Dekor, detalj og rengjøring

ALDRI bruk sitronsyre på messing! Det er ikke alle kjerringråd man skal følge. I alle fall ikke rådene som florerer når pussejobben står for tur. For det er ingen snarveier. I alle fall hvis du vil unngå uopprettelige skader på messinggjenstandene dine. 

Det er svært viktig for bevaringen av våre gamle og verdifulle bygninger og gjenstander at de som utfører renholdet har en god forståelse av det arbeidet de utfører - ikke minst gjelder dette forståelsen for at enkelte overflater overhodet ikke må rengjøres!

Et ubehandlet gulv av furu eller gran blir vanskelig å holde rent uten noen form for beskyttelse. Tradisjonelt ble derfor tregulv satt inn med grønnsåpe.

Det skal lukte grønnsåpe og i beste hensikt går vi løs på vegger og gulv med lunkent såpevann og klut. Men har disse overflatene godt av dette? Hvordan behandles egentlig lakkerte og ubehandlede overflater? Vi bestemte oss for å ikke bare "la det skure" - men spørre ekspertene om deres beste vasketips!

Originale dørvridere pynter ikke bare opp den gamle døra, men gir også sjel og sjarm til hele rommet. Dessverre er det mange som bytter ut de originale dørhåndtakene med nye. Først bør du vurdere å restaurere dem - det er enklere enn du tror.

Er man opptatt av å bevare hus og boliger i tidstypisk stil er det ting som må tilpasses for best mulig resultat. Ofte er det detaljene som skiller de gode prosjektene fra de mislykkede. Dørvridere og andre type beslag avslører straks om man har klart det eller ikke. Men å finne gamle bygningsdeler kan være tidkrevende og til tider vanskelig. Det innså jernvarehandelen N.P. Stender sent i 1920-årene. De tok tak i utfordringen og laget derfor en kolleksjon med historiske dørvridere og skilt. Nå er firmaets produktkatalog blitt et viktig tidsbilde over norsk bygningsvern.

I begynnelsen var det ikke lys! I hvert fall ikke i de gamle norske stuer. Årestuene hadde nemlig ingen vinduer. Den eneste lyskilde var røykåpningen i taket. På 1500- og 1600- tallet var vindusrutene små og uklare – det gjaldt å slippe inn så mye lys som mulig.

Stukkatur brukes som et folkelig begrep på de fleste innvendige dekorasjonsarbeider utført i gips, men knyttes oftest til taklister i gips. Listene kan være trukket glatte eller som støpte elementer med mønster. Produksjonen av gipslister er et unikt kapittel i norsk byggetradisjon. Siden 1600-tallet har det vært en del av gipsmakerfaget. 

Du har kanskje nettopp kjøpt drømmehuset. Et vakkert gammelt hus med mange flotte original-detaljer. Dørhåndtak, listverk, gulv med patina, opprinnelige vinduer. Selvfølgelig skal dette bevares. Men hva med de gamle rare ledningene som snor seg rundt små porselensknotter oppunder taket? Eller den tykke aluminiumsbelagte ledningen som ender opp i en gammel bakelittbryter? Den må vel byttes ut snarest… eller?

Det er mange som lurer på hvordan kjøkkenet har vært innredet opp gjennom tidene. Når ble det egentlig vanlig med overskap? Når overtok strøm for vedfyrte komfyrer og hadde man kjøleskap på 1930-tallet? Magasinet norske Hjem har tatt en prat med konservator Birte Sandvik ved Norsk Folkemuseum om utviklingen på kjøkkenfronten gjennom de siste 150 år.

På grensen til Sverige, like ved den gamle stasjonsbygningen på Kornsjø i Halden, holder gipsmaker Maths A. Løland til. Det gamle butikklokalet er fylt til randen av former, skulpturer og vakre rosetter.

Listverk er sterkt knyttet til stilepoker. Skiftende trender har ofte medført at de gamle listene er byttet ut med nye. Er du blant de som vil ha de opprinnelige listene tilbake? Da kan du få høvlet opp nye etter original modell.  

Sjablongdekor har eksistert i Norge siden begynnelsen av 1700-tallet, da sjablongdekorerte tapet ble introdusert. Tapet var kostbart i forhold til sjablongdekor malt direkte på veggen. Dette var en mye rimeligere måte å skaffe seg et tidsriktig hjem. Det økonomiske aspektet var en av årsakene til at denne formen for dekormaling ble svært utbredt fra rundt 1840, over hele landet og i alle sosiale lag.

Ådring er enda et kapittel i kunsten å fuske. Teknikken er kjent fra 4000 år gamle egyptiske sarkofager. Simplere tresorter er overmalt for å imitere dyrere tresorter.

Helt siden hulemaleriene i Lascaux i Frankrike, har vi dekorert våre omgivelser. Formålet har vært ulikt begrunnet.

Hvordan finner man originalfargen? Hjelper det med et gammelt foto når det er fargen på huset man er ute etter? En måte å finne fargen er å skrape gjennom malingslagene på veggen. Da lager man en fargetrapp.