Ordbok

Enkleste form for lafting

Bete mellom to eller flere åsstaver.

Takflate som har fall mot kortveggen på hus med valmet tak.

Side, sidestykke eller sideparti.

(A) Stokkens runde ytterside når den sitter igjen på en bjelkekant. (B) Den del av overflaten som ikke er berørt av sagblader eller høvel.

(A) Skråstilte bord over og under vinduer. (B) Skråttstilt bord mellom panelfot og grunnmur.

(A) Planke mellom panelfot og grunnmur. (B) Se vannbord (A).

Dreneringsspor for vann, på bordkant.

En malings (beis) evne til å slippe vann (i væskeform) gjennom malingsfilmen (beisfilmen).

Tømmer som er fløtet eller lagret en tid i vann.

Varmeisolerende materialer reduserer varmestrømmen gjennom en konstruksjon, for eksempel vegger, gulv og tak. Se reisverk.

System for oppvarming, ventilering og kjøling av boliger. Varmepumpen fungerer som et klimaanlegg. I den kalde årstiden bidrar den til varmt og behagelig inneklima. I den varme årstiden bidrar den til å kjøle ned inneluften.

Se røytesvill

Se skurelist

Rutinemessig arbeid for å hindre forfall på grunn av jevn og normal slitasje.

Et vedtaksfredet kulturminne fredes i dag gjennom vedtak etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven. Vedtaksfredninger etter kulturminneloven kan omfatte alle typer kulturminner yngre enn 1537, stående byggverk yngre enn 1649, kulturmiljøer og fartøy. Vedtaksfredninger etter svalbardmiljøloven kan omfatte kulturminner yngre enn 1945.

Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer er fredet ved enkeltvedtak, fordi de har kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Vedtak fattes av Riksantikvaren.

(A) Den vertikale delen av en bygningskonstruksjon som er mellom underbygget og taket. (B) Den enkelte stokk i et laftet hus.

Langsgående toppsvill.

Fast oppbygning langs vegg, sitte/liggeplass.

Forme huset med veggene. Vegge inn: huset blir smalere ettersom veggen stiger. Vegge ut: huset blir bredere ettersom veggen stiger.

(A) Vannrett planke under etasjeskiller på innsiden av veggen. Erstatter reima ved etasjeskiller når det benyttes gjennomgående reisverkspanel i 1 1/2 etg. Bygning. (B) Øverste stokken på langveggen. (C.) Samme som hammerband (B).

Øverste stokken på langveggen i laftebygg.

Se medfar.

Ytterste flate i en treveggs konstruktive del. Se paneliv.

(A) Tømmer som egner seg til lafting. (B) Det tømmeret som er i veggen.

Alt som hører til veggene i et hus.

Bjelker som festes mellom sidebjelker i en veksling. Gir feste for stikkbjelker.

Panel av pløyde bord i to tykkelser. Over bord er 1/4" tykkere enn underbord. Kan ha forskjellige staffer eller avfasinger.

Avbinding av bjelker eller sperrer rundt en åpning eller konstruksjon.

Et rom som er åpent eller lukket med glass, utenfor fasaden. Hviler på fundament eller pilarer.

Kulturarv og/ eller naturarv som er innskrevet på UNESCOs verdenarvliste. Verdenarvstedene utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av lannegrensene.

Verdiskapning i en bred sammenheng betegner hvordan kulturarven kan aktiveres som ressurs i arbeidet med å skape både økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige verdier.

Når et kulturminne er vernet, har det en formell, juridisk vernestatus og kan ikke uten videre rives eller endres. Et vernet kulturminne kan enten være regulert til Spesialområde bevaring eller hensynssone i en kommunal reguleringsplan eller fredet etter kulturminneloven

Et kulturminne som er vernet ved lov eller andre virkemidler. De viktigste lovene er kulturminneloven, plan- og bygningsloven, kirkeloven, svalbardmiljøloven og naturmangfoldloven. Andre virkemidler for vern er statlige verneplaner, kirkerundskrivet, avtaler, listeføring, tilskuddsordninger med mer.

Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturminnefaglig vurdering og er identifisert som verneverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre. De mest verneverdige kulturminnene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner ved hjelp av pla- og bygningsloven. En annen måte å markere at det kulturminne er verneverdig på, er listeføring. Se: listeført kulturminne. Eksempler på slike lister er Byantikvarens i Oslos Gule liste og listen over bevaringsverdige norske kirker. De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminnelovenen eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.

At noe er verneverdig betyr at det er verdt å verne/verd å ta vare på fordi det har kulturhistorisk, arkitektonisk eller en annen type verdi. At noe er verneverdig innebærer ikke at det har en juridisk vernestatus.

Liggende panel. Supanel eller not/fjær-panel.

Bøying av sagtenner slik at sagsporet blir bredere enn sagbladtykkelsen.

Laftet underbygg

Se skråbånd.

Bord som dekker takflatens ende lags gavler.

Skrueformet deformasjon.

Bunnen i en vindusåpning. Sålebenk.

Til tømrerarbeid brukes faste og stillbare vinkler. Faste vinkler brukes til å merke opp og kontrollere ved kapping av planker og bord i 90 grader. Stillbare vinkler brukes både til å merke og til å måle opp stumpe og spisse vinkler.

Vinkelen mellom saksene er 90 grader, dvs. takvinkelen er 45 grader.

Se rennesperre.

En større eller mindre grad av tverrved i forbindelse med større kvister eller oftest toppbrudd. En vre er en alvorlig fiberforstyrrelse som fører til betydelig svekkelse i trevirket.

Tverrved oppstått etter toppbrekk eller andre vekstforstyrrelser.

Tørket tømmerstokks vridning i lengderetningen mot toppen. Legg høyre håndflate på stokken med fingrene mot toppenden. Vridning i samme retning som lillefinger, er rettvridd tømmer. Andre veien er vrangt tømmer.

Fortykkelse på søylefot.

Misfarging som skyldes vær og vind

Lite rom innenfor inngangen til kirker, brukt til å henge fra seg våpen i.

Vedlikehold er definert som arbeid som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på bygningen, det vil si arbeid som sikrer at bygningen fungerer etter hensikten. Det skilles mellom periodisk og løpende vedlikehold. Jf. Veiledningen til TEK 17 §1-2

Løpende vedlikehold er tiltak for å rette på tilfeldige skader eller mangler. Ikke planlagte utskiftinger av bygningsdeler eller komponenter som følge av hærverk, innbrudd, akutte skader el.lign.

Periodisk vedlikehold er arbeider som må utføres for å hindre forfall som følge av jevn og normal slitasje.