Ordbok
Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.
Labank
Tverrtre som skal holde flere bord sammen i dørblad, lem e.l.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Labankdør
Dørblad av labanker og skråband, panelt med stående panel på en side.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Laft
(A) Stokker eller planker som er lagt horisontalt på hverandre og innbyrdes forbundet slik at de danner en veggflate. Hovedtypene er knubblaft, sinklaft og kamlaft. (B) Hjørneforbindelse mellom tømmerstokker eller planker i laftehus. Laft er betegnelsen på sammenhoggingen av stokkene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Laft
Veggene er oppført av tømmerstokker. Tømmeret legges som horisontale omfar og laftes/felles sammen i hjørnene og ved delevegger og yttervegger. (Se laftehus)
Kilde: BoligABC
Laftehals
Den del som står igjen når laftet (B) er ferdighogd.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Laftehode
Den del av stokken som stikker utenfor hjørnet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Laftehus
Hus hvor veggene er oppført av tømmerstokker eller planker som ligger horisontalt og som felles sammen (laftes) i hushjørnene og i forbindelse med skillevegger og yttervegger.
Kilde: BoligABC
Laftemose
Mose som ble brukt til isoalsjon i laftevegger
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Laftestein
Stor stein brukt til fundament under laft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lafteverk
Veggkonstruksjon med liggende tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lafting
Bygging med liggende tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Laftluk
Se raustmora (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Laftsyning
Paneling av utstikkende laftehoder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Laggtak
Årsak hvor åsene ligger ut i takplanet og er avplanet med dette for å gi underlag til tretak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lakserompe
Se svalehale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lampesort/kjønrøk
Kjent fra oldtiden. Pigmentet består av fint sot etter forbrenning av organiske stoffer og er meget brukbart i alle malerteknikker.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Landskap
Samlebetegnelse på våre utendørs omgivelser, både det naturgitte og det menneskeskapte. Landskapet er formet av samspillet mellom mennesket og naturen. Betegnelsen omfatter alle typer landskap, som for eksempel jordbrukslandskap, industrilandskap, kystlandskap, bylandskap og fjellandskap.
Kilde: Riksantikvaren
Langfasade
Se langvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Langstavline
Stavline som følger møneretningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Langsval
Åpen gang innenfor fasade oppført av bindingsverk med enkel bordkledning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Langsyll
Syll som følger møneretningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Langtapp
Tapp som er så lang at den går gjennom den bjelken den tappes inn i.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Langtro
Den del av taktro som går utenfor langveggene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Langtømmer
(A) Tømmer som egner seg til hustømmer, både lafteverk og reisverk. Det er jamnevokst og slankt, med smale årringer og helst uten grov kvist. (B) Stokker som er valgt ut for å benyttes i bygningens lengderetninger, i gulv, vegger eller tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Langvegg
Vegg som går paralelt med mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Langås
Bord- eller platestykke som binder sammen to bjelkeender.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lappskifer
Takstein i skifer med en rund kant i den ene enden. Den runde kanten monteres nedover
Kilde: Fortidsminneforeningen
Laskeforbindelse
Tømmerbinding som benyttes når skjøten utsettes for strekkpåkjenning. Det benyttes en lask på hver av de to motstående sider av skjøten. Laskene låses til bjelkene med gjennomgående bolter, eller spiker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lasur
Behandling med lasurmaling eller laserende maling. Laserende maling inneholder pigmenter med liten dekkevne eller pigmenter i så små mengder at underlaget sees mer eller mindre tydelig gjennom malingssjiktet.
Kilde: BoligABC
Lateks
Malingstype bestående av en stabil dispersjon av en polymer i vann. Opprinnelig brukt om dispersjon av naturgummi i vann.
Kilde: BoligABC
Lavegg
Grøypstolpekonstruksjon
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Leggbandt
Se losholt (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lekter
Dimensjoner under 3"
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lett bindingsverk
Bindingsverk av forholdsvis spinkle materialer med en stenderavstand på 0,6 m. Utføres uten tømmerbindinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lett tak
Tak som er beregnet på lettere tekkemateriale enn jord og stein.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lettbetong
Betong som har en dentisitet i ovnstørr tilstand på minst 800 kg/m^3, men ikke over 200 kg/m^3. Betongen fremstilles ved bruk av lett tilslag for hele eller deler av den totale mengden tilslag. (NS-EN 206-1)
Kilde: Eldar Juliebø
Lettvegg
(A) Vegg som ikke har grunnmur. (B) Vegg som ikke er del av bygningens bærekonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Leås
Se sideås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Liggetro
Taktro av trevirke, hvor trevirket ligger parallelt med mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Likluke
Luke i vegg ved utgangsdør til å ta lik ut gjennom. Pga. overtro måtte ikke lik tas ut gjennom dør eller vindu.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Linoljemaling
Oljemaling med linolje som bindemiddel. I eksteriøret på mur- og betongbygninger benyttes linoljemaling på vinduer, porter og dører
Kilde: Fortidsminneforeningen
Lise
Hjørebord på liggende panel
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Listeført kulturminne
Et kulturminne som etter en kulturhistorisk vurdering er identifisert som verneverdig og oppført på en liste over objekter som skal forvaltes på en nærmere definert måte. Kirker fra før 1850 og en del utvalgt nyere kirker er for eksempel listeført
Kilde: Odda kommune
Listeført kulturminne
Et kulturminne som etter kulturminnefaglig vurdering er identifisert som verneverdig og oppført på en liste over objekter som skal forvaltes på en nærmere definert måte. Både kulturminner som er formelt vernet (ved lov eller forskrift) og kulturminner uten formelt vern kan være listeførte. Eksempler på listeføring er NB! registeret, Listen over særlig verneværdige kirker, Landsverneplanenes verneklasse 2, Fartøyvernlista og Gul liste fra Byantikvaren i Oslo.
Kilde: Riksantikvaren
Listepanel
Høvlet og pølyd utvendig panel med lister over fugene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Litlemannen
Se gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ljore
Firkantet åpning i tak på årestuer. Kan stenges/åpnes med en utvendig lem.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Loddestokk
Samme som vater. Lengden er vanligvis minst 125 cm, og ofte utført i teak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lodregi
Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Loft
Rom mellom øverste etasje og takverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Loftsbjelkelag
Bjelkelag i loftet. Lages vanligvis av sperrelunner eller undergurter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lokal verdi
Verdi som tillegges kulturminner eller kulturmiljøer knyttet til lokal virksomhet og historie. Et kulturminne av lokal verdi kan også bli tillagt regional og/ eller nasjonal verdi.
Kilde: Riksantikvaren
Lokal verdi
Verdi som tillegges kulturminner eller kulturmiljøer knyttet til lokal virksomhet og historie. Et kulturminne av lokal verdi kan også bli tillagt regional og/eller nasjonal verdi.
Kilde: Odda kommune
Lokkbeitel
Kraftig stemjern til å lage tapphull med. Benyttes sammen med klubbe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lokksvill
Øverste svill i en dobbeltkamming ved bjelkeender.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lokstokk
Se stavlægje (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lokum
Se dass.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Losholt
(A) Tverrpost i vindu. (B) Vannrett trestykke som binder sammen stolper i veggkonstruksjoner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Luftkalk
Kalles også hydratkalk. Herder med luft. Dette gir den svakeste typen kalkmørtel. Den kan gjerne lagres, og kalles da «kulekalk».
Kilde: Fortidsminneforeningen
Lus
(A) Se dømling. (B) Kloss eller trepinn som tømmermannen slår inn i en åpning som skriver seg fra feil i arbeidsutførelsen. (C.) Små trestykker som legges inn for å spunse åpninger, f.eks. åpninger mellom underliggere i tømmermannspanel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lusehogst
Forenklet lafteteknikk. Istedenfor meddraging legges det inn lus (C.) for å regulere høyden på endene og korte inn på spennvidden. Benyttes til bygninger hvor man ønsker en viss gjennomlufting.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lyre
Luftavtrekkspipe på tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lyshull
Åpning uten glass for å slippe inn lys. Brukt i stavkirker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lysskasse
Se area.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Lærling
En som får fagopplæring i en bedrift, med lærekontrakt og lærlinglønn under opplæringen.
Kilde: BoligABC
Løsbind
Sperrebind mellom hovedbind
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Løsfunn/løst kulturminne
Løs gjenstand fra før reformasjonen, 1537, samt mynter fra før 1650 og samiske gjenstandersom som er mer enn 100 år. Brukes vanligvis om slike gjenstander som finnes i jorden eller på bakken. Funn utløser meldeplikt. Hvis funnet er av nasjonal interesse har staten rett på eierskapet. Da utbetales finnerlønn
Kilde: Odda kommune
Løssperre
Sperre i løsbind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Løst kulturminne
Betegnelsen brukes om kulturminner som er flyttbare.
Kilde: Riksantikvaren
Løvtrær
De vanligste løvtrærne i Norge er alm, ask, bjørk, eik, hassel, lind, lønn, or, osp, rogn, selje og villeple. Mens løvtærne har et større mangfold, er bartrærne mest utbredt og utgjør også et mye større kubikkvolum. Løvtrevirket som benyttes i treindustrien, er bare for en begrenset del produsert her i Norge. Skogarealet for løvtær er relativt lite, og som følge av harde klimaforhold tvinger kvalitetskravene ofte til en så sterk utsortering at det er vanskelig å oppnå lønnsom produksjon.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter
Lås
Se låsskjøtt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Låsskjøtt
Tømmerbindinger hvor forbindelsen blir tilstrammet og låst med kiler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Låvetømring
Se lusehogst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen