Ordbok
Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.
Magehoggje
Tømmerstokker som er hogd ovale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Magetelgd
Tømmerstokker som er hogd ovale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mal
Flat modell i full målestokk som gir omrisset til en ting som skal lages.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Maler
Maleren maler byggene utvendig og innvendig og utfører dekorative arbeider.
Kilde: BoligABC
Malingssystem
Består vanligvis av ulike produkttyper i et bestemt antall strøk påført i planlagt rekkefølge og filmtykkelse, og med spesifiserte tidsintervaller mellom strøkene.
Kilde: BoligABC
Malme
Harpiksholdig kjerneved
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Malment virke
Trevirke hvor malmen fyller hele tverrsnittet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mansardetasje
Etasjen innenfor den nederste takflaten i et mansardtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mansardsperre
Saks i nederste takflate i mansardtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mansardtak
Utoverknekket tak
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen. Ill: Lars Hammarlin, Svenska Bygnadsvårdforeningen
Marabein
Beina i en hest (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Margside
(A) Den side av bord som vender mot margen. (B) Flatside/ rettside som var vendt mot treets marg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Margsprenge, margkløyving
Banke inn kiler i overkant av stokk like etter hogst for å få en kontrollert sprekking av stokken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Markhull
Markhull er hull eller ganger i planker og bord som skyldes larver eller insekter.
Kilde: Treteknologi
Marmor
Lys kalkrik bergart
Kilde: BoligABC
Marmorering
Malemetode. Hensikten er å etterligne utseendet av polert marmor eller andre dekorative steinsorter.
Kilde: BoligABC
Massivtre
Massivtre har sin opprinnelse fra Canada. I begynnelsen av 1970 årene var det stort behov for etablering av nye og rehabilitering av eldre broer og man begynte å ta i bruk prinsippet med tverrspente brodekker. Et tverrspent brodekke er i prinsippet planker på høykant som er lagt inntil hverandre og føyd sammen med gjennomgående stålstag. På 1990 tallet ble denne teknologien tatt i bruk i Norden og det er bygget flere broer etter dette prinsippet. Brodekkene er senere utviklet til bygningselementer som er miljøeffektive og rasjonelle konstruksjonssystemer.
Kilde: BoligABC
Massivvegg
En vegg uten hulrom. Den kan være av tre, betong, murstein, stampet jord, torv, halm og lignende.
Kilde: BoligABC
Mattsliping
Sliping av overflaten på et malings- eller lakksjikt ved hjelp av slipemidler for å oppnå en jevn, matt overflate.
Kilde: BoligABC
Meddra
Fasongskjære et trestykke så det passer nøyaktig til en profil som ikke er rett.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Meddrag
(A) se meddragsnål. (B) Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Meddragshøvel
Se mosefarkniv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Meddragsnål
Verkøty til å overføre en stokks profil det neste stokk i en laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Medfar
Tilpasset fuge mellom to stokker i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Medfarkniv
Se mosefarkniv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Medhugelaft
Laft hvor stokkene hugges sammen etter hele lengden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Meldeplikt
Kultminneloven pålegger alle som finner ukjente fornminner eller løsfunn å melde fra til fylkeskommunen, evt. politiet. Innlevering av løsfunn eller melding om ukjente fornminner utløser ikke undersøkelsesplikt hvis ikke funnet er gjort under gravearbeid, bygging eller lignende. Det utløser da heller ikke utgravning
Kilde: Odda kommune
Mellomrøst
Røstene inne i huset, dvs. de som står mellom gavlrøstene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mellomstrøk
eller over et tidligere malingsstrøk.Det gir bedret vedheft og danner basis for toppstrøket.
Kilde: BoligABC
Mellomtak
Nedforet himling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mesani
Se knevegg (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mesanibukk
Se knebukk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mesanifot
Sperrefoten pluss tangen i en knebukk
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mesanihøyde
Høyden på en knevegg (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Metamorf bergart
Omdannet bergart. Alltid hardere enn utgangspunktet.
Kilde: BoligABC
Meterfot
Lengdemål for skurlast. 1 meterfot = 1/3 m. Senere erstattet av nyfot = 0,3 m.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Midlertidig fredning
Når et kulturminne trues av inngrep før det er etablert et formelt vern, kan det foretas midlertidig fredning i påvente av at spørsmålet om en eventuell fredning avklares. Fylkeskommunene og Riksantikvaren har myndighet til å foreta midlertidig fredning.
Kilde: Odda kommune
Midtmast
Se konge.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Midtpost
Loddrett, fast stolpe midt i tofags eller flerfags vindu.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Miljøovervåkning
En systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder, som baserere seg på hypoteser om sammenhengen mellom årsak-virkning. Overvåkningen omfatter både påvirkning, effekter og miljøtilstand. Målet er å dokumentere miljøtilstanden og utviklingen av denne.
Kilde: Riksantikvaren
Miljøverdi
Angir om objektet er i en miljømessig sammenheng. Omfatter også kulturminner som står i tematisk eller funksjonell sammenheng med hverandre, eks. bygninger sett i sammenheng med utmark, steingarder, beplantning etc.
Kilde: Odda kommune
Mineralblått
Framkommer ved at pariserblått tilsettes opp til 87% tungspat. Resultatet blir et rimeligere pigment.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Mineralittpuss
En utvendig dekorativ puss som inneholder knuste og finmalte mineraler. Anvendt i Norge fra midten av 1920-tallet.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Moddåfar
Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Modernisme
Den "moderne" kunst og arkitektur som oppsto like etter århundreskiftet 1900 og var dominerende i 1920 - 30 årene.
Kilde: BoligABC
Mollbenk
Kiste av trestokker langs yttervegger. Fyllt med jord og/eller einerkvist som isolasjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Monumentalbygg
Bygg som fremhever seg i landskapet, tettsteder og byer. Det kan være offentlige bygg, kirker, kulturhus, rådhus eller lignende.
Kilde: BoligABC
Mosefarkniv
Skjærestål til å lage medfar med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mosefelle
Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mosegrop
Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Murer
Mureren bygger murhus og peiser og legger fliser på vegger og gulv.
Kilde: BoligABC
Murhammer
Murhammer brukes til å hogge til stein som brukes i murer, peiser osv.
Kilde: BoligABC
Murkost
Murkosten brukes til kostrapping, vanning og rengjøring av verktøy.
Kilde: BoligABC
Murrem
Rem som er lagt på en murkrone eller en murkonsoll til trykkfordeling og feste av bjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Murskje
Murskje brukes til oppføring av murer, peiser og lignende, det vil si å legge mørtel på murstein eller blokker av forskjellig typer.
Kilde: BoligABC
Mushylle
Sviller under bygnig, som er bredere enn stolpene som bærer bygningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Møne
Skjæring mellom to skrå takflater. Se fasader
Kilde: BoligABC
Møne
Øverste skjæringslinje mellom takflater.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mønedrager
Drager plassert under møne som understøttelse for sperrer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mønehøyde
Høyden til skjæringen mellom to skrå takflater. mønehøyden måles i forhold til gjennomsnittnivået for planert terreng rundt bygningen, hvis ikke annet er bestemt. Se fader.
Kilde: BoligABC
Mønekam
Bord plassert på høykant langs mønet til feste for mønepanner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mønekjøl
Kantstilt, ofte ornamentert, planke eller bord som er festet oppå og langs mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mønekuv
Den kurven som er bygd inn i mønet. Vi regner det ikke som mønekuv når huset skyter rygg pga. setninger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mønestiver
Skråstiver fra gavlvegg og opp på mønedrager.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mønestong
Se mønsås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mønesvill
Svill plassert på topp av takstol under mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Møningshetta
Se gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mønsås
Ås som ligger oppunder mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mønsås/takbjelke
Den øverste bærebjelken som ligger under taket fra gavl til gavl. Se knevegg.
Kilde: BoligABC
Mønsåsgraut
Festlig lag når mønsåsen var reist på nybygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mønsåstak
Tak som bare har en ås, mønsåsen. Det er i prinsippet et kombinert ås/sperre-tak, selv om sperrene av og til ikke er der.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Mørtel
Blanding av bindemidler, sand og vann, samt andre tilslagsmaterialer. Brukes til å binde sammen steinene i et murverk.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Mørtel
I betongteknologien en forkortelse for uttrykket sementmørtel. Innen mur- og pussfaget brukes uttrykket mørtel i langt videre betydning. (NS 427.A5). Se også merknad under betong.
Kilde: Eldar Juliebø
Mørtel
Mørtel består av bindemidler, sand, vann og eventuelle tilsetningsstoffer. Mørtelen brukes ved muring til å binde steinene sammen og til pussing av overflaten.
Kilde: BoligABC
Møsja
Legge mos i mosefaret i laftevegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Måfar
Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Målsbord
Renskårne bord av større dimensjoner. 32 mm x 200-225 mm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Måssåfitte
Innhakk i stokk i åslaftet, for å få en spalte som kan fylles med mose, for tetting.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Måsåfar
Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Murkjerne
Fyllmasse inne i en kistemur, dvs. mellom ytre og indre vange. Består av stein av ulik størrelse og form lagt i kalkmørtel. Vangene ble murt med binding inn i murkjernen. Noen ganger ble murkjernen fylt med tørr sand, spesielt kvadersteinsmurer.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder: Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Murliv
Den loddrette indre eller ytre begrensningsflaten av en mur
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder: Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.