Tyrolerhuset

Renata Peksyk og familien på fem kommer opprinnelig fra byen Elbląg, nær Gdańsk i Polen. I over tjue år har de bodd i Rogaland – de fleste av dem i leilighet i Sandnes. I 2023 tok de steget og flyttet inn i noe helt annet: et stort tyrolerhus fra tidlig 1980-tall, med utsikt, særpreg og rom for både arbeid og familieliv.

For regnskapsfører Peksyk var behovet for et kontor til seg selv og sine ansatte en viktig del av beslutningen i boligjakten. Men det var ikke bare funksjonene som avgjorde valget.

Da tyrolerhuset kom til Norge

Huset ble oppført i 1982 midt i en periode der denne hustypen sto sterkt i Norge. På 1970-tallet begynte nordmenn for alvor å søke mer individualitet i boligene sine. Konformiteten fra 1960-tallet opplevdes av mange som begrensende, og det handlet ikke lenger bare om å skaffe seg en bolig, men om å skape et hjem som uttrykte personlighet og ideal.

Boligprodusentene svarte med å utvide katalogene sine. Kataloghusene var ikke lenger bare nøkterne husbank-hus, men også større boliger med mer innhold og tydeligere uttrykk. Her oppsto også et tydeligere stilskille mellom arkitekttegnede boliger og ferdighus, som nå introduserte egne stiler. Blant disse var tyrolerhuset. Tyrolerhus AS lanserte boliger inspirert av eldre sveitsisk og østerriksk arkitektur, og interessen blant folk var stor. Det tok ikke lang tid før nærmest alle husprodusenter hadde sin egen versjon av «tyrolerhuset». Stilen ble svært populær, mye på grunn av planløsningen, der man fikk ekstra areal under taket, men også på grunn av det rike formspråket.

Buer, sveitserfarger og store balkonger

De mest stilrene tyrolerhusene kjennetegnes av ornamentikk som igjen fikk plass i boligarkitekturen: sprossevinduer, skodder, markerte taksperrer, store balkonger og utskjæringer i rekkverkene. På mange måter kan stilen minne om sveitserhusene fra tidlig 1900-tall – noe også fargebruken reflekterer. Tyrolerhusene fikk gjerne en markant, ofte hvitmalt sokkel, gjerne med buer og store vinduer, mens kledningen ellers var beiset eller malt i typiske «sveitserfarger» som brunt, rødt og oker, noen ganger også hvitt.

Mye av dette gjenfinnes i huset der Renata og familien har flyttet inn. Med sin brede fasade, smale bygningskropp og tydelige horisontale oppdeling er dette et klassisk tyrolerhus. Terrassene er et viktig element: en stor terrasse i front, en midtstilt terrasse som markerer et slags «magebelte», og en markant krage over der igjen. Den hvitmalte sokkelen i full etasjehøyde gir huset et høyreist og solid uttrykk.

Helt ulikt alt annet

Huset har 248 m² boareal og 270 m² totalt, rommer fem soverom, flere stuer, stor garasje og stort uteområde. Innvendig er huset preget av heltre panel og detaljer som tydelig bærer preg av tiden det ble bygget i – og av håndverksambisjonene som fulgte med hustypen.

– Huset er veldig ulikt alt vi er vant med fra Polen. Alt panelet innvendig, alle detaljene og uteplassene gjør det så koselig! Det er rett og slett fantastisk å bo her, sier Renata. Familien er helt enig. Særlig om sommeren setter hun pris på hverdagen i huset.

– Da tar jeg en daglig morgentur rundt den store terrassen med kaffen i hånden, og pus som følger etter meg. Jeg steller blomstene i alle blomsterkassene, kikker ned på havnen i Hommersåk og tenker på hvor heldig jeg er.