Ordbok

Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Not og fjær

De kantspor et bord er gitt og som skal passe i hverandre for og sikre riktig plassering.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bevaringsverdig og verneverdig

Begrepene brukes om hverandre og betyr det samme, at kulturmiljø eller kulturminne er så verdifulle at de bør bevares / vernes på en eller annen måte. Ofte brukes bevaringsverdig om kulturmiljø eller om kulturminner som bør reguleres til spesialområde bevaring av kommunen, men innebærer ikke i seg selv noen formell vernestatus.
Kilde: Odda kommune

Kobber- og blikkslager

Kobber- og blikkslageren lager og monterer takrenner, beslag og ventilasjonsanlegg i bygg.
Kilde: BoligABC

Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer

Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer er fredet ved enkeltvedtak, fordi de har kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Vedtak fattes av Riksantikvaren.
Kilde: Odda kommune

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven gjelder for byggeprosjekter og har bestemmelser som omfatter planlegging, kontroll og godkjenning av byggevirksomhet.Den har en plandel og en bygningsdel.
Kilde: BoligABC

Absorpsjon

Oppsuging. Malingsteknisk benyttes absorpsjon om underlagets evne til å ta opp i seg malematerialer. I fargelæren snakker vi om at sollyset delvis absorberes når det faller på en farget flate. Sollyset inneholder alle farger, og når det f.eks. faller på en rød flate, vil solstrålene absorberes av overflaten med unntak av de røde.De røde strålene vil bli kastet tilbake, og øyet vil dermed oppfatte overflaten som rød.

Kilde: BoligABC

Adel, adelsved

se malme

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Adelfuru

Furu med stor andel malme kalles adelfuru.  

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Adelstokk

Stokk med stor andel malme
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Adhesjon

Malingsteknisk benyttes adhesjon om malematerialers evne til å gi heft til underlaget (hefteevne).
Kilde: BoligABC

Akseleratorer (akselererende tilsetningsstoffer)

Tilsetningsstoffer for å påskynde avbinding og/eller herding av betongen. Se også herdingsakselererende tilsetningsstoffer og størkningsakselererende tilsetningsstoffer.
Kilde: Eldar Juliebø

Alen

Lengden fra lillefingerspissen til albuespissen. 1 norsk alen = 2 fot 00,6275 m. 1 svensk alen = 0,5938 m. 1 dansk alen = 0,6277 m. Tommelalen: lengden fra albue til tommelfingerspissen. Alenfot: 1/2 alen

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Algran

Gran egnet til hustømmer

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Alkove

Lite rom uten vindu, med skråtak og forheng istedenfor dør.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Alminnelig lås

Tømmerbinding. Rett hakeblad med kile og skrått innsnitt som i tillegg får tapper i endene
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Altan

Takterrasse, ikke overbyg oppholdsplass på tak over utbygg på en byning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Amerikansk bindingsverk

Se lett bindingsverk
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Andreaskors

To motstilte skråbånd som er avbundet til et stivt kryss. Benyttes til sideavstiving av konstruksjoner.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Anker, ankerjern, muranker

Armeringsstål eller flattjern som brukes til å forankre bjelker til murte vegger.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ankermål

Del av et anker som er vertikal og murt inne i eller utenpå muren, som mothold for strekk-krefter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ankerstang

Den delen av et anker som er horisontal og festet til bjelken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Anleggsbind

Det hovedbind i et valmtak som ryggsperrene vanligvis ligger an mot.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Anneks

Mindre bygning som hører sammen med hovedbygning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Anslagsplanke

Høydeavstivning på dør i stavbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Approbasjon

Bygningsmyndighetenes godkjenning av byggemelding/ byggetillatelse.Det kan knyttes visse betingelser til byggetillatelsen. Betingelsene kan for eksempel være opparbeidelse av parkeringsplasser, lekeplass og lignende.
Kilde: BoligABC

Apsis

Halvrundt tilbygg på stavkirker (korsformede kirker) som inneholder koret.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Arbeidsbord

Panelbord av simplere kvalitet enn kjøpmannsbord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Area

Luftegrav, for eksempel for vinduer under terrengnivå.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Areasluk

Nedsenket sluk med sandfang.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ark

Takoppbygg med vindu. Arkfasaden er i plan med husfasaden.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Arkade

En overdekket gang som bæres av flere søyler.

Kilde: BoligABC

Arkader

Bueskiver mellom stavene i stavkirker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Arkeologisk kulturminne

Fysiske spor og levninger etter tidligere tiders liv og virksomhet, der utgravning og dokumentasjon utgjør hovedkildene til vår kunnskap om og opplevelse av fortidens samfunn.
Kilde: Riksantikvaren

Arkivolt

Midtstykke over dør med avrunding mot døråpning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Armering

Konstruksjon- eller materialforsterker, gjerne innstøpt i en betongkonstruksjon (armert betong) eller innmurt i murverk (armert murverk). Armeringen setter konstruksjonen bedre i stand til å oppta strekkrefter.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Armering

Stål innstøpt i en betongkonstruksjon til forsterkning av denne. (NS 427.A5)
Kilde: Eldar Juliebø

Armeringsybde

Avstand fra betongoverflaten til senter av armeringsstang. (NS3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Armert betong

Betong med armeringsstål som virker sammen med betongen ved overføring av opptredende laster. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Armert murverk

Murverk utført med armering i fugene.
Kilde: Eldar Juliebø

Ask

Løvtre. Varmekjært treslag som begrenser seg til den sørlige delen av landet. Fargen er lys, men kjerneveden kan ofte være mørkere i forskjellige fargetoner. Brukes til verktøy, sportsutsyrt etc.
Kilde: Treteknologi

Aulestokk

Se raftestokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Autentisitet

Autentisitet brukes om et objekts grad av ekthet og/eller opprinnelighet. Autentisitet må alltid sees i forhold til noe, for eksempel tidsperiode, stilart, materialbruk eller byggemåte.
Kilde: Riksantikvaren

Automatisk fredet kulturminne

Et kulturminne som er fredet direkte etter lov, uten særskilt vedtak. Disse kulturminnene er automatisk fredet: 1 Faste kulturminner fra før 1537. 2 Samiske faste kulturminner eldre enn 100 år. 3 Stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden 1537-1649. 4 Faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946. 5 I tillegg er det bestemmelser for enkelte typer kulturminner (se svalbardmiljøloven). 6 Skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter egne regler i kulturminneloven.
Kilde: Riksantikvaren

Automatisk fredete kulturminner

Kulturminner fra tiden før 1537; samiske kulturminner eldre enn 100 år; erklærte stående byggverk fra perioden 1537-1649; alle kulturminner på Svalbard eldre enn 1945; mer enn hundre år gamle båter,skipsskrog og tilbehør.
Kilde: Odda kommune

Avbinding

Tilkapping og forarbeiding av trekonstruksjoner. Oppslag , kapping,tilhugging og tilpasning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avbindingsplass

Eget sted utenfor bygget hvor avbindingen utføres.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avbore

Gjennombore en tømmerbinding for istetting av dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avfase

Lage en avfasing.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avfasing

Kant som er gjort skrå.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avretting

Justering og tilpasning av en konstruksjon slik at den stemmer med lodd, vater, vinkel og retning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avsatstak

Avart av seteritak, hvor takavsatsen er for lav til å kunne ha vinduer.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avsokling

Avslutning av fas et stykke fra stavenden, slik at man får en sokkelvirkning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avsprengning

A) Avstiving av bjelkelag ved å sette inn kryss av bord på tvers mellom bjelkene. B) Avstiving av bjelke ved å feste skråstivere til bjelkesidene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avvalmet tak

Tak med kvart-valm. Se valm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bakhon

Se bakhun
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bakhun

Bord med bare en skåret side; ytterste bord som skjæres av stokken.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bakksag

Sag med ryggskinne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Baldakin

hylleformet framspring fra veggen over dør, vindu e.l.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Balkong

Oppholdsplass på husfasade konstruert som et framspring med gulv og lave vegger.
Kilde: BoligABC

Balkong

Oppholdsplass uten overdekning på husfasade, konstruert som utkraget bjelkelag eller konsoll.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Band

Avstivende konstruksjonsdel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Barfrø

Frittsående overbygg på bislag, med mønet vinkelrett på hovedhusets møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Barfrøfjøler

Fjøler i veggen under barfrøet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bark

A) Trestammens ytre beskyttende lag. B) Se bitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Barkbrunt

Gråbrun misfarging som skyldes fargestoffer i barken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Barkenov

Se kverkenov.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Barkflak

Innvokst bark i trevirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Barkringkvist

Tørr kvist, som er helt eller delvis omgitt av innvokst bark.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bartrær

De viktigste bartrærne i Norge er barlind, einer, furu, gran og lerketre. Mens løvtærne har et større mangfold, er bartrærne mest utbredt og utgjør også et mye større kubikkvolum. Når vi snakker om bartrær, er det hovedsakelig gran og furu vi tenker på. Disse to utgjør 79% av landets skogareal. Tilsvarende viktige er de også som råstoffkilde for skogindustrien.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter

Bast

Lyst, mykt vev mellom barken og veden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Battens

2 1/2" plank til plankevegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Battensplanker

Reisverksplanker med løs fjær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Battensvirke

Tømmer med spesielt krav til størrelse og kvalitet (egnet til reisverk).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bebinding

Se avbinding
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bebyggelsesplan

Plan som viser bygningers plassering, tillat byggehøyde for sokkel og gesims, avstand til vei og andre bygninger samt byggets tilpasning til terrenget. Bebyggelsesplan er mer detaljert enn reguleringsplanen.
Kilde: BoligABC

Beis

Gjennomsiktig eller halvt gjennomsiktig oppløsning som er egnet til å farge et underlag uten å skjule det. Noen typer beis kan trenge inn i underlaget.
Kilde: BoligABC

Beitel

Verktøy til å rense vinduskarmer for kitt. Likner mye på stemjern. Brukes sammen med klubbe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Beitski

Innfelt vertikalt trestykke i stokk- eller plankeende mot åpninger, som avstivning.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bekledning

Se tekking
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Belegg

Felles betegnelse for asfalt, forsjellige typer stein, heller, osv som brukes på veier, gater, gårdsplasser osv.
Kilde: BoligABC

Belegningsstein

Betegnelse for ulike typer prefabrikkert betongstein
Kilde: BoligABC

Benkelist

Utvendig, horisontal list under vindu.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bergkunst

Bilder og symboler som er hugget, slipt eller malt på berg. Bergkunst finner vi i Norge som helleristninger, slipte bergbilder , hulemalerier eller hellemalerier.
Kilde: Riksantikvaren

Bete

A) Bjelke som går mellom langveggene i laftehus i høyde med veggbandet. B) Frittliggende bjelke fra raft til raft. C) Horisontal del av en grind. D) Lavtsittende hanebjelke. E) Tverrbinder som binder huset sammen i stavhus. Beten går mellom to staver. (Et stavpar).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Betehals

Den delen av bete (forklaring E) som er felt ned i staven.
Kilde: teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Betehode

Den delen av beten som stikker utenfor staven på et grindehus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Betong

Betong som byggemateriale er fremstilt gjennom en blanding av bindemiddel (i dag sement), vann og tilslag som f.eks. sand og steingrus. Betong var et vel anvendt byggemateriale under antikken. Men etter Romerrikets fall gikk kunnskapen tapt. I nyere tid har betongen vært i bruk fra 1820-tallet. Omkring 1850 kom oppdagelsen av armert betong. I Norge har vi enkelte betongbygg oppført tidlig på 1900-tallet, da gjerne innen fabrikker og kraftindustrien. Betong som byggemateriale for boliger, forretningsbygg og offentlige bygninger kom i stort mon etter krigen.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Betong

Byggemateriale som er en blanding av sement, sand og vann.
Kilde: BoligABC

Betongelementer

Konstruksjonsdeler som blir støpt enten ved siden av selve bygget eller i spesielle fabrikker. Se også prefabrikkert betongelement.
Kilde: Eldar Juliebø

Bevaringsverdig kulturminne

Se Verneverdig kulturminne
Kilde: Riksantikvaren

Bile

Bred øks

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindar

Se bete (forklaring E)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindbjelke

Se bete (forklaring E)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindemiddel

Sement, lim osv. Brukes i betong og for feste av heller, belegningsstein osv.
Kilde: BoligABC

Bindemidler

Materialer som under bestemte forhold har evne til å binde andre materialer sammen.
Kilde: Eldar Juliebø

Binder

De ytterste tømmerstokkene i øverste laget i ei soppe. Til binderne blir grima festet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindestolpe

Se strekkfisk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindhake

Formet hake av jern til forsterkning av treforbindelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindingsverk

Veggkonstruksjon hvor bæring og avstiving besørges av en grind eller et skjelett av sviller, reimstykker, stolper, strevere, losholter og spikerslag.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindingsverk/vegger

Byggemåte for trehus, skjelettet.Ofte forvekslet med reisverk, se også utmurt/innmurt bindingsverk. Bindingsverket består av vertikale stendere og horisontale sviller i topp og bunn, supplert med spikerslag, losholter, utforinger og utlekting.
Kilde: BoligABC

Bislag

Overbygd,
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bite

Se bete (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bitt

Opphøyd fals i bunnen ab et laftehugg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelke

(A) Å bjelke er det samme som å hogge en stokk firkantet ved bruk av bile. (B) Bærende horisontal konstruksjonsdel i bygning.(C) Boks som er understøttet i begge ender og eventuelt andre steder, og som får bøyepåkjenning. (D) Firskåret tømmer over 6". Dimensjoner fra 5"x7" - 12"x12". (E) Stokk som er hugget firkantet eller tlnærmet firkantet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelkeanker

Anker til å feste en bjelke i murverk med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelkefag

Rommet mellom stavene i et utmurt bindingsverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelkehode

Endestykket på en bjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelkelag

Bærekonstruksjon i en etasjeskiller. Kjellerbjelkelag = 1. bjelkelag. 1 etgs. Bjelkelag = 2. bjelkelag. 2. etgs. Bjelkelag = 3. bjelkelag. Loftsbjelkelag = Takbjelkelag. Saksbjelkelag = Hanebjelkelag. Strøbjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelkelag/etasjeskiller

Bjelkelag/etasjeskiller består av trebjelker med gulv på oversiden og himling eller stubbeloft på undersiden.
Kilde: BoligABC

Bjelkeopplegg

Det arealet som en bjelkeende ligger an på mot underlaget. Lengden av opplegget bør være minst lik bjelkehøyden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelketak

Himling med synlige bjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelkeverk

Se bjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjorlad

Tømmeret i et tømret røst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjønn

Se golvås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjønnrygg

(A) Kraftig sideås i bjønnryggtak. (B) Se takstol (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjønnryggtak

Tak med to sideåser og ingen mønsås. Kombinert sperre/ åstak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjørk

Løvtre, det vanligste av alle. Vi har to bjørkearter i Norge, lavlandsbjørk og dunbjørk. Anvendes til møbler, tredreing, husholdningsartikler etc.
Kilde: Treteknologi

Blade

Felle trestykker sammen slik at de kommer i samme plan.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bladkvist

Kvist i margsiden, skåret tilnærmet langsetter, som ikke rekker ut til kantsiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bladskjøt

Tømmerbinding. Stykkene blades sammen på halv ved. Utføres med dømlinger. Deles inn i rett eller skrått blad etter vinkelen på endestykkene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bleggøks

Øks beregnet til kiling av stokker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Blindbeitski

Ikke synlig beitski.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Blindgulv

Bord eller plater som er underlag for andre gulvmaterialer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Blinding

Se dømling

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Blindkarm

Innmurt karm til feste av vinduer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Blokk

Hus med over fire etasjer med felles trapp eller heis. Lavblokker er normalt inntil tre etasjer og høyblokker over seks etasjer.
Kilde: BoligABC

Blyhvitt

En ren, hvit farge med god dekkevne, kjent fra oldtiden. Selv om framstillingsmetoden var helsefarlig og det ferdige produktet giftig, fikk pigmentet et stort anvendelsesområdet. Blyhvitt har vært det vanligste pigmentet til maling fra ca 1700 til 1860-årene. Utendørs svertes fargen av svovel og oksygen blir etterhvert lys grå.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Blymønje

Kjent fra oldtiden og er sterk rødorasnje. Fremstilles ved at bly oksideres til blyoksid og deretter blymønolje. I linolje tørker fargen hurtig og har god dekkevne og rustbeskyttende effekt. Fargen ble mest brukt til dekorativt arbeid, men er også funnet som husmaling.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Blæking

Fjerning av brede striper av bark langsetter stammen på furutrær, før treet er hugget, for å få kvaegått tømmer/ malme ut tømmeret.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bløye

Se margsprenge.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bløyge

Se margsprenge.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Blåved

Misfarging på tømmer som skyldes soppangrep.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Boks

Firskåret tømmer fra 3" til 6". Ikke nødvendigvis kvadratisk, men forskjellen på kort- og langside er ikke over 1".
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bolverk

Skiftesverk-konstruksjon benyttet som støttemur eller avsperring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Boløks

Øks med smal egg til å felle trær med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bord

(A) Skurlast med tykkelse fra 1/2" - 1 1/4", og bredde minst 3 1/2". (B) Kløyvd eller teljet virke. Tynnere enn 2" og bredere enn 2 1/2".
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brandestokk

Se raustmora.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brannkvist

Kvist som har vokst motsatt vei av de andre. Grenene har hengt ned under veksten. Bruk av slikt materiale mente man ville medføre at huset brant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bras

Se skråstiver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Breddebånd

Se broddeband.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bredfugepanel

Liggende, pløyet utvendig panel. Profileringen gir en bred fuge mellom bordene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brekkjern

Smidd jernstang med en kløftet ende.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bremtro

Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brent

Begynnende råte oppstått under lagring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brettskuring

Overflatebearbeiding som består av skuring av flaten med brett (manuelt eller med maskin). (NS 3420-L:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Broddband

Skråband som er tappet inn i stav/ bete istedenfor å være felt inn fra siden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brostein

Felles betegnelse for granittstein brukt som dekke til gater, veier og plasser. Etter størrelse delt i storgatestein, smågatestein og knott/mosaikkstein.
Kilde: BoligABC

Bruddheller

Naturstein med plan overflate, brukt som dekke på terrasser og i hageganger. Se skifer.
Kilde: BoligABC

Brukbarhet

Utforming av produkter, byggverk og uteareal som sikrer at den kan nyttes til sitt forutsatte formål og at den gir gode bruksmuligheter for alle, inklusive funksjonshemmede.
Kilde: BoligABC

Brukermedvirkning

Innebærer at de som berøres av en beslutning eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. Brukes mest om medvirkning med tosidige drøftelser mellom tjenesteyter og tjenestemottaker hvor brukere får innflytelse på tjenester som angår dem direkte.
Kilde: BoligABC

Bruksendring

Det at en bygning eller en del av den tas i bruk til et annet formål enn den er godkjent for. Hvis eiendommen er regulert til annet formål enn den bruk det er søkt om, kreves også dispensasjon fra reguleringsplanen/ reguleringsvedtektene.
Kilde: BoligABC

Bruntro

Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brystmora

Se raustmora (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brystvegg

(A) Vegg med redusert høyde. (B) Gavlvegg eller vegg parallelt med gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Buekne

Avstiving mellom staver eller sperrer. Over en bueprofil i åpningen er det fyllt ut med massivt trevirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bueskive

Ramme av staver og bjelker som er gjort stiv ved innsetting av bueknær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bukkehus

Hus hvor bukken tilsvarer grinda i grindebygg, men med den forskjell at bukkeryggen er felt nedpå staven. Bukkeryggen er oftest dobbel og har oftest ei dobbelraftlægje oppå. Huset har stavar som kan stå uten syll, bukk, dobbel raft og mønsåstak. Noen bukkehus har tømret røst i gavlene og trånnbukker på midten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bukkerygg

Se bete (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bulhus

Hus konstruert av skiftesverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bunnramtre

Se svill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bunnsvill

Svill som ligger under stenderne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Buntet armering

Gruppe av parallelle armeringsstenger av kamstål som er bundet inntil hverandre, og som ved dimensjoneringen regnes som en enhet. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Bust

Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Buttskjøt

Tømmerbinding. Materialer kuttes i rett vinkel og skjøtes ved å legge endeflatene mot hverandre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Byantikvar

Ansvarshavende for kommunens kulturminneforvaltning, som bidrar til at lokale historiske kulturlandskap og egenart ivaretas. Byantikvaren er en rådgiver og har ikke myndighet til å inngi innsigelse; dette er det fylkeskonservator som har
Kilde: Odda kommune

Byggemelding

Melding om bygging gitt på fastlagt skjema, med vedlegg av situasjonskart, tegninger og gjenpart av nabovarsel. Forskrift angir hvilke typer bygg/tiltak som kan meldes, og hvilke som krever søknad.
Kilde: BoligABC

Byggemåte

Et bestemt konstruksjonssystem, eksempel laft, reisverk, bindingsverk eller stolpe dragersystem.
Kilde: BoligABC

Byggesakssystem

Et offentlig system i henhold til plan og bygningsloven. Forholdet mellom den utøvende planprofesjon, bruk og anvendelse av lovverk og retningslinjer ved praktisk saksbehandling og den politiske behandlingen av planer og byggesøknader i en kommune.
Kilde: BoligABC

Byggeskikk

Begrepet brukes som betegnelse for et bestemt grunnpreg eller en bestemt måte, eller skikk, å bygge og utforme hus og husgrupper på, knyttet til et sted eller en region, og som uttrykk for stedet eller regionen. Begrepet brukes ofte om folkelig byggetradisjon. Samtidig er byggeskikken gjerne inspirert av impulser fra arkitektur, og omvendt.
Kilde: Odda kommune

Byggeskikk

En kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk/energi, universell utforming og stedsforming inngår i en helhet.
Kilde: BoligABC

Byggeskikkveileder

En utdypning av de retningslinjene som gjelder i kommunen. Byggeskikkveilederen er ikke juridisk bindende. Den brukes som støttelitteratur for byggesaksbehandlerne i kommunen. Byggeskikkveilederen lages for den enkelte kommune eller av flere nabokommuner i fellesskap.
Kilde: BoligABC

Byggesøknad

Søknad om byggetillatelse gitt på fastlagt skjema, med vedlegg av situasjonskart, nabovarsel, tegninger, søknader om ansvarsrett med mer. Forskrift angir hvilke type bygg/tiltak som krever søknad, og hvilke som bare krever melding.
Kilde: BoligABC

Byggetillatelse

Se approbasjon.
Kilde: BoligABC

Byggherre, tiltakshaver

Byggherre eller tiltakshaver er den som bestiller og betaler bygget, og står som eier overfor myndighetene ved byggesøknad.
Kilde: BoligABC

Byggverk

Bygninger og konstruksjoner (kan bl.a. være veier, sportsarenaer, leskur mv.)
Kilde: BoligABC

Bygningsloven

Plan- og bygningsloven er det juridiske grunnlaget for bygningsrådets arbeid.
Kilde: BoligABC

Bygningsråd

Lovbestemt utvalg for alle bygge- og reguleringssaker.
Kilde: BoligABC

Bygningstømmer

Skårne materialer av 3" tykkelse og 7-8" bredde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bygningsvedtekter

Lokale forskrifter som fastsetter tillegg eller unntak fra bestemmelsene i bygningsloven.
Kilde: BoligABC

Bærekraftig utvikling

En utvikling i dag og nær framtid som ikke ødelegger livsgrunnlaget for kommende generasjoner, kalles bærekraftig utvikling. Miljøvern er basis for en slik utvikling. Samfunnsverdier som levende lokalsamfunn og kultur likeså. Kulturminner og kulturmiljøer spiller en viktig rolle for bærekraftig utvikling.
Kilde: Odda kommune

Bærer

Se drager (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bæresystem

Bygningskonstruksjon for føring av laster ned til fundamentet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bærevegger

Alle ytter- og innervegger som underskjøtter bjelkelag og/eller takkonstruksjon, og som må dimensjoneres for vertikale laster.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bærstela

Eggestålet er lagt utenpå verktøymetallet, for saksesliping.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bøk

Løvtre. Varmekrevende treslag og forekommer som bestand bare et par steder i landet. Lysrødlig og har ingen kjerne. Brukt til bla. Møbler og innredning.
Kilde: Treteknologi

Børatre

Trestokk som bærer kappen over peisen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bånngjerd

Se underbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Cadmiumgult

Første gang framstilt i 1817. Som oljefarge er pigmentet godt dekkende og finnes i mange varianter og mørkhetsgrader. Det kan ikke blandes med bly- og kromholdige pigmenter og blir giftig sammen med kobberfarger.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Cølinblått

Første gang framstilt i 1805 og kom i handelen ca 1860. Et meget anvendelig pigment med nærmest himmelblå farge. Det er lysekte og har stor anvendelighet. Som oljefarge har det stor dekkevne og tørker hurtig.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Dampsperre

Dampsperren monteres på den varme siden av isolasjonen i yttervegger og tak. Dampsperren skal sikre mot luftlekkasje, og hindre varm fuktig luft å trenge inn gjennom isolasjonen, noe som kan føre til fuktskader.
Kilde: BoligABC

Dass

Utedo.
Kilde:

Deformasjon

Menes avvikelser i trelastens form med hensyn til retthet i lengde- og tverretning. Skiller mellom fire forskjellige: 1) Flatbøy er flatsidenes bøyning i lengderetning. 2) Kantkrok er kantsidens bøyning i lengderetning. 3) Vridd (vindskjevhet) er skrueformet deformasjon. 4) Kuving er krummin i tverretning.
Kilde: Treteknologi

Dekkbeis

Godt dekkende, mager maling som lar treets årringer stå frem som et relieff, og således gir inntrykk av en beiset flate.
Kilde: BoligABC

Dekkbord

Bord som legges på vindskiene parallelt med takflaten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Densitet

Forholdet mellom et materiales masse (vekt) og volum. Som eksempel vil en tung tresort som eik ha høyere densitet enn for eksempel gran. Trehus, Norges Byggforskningsinsstitutt
Kilde: BoligABC

Dimling

Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dispensasjon

Fritak fra i et enkelt tilfelle å følge en lov, et vedtak eller en forskrift. Innen kulturminneforvaltningen innebærer dette: 1 Dispensasjon fra automatisk fredning dvs at det tillates inngrep i eller ved det automatisk fredete kulturminnet. 2 Dispensajon fra vedtaksfredning, dvs at det gjøres unntak fra fredningen for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. 3 Dispensasjon fra vern gjennom pla- og bygningsloven, dvs at kommunene gjør unntak fra planbestemmelser om vern.
Kilde: Riksantikvaren

Dispensasjon

Unntak fra gjeldende regelverk/lovbestemmelse. Kan gis i enkelttilfeller hvis det er særlige grunner til stede.
Kilde: BoligABC

Dobbel saks

To sakser som står over hverandre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dobbelt pløyning

Sammenføyning hvor det benyttes dobbel not og fjær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dobbeltkamming

Tømmerbinding hvor et trestykke blir låst mellom to andre trestykker ved kamming på over- og underside.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dokumentavgift

Avgift til staten når eiendomsretten til fast eiendom blir tinglyst. Den er for tiden 2,5 %
Kilde: BoligABC

Drager

(A) Bjelke, vanlighvis av større dimensjon, som tjener til underlag for andre bjelker. (B) Tømmerstykke som blir foret på en stokk i et lafteverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Drenering

Er det samme som grøfting. Brukes for å lede bort overflødig/uønsket grunn- eller overflatevann.
Kilde: BoligABC

Dreneringsevne

Ulike jordarter har ulik evne til å slippe gjennom vann. Sandjord har god dreneringsevne,myrjord dårlig.
Kilde: BoligABC

Drypplist

Vannrett list under vinduer som samler vannet og lar det dryppe av utenfor vegglivet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dryppnese

Profil på undersiden av drypplist som gjør at vannet drypper av på ønsket sted.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Drøpøl

Se torvhald.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Drøpølskrok

Se torvhaldskrok.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dublongar

Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dumling

Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dybel

Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dæle

(A) Se gvåv. (B) Halvkløyving som er uthulet og brukt til vannrenne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dømling

Vertikal trenagle mellom to stokker i laftevegg.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dørgaupa

Se gaupestokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dørkarm

Ramme som dørbladet festes i.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dørkiste

Se dørkarm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Døroverstykke

Innfelt trestykke over dør i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dørpost

Beitskier som fungerer som dørkarmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dørstokk

Hele stokklengden under døra i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dørstolpe

Stav som dør festes til.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Eiendomsregister

Påbudt kommunalt register over grunneiendommer i kommunen. Registeret har opplysninger om gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer, areal, bygninger, adresse, eier og henvisning til målebrevprotokoller.
Kilde: BoligABC

Eik

Løvtre. I Europa forekommer to arter, vintereik og sommereik. Eik er tung og tørker langsomt.
Kilde: Treteknologi

Eindrag

Ensidig meddragsnål. Se meddragsnål.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Eksentristet

Dersom stammen har vokst på en slik måte at margen ikke er blitt liggende i midten, sier vi at den er eksentrisk. Ofte er den også mer eller mindre oval. Skyldes ofte at stammen har fått en ensidig trykkbelastning som følge av skjev krone, snøtrykk, skrått terreng etc.
Kilde: Treteknologi

Ekspropriasjon

Tvangsoverdragelse/kjøp av eiendom eller rettigheter mot erstatning, fra privat eier til kommune eller stat.
Kilde: BoligABC

Emisjon

De fleste byggematerialer tilfører romluften kjemiske stoffer gjennom emisjon (avgassing). Emisjoner "drives" eller oppstår på grunn av forskjeller i damptrykk. Når damptrykket til en gass er høyere inne i materialet enn i den omkringliggende luften, avgis gass fra materialet helt til likevekt oppnås.
Kilde: BoligABC

Empirestil

Stilart fra siste fase av nyklassisismen ca. år 1800. Karakteriseres ved en rettlinjet formgivning og diskret dekor. (utales angpir)
Kilde: BoligABC

Engelskrød

Kjent fra oldtiden. En jernoksydfarge med dempet, brunlig rødtone. En av de hyppigste forekommende jordfarger som i dag framstilles kunstig. Jernoksydpigment forekommer også i andre nyanser, fra gulbrun venezianskrødt til mørk rødviolett - caput mortuum eller dodenopf. De forskjellige nyansene fikk ofte betegnelser etter opprinnelsesstedet, som italiensk rødt, nepalrødt, indisk rødt, tyrkisk rødt. Jernoksyd var også et biprodukt ved fremstilling av jern og kobber. De mange små og store jernverkene rundt i distriktene har nok levert rimelig rødfarge til flere huseiere.
Kilde: GGode råd om farger og stil, Jon Brænne

Erosjon

Nedbrytning av en malings- eller lakkfilm, ofte helt ned til underlaget. Årsaken til dette skyldes som regel ytre påkjenninger fra vær og vind.
Kilde: BoligABC

Estetikk

Læren om hvordan vi opplever skjønnhet. I forbindelse med arkitektur og byggeskikk brukes estetikk og estetisk som det vi opplever som vakkert. Selv om det er snakk om en individuell opplevelse, er vi mennesker stort sett enige om hvilke bygninger og bygde miljøer som er vakre og hvilke som er mindre vakre.
Kilde: Odda kommune

Etterspent armering

Spennarmering hvor stålets spennkraft overføres til konstruksjonen ved endeforankringer. Det kan benyttes: 1) Injiserte spennenheter, injisert med en sementbasert mørtel som kan overføre krefter til betongen. 2) Uinjiserte spennenheter, som ikke kan overføre krefter til betongen utenom endeforankringene eller ved retningsendringer. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Fag

Del av vindu som begrenses av karm, post eller losholt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fagarbeider

En håndverker som etter fastsatt teoretisk opplæring og praksis har avlagt og bestått fagprøven i et fag. Se svenn.
Kilde: BoligABC

Fagbrev

Dokument som viser at en person har avlagt og bestått fagprøven. Se fagprøve.
Kilde: BoligABC

Fagprøve

Den praktiske prøven som avlegges for å få fagbrev som anleggsgartner
Kilde: BoligABC

Fagverk

Åpent byggverk satt sammen av staver slik at lastene opptas i byggverket som strekk eller trykk i stavene. Moderne takbind er flate fagverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fagverksbinder

Fagverk hvor overgurter og undergurt danner sperrebind i saltak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fakk

Rommet mellom to stendere eller to bjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Falming

Utilsiktet endring av fargen på en overflate.
Kilde: BoligABC

Fals

(A) Bordkantavskråning som ikke dekker hele bordkantens bredde. (B) Skjøting av materialer på langside eller kortside ved blading.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fargebestandighet

En malings evne til å beholde sin opprinnelige farge under forskjellige påkjenninger.
Kilde: BoligABC

Fargelære

Læren om farger, f eks hvilke farger (blomster og busker) som passer sammen.
Kilde: BoligABC

Farved

Farved ble kløyvet av rundstokk og flatt-telgjet med øks. Farved ble brukt som over/underliggere ved taktekking, sammen med flere lag never og torvtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fasader

Ytterveggene danner husets fasader, husets utseende.
Kilde: BoligABC

Fast kulturminne

Betegnelsen brukes om jord- eller stedfaste kulturminner. Funn av gjenstander inngår som deler av et fast kulturminne så lenge de befinner seg i jorda eller under vann.
Kilde: Riksantikvaren

Faste kulturminner

Med faste kulturminner menes stedbundne, markfaste kulturminner, til forskjell fra løse kulturminner, som er gjenstander
Kilde: Odda kommune

Femtungsrøst

Takfall hvor mønehøyden målt fra raftet er 1/5 av husbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ferdigattest

Dokument fra bygningsmyndighetene om at et byggearbeid er ferdig, og utført i samsvar med gjeldende vedtak/regelverk. Ferdigattesten markerer at bygningsmyndighetenes tilsyn med nybygget er avsluttet, og de ansvarlige foretakene er fritatt for sitt ansvar overfor myndighetene.
Kilde: BoligABC

Ferdigbetong

Betong som leveres i fersk tilstand av en person eller en organisasjon som ikke er brukeren. I NS-EN 206-1 menes med ferdigbetong også: - Betong fremstilt av brukeren utenfor byggeplassen. - Betong fremstilt på byggeplassen, men ikke av brukeren. (NS-EN 201-1)
Kilde: Eldar Juliebø

Fet betong

Betong med høyt sementinnhold.
Kilde: Eldar Juliebø

Fiberarmering

Tråd- eller stangformede armeringsenheter, vanligvis 10 mm til 60 mm lange. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Fiberarmert betong

Betong som med tilsetning av fiberarmering har fått sin bruddenergi (seighet) vesentlig forøket. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Fiberhelling

Avvik i fiberretningen fra lengderetningen, målt på ytesiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Findalslaft

Fyrndarslaft, Oldtidslaft. Laft uten kverk hvor laftehalsen sitter i nederste halvdel av stokken. Laftet kan ha kinning enten i underkant eller i overkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fingrus

Tidligere benevnelse for tilslag med kornstørrelser mindre enn 8 mm. Se naturlig gradert 0/8 mm tilslag.
Kilde: Eldar Juliebø

Finstoff

Den kornstørrelsesfraksjonen av et tilslag som passerer 0,063 mm-sikten. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø

Fint tilslag

Kan komme fra naturlig nedbryting av berg eller grus og/eller fra knusing av stein eller grus eller fra fra bearbeiding av industrielt framstilt tilslag. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø

Firbørsta hus

Hus med fire tverrvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Firhugget bjelke

Bjelke med tilhugget rektangulært tverrsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Firkant

Trelast med tverrsnitstmål større enn 70 x70 mm, og største side opp til ca 1/3 større enn minste side.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Firskåret bjelke

Sagskåret bjelke med rektangulært tverrsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Firskåret laft

Lafting av vegg hvor stokkene har et firkantet, sagskåret tverrsnitt. Kan ha not og fjær, løsfjær eller dømlinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fjellfuru

Seinvokst furu til hustømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fjerdingsrøst

Takfall hvor mønehøyden målt fra raftet er 1/4 av husbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fjorungsrøst

Se fjerdingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fjøl

(A) Se tiler (A). (B) Bredt bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flask

Et bords bred-side.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flatbøy

Bøyning av en plankes flatsider i lengderetningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flatrøsta

Huset er flatrøsts når takvinkelen er mindre enn det som er vanlig på stedet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flatsider

Trelastens to brede sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flekkmaling

Flekking med maling før siste toppstrøk
Kilde: BoligABC

Flekksparkling

Sparkling som utgjør høyst 1/3 av flaten. Sparkling som utgjør over 1/3 av flaten betraktes som helsparkling.
Kilde: BoligABC

Flis

Se flisspon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flisspon

Tekkemateriale av tre. Høvlet av stokken, i motsetning til håndkløyving. 0,5 cm x 7-12 cam x 40 cm. Legges med omlegg sideveis. Kan legges som dobbelt, tredobbelt eller firedobbelt tekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flygeaske

Fint pulver som hovedsakelig består av runde partikler, og som innehar pozzolane egenskaper, fremstilt ved elektrostatisk eller mekanisk utfelling av støv partikler fra avgassen fra kullfyrte kjeler eller kraftverk. (NS 3086)
Kilde: Eldar Juliebø

Flyndreskje

Murskje som brukes på trange steder der det er vanskelig å komme til med annet murerverktøy. Trelast og treproduksjon, Universitetsforlaget
Kilde: BoligABC

Fløt

Bredden på stikker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Forband

Betegner forholdet mellom de loddrette fugene mellom teglsteinene i en teglsteinsmur. Gjennomløpene vertikale fuger gir et svakt murverk og fugene forskyves derfor i forhold til underliggende stein.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Forbindelsesmidler

Spiker, bolter, treskruer, skruer, spikerplater, tømmerforbindere, lim osv.
Kilde: BoligABC

Forblending

Mur som ikke-bærende veggkledning.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Fordakning

Bord eller vannbrett over inngang eller vindu. Vanlighvis forseggjort og montert på knær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fordelingstømmer

Boks eller bjelker av stor dimensjon som opptar punktlaster og fordeler disse over et større område.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Forhugging

Treskjæring eller annen tilhugging av materiale som gir en dekorativ effekt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Forkrøpping

Profilering rundt et hjørne, for eksempel avslutting av en fordakning ved gjæring inn til veggflate.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fornminne

Kulturminner fra oldtiden og middelalder, før reformasjonen 1537
Kilde: Odda kommune

Forsats

Anleggsflate vinkelrett på trykkretningen i en skråstilt saks-/stavende der denne ligger an mot vertikale eller horisontale konstruksjonsdeler. Kan utføres som enkel eller dobbel forsats.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Forskaling

En forskaling er den formen som benyttes ved støping av betongkonstruksjoner.
Kilde: BoligABC

Forskalingsdør

Labanldør som i tillegg er panelt på to sider, gjerne med panel i froskjellig mønster.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Forskriftsfredet kulturminne eller kulturmiljø

Betegnelsen brukes om vedtaksfredete bygninger eller anlegg, i statlig eie på fredningstidspunktet, og som er fredet ved forskrift. Fredning av kulturmiljøer skjer alltid ved forskrift.
Kilde: Riksantikvaren

Fot

Lengdemål. 1 fot = 12 tommer. 1 engelsk fot er 305 mm. 1 meterfot er 1/3 m. 1 nyfot er 0,3 m. 1 alenfot er 1/2 alen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fotingsrøst

Takkonstruksjon hvor sperren er låst fast i sperrelunnen, dvs at det er en sperrelunn for hver sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fotpanel

Større, sammensatt gulvlist.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fotsag

Se fuss-sag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fotsaks

Saks som står på en sperregrunn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fotsaksrøst

Se fotingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fotstokk

Grunnsvill i stavkirkens yttervegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fransk lås

Alminnelig lås som i tillegg gis styretapper på under og overside. Kan utføres rett eller skrått.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fredet kulturmiljø

Et kulturmiljø som myndighetene tillegger så stor verdi at det må bevares for ettertiden. En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/ endringer må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes ved fredning av kulturmiljøer, er kulturminnrloven og svalbardmiljøloven.
Kilde: Riksantikvaren

Fredet/fredning

Begrepet brukes bare om kulturminner som er fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven.
Kilde: Odda kommune

Frigivning

Automatisk fredede kulturminner kan frigis av Riksantikvaren. Dette gjøres hvis et fornminne ikke vurderes som viktig/unikt, og særlig hvis hensynet til viktige samfunnsinteresser tilsier at det bør fjernes. Fornminner frigis vanligvis gjennom reguleringsplan, og etter høring i Fylkeskommunen.
Kilde: Odda kommune

Fris

Dørfyllings synlig markerte, avsmalende ytterkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Frisbord

Horisontalt overgangsbord mellom gesimskasse og stående panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Frisk kvist

Kvist so, er fast sammenvokst veden omkring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Frisplanke

Gulvbord liggende langsetter alle vegger i et rom. Kan også brukes til å dele store gulv i passende felter mht bordlengder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fuge

Avstand/mellomrom mellom stein lagt som belegg eller i mur.
Kilde: BoligABC

Fuge

Mellomrommet mellom steinene i et murverk. I en teglsteinsmur er disse rette linjer, gjerne horisontale og vertikale. I en natursteinsmur følger de steinenes form.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Fugesand

Fellesbetegnelse på sand eller knust masse brukt til å fylle fugene i steinbelegninger.
Kilde: BoligABC

Fuktighetsinnhold

Vanninnhold uttrykt i prosent av trelastens masse i tørr tilstandFuse. Å kløyve bord på langsFus-sag. Sag til å skjære langs trefibrene. Har en spesiell tanningFuss-sag.Stor gringssag, også kalt fotsag. Navnet skyldes at sagen holdes med begge hender og føres opp og ned mot foten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fundament

Bærekonstruksjon som overfører lasten fra byggverk til byggegrunnen.
Kilde: BoligABC

Fundamentering

Grunnarbeid for underbygging/underlag for f eks beleggingsstein. Lages av telesikre masser, og er viktig for å få et stabilt underlag for steinbelegninger.
Kilde: BoligABC

Funksjonalismen

En stilretning innen arkitektur som oppsto i 1920 -30 årene. Den brøt med den klassiske påvirkningen på byer og bygninger. Byen skulle være åpen med grønne områder, tilgang til sol, lys, luft og bygningene skulle formes ut fra funksjonelle behov uten bruk av dekorasjoner, som klassiske motiver og lignende.
Kilde: BoligABC

Funksjonskrav

Krav til egenskap ved en gjenstand (produkt, byggverk, uteområde) slik at den kan utføre eller tilfredsstille et gitt formål.
Kilde: BoligABC

Funksjonsnedsettelse

Redusert funksjonsevne som følge av tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner.
Kilde: BoligABC

Furu - Pinus sylvestris

Furua vokser over store deler av landet. Den går høyere til fjells og lenger mot nord enn grana gjør. Den nordligste furubestanden har vi i Passvikområdet på over 70* nord, men i slike områder er det som rimelig kan være, bare minimal tilvekst. Totalt sett er furuas andel av skogarealet ca 30%. Veden: Furu har en rødbrun kjerneved som skiller seg klart fra den lysere yteveden. Etter oppdeling vil gjerne kjernen mørkne ytterliger, og etter lengre tids lyspåvirkning vil bæde kjerne og yte bli temmelig mørk med en gråbrun tone. Furuveden har et noe høyere harpiksinnhold enn hos gran, men likevel finner vi færre kvaelommer i veden. Egenskaper: Furuvirket er gjennomsnitlig va 10% tyngre enn gran og dermed også tilsvarende sterkere, men variasjonene er for begge såpass store at de i praksis regnes som like sterke. Tørkingen av furu byr ikke på problemer forutsatt riktig tørkeskjema. Ved feilaktige forhold vil den imidlertid ha lett for å få blåvedskader. Krympingen er tilnærmet like stor som for gran. Kjerneved av furu har en svært god, naturlig holdbarhet. Yteveden er lite holdbar, holdbarheten kan økes ved trykkimpregnering. Furutømmer bør ikke lagres utover sommeren uten at det gjøres spesielle foranstaltninger. Furu egner seg relativt dårlig, men i Norge har vi tradisjon for bøying av båtbord.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter

Fylkeskonservator

Verneinstans hos fylkeskommunen som gir faglig assistanse til kommuner og tiltakshavere for å sikre hensyn til fredete og verneverdige kulturminner. Fylkeskonservatoren kan inngi innsigelse mot tiltak og sette i gang fredningsprosessen, mens det er Riksantikvaren som fatter vedtak om fredning.
Kilde: Odda kommune

Førspent spennarmering

Spennarmering hvor stålets kraft overføres til konstruksjonen ved heftspenninger alene. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Føyre

Et tidligere utvendig sår på stammen som har ødelagt kambiet (vekstlaget), og som etter hvert er overvokst. Føye vil omfatte fiberforstyrrelser, innvokst bark, sprekkdannelse, og såret vil være utsatt for soppangrep.
Kilde: Treteknologi

Føyre

Opprinnelig utvendig sår som er overvokst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gamme

Samisk husstype med vegg og tak i ett.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gangjern

Del av hengslet som sitter på dørbladet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gankvist

Særlig steil hornkvist som følge av toppbrudd ol. Ofte med bark og råte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Garlegje

Øverste stokken i veggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Garpe

Den gjenstående del av underhogget på laftet, som passer inn i nakkehogget.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Garpehogg

Se sperrehakk (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Garpenov

Laft (B) som har en garpe i underkant av stokken, som passer til nakkehogget, også kalt garpelaft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gauken

Øverste stokken i bjorladet ( tømmeret i et tømret røst).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gaupestokk

Stokken over døråpningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavl

Yttervegg som ligger på tvers av møneretningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlbind

Sperrebind som ligger på tvers av møneretningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlbrand

Utskåret spir av tre, plassert i overgangen mellom vindkier og møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlrenne

Renne i skjæringen mellom gavl og takflate.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlrøst

Røstet i gavlen, dvs trekanten fra raftet og opp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlspiss

Se gavlrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlutheng

Takets utspring utenfor vegglivet i gavl.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlvegg

Veggen i gavlen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Geiringskasse

Se gjæringskasse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Geisfuss

(A) Forskjellige verktøy med v-formet egg, beynttes til å skjære, høvle eller profilere i tre med. (B) Innhakk i nederste enden på skiftesperrer der denne griper om rennesperren. (C.) Kloforbindelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Geite, geiteved

Se yte.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Geitfot

Kort brekkjern.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gerikt (karmlist)

Tysk betegnelse for lister til omramming rundt dører og vinduer.Dekker dyttefugen mellom karm og vegg
Kilde: BoligABC

Gesell

Tidligere betegnelse på håndverkersvenn i laugstiden. Geselle = kamerat.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gesims

Fremspringene, horisontalt fasadeelement som ofte markerer etasjene eller avslutter vegglivet opp mot taket (takgesims). Gesimsen kan også markere overgangen mellom sokkelen og fasadelivet over (sokkelgesims).
Kilde: Fortidsminneforeningen

Gesims

Utstikkende avslutning på en fasade i overgangen mellom vegglivet og takflaten. Se fasader.
Kilde: BoligABC

Gesims

Øvre avslutning av fasade på langvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gesimshøyde

En bygnings høyde målt fra terreng eller angitt med høyde over havets overflate til skjæringslinjen mellom fasade og tak.
Kilde: BoligABC

Gesimskasse

Se raftekasse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gipsmaker

Gipsmakeren lager former og sjablonger, støper i gips og sement og monterer ornamenter og friser i tak og på vegger.
Kilde: BoligABC

Gjæringskasse

Kasse med bunnstykke og to vegger. Veggene har spor for sagblad til styring av sagbladet for nøyaktig vinkelskjæring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Glassull/glassvatt

Isolasjonsmateriale som er framstilt av kvartssand eller glass.
Kilde: BoligABC

Glepp

Se sperrehakk (B)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Glidestøp

En støpemetode hvor forskalingen jekkes opp mens det støpes slik at vi får en kontinuerlig støp uten støpeskjøter.
Kilde: Eldar Juliebø

Golv

Flaten mellom to stavpar i stavhus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Golvlunner

Stokker lagt i sand på grunnen til bæring for gulvplank.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Golvtiler

Golvbord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Golvåser

Kraftig tømmer som bærer gulvbjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gotikk

Stilart fra middelalderen, spissbuestil.
Kilde: BoligABC

Gotisk stil

Betegnelsen brukes om arkitektur fra høymiddelalderen der spissbuen er et viktig kjennetegn. Spissbuen var også ofte et benyttet motiv i sveiserstilen.
Kilde: BoligABC

Gradsperre

Se ryggsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gran - Picea abies

Grann er utbredt i et enormt område som strekker seg over hele den nordlige halvkule, fra Sibir i øst til Canada i vest. Hos oss okser den i det meste av landet så langt nord som til Målselv. På vetslandet har den riktignok ikke vært naturlig utbredt, men er plantet i stort omfang. Gran utgjør 50% av landets skogareal og er uten sammenlikning vårt viktigste skogstre. Veden: Granveden er hvit til blekt gulbrun og har en naturlig glans. Kjerneveden skuller seg ikke fra yteveden. Som andre lyse treslag vil også gran gulne en de når den utsettes for lys og luft, riktignok i mindre grad enn furu. Årringene er ikke så fremtredende som hos furu, men ellers er stukruren temmelig lik. Gran har litt lengre fibrer enn furu. Egenskaper: Granvirket er relativt lett, men under våre klimaforhold hvor det har en relativt langsom vekst, er det likevel et sterkt treslag, velegnet for vanlige byggeformål. Ved dårlige lagringsforhold kan gran få soppangrep, det gjelder både for tømmeret og for trelasten. Det er særlig lagringsråte (brent) den er utsatt for. Den fenger ikke tilnærmelsesvis så raskt blåvedangrep som furu gjør. Da porene tettes til ved tørking, lar gran seg vanskeligere impregnere enn furu. Gran egner seg ikke til bøying.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter

Grat

(A) Utstikkende ujevnhet som er lang i forhold til bredden. (B) Fremspringende kant, takås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gratlist

Lekte beregnet til å holde sammen bord i en plate. I hverrsnitt er den ene siden utformet som en kort svalehale. Denne passer inn i en kontrakiling vinkelrett på hvert bord i platen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gratskifte

Saks som går fra gratsperre og ned i raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gratsperre

Se ryggsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grenging

Sprøytepåføring av en sparkelmasse, slik at det oppnås en ensartet, kornet overflate.
Kilde: BoligABC

Grime

(A) Se grind (A). (B) Et omfar sviller eller reimer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grind

(A) Bære- og avstivningskonstruksjonen i en bindingsverkvegg. Består av sviller, remmer, stolper, strevere og losholter. (B) Ei grind er et stavpar som har stavører stikkende opp over en nedfelt bete og skråbånd. På beten og innenfor stavøra ligger det ei stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grindabygg

Betegnelsen er den bærende konstruksjonen, kalt grind. Den består av to stendere eller stolper forbundet med en bete og er avstivet med skråband. I låver og uthus ble flere grinder reist etter hverandre på tvers av husets lengderetning og bundet sammen med horisontale, langsgående stavleggjer over hver stavrekke. Stavene og stavleggjene ble innbyrdes avstivet med skråband. Sperrene hvilte på stavleggjene.
Kilde: BoligABC

Grindebygg

Se grindhus.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grindehus

Grindehuset er en vestlandsk variant av stavhuset. Karakterisert ved at det er bygd opp av fast sammenbudne grinder. Grindehuset har sperretak. Se grind (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grovt tilslag

Betegnelse for tilslag der D eller større enn eller lik 4 mm og d er større enn eller lik 2 mm. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø

Grunnarbeid

Se fundamentering.
Kilde: BoligABC

Grunning

Første strøk av tynn olje, maling eller seis på et ubehandlet underlag.
Kilde: BoligABC

Grunnmursvill

Svill som ligger oppå grunnmur og er underlagt for bjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grunnstrøk

Første strøk av tynn olje, maling eller seis på et ubehandlet underlag.
Kilde: BoligABC

Grunnsvill

Stokk som ligger oppå underbygg og er underlag for ytterveggene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grus

En blanding av sand og stein fra naturlig forekomst. (NS 427.A5). Kalles ofte sams masse (blanding av sand og singel).
Kilde: Eldar Juliebø

Grøfting

Se drenering.
Kilde: BoligABC

Grønn jord

Jordfarge. Er kjent fra oltiden. Fargen er grågrønn med mange nyanser og inneholder blant annet glanconite og celladonite. Den mangler mangan og tørker langsomt. Grønn jord har liten dekkevne, spesielt i olje, men egner seg til freskoteknikk og lasering.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Grøping

Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grøypekniv

Se medfarkniv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grøypestolpe

Stolpe med spor for liggende plank.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gulvbjelke

Bjelke i etasjeskiller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gurtebånd

Horistontalt utsmykning på fasaden i høyde med etasjeskiller eller undergurt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gutt

Understøtting for sperre i fotingsrøst. Kan stå i lodd mellom sperre og sperrelunn, eller på skrå og felt ned over sperrelunn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Guttereising

Fotingsrøst med bruk av vekselbjelker, gutter og avkuttete sperrelunner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gvåv

Halvkløyvninger. Mer eller mindre uthulet for å sikre vannavrenning fra taket.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gvåvtak

Tak av halvkløvninger. Halvkløyvningene er ofte laget av stokker med tørråte. Når tørråten gjernes får man innhule halvkløyvninger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gåsved

Rotstokk med kjerneråte. Gir ekstra godt materiale til flistak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hagagran

Hurtigvokst gran uegnet til hustømmer
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hake

Se bitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hakeblad

Tømmerbinding. Bladskjøt hvor halve bladlengden felles ned i motstykket. Kan forsterkes med dømlinger eller bolter. Kan utføes med rett eller skrått innsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hakelås

Hakeblad utført med tapper og kiler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hals

Den delen av stokken som er igjen når laftet er ferdighogd.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halsing

Utføre et nov (C.)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halv reising

Reising (A) hvor stavene er brutt f.eks. ved etasjeskiller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halv ved

Innskjæring som går inn til halve materialtykkelsen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halvbjelker

Halv helbjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halvkløvning

Tømmerstokk delt i to eller lengden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halvstaff

List med tverrsnitt lik en halv sirkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halvsteinsmur

Angir murens tykkelse. Murstein er lagt murverkets lengderetning og veggtykkelsen er lik tykkelsen på steinens kortside.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Halvstender

Stolpe i bindingsverk, med redusert høyde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halvtapp

Tapp i enden på en stav og som er halvparten så bred som stavene er tykk. Blir brukt i hjørner og ved enden av svillene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halvtømmer

Se plank.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halv-valm

Valm i øverste halvdel av gavlrøstet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hammer

Til tømrerarbeid brukes en klohammer. Hammerhodet har en slagflate til å slå inn spiker med og en klo til å trekke dem ut med.
Kilde: BoligABC

Hammerband

(A) Flaskelagt planke til erstatning av grime og svill ved etasjeskiller i 1 1/2 etg bygninger av reisverksplank. Avstiver veggen og er opplegg for gulvbjelker. (B) Bjelke på topp av en palisadevegg. Holder sammen stavene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Handebind

Sperre utført med hanebjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hanebjelke

Horisontal avstivende bjelke i en takkonstruksjon.
Kilde: BoligABC

Hanebjelke

Se saksebjelke (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hanebjelkelag

Se saksebjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hankehoggjen

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Harafitte

Unøyaktig tilpassing mellom kinningene i en lafteknute som medfører en liten spalteåpning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Harkedregi

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Harkedri

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Heftelse/servitutt

Betegnelse for at noen har spesielle rettigheter (klausul) til en eiendom.De kan være positive, for eksempel rett til veiatkomst, eller negative, for eksempel forbud mot høy utnyttelsesgrad.
Kilde: BoligABC

Heftgrunn

Malingsstrøk som øker hefteevnen for det etterfølgende strøket.
Kilde: BoligABC

Hel reising

Reising (A) hvor stavene går utbrutt fra grunnmursvill til raft (C.)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Helbjelke

Firskåret bjelke med forhold 5:7 mellom kortside oglangside, og margen midt i stokken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Heltapp

Tapp som går over hele tverrsnittet/enden av den bjelken som er tappet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Heltømmer

Se helbjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hemmelighet

Dass plassert i ende av svalgang i 2 etg., eller montert som kasse på yttervegg over bakkenivå.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hems

Lite loftsrom i enden av et hus. Begrenset av galvvegg og skråhimling, men åpen mot stua.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hengestolpe

Vertikal stople i hengverk som underliggende bjelke henges opp i for lastoverføring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hengesøyle

Se hengestolpe
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hengverk

Bærekonstruksjon hvor belastningene overføres til underlaget som vertikale krefter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hensynssone

Avgrenset område i en reguleringsplan eller kommuneplan der det skal tas spesielle hensyn, angitt i egne retningslinjer eller bestemmelser. Plan- og bygningslovens § 11-8, c gir mulighet til å avsette slike områder med tanke på bl.a. bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø. Erstatter tidligere spesialområde bevaring.
Kilde: Odda kommune

Herding

Et uttrykk for den prosessen som gir fasthetsutvikling i betong.
Kilde: Eldar Juliebø

Hest

(A) Se storsperre. (B) Åsbærende bukk som er bygd opp av to marabein og en stokk som ligger oppå disse. Marabeina står på beten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hevd

Rettighet som aldri er bokført av myndighetene, men som har vært godkjent av alle gjennom en viss årrekke som en uskreven lov, og som derfor blir anerkjent som en lovlig rett.
Kilde: BoligABC

Himling

Se bjelkelag/etasjeskiller.
Kilde: BoligABC

Himling

Underflaten av en etasjeskiller. Bordkledning under et tak eller etasjeskiller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjell

Golv av løse bord på betene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjelm

Se tårntak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjelpematerialer

Materialer som brukes utenom bærekonstruksjonen. (Utfyllende materialer)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjelpesperre

Sperre som understøtter oversperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjelpestoff

Stoff som tilsettes i små mengder for å tilføre produktet visse ønskete egenskaper.
Kilde: BoligABC

Hjemmel

Rettslig grunnlag for en rettighet.Grunnlaget kan være en lov, tinglysning eller hevd.
Kilde: BoligABC

Hjørne

Den kant som dannes av to møtende sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjørnebord

Vertikale bord i liggende panel for å dekke avslutninger i hjørner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjørnestav

Stav plassert i hjørnet av et bygg
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hogge inn

Avbinde stående konstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hogge på

Avbinde liggende konstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hoggjern

Fellesbetegnelse for stemjern og stikkhjern.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Holdstein

Se laftestein
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hollandsk bjelke

Tømmerstokk som er tilhugget på fire sider i rotenden, men bare på to sider i toppenden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hon

Se bakhun.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Honkedri

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hornkvist

Kvist i margsiden, skåret langsetter, som rekker ut til kantsiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hovedbind

Sperrebind i takkonstruksjon med takstol. Bare etter hvert sperre utføres med hanebjelke og eventuelt knebukk og betegnelse hovedbind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hovedbinder

Se hovedbind
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hovedmast

Stav i stavkirkes indre reising, vanligvis hjørnemast.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hovedmaterialer

Materialer som brukes i bærekonstruksjonen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hovedskip

Rommet mellem de indre stavrekkene i et stavbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hulkil

Overgang mellom gulv og vegg og mellom vegg og tak.
Kilde: BoligABC

Hullist

List med konkav profil.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hulmur

En form for murverk med kanaler og hulrom inni muren, blant annet for drenering og varmeisolasjon.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Humus

Finfordelte, organiske stoffer som ofte finnes i tilslag og vann. (NS 427.A5)
Kilde: Eldar Juliebø

Hun

Se hon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hundrag

(A) Vannrenne på takbord, utført som en høvlet profil. (B) Verktøy til å lage vannrenner med. Stavjern eller høvel med spesiell profil.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Husbrand

Dekorativ forlenging av vindskier ved mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hustyper

Hustyper bestemmes ut fra reguleringsplan, tomtestørrelse og terrengforhold.
Kilde: BoligABC

Hydraulisk kalk

Hydraulisk kalk herder med både luft og vann, har en raskere herdeprosess og gir en sterkere mørtel enn ren luft/hydratkalk. De hydrauliske kalkmørtlene betegnes med NHL og et tall som angir styrken (eks NHL3).
Kilde: Fortidsminneforeningen

Hyven

Overkant av stokker i en laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hæl

Anleggsflate i bakkant av en tømmerbinding. Benyttes oftest sammen med forsats.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Høvel

Spondannende verktøy for behandling av treflater. Mange spesialutgaver med egne betegnelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Høvellast

Høvlet skurlast.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Høvellast

Trelast med høvlet glatt overflate som er plan eller er formet med forskjellige profiler.
Kilde: BoligABC

Håndlist

Lister som er montert langs trapp, rampe eller vegg for å gi støtte og sikkerhet. Brukes også som ledelinje.
Kilde: BoligABC

Håndsag

Sag med bredt blad som smalner mot fri endre. Kan fås med forskjellige tanninger. Også jkalt bladsag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Håndsten

Novstein eller enkeltstein under langvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Håndteringsevne

Håndtering er relatert til aktiviteter som å bære, flytte og håndtere gjenstander.Det innbefatter handlinger der det brukes bein, føtter, armer, hender rekke, løfte, legge ned, dra, skyve, sparke, gripe, slippe, snu, kaste og ta imot.
Kilde: BoligABC

Illustrasjonsplan

Skisse som legges frem sammen med reguleringsplanen, og som viser hvordan området kan se ut, for eksempel bygningers plassering i terreng, etter at reguleringsplanen er gjennomført. Illustrasjonsplanene er nokså uforpliktende, i motsetning til bebyggelsesplanen.
Kilde: BoligABC

Immateriell kulturarv

Immateriell kulturarv betyr praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap og ferdigheter. For kulturminneforvaltningen er den immaterielle kulturarven knyttet til det vi ikke kan ta på ved et kulturminne. Dette gjelder for eksempel tro, tradisjoner, sagn og hendelser.
Kilde: Riksantikvaren

Impregnering

Innsette et materiale, for eksempel trevirke,med en væske som verner det mot fuktighet, sopp, ild osv. Se trykkimpregnering.
Kilde: BoligABC

Indre reising

Den sentrale delen av en stavkirkes konstruksjon. Hovedskipets bæresystem.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Innerjamsvegg

(A) Stokk som ligger på beten ca. 0,5 b innenfor ytterveggen. Innerjamveggen bærer sperrene. (B) Takkonstruksjon der sperrene hviler på en innerjamvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Inngående hjørnekvist

Hjørnekvist som ligger ved ytesidene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Innsigelse

En formell protest eller innvending mot forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Kan fremmes av blant annet Riksantikvar og av Fylkeskommune; kommunen kan ikke vedta en plan når det foreligger en innsigelse.
Kilde: Odda kommune

Innsigelse

Riksantikvaren, fylkeskommunen og en rekke andre myndigheter kan fremme innsigelse, dvs en protest eller innvending mot forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Så lenge det foreligger en innsigelse, kan kommunen ikke vedta planen endelig.
Kilde: Riksantikvaren

Innskåret takvindu

Stående takvindu som er helt eller delvis innfelt i takflaten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Inntrengning

Inntrengning er et produkts evne til å trenge ned i underlaget (penetrere).
Kilde: BoligABC

Inntrinn

Horisontalt del av trappetrinn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Inntykning

Malingen eller lakken blir tykk mens den står i boksen. Inntykning forårsakes som regel av reaksjon mellom pigment og bindemiddel.
Kilde: BoligABC

Innvendig kledning

Beskyttende og dekorativt sjikt av panel eller plater på vegger og tak.
Kilde: BoligABC

Isolasjonslaft

Firskåret laft med utskrået spor på undersiden inn til margen. Sporet er laget så bredt at det kan fylles med isolasjonsmateriale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Isolering

Bruk av materiale for å hindre at f eks kulde eller varme trenger inn eller ned i undergrunnen. Se telehiv.
Kilde: BoligABC

Istandsetting

Reparasjonsarbeid for å bringe en bygning, del av en bygning eller et annet objekt opp på et ordinært vedlikeholdsnivå, slik at bare løpende vedlikehold vil være nødvendig senere. En antikvarisk istandsetting innebærer at reparasjonen baseres på teknikker tilpasset bygningens eller anleggets egenart.
Kilde: Riksantikvaren

Italiensk tak

Se mansardtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Jakkband

Se koppband
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Jamvegg

Se raftestokk (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Jare

Dype innbuktninger som opptrer i rothalsen hos enkelte trær.
Kilde: Treteknologi

Jernbinder

Jernbinderen kapper, bøyer og legger armeringsstålet på plass i forskalinger for vegger, gulv, søyler, trapper og fundamenter.
Kilde: BoligABC

Jordkoie

Hytte av skåstilte stokker, tekket med jord eller torv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Jugendstil

Dekorativ stilart fra slutten av 1800-tallet med bølgende linjer og planteetterligninger.

Kilde: BoligABC

Jærhus

Byggeskikk på jæren. Hus med skut på en eller begge gavler, svol på bakside og stenvegg på en eller flere sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kalibrering

Justering/innstilling av måleapparater ved å bruke standarder. Kalibrering skal gjøres regelmessig.
Kilde: BoligABC

Kalk

Kalsiumforbindelser med basisk reaksjon. Kalkmørtler er basert på bindemidler (kalk og hydraulisk kalk) som er svakere enn dagens sementbaserte produkter. 

Kilde:

Kalkmaling

Maling med lesket kalk som bindemiddel. Kalkmalingen består av samme materiale som kalkpussen og kan enten brukes ren («kalkhvitting») eller den kan pigmenteres.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Kalkmørtel

Kalk er et bindemiddel som har vært i bruk i mørtler og maling siden middelalderen. Kalkmørtel består av kalkstein som er brent, tilslag (sand, knust tegl, aske o.l) som tilsettes vann (leskes). Det skilles mellom to hovedtyper kalkmørtler: luftherdende kalk og hydraulisk kalk. Kalkmørtler er bedre tilpasset eldre bygningers opprinnelige konstruksjon og fysikk
Kilde: Fortidsminneforeningen