Ordbok
Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.
Sadeltak
Tak hvor to takflater møtes i en vinkel og danner et møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sadeltre
Bjelkestykke på toppen av stolpe og skråstivere, under bærer, med samme dimensjoner som b'rer. Virker som forsterkning mellom stolpe og bjelkebærende drager.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sager
Den mest vanlige typen er bladsaga, også kalt håndsag. Buesaga blir brukt til fuktige og store materialdimensjoner. Baufila er en fintannet sag som brukes til metall.
Kilde: BoligABC
Sagtak
Tak som består av flere sidestilte sadeltak. Takflatene til den ene siden er gitt en brattere helning enn den andre, og har oftest innsatt glassruter for å øke lydmengden i underliggende haller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sagtanning
Antall, form og størrelse på tenner i sagblad.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Saks
Den ene skråstilte bjelken i en sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Saksebjelke
(A) Dobbelt hanebjelke utført som tang. (B) Horisontal bjelke som binder sammen skasene i et sperrebind. (C.) Undergurt for oversperre i mansardtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Saksebjelkelag
Bjelkelag av saksebjelker (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Saksenei
Se sveitserrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Saksesliping
Ensidig sliping av egg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Saksesperre
Sperre med doble sakser. Saksene på samme side kan ha ulikt fall, men felles fotpunkt ved raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Saltak
Takform med møne og takflater til to sider. Takflatene kan være rette, knekte eller buete.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen. Ill: Lars Hammarlin, Svenska bygnadsvårdforeningen
Saltenstavline
Stavkonstruksjon med kombinasjonen staver med skråbånd, stavline og sperretak eller kombinert sperre-/åstak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Saltutslag
Belegg forårsakes av salter som kommer ut fra det indre av et materiale, særlig murstein, og avsettes på overflaten.
Kilde: BoligABC
Samhald
Se bete (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sammenføyning
Det å skjøte eller felle sammen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sand
Tidligere benevnelse for tilslag med kornstørrelser mindre enn 4 mm. Se fint tilslag.
Kilde: Eldar Juliebø
Sanering
En fornyelse av eldre bebyggelse med sikte på at ny bebyggelse kan fylle tidens krav.
Kilde: BoligABC
Sanghus
Se kor (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sedimentering
Også kalt bunnsetting. Prosess som finner sted når pigmentene i en maling under lagring synker til bunns og danner et mer eller mindre fast lag.
Kilde: BoligABC
SEFRAK
står for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner.
Kilde: Odda kommune
SEFRAK-bygning
Betegnelsen brukes om bygninger som ble registrert i regi av SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner) i årene 1975-1995. Registreringene omfatter i prinsippet alle bygninger bygget før 1900, men enkelte områder ble grensen satt noe lenger fram i tid, for eksempel i Finnmark alle bygninger før 1945. Det eneste kriteriet for registrering var antatt alder på bygningen.
Kilde: Riksantikvaren
SEFRAK-registeret
Alle bygninger i Norge oppført før 1900 er registret i et landsdekkende register, SEFRAK-registret. I noen tilfeller omfatter dette registret bygninger fra de første tiår av 1900-tallet også, gjerne helt fram til 1920 eller 1940. Registreringene er foretatt i perioden 1975-1995.
Kilde: Odda kommune
Seis
Pigmentert eller upigmentert lakk for forsegling av bl.a. puss, som skal binde av løse partikler i overflaten, jevne ut suget i underlaget samt sikre god heft og forankring til etterfølgende malingsstrøk.
Kilde: BoligABC
Seising
Behandling med tyntflytende bindemiddelløsning som kan trenge inn i et sugende, porøst underlag og binde løstsittende partikler.
Kilde: BoligABC
Sekslafta hus
Laftet hus hvor langvegger og kortvegger krysser hverandre på seks steder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sement
Fremstilles av brent kalkstein og leire og anvendes som bindemiddel i betong og mørtel. Sement er et sterkere bindemiddel enn kalk, og derav mindre føyelig for bevegelse i en bygningskonstruksjon. Sement ble mye benyttet i Romerriket, men forsvant under middelalderen. Tidlig på 1800-tallet ble kunnskapen om sement gjenoppdaget og videreutviklet. Den første sementproduksjonen i Norge startet opp på 1890-tallet. I løpet av 1900-tallets to første tiår ble flere sementfabrikker etablert. I norsk arkitektur finner vi sement fra omkring 1910. Først i fabrikkbygninger, kornsiloer og i bygninger tilknyttet kraftproduksjon, blant annet i trafostasjoner. Fra 1920-tallet gjorde sementen sitt inntog i husbygging, forretningsgårder og andre offentlige bygninger.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Sementlim (-pasta)
Blanding av sement og vann.
Kilde: Eldar Juliebø
Sementmørtel
En blanding av sement, vann, sand og eventuelle tilsetninger.
Kilde: Eldar Juliebø
Sideskip
Rom mellom yttervegg og stavrekke i stavbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sideås
Ås plassert mellom raftet og mønsåsen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sienna
Jordfarger. Er kjent fra oldtiden. Navnet viser til en av de rikeste forekomstene i Italia. Den er nær beslektet med okerfargene og finnes i to hovedvarianter; rå (lys brun) og brent (rødlig). Siennafargene er mer transperente enn okerfargene og tørker noe langsommere.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Sigemon
Fri plass over beitskier og dømlinger som gir mulighet og siging.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sigerom
Sigemon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sikling
Tynn, skarpkantet stålplate til finpussing av overflater.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sikring
Sikring innebærer alle tiltak for å beskytte kulturminner og kulturmiljøer mot skade og tap. Sikring kan blant annet dekke istandsetting, vedlikehold og skjøtsel, dokumentasjon og juridiske tiltak. Sikring kan også skje ved arkeologisk utgravning for å ta vare på kulturminnets kunnskapsverdi.
Kilde: Riksantikvaren
Sikringssone
Med sikringssone forstås et område rundt et automatisk fredet kulturminne. Sikringssonen skal regnes fra kulturminnets synlige eller kjente ytterkant, så langt det er nødvendig å verne det mot tiltak. Inntil det er fattet særskilt vedtak er fem meters sikringssone rundt et automatisk fredet kulturminne lov-bestemt
Kilde: Odda kommune
Sikt
Et redskap til å skille kornede materialer i kornstørrelser større og mindre enn siktens åpninger. Det skilles mellom maskesikt, rundhullsikt og stavsikt. (NS 427.A5). Se også platesikt og trådsikt.
Kilde: Eldar Juliebø
Silikatmaling
Er en mineralsk diffusjonsåpen maling. Malingen herder sammen med pussen og det er derfor mindre fare for avskalling som man ser ved moderne malingstyper. Silikatmaling er et alternativ til kalkmaling, men gir ikke det samme spillet i overflaten som kalkmaling.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Simse
(A) Felle to trestykker sammen med en vinkelrett fals. (B) Høvle med en simshøvel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Simshøvel
Høvel til å høve rettfals med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Singel
Knust stein med kornstørrelse 4 - 8 millimeter.
Kilde: BoligABC
Singel
Stein fra naturlig forekomst. (NS 427.A5)
Kilde: Eldar Juliebø
Sinklaft
Laft uten laftehoder, hvor stokkendene sinkes i hverandre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sinober
Kjent fra oldtiden og ble kunstig fremstilt i 1687. Pigmentene ble brukt av kunstmalere, men også til dekorativ maling innendørs. Det har god dekkevne, men omdannes og forandres i direkte sollys. I skygge er holdbarheten god. Sinober ble oftest brukt som lasurmaling og dekor.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Sitak
Takflate fom går utenfor takets bæring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sjingel
Tekkmateriale av tre. Skjæres på sirkelsag. 40 x 10 cm. Tykkelse 1 cm i en ende, 0,25 cm i den andre. Legges kant i kant og som tredobbel tekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skant
(A) Tilhugget kant på tømmerstokk. (B) Målestav til å måle høyden på et tre på rot. (C.) Sjablon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skante
(A) Hogge til etter skant (C.). (B) Hogge til en tømmerstokk på to sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skantling
Saget trevirke, 50 mm tykt og 100-150 mm bredt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skarpkantet
Trelast som har skarpe, fasede eller avrundede hjørner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skarpkantet bjelke
Bjelke uten vankant (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skarøks
Øks med eggen på tvers.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skaveldrag
Forløper til høver. Spesiell skrape.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skifer
Bergart med naturlig spalteflater.
Kilde: BoligABC
Skifer/ skifertekking
Taktekking med skiferheller. Fra gammelt av var skiferhellene lite bearbeidet. Med tiden ble de mer tilhugget og tilpasset, og gjerne lagt i mønster
Kilde: Fortidsminneforeningen
Skiftesperre
Sperre som ligger fra mønet og ned på rennesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skiftesverk
Veggkonstruksjons av staver med spor for innfelling av liggende plank i mellomrommet mellom stavene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skilleromsvegg
Se lettvegg (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skinning
Se kinning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skip
Rom mellom yttervegg og stavrekke, eller mellom stavrekker, i stavbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skipsfunn
Betegnelsen brukes om mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og alt annet som har vært om bord. Skipsfunn er vernet etter egne regler i kulturminneloven.
Kilde: Riksantikvaren
Skipsspiker
Kon spiker med kvadratisk tverrsnitt. 125-300 mm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skjelterverk
Lafteverk hvor bare nederste og øverste omfar er laftet. Mellom er det reisverk for å spare materialer. Kan ha mange ulike utførelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skjeve
Spiss eller stump vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skjevningsvinkel
Stillbar vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skjevt røste
Tak hvor mønet ikke er sentrert på bygget, men allikevel sentrert mellom lafteveggene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skjøre
Fin mørkfarget sprekk som følger fiberretningen, og som vanligvis finnes nær ytesiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skjøre
Sprekk i trelasten. Skjøre er sprekk som er oppstått i barket tømmer før skur. Den begrenser seg til yteveden og vil altså i planken ligge nær vankanten.
Kilde: Treteknologi
Skjørt
Overgangen mellom hjelm og underbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skjøtsel
Regelmessige vedlikeholdstiltak, for å ivareta et kulturminne og/ eller et kulturmiljø. Vedlikehold av eventuelle skilt, stier og ramper inngår også i skjøtselsbegrepet.
Kilde: Riksantikvaren
Skjøve
Se skaveldrag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skoftunger
Se raftesperrer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skorbite
Se som raftluk (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skorde
Se sverte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skore
Skråstøtte som brukes for å forhindre velting av noe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skorstein
Se mur (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skott
Bislag eller skur med tynne vegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skottrenne
Renne langs en takflate som går inntil en husvegg, beregnet på å drenere vekk vann.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skramme
Se blade.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skruv
Oppbygning over port, portal eller altertalve.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skråband
Bord eller firkant som er satt på skrå mellom to konstruksjonsdeler for å avstive konstruksjonen. Går fra overligende tømmer til stav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skråjern
Hoggjern med skrå egg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skråspenn
Se strever (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skråstrever
Trestykke som er satt opp for å ta opp trykk- eller strekk-krefter og/eller stive av en hjørnekonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skrått innsnitt
Tømmerbinding. Benyttes ved blading. Bladets ende avskjæres i spiss vinkel slik at spissen felles inn i motstykket og hindrer bladet i å bli løftet opp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skukk
Rom over hanebjelker i uthus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skunk
Kort bjelkestykke som felles inn mellom to bjelker, svill og rem for å tette etasjeskillers ende.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skurelist
Liten list nederst på fotpanel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skurflate
Sagd flate, uberørt av høvel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skurlast
Saget, uhøvlet tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skut
Tilbygg med pulttakk langs gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skårbit
Se raustmora (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Skåreved
Materialer som er skåret på sag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Slagbjelke
Bjelke fra gavl til gavl i høyde med raftet. Se raft (C.).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Slind
(A) Tverrbjelke fra langvegg til langvegg i laftet hus. (B) Bjelke mellom gavlvegger eller gavlvegg og innvending skillevegg. (C.) Flatside på tillhugget stokk. (D) Stokk med tilhugget flatside. (E.) Gjenstående barkstripe på tilhugget bjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Slinder
Bjelker som går langs langveggen i høyde med veggbandet. Stiver av tverrveggene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Slindre
Se tverrbjelke (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Slipestikke
Stikke til å holde knivblad o.l. når en sliper.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Slirejern
Jern med slirespor, brukt på strekkfisker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Slirespor
Avlangt hull. Benyttes i strekkfisker for at de gjennomgående boltene skal kunne gli nedover sammen med tømmeret når lafteveggen synker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Slisstap
Tømmerbinding. Tapp i full bredde med 1/3 av tykkelsen som felles inn i motstykket. Benyttes ofte i sammenfelling av sakser i mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Smalt
Kjent fra oldtiden og brukt som kunstnerfarge fra 1300-tallet. Mørk til blek blå, alt etter pigmentets kornstørrelse. Ved å varme opp en kolbotforbindelse med kaliumkarbonat og kvarts, framkom et blått glass som knustes under avkjøling. Det mørkeblå bunnfallet ble knust og revet. Smalt har dårlig dekkevne i olje, men ble mye brukt som erstatning for kostabr ultramarin.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Smaløs
Øks med smal egg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Smig
Spiss eller stumo vinkel mellom to flater, f.eks. vinkel mellom vinduskarm og skrå vindusåpning i murvegg; vindussmig.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Småsperre
Sperre som ikke er åsbærende.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Snedband
Se skråband.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Snei
(A) Betegner alle vinkler utenom rett vinkel. (B) Se røsting (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sokkel
Kjeller eller 1 etg som ligger delvis over jorden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sokkelgesims
Gesims som er øverste avslutning på sokkeletasje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sokkelmur
Den delen av grunnmuren som er over jorden, vanligvis trukket lenger fram enn vegglivet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sokking
Fjerning av barkring nær trerota for å stoppe næringstransporten. Treet tørket på rot.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Soks
Se klype.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Soppe
Tømmer stablet i flere krysslagte lag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Soppgran
Gran uegnet til hustømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sparkling
Påføring av sparkelmasse for å fylle hull og sprekker i underlaget før maling.
Kilde: BoligABC
Speilskjæring
Grovdeling av tømmerstokker hvor alle snitt går gjennom kjernen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spenn
(A) Avstand mellom oppleggsflater. (B) Se strever (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spennarmert betong
Armert betong der armeringen ved oppspenning er gitt en tøyning i forhold til betongen, der de krefter som svarer til denne tøyningen i armeringen, blir overført til konstruksjonen. (NS 3465 og NS 3473:2003). Alt: Betong hvor man gjennom oppspenning av armering har innført trykkspenninger, med den hensikt å motvirke betongens spenninger på grunn av ytre last, svinn, krypning etc.
Kilde: Eldar Juliebø
Spennbjelke
Horisontal bjelke som tar opp strekkrefter ved foten av et hengverk, dvs. en sperrekonstruksjon hvor sperrene er felt ned i endene på bjelken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spennil
Vidjesurring rundt øksehodet benyttes ved sprett-telging.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spennkloss
Kloss felt inn mellom to bjelker for å ta opp strekkrefter mellom de.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spennreim
En bjelke som blir satt inn mellom hvert hengestolpepar i et hengverk på det punkt der hengverkstiveren blir tappet inn i hengestolpen. Spennreima tar opp sidetrykk fra stiveren på stolpen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spennsaks
Felles benevning på sperrer som står ned på en sperrelund.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperre
(A) Takkonstruksjon av to sakser som er låst sammen. (B) Konstruksjonsdel i takkonstruksjon. Sperren ligger i takfallet på tvers av møtet og bærer takhuden. Går fra møne til raft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperrebind
Sperre (A) som står ned på en sperrelunnd og er felt ned i denne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperrebukk
Se storsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperrefot
Nederste delen av en sperre når den står ned på en bete eller sperrelunn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperrehakk
(A) Innskjæring i underkant av saks for saling over svill eller stavlægje. (B) Innskjæring i stavlægje for sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperrehode
Sperreende, både øvre og nedre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperreklamp
Se sperrepute.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperrekloss
Kloss oppå perre eller fagverksbind til underlag for åser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperrelunn
Den beten sperren står på i fotingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperrepute
Kort stokk oppå tverrlina som sperren står ned på.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperrestokk
Se stavlægje (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperresåle
Anleggsflaten mellom sperrefot og sperrelunn/bete.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperretak
Tak hvor bærekonstruksjonen er bjelker (sperrer) som følger takfallet på tvers av mønet. Taktroaligger direkte på sperrene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperretå
Den ytterste delen av sperrefoten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperreverk
Karakteristisk er kombinasjonen syll, stav, storsperre og åstak. Som regel har sperreverket dobbel raft, (stavline og raftstokk), men små hus kan ha enkel raft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sperreverkshus
Hus som er bygd i sperreverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spesialområde bevaring
Begrep fra den tidligere plan- og bygningsloven, som ble opphevet i 2009. Et formål i reguleringsplan for områder og enkeltobjekter som skulle bevares. Det var ofte knyttet egne bestemmelser til dette formålet. Områder regulert til spesialområde bevaring etter den gamle loven beholder denne statusen inntil de evt. omreguleres. Spesialområde bevaring er nå erstattet med hensynssoner
Kilde: Odda kommune
Spikerslag
Horisontal konstruksjonsdel som bærer kledning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spire
Rundtømmer som er 6" eller mindre i toppenden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spissbub
Betegnelse fra laugstiden på håndverk som næring uten å være tilsluttet mesterlauget.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Splint
Se geite, yte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Splinthogge
Hogge vekk splinten i en tømmerstokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spon
Tekkemateriale av tre. Sjingel med spesiell fasong av estetiske årsaker. Stavkirketekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spongran
Gran som egner seg til å lage spon av.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sponkniv
Eggstål med to håndtak til å lage spon med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sponski
Emne til å lage spon av. 1/4 av en granstokk av ønsket sponlengde, hvor margen er fjernet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spontak
(A) Tak tekket med stive skiver av tre. (B) Bordstykker av gran eller furu, en alen lang og en halv alen bred.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Spord
Se svalehale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sporkatt
Se bitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sprengband
De skråstilte stavene i hengverk og sprengverk som tar opp trykkrefter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sprengstol
Ekstra understøttelse av åser ved lange spenn (A). Består av kronstokk som undergurt og sakser som felles ned i kronstrokk, med tapp og forsats. Saksene blades sammen i toppen slik at endene lager et kryss som mønsåsen legges i.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sprenverk
Sperre (A) hvor de horisontale krefter tas opp av vegg eller fundament.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sprett-telging
Økseteknikk for å oppnå en spesiell overflate.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sprøys
Se sverte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sprøytebetong
Betong som med spesialutstyr blir sprøytet på en flate (NS 3420:1999). Se også betongsprøyting.
Kilde: Eldar Juliebø
Spækket vegg
Vegg påspikret halm og leireklint. Rappet vegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Staff
Profil i list med konvekst tverrsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Staffet tapp
Se halvtapp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stafflaft
Firskåret laft hvor kantene på stokken er gitt en staff.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Staffpanel
Panelbord som er høvlet og pløyd og har en liten halvstaff ved fjæra.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stav
Loddrett takbærende konstruksjonsdel. Rundstokk eller tilhogd/sagd bjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stavbeitski
T-formet beitski.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stavbygging
Bygging med reist virke, i motsetning til lafting.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stavgamme
Kvadratisk eller rektangulært gamme, med jordgravne staver som bærer taket.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stavleiet
Horisontalt anlegg for sperrer på topp av langvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stavline
Langtømmer som ligger på stavene og under betene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stavlinehus
(A) Hus som har stavline. (B) Stavhus med kombinert ps-/sperretak. (C.) Se sperreverkshus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stavlægje
(A) Øverste veggstokk på langvegger i laftehus. (B) Langtømmer som ligger inntil stavøra oppå betene i et grindhus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stavpar
To staver som står rett overfor hverandre i et stavhus. De to stavene i ei grind er ett stavpar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stavvegg
Ikke-bærende veggkonstruksjon. Består av tiler felt inn mellom bærende staver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stavverk
Fellesnavn på alle byggemetoder med reist virke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stavøra
Den delen av staven som beten er felt ned i, og som stikker opp over beten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stein
Tidligere benevnelse for tilslag med kornstørrelser større enn 4 mm. Se grovt tilslag.
Kilde: Eldar Juliebø
Stemjern
Verktøy med eggstål på 5-35 mm bredde. Brukes vanligvis sammen med klubbe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stender
Vertikal, lastbærende og kledningsbærende stav eller stokk av mindre dimensjon. Avstand mellom stendere er 12 ganger stenderbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stenderverk
(A): Se ramverk. (B): Konstruksjon med bare stendere og ingen staver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stikkband
Bord eller firkant som er satt på skrå mellom to konstruksjonsdeler for å avstive konstruksjonen. Går fra underliggende tømmer til stav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stikkbjelke
Sperrelunn som er kuttet og fastlåst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stikker
Taktekkingsmateriale som er kuttet og fastlåst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stikkjern
Smekkert hoggjern som er bestemt for bruk med håndkraft. Har vanligvis fasede sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stikksperre
(A) Se raftesperre. (B) Den ene saksen i en storsperre. (C.) Se kilskifte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stikksperrebjelke
Den beten (B) stikksperren (B) står på.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stikkspon
Til taktekking. Håndkløyvd spon, ca. 40 cm lengde. Tykkelse ca. 0,5 cm. Varierende bredde. Legges som tredobbelt tekking og med omlegg sideveis.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stillas
Konstruksjon som brukes ved oppføring og vedlikehold av bygg.
Kilde: BoligABC
Stjerne
System av horisontale, kryssende bjelker i en hjelm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stokkbeitski
Beitski hvor stokkene er felt inn i spor i beitskia.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stokkverk
En etasje i laftebygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stolpe
Se stav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stolpebeitski
Se stokkbeitski.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stolpehus
Byggemetode hvor veggen består av jordgravde, kløyvde stokker med flatsiden inn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stolpeverk
Bærekonstruksjon av hovedsakelig vertikale stolper.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stoppstykke
Se skunk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Storsperre
Åsbærende sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Straffet tapp
Se halvtapp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Strekkfisk
Loddrett stokker parallelt på begge sider av en laftevegg, med gjennomgående bolter. Fungerer som avstivning av lange eller høye vegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Strekkstokk
Se kronstrokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Strever
(A) Skråstilt stav eller stolpe som opptar trykkrefter og virker som velte- eller bøyesikring. (B) Bord eller firkant som er satt på skrå mellom to konstruksjonsdeler for å avstive konstruksjonen. Går fra liggende tømmer til tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Strykprofil
Dekorativ profil laget med profiljern. (Høvel).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Strø
Spikerslag for spontak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Strøbjelkelag
Bjelkelag av små dimensjoner som ikke er selvbærende, men lagt oppå et undergulv e.l.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Strøbord
Bord på et underlag til spikerfeste for et tettere bordlag, f.eks. mellom åser og liggetro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Strødd åstak
Åstak utført med strøbord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stubbegulv
Gulv som legges mellom gulvbjelkene for å bære isolasjonsmaterialet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stubbeloft
Det rom som dannes mellom to gulvbjelker, avgrenset av gulvbord og stubbegulv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stubbreising
Huset har stubbreising når det er reist en liten vegg oppå den opprinnelige veggen, for å øke etasjehøyden ved om ombygging.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stuking
Se vigging.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stukkatur/ stukkarbeid
Dekorative arkitektoniske elementer/bygningsdekor støpt i gips, stukk eller betong. Stukkaturen kan ha form som rosetter, masker, gavlmotiver eller profilerte gesimsbånd/trekninger.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Stuttspon
De nederste, avkortede spon på et spontak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Støpt takstein
Samlebetegnelse på materialer lagt på taket for å gjøre det tett. Fra gammelt av ble det benyttet skifer, never og torv. På mur- og betongbygninger anvendes gjerne skifer- eller teglstein.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Støpul
Frittstående klokketårn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Støt
Tømmerbinding. Endestykker bruttskjøtes mot hverandre, eller ende mot sidestrykke. Deles inn i rett eller skrått støt etter vinkelen mellom stykkene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Støtteplanke
Se veggeband (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Stålbrett
Brukes til å legge på tynnpuss og finpuss på murvegger.
Kilde: BoligABC
Su
(A) Sammenfelling av bord eller stokker etter langsidene. (B) Kantene på medfaret.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sule
Stav som bærer takkonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sulurompe
Se svalehale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Supanel
Liggende panel. Panelbord overlapper hverandre, slik at bordene blir liggende i en spiss vinkel til veggflaten. Kan være falset eller ufalset, med eller uten profilering.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sutak
(A) Taktekking med bord som legges på tvers av sperrene eller åsene og har omlegg. (B) Undertak av plater med omlegg, eller bord med omlegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svai
Se snei (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svaiet tak
Konkav takflate
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sval
Overdekket åpen/lukket gang langs utsiden av yttervegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svalehale
Tømmerbinding. Sammenblading hvor bladbredden gjøres kileformet. Kan også utføres med forsats. Benyttes til mindre konstruksjonsdetaljer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svalerumping
Tillaging av svalehaleforbindelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svalgang
Åpen gang innenfor fremtrukket fasade oppført av bindingsverk og kledd med enkel bordkledning eller eldre stavkonstruksjon. Svalgangen går ofte langs hele langveggen og har ofte et lite avlukke i hver ende.
Kilde: BoligABC
Svank
Nedbøyning av åser pga. laster.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svarving
Dreiing av stolper.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sveifing
Bueskjæring av stokke-ender.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sveiserstil
En stil som oppsto omkring 1850 og var dominerende frem til 1900.
Kilde: BoligABC
Sveitserrøst
Takkonstruksjon der taklastene blir tatt opp av tettstilte sperrer og lastene ført ned til grunn gjennom takstoler og bærevegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svenn
En håndverker som etter fastsatt teoretisk opplæring og praksis har avlagt og bestått fagprøven (svenneprøven) i et fag. Se fagprøve.
Kilde: BoligABC
Svenneprøve
Se fagprøve.
Kilde: BoligABC
Sverte
Skråstilte bord/planker til midlertidig avstivning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svill
(A) Solid trestokk som er underlag for andre trekonstruksjoner. (B) Nederste stokk i laftevegg. (C.) Alt liggende tømmer som har en bærefunksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svillegang
Et omfar sviller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svillstokk
Se syllstokk (C.).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svilltoppkrans
Reim på toppen av hovedsøylene i en stavkirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Svol
Rom mllom indre konstruksjon og ytre vegger i jærhus. Plassert på byggets bakside med egn inngang.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sy
Å kle med bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sydd
Svill i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sying
Liggende panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Syldstokk
Se syllstokk (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Syll
Se svill (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Syllplanke
Se grunnsvill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Syllstokk
(A) Horisontal stokk med spor for nedre feste av vertikale panelbord. (B) Første omfar i laftevegg. (C.) De innvendige stavers fotstokker i stavkirker. (D) Den enkelte stokk i en svill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Syning
Se bordkledning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Synketid
Den tid det tar før en laftekonstruksjon har stabilisert seg mht. høydereduksjon pga. tørking og sammentrykking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Synkningsgrad
Betegner hvor mye en laftevegg beregnes å synke, vanligvis 3 cm pr. m vegghøyde for medhugglaft, 2 cm pr. m for plankelaft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Synkningsmon
Fri plass over vertikale konstruksjonsdeler, som tillater at resten av bygget kan få synke fritt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sære
Skjære (rispe) i barken i toppen av et tre for å minske krona. Reduserer næringsopptak og øker andel malme.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Seteritak
Saltak eller valmtak som er avbrutt langs mønet av en loddrett avsats med vinduer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Søyfe
Løs fjær benyttes i firskåret laft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Søyle
Se stav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Sirkulær økonomi
I en Sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt
Kilde: Miljødirektoratet