Et stykke original arkitektur

Kun marginale endringer ble gjort under totalrenovering i 2012 - og det til tross for at huset er mer enn 60 år. Med en status som vernet er det absolutt mulig med tilpasninger, men langt på vei er materialer, farger og romløsninger likevel beholdt. Det må bety at arkitekten Ingeborg og Knut Hoem som tegnet husrekken var forut for sin tid.

En viktig utfordring

En vegg mellom kjøkken og stue er åpnet. Vinduer og innvendige dører er byttet, og noen av 
vinduene er blitt større, et grep eier Jonny Johansen var skeptisk til om Hoem ville anerkjenne.
Likevel våget han seg på et spørsmål da de anerkjente arkitektene Ingeborg og Knut Hoem var på besøk for noen år tilbake.

– Hva ville dere gjort annerledes, om dere skulle sett 50 år fram i tid – til i dag?

Spørsmålet fra Jonny Johansen ble hengende litt i luften før de svarte; når renoveringen var ferdig, fikk han tilbakemeldingen; – Du har bare gjort huset «så meget bedre», bedre enn slik vi hadde mulighet til i planleggingen av boligene, svarte Ingeborg og Knut Hoem.

– Det ble en tilbakemelding som fortsatt veier tungt, innrømmer Johansen.

Han høster fremdeles mye lærdom fra huset han bor i, ved å studere og erfare hva arkitektur i realiteten handler om.

Som perler på en parabel

De 13 husene i Mor Åses vei i Stavanger ble tegnet i 1963 og er kjent for sine stilrene, rette linjer, store vindusflater, åpne, effektive rom, gode solforhold og praktisk utnyttelse av tomten. Ingeborg og Knut Hoem var blant en rikholdig gruppe arkitekter i Stavanger som gjorde seg bemerket med sin arkitektur. De tegnet flere offentlige bygg som kirker og skoler, samt flere boliger og boligstrøk.

Enkelhet og funksjonelle løsninger er blant det som kjennetegner dem. Og i dag, etter mer enn 60 år, fungerer både stemning, stil og rominndeling på glimrende vis.

Her - med beliggenhet høyt oppe på Ullandhaug, ligger perlerekken av eneboliger.

Tett på friareal og med det markante Ullandhaugtårnet i bakkant, fra samme tid, 1964.

– For oss er det viktig å videreføre det Hoem la til rette for. Det innebærer blant annet at
forbipasserende i gaten Mor Åses vei, kan se tvers gjennom huset og ut på utsikten, og Vålandstårnet.
Vi passer på å klippe trær og busker på en måte som gjør det mulig. Og de fleste trærne og buskene i skråbedet inn mot huset har faktisk stått siden 1963, sier Johansen.

Huset er et uttrykk for -60 tallet og nordisk tidsånd. Formen er nøktern, materialene ærlige og planløsningen tilpasset den moderne familien, både i 1963 og i 2026. Mange av detaljene som den gang ble oppfattet som moderne, er i dag blitt viktige kulturhistoriske spor.

Matematisk rominndeling

Det tolvogenhalv meter lange huset har kjøkken i den ene enden og stue i den andre. De to rommene bindes sammen av en passasje, - på veien ligger bad, soverom og gang. Kjøkkenløsningen mot hagen er veldig verdifull og inngangen som ligger mellom hagen og kjøkkenet er daglig i bruk. Men en ting har vi tillatt oss å endre på, og det er å sikre god sikt fra kjøkkenet til den fantastiske utsikten diagonalt gjennom stuen, til motsatt side av boligen.

– En glassvegg er satt opp for å skille mellom soner og gir fri sikt, forteller Johansen.

En del av stuen brukes som et atrium. Det vender mot inngangspartiet - som en hagestue, og brukes til nettopp det. Avslapning, mye lys og god oversikt. Som et blikkfang og som en effektiv varmekilde, står fortsatt den originale åpne peisen, murt i teglstein og pusset i hvit mørtel. Et åpent og innbydende element som står som en fin kontrast til i eikelamellene i himlingen.

– I dette huset opplever jeg hva arkitektur egentlig handler om, sier Johansen som selv står for en rekke unike hus og bygg både nasjonalt og internasjonalt.

Han har selvsagt en favorittplass i huset og innser at det handler om en plass han ofte befinner seg.

– På kjøkkenet, ved arbeidsbenken og utsikten, sier han og smiler. Men sofakroken i stuen er også mye brukt. Her liker både Ola, Jonny, Alf og hunden Scott seg godt.

Johansen har alltid hatt stor respekt for arkitektene Hoem og Kloster, og setter særlig pris på den nordiske tidsånden.

Over, under og utenfor

Ved første øyekast kan det se ut som et én-etasjes hus, men en full underetasje gjør boligen komplett. Selv om øverste etasje på gateplan kan fungere som en fullverdig bolig med noen tilpasninger, gjør underetasjen huset til en romslig bolig for flere i husstanden.Trappen som går ned til underetasjen er et flott element, og sone-deler boligen. Flere soverom, bod og et oppholdsrom i underetasjen brukes aktivt av familien. 

– Et lyst sement / epoxy- gulv med tykkelse på kun 1 cm. er lagt i deler av underetasjen.

På vei ned trappen til oppholdsrommet er det laget en slags «stabburshelle» / repo, i eik, som forbinder trappen med oppholdsrommet. Elementet viser retning og funksjon, erkjenner Johansen.

Den enkle og rene utformingen av det vernede feltet, bidrar til at behovet for endring ikke er så stort. Det kjenner i hvert fall Johansen på, og det er også grunnen til at han og familien er veldig tilfreds med hus og hage slik det er.

Det at boligområdet er vernet, mener Johansen er en hedersbetegnelse for god arkitektur og bo-kvalitet. Carporten er fortsatt den gode gamle, den originale - det samme er betonghellene og beplantningen i bedet stort sett.

– Kaffen tas gjerne her ute i ettermiddagssolen, sier Johansen som har møblert hagen enkelt.

En grill, noen stoler. Ikke for mye - bare akkurat nok.