Ordbok
Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.
Utmurt/innmurt bindingsverk
Byggemåte fra middelalderen og renessansen hvor feltene i bindingsverket er fylt med for eksempel murstein.
Kilde: BoligABC
Bindingsverk
Veggkonstruksjon hvor bæring og avstiving besørges av en grind eller et skjelett av sviller, reimstykker, stolper, strevere, losholter og spikerslag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Amerikansk bindingsverk
Se lett bindingsverk
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindingsverk/vegger
Byggemåte for trehus, skjelettet.Ofte forvekslet med reisverk, se også utmurt/innmurt bindingsverk. Bindingsverket består av vertikale stendere og horisontale sviller i topp og bunn, supplert med spikerslag, losholter, utforinger og utlekting.
Kilde: BoligABC
Lett bindingsverk
Bindingsverk av forholdsvis spinkle materialer med en stenderavstand på 0,6 m. Utføres uten tømmerbindinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Absorpsjon
Oppsuging. Malingsteknisk benyttes absorpsjon om underlagets evne til å ta opp i seg malematerialer. I fargelæren snakker vi om at sollyset delvis absorberes når det faller på en farget flate. Sollyset inneholder alle farger, og når det f.eks. faller på en rød flate, vil solstrålene absorberes av overflaten med unntak av de røde.De røde strålene vil bli kastet tilbake, og øyet vil dermed oppfatte overflaten som rød.
Kilde: BoligABC
Adel, adelsved
se malme
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Adelfuru
Furu med stor andel malme kalles adelfuru.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Adelstokk
Stokk med stor andel malme
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Adhesjon
Malingsteknisk benyttes adhesjon om malematerialers evne til å gi heft til underlaget (hefteevne).
Kilde: BoligABC
Akseleratorer (akselererende tilsetningsstoffer)
Tilsetningsstoffer for å påskynde avbinding og/eller herding av betongen. Se også herdingsakselererende tilsetningsstoffer og størkningsakselererende tilsetningsstoffer.
Kilde: Eldar Juliebø
Alen
Lengden fra lillefingerspissen til albuespissen. 1 norsk alen = 2 fot 00,6275 m. 1 svensk alen = 0,5938 m. 1 dansk alen = 0,6277 m. Tommelalen: lengden fra albue til tommelfingerspissen. Alenfot: 1/2 alen
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Algran
Gran egnet til hustømmer
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Alkove
Lite rom uten vindu, med skråtak og forheng istedenfor dør.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Alminnelig lås
Tømmerbinding. Rett hakeblad med kile og skrått innsnitt som i tillegg får tapper i endene
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Altan
Takterrasse, ikke overbyg oppholdsplass på tak over utbygg på en byning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Andreaskors
To motstilte skråbånd som er avbundet til et stivt kryss. Benyttes til sideavstiving av konstruksjoner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Anker, ankerjern, muranker
Armeringsstål eller flattjern som brukes til å forankre bjelker til murte vegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ankermål
Del av et anker som er vertikal og murt inne i eller utenpå muren, som mothold for strekk-krefter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ankerstang
Den delen av et anker som er horisontal og festet til bjelken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Anleggsbind
Det hovedbind i et valmtak som ryggsperrene vanligvis ligger an mot.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Anneks
Mindre bygning som hører sammen med hovedbygning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Anslagsplanke
Høydeavstivning på dør i stavbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Approbasjon
Bygningsmyndighetenes godkjenning av byggemelding/ byggetillatelse.Det kan knyttes visse betingelser til byggetillatelsen. Betingelsene kan for eksempel være opparbeidelse av parkeringsplasser, lekeplass og lignende.
Kilde: BoligABC
Apsis
Halvrundt tilbygg på stavkirker (korsformede kirker) som inneholder koret.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Arbeidsbord
Panelbord av simplere kvalitet enn kjøpmannsbord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Area
Luftegrav, for eksempel for vinduer under terrengnivå.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Areasluk
Nedsenket sluk med sandfang.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ark
Takoppbygg med vindu. Arkfasaden er i plan med husfasaden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Arkade
En overdekket gang som bæres av flere søyler.
Kilde: BoligABC
Arkader
Bueskiver mellom stavene i stavkirker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Arkeologisk kulturminne
Fysiske spor og levninger etter tidligere tiders liv og virksomhet, der utgravning og dokumentasjon utgjør hovedkildene til vår kunnskap om og opplevelse av fortidens samfunn.
Kilde: Riksantikvaren
Arkivolt
Midtstykke over dør med avrunding mot døråpning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Armering
Konstruksjon- eller materialforsterker, gjerne innstøpt i en betongkonstruksjon (armert betong) eller innmurt i murverk (armert murverk). Armeringen setter konstruksjonen bedre i stand til å oppta strekkrefter.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Armering
Stål innstøpt i en betongkonstruksjon til forsterkning av denne. (NS 427.A5)
Kilde: Eldar Juliebø
Armeringsybde
Avstand fra betongoverflaten til senter av armeringsstang. (NS3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Armert betong
Betong med armeringsstål som virker sammen med betongen ved overføring av opptredende laster. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Armert murverk
Murverk utført med armering i fugene.
Kilde: Eldar Juliebø
Ask
Løvtre. Varmekjært treslag som begrenser seg til den sørlige delen av landet. Fargen er lys, men kjerneveden kan ofte være mørkere i forskjellige fargetoner. Brukes til verktøy, sportsutsyrt etc.
Kilde: Treteknologi
Aulestokk
Se raftestokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Autentisitet
Autentisitet brukes om et objekts grad av ekthet og/eller opprinnelighet. Autentisitet må alltid sees i forhold til noe, for eksempel tidsperiode, stilart, materialbruk eller byggemåte.
Kilde: Riksantikvaren
Automatisk fredet kulturminne
Et kulturminne som er fredet direkte etter lov, uten særskilt vedtak. Disse kulturminnene er automatisk fredet: 1 Faste kulturminner fra før 1537. 2 Samiske faste kulturminner eldre enn 100 år. 3 Stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden 1537-1649. 4 Faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946. 5 I tillegg er det bestemmelser for enkelte typer kulturminner (se svalbardmiljøloven). 6 Skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter egne regler i kulturminneloven.
Kilde: Riksantikvaren
Automatisk fredete kulturminner
Kulturminner fra tiden før 1537; samiske kulturminner eldre enn 100 år; erklærte stående byggverk fra perioden 1537-1649; alle kulturminner på Svalbard eldre enn 1945; mer enn hundre år gamle båter,skipsskrog og tilbehør.
Kilde: Odda kommune
Avbinding
Tilkapping og forarbeiding av trekonstruksjoner. Oppslag , kapping,tilhugging og tilpasning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Avbindingsplass
Eget sted utenfor bygget hvor avbindingen utføres.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Avbore
Gjennombore en tømmerbinding for istetting av dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Avfase
Lage en avfasing.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Avfasing
Kant som er gjort skrå.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Avretting
Justering og tilpasning av en konstruksjon slik at den stemmer med lodd, vater, vinkel og retning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Avsatstak
Avart av seteritak, hvor takavsatsen er for lav til å kunne ha vinduer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Avsokling
Avslutning av fas et stykke fra stavenden, slik at man får en sokkelvirkning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Avsprengning
A) Avstiving av bjelkelag ved å sette inn kryss av bord på tvers mellom bjelkene. B) Avstiving av bjelke ved å feste skråstivere til bjelkesidene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Avvalmet tak
Tak med kvart-valm. Se valm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bakhon
Se bakhun
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bakhun
Bord med bare en skåret side; ytterste bord som skjæres av stokken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bakksag
Sag med ryggskinne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Baldakin
hylleformet framspring fra veggen over dør, vindu e.l.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Balkong
Oppholdsplass på husfasade konstruert som et framspring med gulv og lave vegger.
Kilde: BoligABC
Balkong
Oppholdsplass uten overdekning på husfasade, konstruert som utkraget bjelkelag eller konsoll.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Band
Avstivende konstruksjonsdel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Barfrø
Frittsående overbygg på bislag, med mønet vinkelrett på hovedhusets møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Barfrøfjøler
Fjøler i veggen under barfrøet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bark
A) Trestammens ytre beskyttende lag. B) Se bitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Barkbrunt
Gråbrun misfarging som skyldes fargestoffer i barken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Barkenov
Se kverkenov.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Barkflak
Innvokst bark i trevirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Barkringkvist
Tørr kvist, som er helt eller delvis omgitt av innvokst bark.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bartrær
De viktigste bartrærne i Norge er barlind, einer, furu, gran og lerketre. Mens løvtærne har et større mangfold, er bartrærne mest utbredt og utgjør også et mye større kubikkvolum. Når vi snakker om bartrær, er det hovedsakelig gran og furu vi tenker på. Disse to utgjør 79% av landets skogareal. Tilsvarende viktige er de også som råstoffkilde for skogindustrien.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter
Bast
Lyst, mykt vev mellom barken og veden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Battens
2 1/2" plank til plankevegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Battensplanker
Reisverksplanker med løs fjær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Battensvirke
Tømmer med spesielt krav til størrelse og kvalitet (egnet til reisverk).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bebinding
Se avbinding
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bebyggelsesplan
Plan som viser bygningers plassering, tillat byggehøyde for sokkel og gesims, avstand til vei og andre bygninger samt byggets tilpasning til terrenget. Bebyggelsesplan er mer detaljert enn reguleringsplanen.
Kilde: BoligABC
Beis
Gjennomsiktig eller halvt gjennomsiktig oppløsning som er egnet til å farge et underlag uten å skjule det. Noen typer beis kan trenge inn i underlaget.
Kilde: BoligABC
Beitel
Verktøy til å rense vinduskarmer for kitt. Likner mye på stemjern. Brukes sammen med klubbe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Beitski
Innfelt vertikalt trestykke i stokk- eller plankeende mot åpninger, som avstivning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bekledning
Se tekking
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Belegg
Felles betegnelse for asfalt, forsjellige typer stein, heller, osv som brukes på veier, gater, gårdsplasser osv.
Kilde: BoligABC
Belegningsstein
Betegnelse for ulike typer prefabrikkert betongstein
Kilde: BoligABC
Benkelist
Utvendig, horisontal list under vindu.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bergkunst
Bilder og symboler som er hugget, slipt eller malt på berg. Bergkunst finner vi i Norge som helleristninger, slipte bergbilder , hulemalerier eller hellemalerier.
Kilde: Riksantikvaren
Bete
A) Bjelke som går mellom langveggene i laftehus i høyde med veggbandet. B) Frittliggende bjelke fra raft til raft. C) Horisontal del av en grind. D) Lavtsittende hanebjelke. E) Tverrbinder som binder huset sammen i stavhus. Beten går mellom to staver. (Et stavpar).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Betehals
Den delen av bete (forklaring E) som er felt ned i staven.
Kilde: teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Betehode
Den delen av beten som stikker utenfor staven på et grindehus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Betong
Betong som byggemateriale er fremstilt gjennom en blanding av bindemiddel (i dag sement), vann og tilslag som f.eks. sand og steingrus. Betong var et vel anvendt byggemateriale under antikken. Men etter Romerrikets fall gikk kunnskapen tapt. I nyere tid har betongen vært i bruk fra 1820-tallet. Omkring 1850 kom oppdagelsen av armert betong. I Norge har vi enkelte betongbygg oppført tidlig på 1900-tallet, da gjerne innen fabrikker og kraftindustrien. Betong som byggemateriale for boliger, forretningsbygg og offentlige bygninger kom i stort mon etter krigen.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Betong
Byggemateriale som er en blanding av sement, sand og vann.
Kilde: BoligABC
Betongelementer
Konstruksjonsdeler som blir støpt enten ved siden av selve bygget eller i spesielle fabrikker. Se også prefabrikkert betongelement.
Kilde: Eldar Juliebø
Bevaringsverdig kulturminne
Se Verneverdig kulturminne
Kilde: Riksantikvaren
Bevaringsverdig og verneverdig
Begrepene brukes om hverandre og betyr det samme, at kulturmiljø eller kulturminne er så verdifulle at de bør bevares / vernes på en eller annen måte. Ofte brukes bevaringsverdig om kulturmiljø eller om kulturminner som bør reguleres til spesialområde bevaring av kommunen, men innebærer ikke i seg selv noen formell vernestatus.
Kilde: Odda kommune
Bile
Bred øks
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindar
Se bete (forklaring E)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindbjelke
Se bete (forklaring E)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindemiddel
Sement, lim osv. Brukes i betong og for feste av heller, belegningsstein osv.
Kilde: BoligABC
Bindemidler
Materialer som under bestemte forhold har evne til å binde andre materialer sammen.
Kilde: Eldar Juliebø
Binder
De ytterste tømmerstokkene i øverste laget i ei soppe. Til binderne blir grima festet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindestolpe
Se strekkfisk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bindhake
Formet hake av jern til forsterkning av treforbindelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bislag
Overbygd,
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bite
Se bete (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bitt
Opphøyd fals i bunnen ab et laftehugg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelke
(A) Å bjelke er det samme som å hogge en stokk firkantet ved bruk av bile. (B) Bærende horisontal konstruksjonsdel i bygning.(C) Boks som er understøttet i begge ender og eventuelt andre steder, og som får bøyepåkjenning. (D) Firskåret tømmer over 6". Dimensjoner fra 5"x7" - 12"x12". (E) Stokk som er hugget firkantet eller tlnærmet firkantet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelkeanker
Anker til å feste en bjelke i murverk med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelkefag
Rommet mellom stavene i et utmurt bindingsverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelkehode
Endestykket på en bjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelkelag
Bærekonstruksjon i en etasjeskiller. Kjellerbjelkelag = 1. bjelkelag. 1 etgs. Bjelkelag = 2. bjelkelag. 2. etgs. Bjelkelag = 3. bjelkelag. Loftsbjelkelag = Takbjelkelag. Saksbjelkelag = Hanebjelkelag. Strøbjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelkelag/etasjeskiller
Bjelkelag/etasjeskiller består av trebjelker med gulv på oversiden og himling eller stubbeloft på undersiden.
Kilde: BoligABC
Bjelkeopplegg
Det arealet som en bjelkeende ligger an på mot underlaget. Lengden av opplegget bør være minst lik bjelkehøyden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelketak
Himling med synlige bjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjelkeverk
Se bjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjorlad
Tømmeret i et tømret røst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjønn
Se golvås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjønnrygg
(A) Kraftig sideås i bjønnryggtak. (B) Se takstol (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjønnryggtak
Tak med to sideåser og ingen mønsås. Kombinert sperre/ åstak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bjørk
Løvtre, det vanligste av alle. Vi har to bjørkearter i Norge, lavlandsbjørk og dunbjørk. Anvendes til møbler, tredreing, husholdningsartikler etc.
Kilde: Treteknologi
Blade
Felle trestykker sammen slik at de kommer i samme plan.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bladkvist
Kvist i margsiden, skåret tilnærmet langsetter, som ikke rekker ut til kantsiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bladskjøt
Tømmerbinding. Stykkene blades sammen på halv ved. Utføres med dømlinger. Deles inn i rett eller skrått blad etter vinkelen på endestykkene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bleggøks
Øks beregnet til kiling av stokker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Blindbeitski
Ikke synlig beitski.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Blindgulv
Bord eller plater som er underlag for andre gulvmaterialer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Blinding
Se dømling
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Blindkarm
Innmurt karm til feste av vinduer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Blokk
Hus med over fire etasjer med felles trapp eller heis. Lavblokker er normalt inntil tre etasjer og høyblokker over seks etasjer.
Kilde: BoligABC
Blyhvitt
En ren, hvit farge med god dekkevne, kjent fra oldtiden. Selv om framstillingsmetoden var helsefarlig og det ferdige produktet giftig, fikk pigmentet et stort anvendelsesområdet. Blyhvitt har vært det vanligste pigmentet til maling fra ca 1700 til 1860-årene. Utendørs svertes fargen av svovel og oksygen blir etterhvert lys grå.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Blymønje
Kjent fra oldtiden og er sterk rødorasnje. Fremstilles ved at bly oksideres til blyoksid og deretter blymønolje. I linolje tørker fargen hurtig og har god dekkevne og rustbeskyttende effekt. Fargen ble mest brukt til dekorativt arbeid, men er også funnet som husmaling.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Blæking
Fjerning av brede striper av bark langsetter stammen på furutrær, før treet er hugget, for å få kvaegått tømmer/ malme ut tømmeret.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bløye
Se margsprenge.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bløyge
Se margsprenge.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Blåved
Misfarging på tømmer som skyldes soppangrep.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Boks
Firskåret tømmer fra 3" til 6". Ikke nødvendigvis kvadratisk, men forskjellen på kort- og langside er ikke over 1".
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bolverk
Skiftesverk-konstruksjon benyttet som støttemur eller avsperring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Boløks
Øks med smal egg til å felle trær med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bord
(A) Skurlast med tykkelse fra 1/2" - 1 1/4", og bredde minst 3 1/2". (B) Kløyvd eller teljet virke. Tynnere enn 2" og bredere enn 2 1/2".
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brandestokk
Se raustmora.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brannkvist
Kvist som har vokst motsatt vei av de andre. Grenene har hengt ned under veksten. Bruk av slikt materiale mente man ville medføre at huset brant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bras
Se skråstiver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Breddebånd
Se broddeband.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bredfugepanel
Liggende, pløyet utvendig panel. Profileringen gir en bred fuge mellom bordene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brekkjern
Smidd jernstang med en kløftet ende.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bremtro
Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brent
Begynnende råte oppstått under lagring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brettskuring
Overflatebearbeiding som består av skuring av flaten med brett (manuelt eller med maskin). (NS 3420-L:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Broddband
Skråband som er tappet inn i stav/ bete istedenfor å være felt inn fra siden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brostein
Felles betegnelse for granittstein brukt som dekke til gater, veier og plasser. Etter størrelse delt i storgatestein, smågatestein og knott/mosaikkstein.
Kilde: BoligABC
Bruddheller
Naturstein med plan overflate, brukt som dekke på terrasser og i hageganger. Se skifer.
Kilde: BoligABC
Brukbarhet
Utforming av produkter, byggverk og uteareal som sikrer at den kan nyttes til sitt forutsatte formål og at den gir gode bruksmuligheter for alle, inklusive funksjonshemmede.
Kilde: BoligABC
Brukermedvirkning
Innebærer at de som berøres av en beslutning eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. Brukes mest om medvirkning med tosidige drøftelser mellom tjenesteyter og tjenestemottaker hvor brukere får innflytelse på tjenester som angår dem direkte.
Kilde: BoligABC
Bruksendring
Det at en bygning eller en del av den tas i bruk til et annet formål enn den er godkjent for. Hvis eiendommen er regulert til annet formål enn den bruk det er søkt om, kreves også dispensasjon fra reguleringsplanen/ reguleringsvedtektene.
Kilde: BoligABC
Bruntro
Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brystmora
Se raustmora (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Brystvegg
(A) Vegg med redusert høyde. (B) Gavlvegg eller vegg parallelt med gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Buekne
Avstiving mellom staver eller sperrer. Over en bueprofil i åpningen er det fyllt ut med massivt trevirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bueskive
Ramme av staver og bjelker som er gjort stiv ved innsetting av bueknær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bukkehus
Hus hvor bukken tilsvarer grinda i grindebygg, men med den forskjell at bukkeryggen er felt nedpå staven. Bukkeryggen er oftest dobbel og har oftest ei dobbelraftlægje oppå. Huset har stavar som kan stå uten syll, bukk, dobbel raft og mønsåstak. Noen bukkehus har tømret røst i gavlene og trånnbukker på midten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bukkerygg
Se bete (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bulhus
Hus konstruert av skiftesverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bunnramtre
Se svill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bunnsvill
Svill som ligger under stenderne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Buntet armering
Gruppe av parallelle armeringsstenger av kamstål som er bundet inntil hverandre, og som ved dimensjoneringen regnes som en enhet. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Bust
Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Buttskjøt
Tømmerbinding. Materialer kuttes i rett vinkel og skjøtes ved å legge endeflatene mot hverandre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Byantikvar
Ansvarshavende for kommunens kulturminneforvaltning, som bidrar til at lokale historiske kulturlandskap og egenart ivaretas. Byantikvaren er en rådgiver og har ikke myndighet til å inngi innsigelse; dette er det fylkeskonservator som har
Kilde: Odda kommune
Byggemelding
Melding om bygging gitt på fastlagt skjema, med vedlegg av situasjonskart, tegninger og gjenpart av nabovarsel. Forskrift angir hvilke typer bygg/tiltak som kan meldes, og hvilke som krever søknad.
Kilde: BoligABC
Byggemåte
Et bestemt konstruksjonssystem, eksempel laft, reisverk, bindingsverk eller stolpe dragersystem.
Kilde: BoligABC
Byggesakssystem
Et offentlig system i henhold til plan og bygningsloven. Forholdet mellom den utøvende planprofesjon, bruk og anvendelse av lovverk og retningslinjer ved praktisk saksbehandling og den politiske behandlingen av planer og byggesøknader i en kommune.
Kilde: BoligABC
Byggeskikk
Begrepet brukes som betegnelse for et bestemt grunnpreg eller en bestemt måte, eller skikk, å bygge og utforme hus og husgrupper på, knyttet til et sted eller en region, og som uttrykk for stedet eller regionen. Begrepet brukes ofte om folkelig byggetradisjon. Samtidig er byggeskikken gjerne inspirert av impulser fra arkitektur, og omvendt.
Kilde: Odda kommune
Byggeskikk
En kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk/energi, universell utforming og stedsforming inngår i en helhet.
Kilde: BoligABC
Byggeskikkveileder
En utdypning av de retningslinjene som gjelder i kommunen. Byggeskikkveilederen er ikke juridisk bindende. Den brukes som støttelitteratur for byggesaksbehandlerne i kommunen. Byggeskikkveilederen lages for den enkelte kommune eller av flere nabokommuner i fellesskap.
Kilde: BoligABC
Byggesøknad
Søknad om byggetillatelse gitt på fastlagt skjema, med vedlegg av situasjonskart, nabovarsel, tegninger, søknader om ansvarsrett med mer. Forskrift angir hvilke type bygg/tiltak som krever søknad, og hvilke som bare krever melding.
Kilde: BoligABC
Byggetillatelse
Se approbasjon.
Kilde: BoligABC
Byggherre, tiltakshaver
Byggherre eller tiltakshaver er den som bestiller og betaler bygget, og står som eier overfor myndighetene ved byggesøknad.
Kilde: BoligABC
Byggverk
Bygninger og konstruksjoner (kan bl.a. være veier, sportsarenaer, leskur mv.)
Kilde: BoligABC
Bygningsloven
Plan- og bygningsloven er det juridiske grunnlaget for bygningsrådets arbeid.
Kilde: BoligABC
Bygningsråd
Lovbestemt utvalg for alle bygge- og reguleringssaker.
Kilde: BoligABC
Bygningstømmer
Skårne materialer av 3" tykkelse og 7-8" bredde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bygningsvedtekter
Lokale forskrifter som fastsetter tillegg eller unntak fra bestemmelsene i bygningsloven.
Kilde: BoligABC
Bærekraftig utvikling
En utvikling i dag og nær framtid som ikke ødelegger livsgrunnlaget for kommende generasjoner, kalles bærekraftig utvikling. Miljøvern er basis for en slik utvikling. Samfunnsverdier som levende lokalsamfunn og kultur likeså. Kulturminner og kulturmiljøer spiller en viktig rolle for bærekraftig utvikling.
Kilde: Odda kommune
Bærer
Se drager (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bæresystem
Bygningskonstruksjon for føring av laster ned til fundamentet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bærevegger
Alle ytter- og innervegger som underskjøtter bjelkelag og/eller takkonstruksjon, og som må dimensjoneres for vertikale laster.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bærstela
Eggestålet er lagt utenpå verktøymetallet, for saksesliping.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bøk
Løvtre. Varmekrevende treslag og forekommer som bestand bare et par steder i landet. Lysrødlig og har ingen kjerne. Brukt til bla. Møbler og innredning.
Kilde: Treteknologi
Børatre
Trestokk som bærer kappen over peisen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Bånngjerd
Se underbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Cadmiumgult
Første gang framstilt i 1817. Som oljefarge er pigmentet godt dekkende og finnes i mange varianter og mørkhetsgrader. Det kan ikke blandes med bly- og kromholdige pigmenter og blir giftig sammen med kobberfarger.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Cølinblått
Første gang framstilt i 1805 og kom i handelen ca 1860. Et meget anvendelig pigment med nærmest himmelblå farge. Det er lysekte og har stor anvendelighet. Som oljefarge har det stor dekkevne og tørker hurtig.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Dampsperre
Dampsperren monteres på den varme siden av isolasjonen i yttervegger og tak. Dampsperren skal sikre mot luftlekkasje, og hindre varm fuktig luft å trenge inn gjennom isolasjonen, noe som kan føre til fuktskader.
Kilde: BoligABC
Dass
Utedo.
Kilde:
Deformasjon
Menes avvikelser i trelastens form med hensyn til retthet i lengde- og tverretning. Skiller mellom fire forskjellige: 1) Flatbøy er flatsidenes bøyning i lengderetning. 2) Kantkrok er kantsidens bøyning i lengderetning. 3) Vridd (vindskjevhet) er skrueformet deformasjon. 4) Kuving er krummin i tverretning.
Kilde: Treteknologi
Dekkbeis
Godt dekkende, mager maling som lar treets årringer stå frem som et relieff, og således gir inntrykk av en beiset flate.
Kilde: BoligABC
Dekkbord
Bord som legges på vindskiene parallelt med takflaten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Densitet
Forholdet mellom et materiales masse (vekt) og volum. Som eksempel vil en tung tresort som eik ha høyere densitet enn for eksempel gran. Trehus, Norges Byggforskningsinsstitutt
Kilde: BoligABC
Dimling
Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dispensasjon
Fritak fra i et enkelt tilfelle å følge en lov, et vedtak eller en forskrift. Innen kulturminneforvaltningen innebærer dette: 1 Dispensasjon fra automatisk fredning dvs at det tillates inngrep i eller ved det automatisk fredete kulturminnet. 2 Dispensajon fra vedtaksfredning, dvs at det gjøres unntak fra fredningen for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. 3 Dispensasjon fra vern gjennom pla- og bygningsloven, dvs at kommunene gjør unntak fra planbestemmelser om vern.
Kilde: Riksantikvaren
Dispensasjon
Unntak fra gjeldende regelverk/lovbestemmelse. Kan gis i enkelttilfeller hvis det er særlige grunner til stede.
Kilde: BoligABC
Dobbel saks
To sakser som står over hverandre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dobbelt pløyning
Sammenføyning hvor det benyttes dobbel not og fjær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dobbeltkamming
Tømmerbinding hvor et trestykke blir låst mellom to andre trestykker ved kamming på over- og underside.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dokumentavgift
Avgift til staten når eiendomsretten til fast eiendom blir tinglyst. Den er for tiden 2,5 %
Kilde: BoligABC
Drager
(A) Bjelke, vanlighvis av større dimensjon, som tjener til underlag for andre bjelker. (B) Tømmerstykke som blir foret på en stokk i et lafteverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Drenering
Er det samme som grøfting. Brukes for å lede bort overflødig/uønsket grunn- eller overflatevann.
Kilde: BoligABC
Dreneringsevne
Ulike jordarter har ulik evne til å slippe gjennom vann. Sandjord har god dreneringsevne,myrjord dårlig.
Kilde: BoligABC
Drypplist
Vannrett list under vinduer som samler vannet og lar det dryppe av utenfor vegglivet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dryppnese
Profil på undersiden av drypplist som gjør at vannet drypper av på ønsket sted.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Drøpøl
Se torvhald.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Drøpølskrok
Se torvhaldskrok.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dublongar
Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dumling
Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dybel
Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dæle
(A) Se gvåv. (B) Halvkløyving som er uthulet og brukt til vannrenne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dømling
Vertikal trenagle mellom to stokker i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dørgaupa
Se gaupestokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dørkarm
Ramme som dørbladet festes i.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dørkiste
Se dørkarm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Døroverstykke
Innfelt trestykke over dør i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dørpost
Beitskier som fungerer som dørkarmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dørstokk
Hele stokklengden under døra i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Dørstolpe
Stav som dør festes til.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Eiendomsregister
Påbudt kommunalt register over grunneiendommer i kommunen. Registeret har opplysninger om gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer, areal, bygninger, adresse, eier og henvisning til målebrevprotokoller.
Kilde: BoligABC
Eik
Løvtre. I Europa forekommer to arter, vintereik og sommereik. Eik er tung og tørker langsomt.
Kilde: Treteknologi
Eindrag
Ensidig meddragsnål. Se meddragsnål.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Eksentristet
Dersom stammen har vokst på en slik måte at margen ikke er blitt liggende i midten, sier vi at den er eksentrisk. Ofte er den også mer eller mindre oval. Skyldes ofte at stammen har fått en ensidig trykkbelastning som følge av skjev krone, snøtrykk, skrått terreng etc.
Kilde: Treteknologi
Ekspropriasjon
Tvangsoverdragelse/kjøp av eiendom eller rettigheter mot erstatning, fra privat eier til kommune eller stat.
Kilde: BoligABC
Emisjon
De fleste byggematerialer tilfører romluften kjemiske stoffer gjennom emisjon (avgassing). Emisjoner "drives" eller oppstår på grunn av forskjeller i damptrykk. Når damptrykket til en gass er høyere inne i materialet enn i den omkringliggende luften, avgis gass fra materialet helt til likevekt oppnås.
Kilde: BoligABC
Empirestil
Stilart fra siste fase av nyklassisismen ca. år 1800. Karakteriseres ved en rettlinjet formgivning og diskret dekor. (utales angpir)
Kilde: BoligABC
Engelskrød
Kjent fra oldtiden. En jernoksydfarge med dempet, brunlig rødtone. En av de hyppigste forekommende jordfarger som i dag framstilles kunstig. Jernoksydpigment forekommer også i andre nyanser, fra gulbrun venezianskrødt til mørk rødviolett - caput mortuum eller dodenopf. De forskjellige nyansene fikk ofte betegnelser etter opprinnelsesstedet, som italiensk rødt, nepalrødt, indisk rødt, tyrkisk rødt. Jernoksyd var også et biprodukt ved fremstilling av jern og kobber. De mange små og store jernverkene rundt i distriktene har nok levert rimelig rødfarge til flere huseiere.
Kilde: GGode råd om farger og stil, Jon Brænne
Erosjon
Nedbrytning av en malings- eller lakkfilm, ofte helt ned til underlaget. Årsaken til dette skyldes som regel ytre påkjenninger fra vær og vind.
Kilde: BoligABC
Estetikk
Læren om hvordan vi opplever skjønnhet. I forbindelse med arkitektur og byggeskikk brukes estetikk og estetisk som det vi opplever som vakkert. Selv om det er snakk om en individuell opplevelse, er vi mennesker stort sett enige om hvilke bygninger og bygde miljøer som er vakre og hvilke som er mindre vakre.
Kilde: Odda kommune
Etterspent armering
Spennarmering hvor stålets spennkraft overføres til konstruksjonen ved endeforankringer. Det kan benyttes: 1) Injiserte spennenheter, injisert med en sementbasert mørtel som kan overføre krefter til betongen. 2) Uinjiserte spennenheter, som ikke kan overføre krefter til betongen utenom endeforankringene eller ved retningsendringer. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Fag
Del av vindu som begrenses av karm, post eller losholt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fagarbeider
En håndverker som etter fastsatt teoretisk opplæring og praksis har avlagt og bestått fagprøven i et fag. Se svenn.
Kilde: BoligABC
Fagbrev
Dokument som viser at en person har avlagt og bestått fagprøven. Se fagprøve.
Kilde: BoligABC
Fagprøve
Den praktiske prøven som avlegges for å få fagbrev som anleggsgartner
Kilde: BoligABC
Fagverk
Åpent byggverk satt sammen av staver slik at lastene opptas i byggverket som strekk eller trykk i stavene. Moderne takbind er flate fagverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fagverksbinder
Fagverk hvor overgurter og undergurt danner sperrebind i saltak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fakk
Rommet mellom to stendere eller to bjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Falming
Utilsiktet endring av fargen på en overflate.
Kilde: BoligABC
Fals
(A) Bordkantavskråning som ikke dekker hele bordkantens bredde. (B) Skjøting av materialer på langside eller kortside ved blading.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fargebestandighet
En malings evne til å beholde sin opprinnelige farge under forskjellige påkjenninger.
Kilde: BoligABC
Fargelære
Læren om farger, f eks hvilke farger (blomster og busker) som passer sammen.
Kilde: BoligABC
Farved
Farved ble kløyvet av rundstokk og flatt-telgjet med øks. Farved ble brukt som over/underliggere ved taktekking, sammen med flere lag never og torvtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fasader
Ytterveggene danner husets fasader, husets utseende.
Kilde: BoligABC
Fast kulturminne
Betegnelsen brukes om jord- eller stedfaste kulturminner. Funn av gjenstander inngår som deler av et fast kulturminne så lenge de befinner seg i jorda eller under vann.
Kilde: Riksantikvaren
Faste kulturminner
Med faste kulturminner menes stedbundne, markfaste kulturminner, til forskjell fra løse kulturminner, som er gjenstander
Kilde: Odda kommune
Femtungsrøst
Takfall hvor mønehøyden målt fra raftet er 1/5 av husbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ferdigattest
Dokument fra bygningsmyndighetene om at et byggearbeid er ferdig, og utført i samsvar med gjeldende vedtak/regelverk. Ferdigattesten markerer at bygningsmyndighetenes tilsyn med nybygget er avsluttet, og de ansvarlige foretakene er fritatt for sitt ansvar overfor myndighetene.
Kilde: BoligABC
Ferdigbetong
Betong som leveres i fersk tilstand av en person eller en organisasjon som ikke er brukeren. I NS-EN 206-1 menes med ferdigbetong også: - Betong fremstilt av brukeren utenfor byggeplassen. - Betong fremstilt på byggeplassen, men ikke av brukeren. (NS-EN 201-1)
Kilde: Eldar Juliebø
Fet betong
Betong med høyt sementinnhold.
Kilde: Eldar Juliebø
Fiberarmering
Tråd- eller stangformede armeringsenheter, vanligvis 10 mm til 60 mm lange. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Fiberarmert betong
Betong som med tilsetning av fiberarmering har fått sin bruddenergi (seighet) vesentlig forøket. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Fiberhelling
Avvik i fiberretningen fra lengderetningen, målt på ytesiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Findalslaft
Fyrndarslaft, Oldtidslaft. Laft uten kverk hvor laftehalsen sitter i nederste halvdel av stokken. Laftet kan ha kinning enten i underkant eller i overkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fingrus
Tidligere benevnelse for tilslag med kornstørrelser mindre enn 8 mm. Se naturlig gradert 0/8 mm tilslag.
Kilde: Eldar Juliebø
Finstoff
Den kornstørrelsesfraksjonen av et tilslag som passerer 0,063 mm-sikten. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø
Fint tilslag
Kan komme fra naturlig nedbryting av berg eller grus og/eller fra knusing av stein eller grus eller fra fra bearbeiding av industrielt framstilt tilslag. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø
Firbørsta hus
Hus med fire tverrvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Firhugget bjelke
Bjelke med tilhugget rektangulært tverrsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Firkant
Trelast med tverrsnitstmål større enn 70 x70 mm, og største side opp til ca 1/3 større enn minste side.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Firskåret bjelke
Sagskåret bjelke med rektangulært tverrsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Firskåret laft
Lafting av vegg hvor stokkene har et firkantet, sagskåret tverrsnitt. Kan ha not og fjær, løsfjær eller dømlinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fjellfuru
Seinvokst furu til hustømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fjerdingsrøst
Takfall hvor mønehøyden målt fra raftet er 1/4 av husbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fjorungsrøst
Se fjerdingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fjøl
(A) Se tiler (A). (B) Bredt bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flask
Et bords bred-side.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flatbøy
Bøyning av en plankes flatsider i lengderetningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flatrøsta
Huset er flatrøsts når takvinkelen er mindre enn det som er vanlig på stedet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flatsider
Trelastens to brede sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flekkmaling
Flekking med maling før siste toppstrøk
Kilde: BoligABC
Flekksparkling
Sparkling som utgjør høyst 1/3 av flaten. Sparkling som utgjør over 1/3 av flaten betraktes som helsparkling.
Kilde: BoligABC
Flis
Se flisspon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flisspon
Tekkemateriale av tre. Høvlet av stokken, i motsetning til håndkløyving. 0,5 cm x 7-12 cam x 40 cm. Legges med omlegg sideveis. Kan legges som dobbelt, tredobbelt eller firedobbelt tekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flygeaske
Fint pulver som hovedsakelig består av runde partikler, og som innehar pozzolane egenskaper, fremstilt ved elektrostatisk eller mekanisk utfelling av støv partikler fra avgassen fra kullfyrte kjeler eller kraftverk. (NS 3086)
Kilde: Eldar Juliebø
Flyndreskje
Murskje som brukes på trange steder der det er vanskelig å komme til med annet murerverktøy. Trelast og treproduksjon, Universitetsforlaget
Kilde: BoligABC
Fløt
Bredden på stikker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Forband
Betegner forholdet mellom de loddrette fugene mellom teglsteinene i en teglsteinsmur. Gjennomløpene vertikale fuger gir et svakt murverk og fugene forskyves derfor i forhold til underliggende stein.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Forbindelsesmidler
Spiker, bolter, treskruer, skruer, spikerplater, tømmerforbindere, lim osv.
Kilde: BoligABC
Forblending
Mur som ikke-bærende veggkledning.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Fordakning
Bord eller vannbrett over inngang eller vindu. Vanlighvis forseggjort og montert på knær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fordelingstømmer
Boks eller bjelker av stor dimensjon som opptar punktlaster og fordeler disse over et større område.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Forhugging
Treskjæring eller annen tilhugging av materiale som gir en dekorativ effekt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Forkrøpping
Profilering rundt et hjørne, for eksempel avslutting av en fordakning ved gjæring inn til veggflate.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fornminne
Kulturminner fra oldtiden og middelalder, før reformasjonen 1537
Kilde: Odda kommune
Forsats
Anleggsflate vinkelrett på trykkretningen i en skråstilt saks-/stavende der denne ligger an mot vertikale eller horisontale konstruksjonsdeler. Kan utføres som enkel eller dobbel forsats.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Forskaling
En forskaling er den formen som benyttes ved støping av betongkonstruksjoner.
Kilde: BoligABC
Forskalingsdør
Labanldør som i tillegg er panelt på to sider, gjerne med panel i froskjellig mønster.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Forskriftsfredet kulturminne eller kulturmiljø
Betegnelsen brukes om vedtaksfredete bygninger eller anlegg, i statlig eie på fredningstidspunktet, og som er fredet ved forskrift. Fredning av kulturmiljøer skjer alltid ved forskrift.
Kilde: Riksantikvaren
Fot
Lengdemål. 1 fot = 12 tommer. 1 engelsk fot er 305 mm. 1 meterfot er 1/3 m. 1 nyfot er 0,3 m. 1 alenfot er 1/2 alen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fotingsrøst
Takkonstruksjon hvor sperren er låst fast i sperrelunnen, dvs at det er en sperrelunn for hver sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fotpanel
Større, sammensatt gulvlist.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fotsag
Se fuss-sag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fotsaks
Saks som står på en sperregrunn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fotsaksrøst
Se fotingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fotstokk
Grunnsvill i stavkirkens yttervegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fransk lås
Alminnelig lås som i tillegg gis styretapper på under og overside. Kan utføres rett eller skrått.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fredet kulturmiljø
Et kulturmiljø som myndighetene tillegger så stor verdi at det må bevares for ettertiden. En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/ endringer må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes ved fredning av kulturmiljøer, er kulturminnrloven og svalbardmiljøloven.
Kilde: Riksantikvaren
Fredet/fredning
Begrepet brukes bare om kulturminner som er fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven.
Kilde: Odda kommune
Frigivning
Automatisk fredede kulturminner kan frigis av Riksantikvaren. Dette gjøres hvis et fornminne ikke vurderes som viktig/unikt, og særlig hvis hensynet til viktige samfunnsinteresser tilsier at det bør fjernes. Fornminner frigis vanligvis gjennom reguleringsplan, og etter høring i Fylkeskommunen.
Kilde: Odda kommune
Fris
Dørfyllings synlig markerte, avsmalende ytterkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Frisbord
Horisontalt overgangsbord mellom gesimskasse og stående panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Frisk kvist
Kvist so, er fast sammenvokst veden omkring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Frisplanke
Gulvbord liggende langsetter alle vegger i et rom. Kan også brukes til å dele store gulv i passende felter mht bordlengder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fuge
Avstand/mellomrom mellom stein lagt som belegg eller i mur.
Kilde: BoligABC
Fuge
Mellomrommet mellom steinene i et murverk. I en teglsteinsmur er disse rette linjer, gjerne horisontale og vertikale. I en natursteinsmur følger de steinenes form.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Fugesand
Fellesbetegnelse på sand eller knust masse brukt til å fylle fugene i steinbelegninger.
Kilde: BoligABC
Fuktighetsinnhold
Vanninnhold uttrykt i prosent av trelastens masse i tørr tilstandFuse. Å kløyve bord på langsFus-sag. Sag til å skjære langs trefibrene. Har en spesiell tanningFuss-sag.Stor gringssag, også kalt fotsag. Navnet skyldes at sagen holdes med begge hender og føres opp og ned mot foten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fundament
Bærekonstruksjon som overfører lasten fra byggverk til byggegrunnen.
Kilde: BoligABC
Fundamentering
Grunnarbeid for underbygging/underlag for f eks beleggingsstein. Lages av telesikre masser, og er viktig for å få et stabilt underlag for steinbelegninger.
Kilde: BoligABC
Funksjonalismen
En stilretning innen arkitektur som oppsto i 1920 -30 årene. Den brøt med den klassiske påvirkningen på byer og bygninger. Byen skulle være åpen med grønne områder, tilgang til sol, lys, luft og bygningene skulle formes ut fra funksjonelle behov uten bruk av dekorasjoner, som klassiske motiver og lignende.
Kilde: BoligABC
Funksjonskrav
Krav til egenskap ved en gjenstand (produkt, byggverk, uteområde) slik at den kan utføre eller tilfredsstille et gitt formål.
Kilde: BoligABC
Funksjonsnedsettelse
Redusert funksjonsevne som følge av tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner.
Kilde: BoligABC
Furu - Pinus sylvestris
Furua vokser over store deler av landet. Den går høyere til fjells og lenger mot nord enn grana gjør. Den nordligste furubestanden har vi i Passvikområdet på over 70* nord, men i slike områder er det som rimelig kan være, bare minimal tilvekst. Totalt sett er furuas andel av skogarealet ca 30%. Veden: Furu har en rødbrun kjerneved som skiller seg klart fra den lysere yteveden. Etter oppdeling vil gjerne kjernen mørkne ytterliger, og etter lengre tids lyspåvirkning vil bæde kjerne og yte bli temmelig mørk med en gråbrun tone. Furuveden har et noe høyere harpiksinnhold enn hos gran, men likevel finner vi færre kvaelommer i veden. Egenskaper: Furuvirket er gjennomsnitlig va 10% tyngre enn gran og dermed også tilsvarende sterkere, men variasjonene er for begge såpass store at de i praksis regnes som like sterke. Tørkingen av furu byr ikke på problemer forutsatt riktig tørkeskjema. Ved feilaktige forhold vil den imidlertid ha lett for å få blåvedskader. Krympingen er tilnærmet like stor som for gran. Kjerneved av furu har en svært god, naturlig holdbarhet. Yteveden er lite holdbar, holdbarheten kan økes ved trykkimpregnering. Furutømmer bør ikke lagres utover sommeren uten at det gjøres spesielle foranstaltninger. Furu egner seg relativt dårlig, men i Norge har vi tradisjon for bøying av båtbord.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter
Fylkeskonservator
Verneinstans hos fylkeskommunen som gir faglig assistanse til kommuner og tiltakshavere for å sikre hensyn til fredete og verneverdige kulturminner. Fylkeskonservatoren kan inngi innsigelse mot tiltak og sette i gang fredningsprosessen, mens det er Riksantikvaren som fatter vedtak om fredning.
Kilde: Odda kommune
Førspent spennarmering
Spennarmering hvor stålets kraft overføres til konstruksjonen ved heftspenninger alene. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Føyre
Et tidligere utvendig sår på stammen som har ødelagt kambiet (vekstlaget), og som etter hvert er overvokst. Føye vil omfatte fiberforstyrrelser, innvokst bark, sprekkdannelse, og såret vil være utsatt for soppangrep.
Kilde: Treteknologi
Føyre
Opprinnelig utvendig sår som er overvokst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gamme
Samisk husstype med vegg og tak i ett.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gangjern
Del av hengslet som sitter på dørbladet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gankvist
Særlig steil hornkvist som følge av toppbrudd ol. Ofte med bark og råte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Garlegje
Øverste stokken i veggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Garpe
Den gjenstående del av underhogget på laftet, som passer inn i nakkehogget.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Garpehogg
Se sperrehakk (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Garpenov
Laft (B) som har en garpe i underkant av stokken, som passer til nakkehogget, også kalt garpelaft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gauken
Øverste stokken i bjorladet ( tømmeret i et tømret røst).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gaupestokk
Stokken over døråpningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gavl
Yttervegg som ligger på tvers av møneretningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gavlbind
Sperrebind som ligger på tvers av møneretningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gavlbrand
Utskåret spir av tre, plassert i overgangen mellom vindkier og møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gavlrenne
Renne i skjæringen mellom gavl og takflate.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gavlrøst
Røstet i gavlen, dvs trekanten fra raftet og opp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gavlspiss
Se gavlrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gavlutheng
Takets utspring utenfor vegglivet i gavl.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gavlvegg
Veggen i gavlen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Geiringskasse
Se gjæringskasse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Geisfuss
(A) Forskjellige verktøy med v-formet egg, beynttes til å skjære, høvle eller profilere i tre med. (B) Innhakk i nederste enden på skiftesperrer der denne griper om rennesperren. (C.) Kloforbindelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Geite, geiteved
Se yte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Geitfot
Kort brekkjern.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gerikt (karmlist)
Tysk betegnelse for lister til omramming rundt dører og vinduer.Dekker dyttefugen mellom karm og vegg
Kilde: BoligABC
Gesell
Tidligere betegnelse på håndverkersvenn i laugstiden. Geselle = kamerat.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gesims
Fremspringene, horisontalt fasadeelement som ofte markerer etasjene eller avslutter vegglivet opp mot taket (takgesims). Gesimsen kan også markere overgangen mellom sokkelen og fasadelivet over (sokkelgesims).
Kilde: Fortidsminneforeningen
Gesims
Utstikkende avslutning på en fasade i overgangen mellom vegglivet og takflaten. Se fasader.
Kilde: BoligABC
Gesims
Øvre avslutning av fasade på langvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gesimshøyde
En bygnings høyde målt fra terreng eller angitt med høyde over havets overflate til skjæringslinjen mellom fasade og tak.
Kilde: BoligABC
Gesimskasse
Se raftekasse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gipsmaker
Gipsmakeren lager former og sjablonger, støper i gips og sement og monterer ornamenter og friser i tak og på vegger.
Kilde: BoligABC
Gjæringskasse
Kasse med bunnstykke og to vegger. Veggene har spor for sagblad til styring av sagbladet for nøyaktig vinkelskjæring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Glassull/glassvatt
Isolasjonsmateriale som er framstilt av kvartssand eller glass.
Kilde: BoligABC
Glepp
Se sperrehakk (B)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Glidestøp
En støpemetode hvor forskalingen jekkes opp mens det støpes slik at vi får en kontinuerlig støp uten støpeskjøter.
Kilde: Eldar Juliebø
Golv
Flaten mellom to stavpar i stavhus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Golvlunner
Stokker lagt i sand på grunnen til bæring for gulvplank.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Golvtiler
Golvbord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Golvåser
Kraftig tømmer som bærer gulvbjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gotikk
Stilart fra middelalderen, spissbuestil.
Kilde: BoligABC
Gotisk stil
Betegnelsen brukes om arkitektur fra høymiddelalderen der spissbuen er et viktig kjennetegn. Spissbuen var også ofte et benyttet motiv i sveiserstilen.
Kilde: BoligABC
Gradsperre
Se ryggsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gran - Picea abies
Grann er utbredt i et enormt område som strekker seg over hele den nordlige halvkule, fra Sibir i øst til Canada i vest. Hos oss okser den i det meste av landet så langt nord som til Målselv. På vetslandet har den riktignok ikke vært naturlig utbredt, men er plantet i stort omfang. Gran utgjør 50% av landets skogareal og er uten sammenlikning vårt viktigste skogstre. Veden: Granveden er hvit til blekt gulbrun og har en naturlig glans. Kjerneveden skuller seg ikke fra yteveden. Som andre lyse treslag vil også gran gulne en de når den utsettes for lys og luft, riktignok i mindre grad enn furu. Årringene er ikke så fremtredende som hos furu, men ellers er stukruren temmelig lik. Gran har litt lengre fibrer enn furu. Egenskaper: Granvirket er relativt lett, men under våre klimaforhold hvor det har en relativt langsom vekst, er det likevel et sterkt treslag, velegnet for vanlige byggeformål. Ved dårlige lagringsforhold kan gran få soppangrep, det gjelder både for tømmeret og for trelasten. Det er særlig lagringsråte (brent) den er utsatt for. Den fenger ikke tilnærmelsesvis så raskt blåvedangrep som furu gjør. Da porene tettes til ved tørking, lar gran seg vanskeligere impregnere enn furu. Gran egner seg ikke til bøying.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter
Grat
(A) Utstikkende ujevnhet som er lang i forhold til bredden. (B) Fremspringende kant, takås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gratlist
Lekte beregnet til å holde sammen bord i en plate. I hverrsnitt er den ene siden utformet som en kort svalehale. Denne passer inn i en kontrakiling vinkelrett på hvert bord i platen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gratskifte
Saks som går fra gratsperre og ned i raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gratsperre
Se ryggsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Grenging
Sprøytepåføring av en sparkelmasse, slik at det oppnås en ensartet, kornet overflate.
Kilde: BoligABC
Grime
(A) Se grind (A). (B) Et omfar sviller eller reimer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Grind
(A) Bære- og avstivningskonstruksjonen i en bindingsverkvegg. Består av sviller, remmer, stolper, strevere og losholter. (B) Ei grind er et stavpar som har stavører stikkende opp over en nedfelt bete og skråbånd. På beten og innenfor stavøra ligger det ei stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Grindabygg
Betegnelsen er den bærende konstruksjonen, kalt grind. Den består av to stendere eller stolper forbundet med en bete og er avstivet med skråband. I låver og uthus ble flere grinder reist etter hverandre på tvers av husets lengderetning og bundet sammen med horisontale, langsgående stavleggjer over hver stavrekke. Stavene og stavleggjene ble innbyrdes avstivet med skråband. Sperrene hvilte på stavleggjene.
Kilde: BoligABC
Grindebygg
Se grindhus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Grindehus
Grindehuset er en vestlandsk variant av stavhuset. Karakterisert ved at det er bygd opp av fast sammenbudne grinder. Grindehuset har sperretak. Se grind (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Grovt tilslag
Betegnelse for tilslag der D eller større enn eller lik 4 mm og d er større enn eller lik 2 mm. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø
Grunnarbeid
Se fundamentering.
Kilde: BoligABC
Grunning
Første strøk av tynn olje, maling eller seis på et ubehandlet underlag.
Kilde: BoligABC
Grunnmursvill
Svill som ligger oppå grunnmur og er underlagt for bjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Grunnstrøk
Første strøk av tynn olje, maling eller seis på et ubehandlet underlag.
Kilde: BoligABC
Grunnsvill
Stokk som ligger oppå underbygg og er underlag for ytterveggene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Grus
En blanding av sand og stein fra naturlig forekomst. (NS 427.A5). Kalles ofte sams masse (blanding av sand og singel).
Kilde: Eldar Juliebø
Grøfting
Se drenering.
Kilde: BoligABC
Grønn jord
Jordfarge. Er kjent fra oltiden. Fargen er grågrønn med mange nyanser og inneholder blant annet glanconite og celladonite. Den mangler mangan og tørker langsomt. Grønn jord har liten dekkevne, spesielt i olje, men egner seg til freskoteknikk og lasering.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Grøping
Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Grøypekniv
Se medfarkniv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Grøypestolpe
Stolpe med spor for liggende plank.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gulvbjelke
Bjelke i etasjeskiller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gurtebånd
Horistontalt utsmykning på fasaden i høyde med etasjeskiller eller undergurt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gutt
Understøtting for sperre i fotingsrøst. Kan stå i lodd mellom sperre og sperrelunn, eller på skrå og felt ned over sperrelunn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Guttereising
Fotingsrøst med bruk av vekselbjelker, gutter og avkuttete sperrelunner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gvåv
Halvkløyvninger. Mer eller mindre uthulet for å sikre vannavrenning fra taket.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gvåvtak
Tak av halvkløvninger. Halvkløyvningene er ofte laget av stokker med tørråte. Når tørråten gjernes får man innhule halvkløyvninger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Gåsved
Rotstokk med kjerneråte. Gir ekstra godt materiale til flistak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hagagran
Hurtigvokst gran uegnet til hustømmer
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hake
Se bitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hakeblad
Tømmerbinding. Bladskjøt hvor halve bladlengden felles ned i motstykket. Kan forsterkes med dømlinger eller bolter. Kan utføes med rett eller skrått innsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hakelås
Hakeblad utført med tapper og kiler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hals
Den delen av stokken som er igjen når laftet er ferdighogd.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Halsing
Utføre et nov (C.)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Halv reising
Reising (A) hvor stavene er brutt f.eks. ved etasjeskiller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Halv ved
Innskjæring som går inn til halve materialtykkelsen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Halvbjelker
Halv helbjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Halvkløvning
Tømmerstokk delt i to eller lengden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Halvstaff
List med tverrsnitt lik en halv sirkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Halvsteinsmur
Angir murens tykkelse. Murstein er lagt murverkets lengderetning og veggtykkelsen er lik tykkelsen på steinens kortside.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Halvstender
Stolpe i bindingsverk, med redusert høyde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Halvtapp
Tapp i enden på en stav og som er halvparten så bred som stavene er tykk. Blir brukt i hjørner og ved enden av svillene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Halvtømmer
Se plank.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Halv-valm
Valm i øverste halvdel av gavlrøstet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hammer
Til tømrerarbeid brukes en klohammer. Hammerhodet har en slagflate til å slå inn spiker med og en klo til å trekke dem ut med.
Kilde: BoligABC
Hammerband
(A) Flaskelagt planke til erstatning av grime og svill ved etasjeskiller i 1 1/2 etg bygninger av reisverksplank. Avstiver veggen og er opplegg for gulvbjelker. (B) Bjelke på topp av en palisadevegg. Holder sammen stavene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Handebind
Sperre utført med hanebjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hanebjelke
Horisontal avstivende bjelke i en takkonstruksjon.
Kilde: BoligABC
Hanebjelke
Se saksebjelke (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hanebjelkelag
Se saksebjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hankehoggjen
Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Harafitte
Unøyaktig tilpassing mellom kinningene i en lafteknute som medfører en liten spalteåpning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Harkedregi
Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Harkedri
Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Heftelse/servitutt
Betegnelse for at noen har spesielle rettigheter (klausul) til en eiendom.De kan være positive, for eksempel rett til veiatkomst, eller negative, for eksempel forbud mot høy utnyttelsesgrad.
Kilde: BoligABC
Heftgrunn
Malingsstrøk som øker hefteevnen for det etterfølgende strøket.
Kilde: BoligABC
Hel reising
Reising (A) hvor stavene går utbrutt fra grunnmursvill til raft (C.)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Helbjelke
Firskåret bjelke med forhold 5:7 mellom kortside oglangside, og margen midt i stokken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Heltapp
Tapp som går over hele tverrsnittet/enden av den bjelken som er tappet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Heltømmer
Se helbjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hemmelighet
Dass plassert i ende av svalgang i 2 etg., eller montert som kasse på yttervegg over bakkenivå.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hems
Lite loftsrom i enden av et hus. Begrenset av galvvegg og skråhimling, men åpen mot stua.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hengestolpe
Vertikal stople i hengverk som underliggende bjelke henges opp i for lastoverføring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hengesøyle
Se hengestolpe
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hengverk
Bærekonstruksjon hvor belastningene overføres til underlaget som vertikale krefter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hensynssone
Avgrenset område i en reguleringsplan eller kommuneplan der det skal tas spesielle hensyn, angitt i egne retningslinjer eller bestemmelser. Plan- og bygningslovens § 11-8, c gir mulighet til å avsette slike områder med tanke på bl.a. bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø. Erstatter tidligere spesialområde bevaring.
Kilde: Odda kommune
Herding
Et uttrykk for den prosessen som gir fasthetsutvikling i betong.
Kilde: Eldar Juliebø
Hest
(A) Se storsperre. (B) Åsbærende bukk som er bygd opp av to marabein og en stokk som ligger oppå disse. Marabeina står på beten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hevd
Rettighet som aldri er bokført av myndighetene, men som har vært godkjent av alle gjennom en viss årrekke som en uskreven lov, og som derfor blir anerkjent som en lovlig rett.
Kilde: BoligABC
Himling
Se bjelkelag/etasjeskiller.
Kilde: BoligABC
Himling
Underflaten av en etasjeskiller. Bordkledning under et tak eller etasjeskiller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hjell
Golv av løse bord på betene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hjelm
Se tårntak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hjelpematerialer
Materialer som brukes utenom bærekonstruksjonen. (Utfyllende materialer)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hjelpesperre
Sperre som understøtter oversperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hjelpestoff
Stoff som tilsettes i små mengder for å tilføre produktet visse ønskete egenskaper.
Kilde: BoligABC
Hjemmel
Rettslig grunnlag for en rettighet.Grunnlaget kan være en lov, tinglysning eller hevd.
Kilde: BoligABC
Hjørne
Den kant som dannes av to møtende sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hjørnebord
Vertikale bord i liggende panel for å dekke avslutninger i hjørner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hjørnestav
Stav plassert i hjørnet av et bygg
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hogge inn
Avbinde stående konstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hogge på
Avbinde liggende konstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hoggjern
Fellesbetegnelse for stemjern og stikkhjern.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Holdstein
Se laftestein
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hollandsk bjelke
Tømmerstokk som er tilhugget på fire sider i rotenden, men bare på to sider i toppenden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hon
Se bakhun.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Honkedri
Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hornkvist
Kvist i margsiden, skåret langsetter, som rekker ut til kantsiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hovedbind
Sperrebind i takkonstruksjon med takstol. Bare etter hvert sperre utføres med hanebjelke og eventuelt knebukk og betegnelse hovedbind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hovedbinder
Se hovedbind
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hovedmast
Stav i stavkirkes indre reising, vanligvis hjørnemast.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hovedmaterialer
Materialer som brukes i bærekonstruksjonen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hovedskip
Rommet mellem de indre stavrekkene i et stavbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hulkil
Overgang mellom gulv og vegg og mellom vegg og tak.
Kilde: BoligABC
Hullist
List med konkav profil.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hulmur
En form for murverk med kanaler og hulrom inni muren, blant annet for drenering og varmeisolasjon.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Humus
Finfordelte, organiske stoffer som ofte finnes i tilslag og vann. (NS 427.A5)
Kilde: Eldar Juliebø
Hun
Se hon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hundrag
(A) Vannrenne på takbord, utført som en høvlet profil. (B) Verktøy til å lage vannrenner med. Stavjern eller høvel med spesiell profil.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Husbrand
Dekorativ forlenging av vindskier ved mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hustyper
Hustyper bestemmes ut fra reguleringsplan, tomtestørrelse og terrengforhold.
Kilde: BoligABC
Hydraulisk kalk
Hydraulisk kalk herder med både luft og vann, har en raskere herdeprosess og gir en sterkere mørtel enn ren luft/hydratkalk. De hydrauliske kalkmørtlene betegnes med NHL og et tall som angir styrken (eks NHL3).
Kilde: Fortidsminneforeningen
Hyven
Overkant av stokker i en laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Hæl
Anleggsflate i bakkant av en tømmerbinding. Benyttes oftest sammen med forsats.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Høvel
Spondannende verktøy for behandling av treflater. Mange spesialutgaver med egne betegnelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Høvellast
Høvlet skurlast.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Høvellast
Trelast med høvlet glatt overflate som er plan eller er formet med forskjellige profiler.
Kilde: BoligABC
Håndlist
Lister som er montert langs trapp, rampe eller vegg for å gi støtte og sikkerhet. Brukes også som ledelinje.
Kilde: BoligABC
Håndsag
Sag med bredt blad som smalner mot fri endre. Kan fås med forskjellige tanninger. Også jkalt bladsag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Håndsten
Novstein eller enkeltstein under langvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Håndteringsevne
Håndtering er relatert til aktiviteter som å bære, flytte og håndtere gjenstander.Det innbefatter handlinger der det brukes bein, føtter, armer, hender rekke, løfte, legge ned, dra, skyve, sparke, gripe, slippe, snu, kaste og ta imot.
Kilde: BoligABC
Illustrasjonsplan
Skisse som legges frem sammen med reguleringsplanen, og som viser hvordan området kan se ut, for eksempel bygningers plassering i terreng, etter at reguleringsplanen er gjennomført. Illustrasjonsplanene er nokså uforpliktende, i motsetning til bebyggelsesplanen.
Kilde: BoligABC
Immateriell kulturarv
Immateriell kulturarv betyr praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap og ferdigheter. For kulturminneforvaltningen er den immaterielle kulturarven knyttet til det vi ikke kan ta på ved et kulturminne. Dette gjelder for eksempel tro, tradisjoner, sagn og hendelser.
Kilde: Riksantikvaren
Impregnering
Innsette et materiale, for eksempel trevirke,med en væske som verner det mot fuktighet, sopp, ild osv. Se trykkimpregnering.
Kilde: BoligABC
Indre reising
Den sentrale delen av en stavkirkes konstruksjon. Hovedskipets bæresystem.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Innerjamsvegg
(A) Stokk som ligger på beten ca. 0,5 b innenfor ytterveggen. Innerjamveggen bærer sperrene. (B) Takkonstruksjon der sperrene hviler på en innerjamvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Inngående hjørnekvist
Hjørnekvist som ligger ved ytesidene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Innsigelse
En formell protest eller innvending mot forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Kan fremmes av blant annet Riksantikvar og av Fylkeskommune; kommunen kan ikke vedta en plan når det foreligger en innsigelse.
Kilde: Odda kommune
Innsigelse
Riksantikvaren, fylkeskommunen og en rekke andre myndigheter kan fremme innsigelse, dvs en protest eller innvending mot forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Så lenge det foreligger en innsigelse, kan kommunen ikke vedta planen endelig.
Kilde: Riksantikvaren
Innskåret takvindu
Stående takvindu som er helt eller delvis innfelt i takflaten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Inntrengning
Inntrengning er et produkts evne til å trenge ned i underlaget (penetrere).
Kilde: BoligABC
Inntrinn
Horisontalt del av trappetrinn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Inntykning
Malingen eller lakken blir tykk mens den står i boksen. Inntykning forårsakes som regel av reaksjon mellom pigment og bindemiddel.
Kilde: BoligABC
Innvendig kledning
Beskyttende og dekorativt sjikt av panel eller plater på vegger og tak.
Kilde: BoligABC
Isolasjonslaft
Firskåret laft med utskrået spor på undersiden inn til margen. Sporet er laget så bredt at det kan fylles med isolasjonsmateriale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Isolering
Bruk av materiale for å hindre at f eks kulde eller varme trenger inn eller ned i undergrunnen. Se telehiv.
Kilde: BoligABC
Istandsetting
Reparasjonsarbeid for å bringe en bygning, del av en bygning eller et annet objekt opp på et ordinært vedlikeholdsnivå, slik at bare løpende vedlikehold vil være nødvendig senere. En antikvarisk istandsetting innebærer at reparasjonen baseres på teknikker tilpasset bygningens eller anleggets egenart.
Kilde: Riksantikvaren
Italiensk tak
Se mansardtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Jakkband
Se koppband
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Jamvegg
Se raftestokk (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Jare
Dype innbuktninger som opptrer i rothalsen hos enkelte trær.
Kilde: Treteknologi
Jernbinder
Jernbinderen kapper, bøyer og legger armeringsstålet på plass i forskalinger for vegger, gulv, søyler, trapper og fundamenter.
Kilde: BoligABC
Jordkoie
Hytte av skåstilte stokker, tekket med jord eller torv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Jugendstil
Dekorativ stilart fra slutten av 1800-tallet med bølgende linjer og planteetterligninger.
Kilde: BoligABC
Jærhus
Byggeskikk på jæren. Hus med skut på en eller begge gavler, svol på bakside og stenvegg på en eller flere sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kalibrering
Justering/innstilling av måleapparater ved å bruke standarder. Kalibrering skal gjøres regelmessig.
Kilde: BoligABC
Kalk
Kalsiumforbindelser med basisk reaksjon. Kalkmørtler er basert på bindemidler (kalk og hydraulisk kalk) som er svakere enn dagens sementbaserte produkter.
Kilde:
Kalkmaling
Maling med lesket kalk som bindemiddel. Kalkmalingen består av samme materiale som kalkpussen og kan enten brukes ren («kalkhvitting») eller den kan pigmenteres.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Kalkmørtel
Kalk er et bindemiddel som har vært i bruk i mørtler og maling siden middelalderen. Kalkmørtel består av kalkstein som er brent, tilslag (sand, knust tegl, aske o.l) som tilsettes vann (leskes). Det skilles mellom to hovedtyper kalkmørtler: luftherdende kalk og hydraulisk kalk. Kalkmørtler er bedre tilpasset eldre bygningers opprinnelige konstruksjon og fysikk
Kilde: Fortidsminneforeningen
Kalkpuss
For pussing og overflatebehandling av eldre murbygninger. Kalkpuss har kalk som hovedkomponent og har egenskaper som harmonerer godt med de bakenforliggende teglsteinsveggene.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Kalkutfelling
Dannelse av kalsiumkarbonat på betongens overflate.
Kilde: Eldar Juliebø