Fantastiske hjem!

Enkelte følelser endrer seg ikke selv om ting og steder blir eldre. Ønsket om å bevare blir ofte bare sterkere. Omtrent slik er også forklaringen på ombyggingen av denne perlen, et sted der gammelt kobles sammen med nytt og skaper nye tradisjoner.

Med en kjeller rigget for flo og hengekøyer klare for overnattingsgjester, er laftehuset på Kvitsøy, bygget tidlig på 1830-tallet, blitt et fritidssted i fred og fordragelighet.

Førsteinntrykket var ikke det beste - det var ikke snakk om å kjøpe! I dag er det gamle huset ved fjorden familiens ferieparadis. 

På kanten av "stupet" i Øwregata 4 i Ålesund står et hus som virkelig har fått "nytt" liv! Takket være Peder og Hanne Ryste har jugendstilen igjen blitt rendyrket i det staselige Mittet-huset. 

Ved å hente frem de opprinnelige fargene og materialene i fasadene til Villa Christoffersen, ønsket eierne å løfte frem arkitekturen i et funkishus hvor formspråket med årene hadde blitt kamuflert bak lag med grå og hvit maling. Samtidig hadde de et ønske om å formidle kunnskap om funksjonalismens fargesetting, og å inspirere til økt bruk av farger i Drammens villabebyggelse. Funkisvillaen fra 1937 har en rik og ekspressiv fargepalett, som man ikke lenger ser mange eksempler på i dag.

Rokoberget i Løten kommune, Innlandet. En liten grend med fire bostander, noen helårs, andre fritidsboliger. Her ligger Nordengen som ikke har vært fast bebodd siden 1990 – tallet. For mange var huset verdt en fyrstikk – intet mer. Nå er plassen uvurderlig

For oss som liker gamle hus nytter det nesten ikke hvor fint og flott det kan være med et nytt hus. For det er noe med husets sjel, levd liv og at huset kommer med en historie, slik det gjorde i Bennetters gate på Byhaugen i Stavanger.

Det har dukket opp mange spennende historiske interiørfarger mens vi har jobbet med Villa Bergfall. Noen av dem har vi gjenskapt og brukt om igjen. Noen steder har vi ikke hatt mulighet til å finne originale farger og har da valgt å bruke farger fra andre historiske paletter som vi synes passer inn i interiørene. Nå deler vi fargefunnene og -valgene våre gjennom Villa Bergfalls eget historiske interiørfargekart.

Fra 1960-tallet kommer det mye bra, blant annet tanken om atriumhus.

Et av landets tidlige bygg i sveitserstil ligger på Nærbø på Jæren og ble bygget av den velstående Johan Mandius Køhler i 1860. I 2009 ble hagepaviljongen hedret med Olavsrosa etter et omfattende restaureringsarbeid, og på ny er hagehuset blitt et sted for hygge og forlystelse.

Byggeskikkprisen i Flekkefjord deles ut årlig. De som står for prisen er Flekkefjord Sparebank, avisen Agder, Flekkefjord kommune og Byggeskikksenteret. Denne flotte sveitservillaen gikk av med heder, pris og diplom i 2016.

Selgeren mente at Borgabu burde rives, for stølen hadde ingen verdi. Heldigvis var den nye eieren av en annen oppfatning. I dag skinner de gamle stølshusene som små diamanter i Hamrabøheia i Suldal.

Landstedet Solheim er et prakteksempel på jugendstilen fra tidlig på 1900-tallet. 

Det første møtet, og de første famlende stegene på vegen til å bli kjent med et hus. Hva er det som er positivt med huset? Hvilke historier forteller det. Og ikke minst er det viktig å spørre seg hva ved huset som er bærer av kvaliteten og historien. Her er 4 øvelser i hvordan å tilnærme seg et hus:

Huset var avertert som kondemnabelt. Da de nye eierne flyttet inn med en unge på trekvart år, var det ikke vann innlagt. Rent vann fikk de i en slange fra en nabo til en dunk utenfor kjøkkendøren. Og det var bare kaggedo i huset, som ble tømt annenhver uke. Ingenting var strøkent inne, og ute var det mye å ta tak i.

For noen år siden flyttet jeg tilbake til hjembyen Fredrikstad. Som historiker var det naturlig å finne et gammelt hus i Gamlebyen. Byen som ble anlagt i 1567, er i dag enestående. Den er en bevart festningsby, med bygningsmiljøer fra 1700- og 1800-tallet, innefor 1600-tallets voller og vollgraver. Gamlebyen unik og det krever varsomhet å bo i et hus her. Men det også veldig spennende.

Riksantikvaren har fredet kunstnerhjemmet til Lalla og Carsten Carlsen på Briskeby i Oslo. Dermed er også viktig norsk revy- og teaterhistorie bevart for ettertiden. 

En halv million bygninger står tomme i norsk landbruk. Er det virkelig slik at det ikke er bruk for dem? Representerer denne kulturarven bare utgifter og ingen inntekter, bare sorger og ingen gleder? I Bredablikk 27. september fortsetter vi der vi slapp før jul 2011, og setter fokus på bygningsarven i landbruket. Denne gangen er det erfaringene med tilpasning til både ny og tradisjonell virksomhet som er tema.

På Fannremsgården holder bedriften Reinhekla til. Reinhekla ble startet av Jon Fredrik Skauge i 2008. Ordet reinhekla stammer fra tilberedningsprosessen av lin. De fineste linfibrene som blir igjen når linet er hekla, er reinhekla. Historien om Reinhekla er historien om Jon Fredrik Skauge, som vokste opp i matteveven hos farmor og til farfars detaljrike fortellinger om livet før.

Hus har en større dimensjon enn antall kvadratmetere, sier ByggvernLosen Fredrik Jensen. Med bakgrunn som håndverker og med tre år med studier i bygningsvern fra den svenske middelalderøya Gotland er han en ridder for gamle hus. Tro ikke det er noe alderdommelig over Fredrik - han har sansen for å leve moderne liv i gamle hus. Og er det ikke nettopp da vi trenger en som kan veilede i restaureringsprosjektet? Når vi skal bygge moderne komfort i gamle bygninger. Når noe skal forandres.

Jeg stod foran den vesle døren inn til krypkjelleren på eldhuset på gården til min bestemor og bestefar. Jeg visste at der inne på de gamle hyllene i kjelleren stod det flust med gamle Norgesglass og kanskje skjulte det seg andre herligheter der. Men jeg visste også at den rå og kalde kjelleren huset store sorte edderkopper.

Er du som meg? En som ønsker å både ta vare på de gamle detaljene, men samtidig ønsker at det skal være både funksjonelt og praktisk i en moderne familie? Som for eksempel et nytt bad i gammeldags stil:-)