Ordbok
Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.
Vagenov
Enkleste form for lafting
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vagle
Bete mellom to eller flere åsstaver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Valm
Takflate som har fall mot kortveggen på hus med valmet tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Valmtak
Takkonstruksjon med takfall til fire sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen. Ill: Lars Hammarlin, Svenska bygnadsvårdforeningen
Vange
Side, sidestykke eller sideparti.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vankant
(A) Stokkens runde ytterside når den sitter igjen på en bjelkekant. (B) Den del av overflaten som ikke er berørt av sagblader eller høvel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vannbord
(A) Skråstilte bord over og under vinduer. (B) Skråttstilt bord mellom panelfot og grunnmur.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vannbrett
(A) Planke mellom panelfot og grunnmur. (B) Se vannbord (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vannfure
Dreneringsspor for vann, på bordkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vanngjennomgang
En malings (beis) evne til å slippe vann (i væskeform) gjennom malingsfilmen (beisfilmen).
Kilde: BoligABC
Vanngått tømmer
Tømmer som er fløtet eller lagret en tid i vann.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Varmeisolasjon
Varmeisolerende materialer reduserer varmestrømmen gjennom en konstruksjon, for eksempel vegger, gulv og tak. Se reisverk.
Kilde: BoligABC
Varmepumpe
System for oppvarming, ventilering og kjøling av boliger. Varmepumpen fungerer som et klimaanlegg. I den kalde årstiden bidrar den til varmt og behagelig inneklima. I den varme årstiden bidrar den til å kjøle ned inneluften.
Kilde: BoligABC
Varsvill
Se røytesvill
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vaskelist
Se skurelist
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vedlikehold
Rutinemessig arbeid for å hindre forfall på grunn av jevn og normal slitasje.
Kilde: Riksantikvaren
Vedtaksfredet kulturminne
Et vedtaksfredet kulturminne fredes i dag gjennom vedtak etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven. Vedtaksfredninger etter kulturminneloven kan omfatte alle typer kulturminner yngre enn 1537, stående byggverk yngre enn 1649, kulturmiljøer og fartøy. Vedtaksfredninger etter svalbardmiljøloven kan omfatte kulturminner yngre enn 1945.
Kilde: Riksantikvaren
Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer
Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer er fredet ved enkeltvedtak, fordi de har kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Vedtak fattes av Riksantikvaren.
Kilde: Odda kommune
Vegg
(A) Den vertikale delen av en bygningskonstruksjon som er mellom underbygget og taket. (B) Den enkelte stokk i et laftet hus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Veggbandsvill
Langsgående toppsvill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Veggbenk
Fast oppbygning langs vegg, sitte/liggeplass.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vegge
Forme huset med veggene. Vegge inn: huset blir smalere ettersom veggen stiger. Vegge ut: huset blir bredere ettersom veggen stiger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Veggeband
(A) Vannrett planke under etasjeskiller på innsiden av veggen. Erstatter reima ved etasjeskiller når det benyttes gjennomgående reisverkspanel i 1 1/2 etg. Bygning. (B) Øverste stokken på langveggen. (C.) Samme som hammerband (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Veggebandstokk
Øverste stokken på langveggen i laftebygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Veggemot
Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Veggliv
Ytterste flate i en treveggs konstruktive del. Se paneliv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Veggtømmer
(A) Tømmer som egner seg til lafting. (B) Det tømmeret som er i veggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Veggverk
Alt som hører til veggene i et hus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vekselbjelker
Bjelker som festes mellom sidebjelker i en veksling. Gir feste for stikkbjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vekselpanel
Panel av pløyde bord i to tykkelser. Over bord er 1/4" tykkere enn underbord. Kan ha forskjellige staffer eller avfasinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Veksling
Avbinding av bjelker eller sperrer rundt en åpning eller konstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Veranda
Et rom som er åpent eller lukket med glass, utenfor fasaden. Hviler på fundament eller pilarer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Verdensarv
Kulturarv og/ eller naturarv som er innskrevet på UNESCOs verdenarvliste. Verdenarvstedene utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av lannegrensene.
Kilde: Riksantikvaren
Verdiskapning
Verdiskapning i en bred sammenheng betegner hvordan kulturarven kan aktiveres som ressurs i arbeidet med å skape både økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige verdier.
Kilde: Riksantikvaren
Vernet
Når et kulturminne er vernet, har det en formell, juridisk vernestatus og kan ikke uten videre rives eller endres. Et vernet kulturminne kan enten være regulert til Spesialområde bevaring eller hensynssone i en kommunal reguleringsplan eller fredet etter kulturminneloven
Kilde: Odda kommune
Vernet kulturminne
Et kulturminne som er vernet ved lov eller andre virkemidler. De viktigste lovene er kulturminneloven, plan- og bygningsloven, kirkeloven, svalbardmiljøloven og naturmangfoldloven. Andre virkemidler for vern er statlige verneplaner, kirkerundskrivet, avtaler, listeføring, tilskuddsordninger med mer.
Kilde: Riksantikvaren
Verneverdig kulturminne
Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturminnefaglig vurdering og er identifisert som verneverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre. De mest verneverdige kulturminnene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner ved hjelp av pla- og bygningsloven. En annen måte å markere at det kulturminne er verneverdig på, er listeføring. Se: listeført kulturminne. Eksempler på slike lister er Byantikvarens i Oslos Gule liste og listen over bevaringsverdige norske kirker. De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminnelovenen eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.
Kilde: Riksantikvaren
Verneverdig/bevaringsverdig
At noe er verneverdig betyr at det er verdt å verne/verd å ta vare på fordi det har kulturhistorisk, arkitektonisk eller en annen type verdi. At noe er verneverdig innebærer ikke at det har en juridisk vernestatus.
Kilde: Odda kommune
Vestlandspanel
Liggende panel. Supanel eller not/fjær-panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vigging
Bøying av sagtenner slik at sagsporet blir bredere enn sagbladtykkelsen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Villkvarv
Laftet underbygg
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vindavstiver
Se skråbånd.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vindsier
Bord som dekker takflatens ende lags gavler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vindskjevhet
Skrueformet deformasjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vindusbenk
Bunnen i en vindusåpning. Sålebenk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vinkel
Til tømrerarbeid brukes faste og stillbare vinkler. Faste vinkler brukes til å merke opp og kontrollere ved kapping av planker og bord i 90 grader. Stillbare vinkler brukes både til å merke og til å måle opp stumpe og spisse vinkler.
Kilde: BoligABC
Vinkelrøst
Vinkelen mellom saksene er 90 grader, dvs. takvinkelen er 45 grader.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vinkelsperre
Se rennesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vre
En større eller mindre grad av tverrved i forbindelse med større kvister eller oftest toppbrudd. En vre er en alvorlig fiberforstyrrelse som fører til betydelig svekkelse i trevirket.
Kilde: Treteknologi
Vre
Tverrved oppstått etter toppbrekk eller andre vekstforstyrrelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vridning
Tørket tømmerstokks vridning i lengderetningen mot toppen. Legg høyre håndflate på stokken med fingrene mot toppenden. Vridning i samme retning som lillefinger, er rettvridd tømmer. Andre veien er vrangt tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Vulst
Fortykkelse på søylefot.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Værgrått
Misfarging som skyldes vær og vind
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Våpenhus
Lite rom innenfor inngangen til kirker, brukt til å henge fra seg våpen i.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen