Ordbok

Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Vagenov

Enkleste form for lafting
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vagle

Bete mellom to eller flere åsstaver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Valm

Takflate som har fall mot kortveggen på hus med valmet tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Valmtak

Takkonstruksjon med takfall til fire sider.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen. Ill: Lars Hammarlin, Svenska bygnadsvårdforeningen

Vange

Side, sidestykke eller sideparti.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vankant

(A) Stokkens runde ytterside når den sitter igjen på en bjelkekant. (B) Den del av overflaten som ikke er berørt av sagblader eller høvel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vannbord

(A) Skråstilte bord over og under vinduer. (B) Skråttstilt bord mellom panelfot og grunnmur.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vannbrett

(A) Planke mellom panelfot og grunnmur. (B) Se vannbord (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vannfure

Dreneringsspor for vann, på bordkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vanngjennomgang

En malings (beis) evne til å slippe vann (i væskeform) gjennom malingsfilmen (beisfilmen).
Kilde: BoligABC

Vanngått tømmer

Tømmer som er fløtet eller lagret en tid i vann.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Varmeisolasjon

Varmeisolerende materialer reduserer varmestrømmen gjennom en konstruksjon, for eksempel vegger, gulv og tak. Se reisverk.
Kilde: BoligABC

Varmepumpe

System for oppvarming, ventilering og kjøling av boliger. Varmepumpen fungerer som et klimaanlegg. I den kalde årstiden bidrar den til varmt og behagelig inneklima. I den varme årstiden bidrar den til å kjøle ned inneluften.
Kilde: BoligABC

Varsvill

Se røytesvill
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vaskelist

Se skurelist
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vedlikehold

Rutinemessig arbeid for å hindre forfall på grunn av jevn og normal slitasje.
Kilde: Riksantikvaren

Vedtaksfredet kulturminne

Et vedtaksfredet kulturminne fredes i dag gjennom vedtak etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven. Vedtaksfredninger etter kulturminneloven kan omfatte alle typer kulturminner yngre enn 1537, stående byggverk yngre enn 1649, kulturmiljøer og fartøy. Vedtaksfredninger etter svalbardmiljøloven kan omfatte kulturminner yngre enn 1945.
Kilde: Riksantikvaren

Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer

Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer er fredet ved enkeltvedtak, fordi de har kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Vedtak fattes av Riksantikvaren.
Kilde: Odda kommune

Vegg

(A) Den vertikale delen av en bygningskonstruksjon som er mellom underbygget og taket. (B) Den enkelte stokk i et laftet hus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggbandsvill

Langsgående toppsvill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggbenk

Fast oppbygning langs vegg, sitte/liggeplass.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vegge

Forme huset med veggene. Vegge inn: huset blir smalere ettersom veggen stiger. Vegge ut: huset blir bredere ettersom veggen stiger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggeband

(A) Vannrett planke under etasjeskiller på innsiden av veggen. Erstatter reima ved etasjeskiller når det benyttes gjennomgående reisverkspanel i 1 1/2 etg. Bygning. (B) Øverste stokken på langveggen. (C.) Samme som hammerband (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggebandstokk

Øverste stokken på langveggen i laftebygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggemot

Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggliv

Ytterste flate i en treveggs konstruktive del. Se paneliv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggtømmer

(A) Tømmer som egner seg til lafting. (B) Det tømmeret som er i veggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggverk

Alt som hører til veggene i et hus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vekselbjelker

Bjelker som festes mellom sidebjelker i en veksling. Gir feste for stikkbjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vekselpanel

Panel av pløyde bord i to tykkelser. Over bord er 1/4" tykkere enn underbord. Kan ha forskjellige staffer eller avfasinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veksling

Avbinding av bjelker eller sperrer rundt en åpning eller konstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veranda

Et rom som er åpent eller lukket med glass, utenfor fasaden. Hviler på fundament eller pilarer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Verdensarv

Kulturarv og/ eller naturarv som er innskrevet på UNESCOs verdenarvliste. Verdenarvstedene utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av lannegrensene.
Kilde: Riksantikvaren

Verdiskapning

Verdiskapning i en bred sammenheng betegner hvordan kulturarven kan aktiveres som ressurs i arbeidet med å skape både økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige verdier.
Kilde: Riksantikvaren

Vernet

Når et kulturminne er vernet, har det en formell, juridisk vernestatus og kan ikke uten videre rives eller endres. Et vernet kulturminne kan enten være regulert til Spesialområde bevaring eller hensynssone i en kommunal reguleringsplan eller fredet etter kulturminneloven
Kilde: Odda kommune

Vernet kulturminne

Et kulturminne som er vernet ved lov eller andre virkemidler. De viktigste lovene er kulturminneloven, plan- og bygningsloven, kirkeloven, svalbardmiljøloven og naturmangfoldloven. Andre virkemidler for vern er statlige verneplaner, kirkerundskrivet, avtaler, listeføring, tilskuddsordninger med mer.
Kilde: Riksantikvaren

Verneverdig kulturminne

Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturminnefaglig vurdering og er identifisert som verneverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre. De mest verneverdige kulturminnene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner ved hjelp av pla- og bygningsloven. En annen måte å markere at det kulturminne er verneverdig på, er listeføring. Se: listeført kulturminne. Eksempler på slike lister er Byantikvarens i Oslos Gule liste og listen over bevaringsverdige norske kirker. De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminnelovenen eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.
Kilde: Riksantikvaren

Verneverdig/bevaringsverdig

At noe er verneverdig betyr at det er verdt å verne/verd å ta vare på fordi det har kulturhistorisk, arkitektonisk eller en annen type verdi. At noe er verneverdig innebærer ikke at det har en juridisk vernestatus.
Kilde: Odda kommune

Vestlandspanel

Liggende panel. Supanel eller not/fjær-panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vigging

Bøying av sagtenner slik at sagsporet blir bredere enn sagbladtykkelsen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Villkvarv

Laftet underbygg
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vindavstiver

Se skråbånd.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vindsier

Bord som dekker takflatens ende lags gavler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vindskjevhet

Skrueformet deformasjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vindusbenk

Bunnen i en vindusåpning. Sålebenk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vinkel

Til tømrerarbeid brukes faste og stillbare vinkler. Faste vinkler brukes til å merke opp og kontrollere ved kapping av planker og bord i 90 grader. Stillbare vinkler brukes både til å merke og til å måle opp stumpe og spisse vinkler.
Kilde: BoligABC

Vinkelrøst

Vinkelen mellom saksene er 90 grader, dvs. takvinkelen er 45 grader.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vinkelsperre

Se rennesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vre

En større eller mindre grad av tverrved i forbindelse med større kvister eller oftest toppbrudd. En vre er en alvorlig fiberforstyrrelse som fører til betydelig svekkelse i trevirket.
Kilde: Treteknologi

Vre

Tverrved oppstått etter toppbrekk eller andre vekstforstyrrelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vridning

Tørket tømmerstokks vridning i lengderetningen mot toppen. Legg høyre håndflate på stokken med fingrene mot toppenden. Vridning i samme retning som lillefinger, er rettvridd tømmer. Andre veien er vrangt tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vulst

Fortykkelse på søylefot.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Værgrått

Misfarging som skyldes vær og vind
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Våpenhus

Lite rom innenfor inngangen til kirker, brukt til å henge fra seg våpen i.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen