Ordbok
Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.
Bakhon
Se bakhun
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bakhun
Bord med bare en skåret side; ytterste bord som skjæres av stokken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bakksag
Sag med ryggskinne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Baldakin
hylleformet framspring fra veggen over dør, vindu e.l.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Balkong
Oppholdsplass på husfasade konstruert som et framspring med gulv og lave vegger.
Kilde: BoligABC
Balkong
Oppholdsplass uten overdekning på husfasade, konstruert som utkraget bjelkelag eller konsoll.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Band
Avstivende konstruksjonsdel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Barfrø
Frittsående overbygg på bislag, med mønet vinkelrett på hovedhusets møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Barfrøfjøler
Fjøler i veggen under barfrøet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bark
A) Trestammens ytre beskyttende lag. B) Se bitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Barkbrunt
Gråbrun misfarging som skyldes fargestoffer i barken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Barkenov
Se kverkenov.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Barkflak
Innvokst bark i trevirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Barkringkvist
Tørr kvist, som er helt eller delvis omgitt av innvokst bark.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bartrær
De viktigste bartrærne i Norge er barlind, einer, furu, gran og lerketre. Mens løvtærne har et større mangfold, er bartrærne mest utbredt og utgjør også et mye større kubikkvolum. Når vi snakker om bartrær, er det hovedsakelig gran og furu vi tenker på. Disse to utgjør 79% av landets skogareal. Tilsvarende viktige er de også som råstoffkilde for skogindustrien.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter
Bast
Lyst, mykt vev mellom barken og veden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Battens
2 1/2" plank til plankevegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Battensplanker
Reisverksplanker med løs fjær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Battensvirke
Tømmer med spesielt krav til størrelse og kvalitet (egnet til reisverk).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bebinding
Se avbinding
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bebyggelsesplan
Plan som viser bygningers plassering, tillat byggehøyde for sokkel og gesims, avstand til vei og andre bygninger samt byggets tilpasning til terrenget. Bebyggelsesplan er mer detaljert enn reguleringsplanen.
Kilde: BoligABC
Beis
Gjennomsiktig eller halvt gjennomsiktig oppløsning som er egnet til å farge et underlag uten å skjule det. Noen typer beis kan trenge inn i underlaget.
Kilde: BoligABC
Beitel
Verktøy til å rense vinduskarmer for kitt. Likner mye på stemjern. Brukes sammen med klubbe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Beitski
Innfelt vertikalt trestykke i stokk- eller plankeende mot åpninger, som avstivning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bekledning
Se tekking
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Belegg
Felles betegnelse for asfalt, forsjellige typer stein, heller, osv som brukes på veier, gater, gårdsplasser osv.
Kilde: BoligABC
Belegningsstein
Betegnelse for ulike typer prefabrikkert betongstein
Kilde: BoligABC
Benkelist
Utvendig, horisontal list under vindu.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bensort
Kjent fra oldtiden og ble framstilt av forkullede knokler av dyr. Pigmentet er godt og er mye brukt. Anvendbart i alle maleteknikker innendørs.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Bergkunst
Bilder og symboler som er hugget, slipt eller malt på berg. Bergkunst finner vi i Norge som helleristninger, slipte bergbilder , hulemalerier eller hellemalerier.
Kilde: Riksantikvaren
Bete
A) Bjelke som går mellom langveggene i laftehus i høyde med veggbandet. B) Frittliggende bjelke fra raft til raft. C) Horisontal del av en grind. D) Lavtsittende hanebjelke. E) Tverrbinder som binder huset sammen i stavhus. Beten går mellom to staver. (Et stavpar).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Betehals
Den delen av bete (forklaring E) som er felt ned i staven.
Kilde: teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Betehode
Den delen av beten som stikker utenfor staven på et grindehus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Betong
Betong som byggemateriale er fremstilt gjennom en blanding av bindemiddel (i dag sement), vann og tilslag som f.eks. sand og steingrus. Betong var et vel anvendt byggemateriale under antikken. Men etter Romerrikets fall gikk kunnskapen tapt. I nyere tid har betongen vært i bruk fra 1820-tallet. Omkring 1850 kom oppdagelsen av armert betong. I Norge har vi enkelte betongbygg oppført tidlig på 1900-tallet, da gjerne innen fabrikker og kraftindustrien. Betong som byggemateriale for boliger, forretningsbygg og offentlige bygninger kom i stort mon etter krigen.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Betong
Byggemateriale som er en blanding av sement, sand og vann.
Kilde: BoligABC
Betongelementer
Konstruksjonsdeler som blir støpt enten ved siden av selve bygget eller i spesielle fabrikker. Se også prefabrikkert betongelement.
Kilde: Eldar Juliebø
Bevaringsverdig kulturminne
Se Verneverdig kulturminne
Kilde: Riksantikvaren
Bevaringsverdig og verneverdig
Begrepene brukes om hverandre og betyr det samme, at kulturmiljø eller kulturminne er så verdifulle at de bør bevares / vernes på en eller annen måte. Ofte brukes bevaringsverdig om kulturmiljø eller om kulturminner som bør reguleres til spesialområde bevaring av kommunen, men innebærer ikke i seg selv noen formell vernestatus.
Kilde: Odda kommune
Bile
Bred øks
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindar
Se bete (forklaring E)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindbjelke
Se bete (forklaring E)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindemiddel
Sement, lim osv. Brukes i betong og for feste av heller, belegningsstein osv.
Kilde: BoligABC
Bindemidler
Materialer som under bestemte forhold har evne til å binde andre materialer sammen.
Kilde: Eldar Juliebø
Binder
De ytterste tømmerstokkene i øverste laget i ei soppe. Til binderne blir grima festet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindestolpe
Se strekkfisk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindhake
Formet hake av jern til forsterkning av treforbindelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindingsverk
Veggkonstruksjon hvor bæring og avstiving besørges av en grind eller et skjelett av sviller, reimstykker, stolper, strevere, losholter og spikerslag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindingsverk/vegger
Byggemåte for trehus, skjelettet.Ofte forvekslet med reisverk, se også utmurt/innmurt bindingsverk. Bindingsverket består av vertikale stendere og horisontale sviller i topp og bunn, supplert med spikerslag, losholter, utforinger og utlekting.
Kilde: BoligABC
Bislag
Overbygd,
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bite
Se bete (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bitt
Opphøyd fals i bunnen ab et laftehugg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelke
(A) Å bjelke er det samme som å hogge en stokk firkantet ved bruk av bile. (B) Bærende horisontal konstruksjonsdel i bygning.(C) Boks som er understøttet i begge ender og eventuelt andre steder, og som får bøyepåkjenning. (D) Firskåret tømmer over 6". Dimensjoner fra 5"x7" - 12"x12". (E) Stokk som er hugget firkantet eller tlnærmet firkantet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelkeanker
Anker til å feste en bjelke i murverk med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelkefag
Rommet mellom stavene i et utmurt bindingsverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelkehode
Endestykket på en bjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelkelag
Bærekonstruksjon i en etasjeskiller. Kjellerbjelkelag = 1. bjelkelag. 1 etgs. Bjelkelag = 2. bjelkelag. 2. etgs. Bjelkelag = 3. bjelkelag. Loftsbjelkelag = Takbjelkelag. Saksbjelkelag = Hanebjelkelag. Strøbjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelkelag/etasjeskiller
Bjelkelag/etasjeskiller består av trebjelker med gulv på oversiden og himling eller stubbeloft på undersiden.
Kilde: BoligABC
Bjelkeopplegg
Det arealet som en bjelkeende ligger an på mot underlaget. Lengden av opplegget bør være minst lik bjelkehøyden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelketak
Himling med synlige bjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelkeverk
Se bjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjorlad
Tømmeret i et tømret røst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjønn
Se golvås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjønnrygg
(A) Kraftig sideås i bjønnryggtak. (B) Se takstol (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjønnryggtak
Tak med to sideåser og ingen mønsås. Kombinert sperre/ åstak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjørk
Løvtre, det vanligste av alle. Vi har to bjørkearter i Norge, lavlandsbjørk og dunbjørk. Anvendes til møbler, tredreing, husholdningsartikler etc.
Kilde: Treteknologi
Blade
Felle trestykker sammen slik at de kommer i samme plan.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bladkvist
Kvist i margsiden, skåret tilnærmet langsetter, som ikke rekker ut til kantsiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bladskjøt
Tømmerbinding. Stykkene blades sammen på halv ved. Utføres med dømlinger. Deles inn i rett eller skrått blad etter vinkelen på endestykkene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bleggøks
Øks beregnet til kiling av stokker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Blindbeitski
Ikke synlig beitski.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Blindgulv
Bord eller plater som er underlag for andre gulvmaterialer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Blinding
Se dømling
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Blindkarm
Innmurt karm til feste av vinduer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Blokk
Hus med over fire etasjer med felles trapp eller heis. Lavblokker er normalt inntil tre etasjer og høyblokker over seks etasjer.
Kilde: BoligABC
Blyhvitt
En ren, hvit farge med god dekkevne, kjent fra oldtiden. Selv om framstillingsmetoden var helsefarlig og det ferdige produktet giftig, fikk pigmentet et stort anvendelsesområdet. Blyhvitt har vært det vanligste pigmentet til maling fra ca 1700 til 1860-årene. Utendørs svertes fargen av svovel og oksygen blir etterhvert lys grå.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Blymønje
Kjent fra oldtiden og er sterk rødorasnje. Fremstilles ved at bly oksideres til blyoksid og deretter blymønolje. I linolje tørker fargen hurtig og har god dekkevne og rustbeskyttende effekt. Fargen ble mest brukt til dekorativt arbeid, men er også funnet som husmaling.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Blæking
Fjerning av brede striper av bark langsetter stammen på furutrær, før treet er hugget, for å få kvaegått tømmer/ malme ut tømmeret.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bløye
Se margsprenge.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bløyge
Se margsprenge.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Blåved
Misfarging på tømmer som skyldes soppangrep.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Boks
Firskåret tømmer fra 3" til 6". Ikke nødvendigvis kvadratisk, men forskjellen på kort- og langside er ikke over 1".
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bolverk
Skiftesverk-konstruksjon benyttet som støttemur eller avsperring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Boløks
Øks med smal egg til å felle trær med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bord
(A) Skurlast med tykkelse fra 1/2" - 1 1/4", og bredde minst 3 1/2". (B) Kløyvd eller teljet virke. Tynnere enn 2" og bredere enn 2 1/2".
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brandestokk
Se raustmora.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brannkvist
Kvist som har vokst motsatt vei av de andre. Grenene har hengt ned under veksten. Bruk av slikt materiale mente man ville medføre at huset brant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bras
Se skråstiver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Breddebånd
Se broddeband.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bredfugepanel
Liggende, pløyet utvendig panel. Profileringen gir en bred fuge mellom bordene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brekkjern
Smidd jernstang med en kløftet ende.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bremtro
Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brent
Begynnende råte oppstått under lagring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brettskuring
Overflatebearbeiding som består av skuring av flaten med brett (manuelt eller med maskin). (NS 3420-L:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Broddband
Skråband som er tappet inn i stav/ bete istedenfor å være felt inn fra siden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brostein
Felles betegnelse for granittstein brukt som dekke til gater, veier og plasser. Etter størrelse delt i storgatestein, smågatestein og knott/mosaikkstein.
Kilde: BoligABC
Bruddheller
Naturstein med plan overflate, brukt som dekke på terrasser og i hageganger. Se skifer.
Kilde: BoligABC
Brukbarhet
Utforming av produkter, byggverk og uteareal som sikrer at den kan nyttes til sitt forutsatte formål og at den gir gode bruksmuligheter for alle, inklusive funksjonshemmede.
Kilde: BoligABC
Brukermedvirkning
Innebærer at de som berøres av en beslutning eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. Brukes mest om medvirkning med tosidige drøftelser mellom tjenesteyter og tjenestemottaker hvor brukere får innflytelse på tjenester som angår dem direkte.
Kilde: BoligABC
Bruksendring
Det at en bygning eller en del av den tas i bruk til et annet formål enn den er godkjent for. Hvis eiendommen er regulert til annet formål enn den bruk det er søkt om, kreves også dispensasjon fra reguleringsplanen/ reguleringsvedtektene.
Kilde: BoligABC
Bruntro
Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brystmora
Se raustmora (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brystvegg
(A) Vegg med redusert høyde. (B) Gavlvegg eller vegg parallelt med gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Buekne
Avstiving mellom staver eller sperrer. Over en bueprofil i åpningen er det fyllt ut med massivt trevirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bueskive
Ramme av staver og bjelker som er gjort stiv ved innsetting av bueknær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bukkehus
Hus hvor bukken tilsvarer grinda i grindebygg, men med den forskjell at bukkeryggen er felt nedpå staven. Bukkeryggen er oftest dobbel og har oftest ei dobbelraftlægje oppå. Huset har stavar som kan stå uten syll, bukk, dobbel raft og mønsåstak. Noen bukkehus har tømret røst i gavlene og trånnbukker på midten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bukkerygg
Se bete (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bulhus
Hus konstruert av skiftesverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bunnramtre
Se svill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bunnsvill
Svill som ligger under stenderne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Buntet armering
Gruppe av parallelle armeringsstenger av kamstål som er bundet inntil hverandre, og som ved dimensjoneringen regnes som en enhet. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Bust
Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Buttskjøt
Tømmerbinding. Materialer kuttes i rett vinkel og skjøtes ved å legge endeflatene mot hverandre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Byantikvar
Ansvarshavende for kommunens kulturminneforvaltning, som bidrar til at lokale historiske kulturlandskap og egenart ivaretas. Byantikvaren er en rådgiver og har ikke myndighet til å inngi innsigelse; dette er det fylkeskonservator som har
Kilde: Odda kommune
Byggemelding
Melding om bygging gitt på fastlagt skjema, med vedlegg av situasjonskart, tegninger og gjenpart av nabovarsel. Forskrift angir hvilke typer bygg/tiltak som kan meldes, og hvilke som krever søknad.
Kilde: BoligABC
Byggemåte
Et bestemt konstruksjonssystem, eksempel laft, reisverk, bindingsverk eller stolpe dragersystem.
Kilde: BoligABC
Byggesakssystem
Et offentlig system i henhold til plan og bygningsloven. Forholdet mellom den utøvende planprofesjon, bruk og anvendelse av lovverk og retningslinjer ved praktisk saksbehandling og den politiske behandlingen av planer og byggesøknader i en kommune.
Kilde: BoligABC
Byggeskikk
Begrepet brukes som betegnelse for et bestemt grunnpreg eller en bestemt måte, eller skikk, å bygge og utforme hus og husgrupper på, knyttet til et sted eller en region, og som uttrykk for stedet eller regionen. Begrepet brukes ofte om folkelig byggetradisjon. Samtidig er byggeskikken gjerne inspirert av impulser fra arkitektur, og omvendt.
Kilde: Odda kommune
Byggeskikk
En kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk/energi, universell utforming og stedsforming inngår i en helhet.
Kilde: BoligABC
Byggeskikkveileder
En utdypning av de retningslinjene som gjelder i kommunen. Byggeskikkveilederen er ikke juridisk bindende. Den brukes som støttelitteratur for byggesaksbehandlerne i kommunen. Byggeskikkveilederen lages for den enkelte kommune eller av flere nabokommuner i fellesskap.
Kilde: BoligABC
Byggesøknad
Søknad om byggetillatelse gitt på fastlagt skjema, med vedlegg av situasjonskart, nabovarsel, tegninger, søknader om ansvarsrett med mer. Forskrift angir hvilke type bygg/tiltak som krever søknad, og hvilke som bare krever melding.
Kilde: BoligABC
Byggetillatelse
Se approbasjon.
Kilde: BoligABC
Byggherre, tiltakshaver
Byggherre eller tiltakshaver er den som bestiller og betaler bygget, og står som eier overfor myndighetene ved byggesøknad.
Kilde: BoligABC
Byggverk
Bygninger og konstruksjoner (kan bl.a. være veier, sportsarenaer, leskur mv.)
Kilde: BoligABC
Bygningsloven
Plan- og bygningsloven er det juridiske grunnlaget for bygningsrådets arbeid.
Kilde: BoligABC
Bygningsråd
Lovbestemt utvalg for alle bygge- og reguleringssaker.
Kilde: BoligABC
Bygningstømmer
Skårne materialer av 3" tykkelse og 7-8" bredde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bygningsvedtekter
Lokale forskrifter som fastsetter tillegg eller unntak fra bestemmelsene i bygningsloven.
Kilde: BoligABC
Bærekraftig utvikling
En utvikling i dag og nær framtid som ikke ødelegger livsgrunnlaget for kommende generasjoner, kalles bærekraftig utvikling. Miljøvern er basis for en slik utvikling. Samfunnsverdier som levende lokalsamfunn og kultur likeså. Kulturminner og kulturmiljøer spiller en viktig rolle for bærekraftig utvikling.
Kilde: Odda kommune
Bærer
Se drager (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bæresystem
Bygningskonstruksjon for føring av laster ned til fundamentet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bærevegger
Alle ytter- og innervegger som underskjøtter bjelkelag og/eller takkonstruksjon, og som må dimensjoneres for vertikale laster.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bærstela
Eggestålet er lagt utenpå verktøymetallet, for saksesliping.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bøk
Løvtre. Varmekrevende treslag og forekommer som bestand bare et par steder i landet. Lysrødlig og har ingen kjerne. Brukt til bla. Møbler og innredning.
Kilde: Treteknologi
Børatre
Trestokk som bærer kappen over peisen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bånngjerd
Se underbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brent kalk
Kalkstein (kalsiumkarbonat, CaCO3) gir fra seg karbondioksid (CO2) under brenningen og går over til kalsiumoksid (CaO). Kalksteinen brennes ved ca. 900–1200ºC i rundt 24 timer.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder. Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Bustkløyv
En huggen bygningsstein ligger på bustkløyven når den i en mur er lagt med sin naturlige liggeretning (kløveflaten, kløyven) på høykant. Dette gjør steinen mer sårbar for nedbrytning.
Kilde: .Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder. Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.