Ordbok

Liten saks som ligger fra nederste ås, over rafteletet og ut for å gi bæring for takskjegget.

(A) Se rafteleie. (B) Stokk som ligger over beten og midt over staven.

(A) Alle typer reiste konstruksjoner, både stavverk og stenderverk. (B) Veggkonstruksjon av stolper, sviller og reimer, utfyllt med stående plank, ramverk. (C.) Tettstilt stående plank som bærekonstruksjon.

Omfatter stavbygg, bindingsverk, skiftesverk og plankehus.

Rapping er en viktig del av den norske tradisjonen for bruk av leire. I løpet av første halvdel av 1800-tallet utviklet det seg til å bli en vanlig teknikk for overflatebehandling av tømmer, både ute og inne.
Rapping med leire kunne heve komforten i en glissen tømmerbygning, og i byene kunne den bidra til at trebygninger oppfylte brannkrav til tross for murtvang. I visse tider var det knyttet høyere status til det å bo i murbygninger, og rapping utvendig kunne gi en bygning et ønsket murpreg.
Innvendig ble også himlinger rappet. Pussflater gav rom for mer dekor, samtidig gav det flater som var enklere å holde rene.
Med rapping forstår vi leire, ofte iblandet halm o.l, bygd opp sjikt for sjikt ved at det ble kastet på som en vanlig puss. Det var vanlig å starte med å fylle ut meddraget i tømmeret med påkast. Deretter fulgte en vanlig tynt grunnslag, etter fulgt av flere påslag for å bygge opp ønsket tykkelse.
Rapping er gjort på forbehandlet tømmer, enten ved at det er skavhogd eller ved at det er slått på skråstilte smale lekter. Medraget i tømmeret er ofte foret ut for at rappingen ikke skal bli uforholdsmessig mye tykkere der.
Man finner også eksempler der det er rappet på vekselpanel.

Inne varierer bruken av maling på rapping . I tillegg til kalkmaling forekommer både linoljemaling og limfarge.

Rapping er gjort på forbehandlet tømmer, enten ved at det er skavhogd eller ved at det er slått på skråstilte smale lekter.