Ordbok
Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.
Raft
(A) Den nederste delen av taket på et hus. (B) Skjæringslinja mellom takflate og langvegg. (C.) Omrpdet der langveggen møter taket. (D) Se stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Raftal
Se stavlægje (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Raftar
Se raftesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rafte
(A) Se raftesperre. (B) Spikerslag for liggetro på åstak. Går fra takfoten og over åsene til mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Raftekasse
Sperreender innkledt med bord i forkant og underkant. Vanligvis horisontal innkledning i underkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Raftekrok
Trekrok som understøtter torvvola nederst på torvtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Raftelag
Festlig lag før man starter på takkonstruksjonen. Tømrerne måtte ha en liten dram "for å sikre at taket ble tett og holdbart".
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rafteleie
Øverste stokk i lafteveggs langside.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rafteline
Raftestokk som ligger på en stavline.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rafteluk
(A) Den beten som ligger i gavlen. (B) Stokk som ligger over binderen i klavesnei med senket kjørebru.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Raftesperre
Liten saks som ligger fra nederste ås, over rafteletet og ut for å gi bæring for takskjegget.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Raftestokk
(A) Se rafteleie. (B) Stokk som ligger over beten og midt over staven.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Raftslægje
Se stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Raftunger
Se raftesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ram
(A) Taket over koven. (B) Loftsgavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ramme
(A) Toppsvill. Horisontal planke med tapphull for stendere. (B) Underbygg til stabbur.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rammerverk
Bæresystem av sviller, staver og rem eller stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rammestokk
Nederste stokk i laftevegg som hviler på en ramme.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ramverk
Konstruksjon av stolper og remmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rang knepping
Det er rang knepping når tverrlina, og ikke langlina, ligg på staven.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rapte
Se raftesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Raustbærar
Se bete (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Raustkabbar
Stokker mellom raustmora og gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Raustmora
(A) Øverste hele stokk på kortvegg i laftehus, før gavltrekanten begynner. (B) Se bete (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ravslægje
Se stavlægje (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Regional verdi
Verdi som tillegges kulturminner eller kulturmiljøer knyttet til regional virksomhet og historie. Et kulturminne av lokal verdi kan også bli tillagt regional og/eller nasjonal verdi.
Kilde: Odda kommune
Regional verdi
Verdi som tillegges kulturminner eller kulturmiljøer knyttet til regional virksomhet og historie. Et kulturminne av regional verdi kan også bli tillagt nasjonal og/ eller lokal verdi.
Kilde: Riksantikvaren
Regulering til bevaring
Bygninger, bygningsmiljøer, fornminneområder og andre arealer kan vernes gjennom plan- og bygningsloven, ved å bruke reguleringsformålet "spesialområde bevaring”. Spesialområde bevaring er nå erstattet med hensynssoner.
Kilde: Odda kommune
Reguleringsplan
Arealplan med et kart som viser nåtidig eller fremtidig bruk av et område og har egne bestemmelser. Planen viser også hensynssoner.
Kilde: Odda kommune
Reguleringsplan
Detaljplan hjemlet i bygningsloven. En reguleringsplan består av et kart som blant annet viser til hvilke formål grunnen innenfor et begrenset område skal brukes til, og hvordan eventuell bebyggelse skal utformes.
Kilde: BoligABC
Rehabilitering
Istandsetting som innebærer at bygningene får en annen funksjon, benyttes til et annet formål eller får en vesentlig standardheving i forhold til tidligere. Rehabilitering kan innebære inngrep i bygningens struktur og opprinnelige utforming. Rehabilitering bør brukes når vi tar hensyn til den historiske, arkitektoniske eller kulturelle verdien bygningen har. En rehabilitering gir økt status for bygningen.
Kilde: Odda kommune
Rei
Rettholt benyttet ved spontekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Reim
Se rem.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Reimstykke
(A) Bjelker lagt på tvers av bjelkelag ved yttervegger for bæring av sperrer der sperrefoten ikke treffer en bjelke. (B) Horisantal draher som ligger på og binder sammen stolper i en takstol.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Reisetro
Taktro av trevirke hvor trevirket ligger med takfallet, dvs. på tvers av møneretninga.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Reising
(A) Fellesbetegnelse på den stående delen av et hus, opp til raftet i et reisverk (A). (B) Det å reise et reisverkhus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Reist plank
Se reisverk (C.)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Reistømring
Bygging med stående tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Reisverk
(A) Alle typer reiste konstruksjoner, både stavverk og stenderverk. (B) Veggkonstruksjon av stolper, sviller og reimer, utfyllt med stående plank, ramverk. (C.) Tettstilt stående plank som bærekonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Reisverk
En eldre byggemåte for trehus der veggene besto av vertikalt, tettstilte planker.
Kilde: BoligABC
Reisverkkonstruksjon
Omfatter stavbygg, bindingsverk, skiftesverk og plankehus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rekonstruksjon
En rekonstruksjon er i hovedsak en kopi av det opprinnelige kulturminnet
Kilde: Odda kommune
Reler
Se halvbjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rem
Vannrett, solid trestokk eller svill som ligger på toppen av og binder sammen og avstiver stolper i en vegg av bindingsverk eller reisverk. Remma er underlag for bjelkelag eller takkonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rennesperre
Skråstilt drager som går fra innvending hjørne til møne i vinkeltak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Reparasjon
Istandsetting av bygningens struktur eller overflater, eller uforutsett skade eller forsømt vedlikehold. Ved reparasjon tas det ofte hensyn til tidligere utforming, funksjon og bruk. Vedlikehold og reparasjon innebærer ikke vesentlig standard heving
Kilde: Odda kommune
Representativitet
At ett eller et utvalg kulturminner er representativt, betyr at det er typisk eller karakteristisk for en større gruppe kulturminner. Begrepet brukes ved sammenlikning med andre kulturminner.
Kilde: Riksantikvaren
Representativitet
Et representativt kulturminne er typisk eller karakteristisk for en større gruppe kulturminner.
Kilde: Odda kommune
Restaurering
Vedlikehold eller reparasjon av en bygning/anlegg som gjøres med vekt på historisk og/eller arkitektonisk verdi og utføres med kulturminnefaglig anerkjente metoder og materialer. Kan også inkludere hel eller delvis tilbakeføring
Kilde: Odda kommune
Rettholt
Verktøy for å kontrollere og merke linjer som skal være loddrette eller vannrette. Brukes ofte til stein og murerarbeider.
Kilde: BoligABC
Ribord
Kantstilte bord under bjelkelag, felt inn i stendere på innersiden av veggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Riksantikvaren
Direktoratet for kulturminneforvaltning og faglig rådgiver for Klima- og miljøverndepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken. Riksantikvaren kan, som høyeste nasjonale myndighet innen kulturminnevern, fatte fredningsvedtak og skal arbeide for å fremme god forvaltning av mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og landskap.
Kilde: Odda kommune
Ringhoggi
Tømmerstokk som er hogd overalt med jamm tykkelse over hele lengden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ringsprekk
Sprekk i trelasten. Ringsprekk skriver seg fra treet på rot, men kan være vanskelig å oppdage før virket er begynt å tørke. Sprekken følger en årring og kan strekke seg over større eller mindre lengde.
Kilde: Treteknologi
Ringsprekk
Sprekk som følger årringene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ringtelgd
Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ringtro
Taktro som ligger på raftesperrer. Trevirket ligger på tvers av takfallet, med møneretningen. Fra raftet og opp er det reistro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ringved
Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ringvåddå
Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Risser
Redskap til å risse inn merker eller spor i skifer.
Kilde: BoligABC
Rode
(A) Gammelt lengdemål - 3,13 m. (B) Gammelt flatemål - 9,843 m^2
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rotstokk
Tømmerstokk som er tatt fra rotenden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rotterumpe
(A) Kon rundfil. (B) Stikksag med langt, smalt blad.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rubank
Langhøvel til å planhøvle flater med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rundmaterialer
Se stokker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rupanel
Panel som ikke er høvlet, men har not og fjær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Russenever
Never innført fra Russland.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ryddestokkar
Se bjelka tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ryggsperre
Skråstilt drager som går utvendig hjørne til mønet i et valmtak eller vinkeltak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rynker/rynkedannelse
Det kan oppstå rynker hvis en påfører for tykke lag med maling eller olje om gangen.
Kilde: BoligABC
Rø
Hogge til et råemne, dvs, bjelke tømmer, skante bord etc.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Røjehogging
Kanthogging av bjelke. Meningen er å bryte ut flisa; røje en flis i hele stokkens lengde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Rør
Den (de) rødde siden (E.) av et emne. Se rø.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Røst
(A) Gavltrekanten i et hus med saltak. (B) Se takfall. (C.) Sperreverk i salttak. (D) Rommet under takryggen. (E.) Den takbærende konstruksjonsen i sperretak og den åsbærende konstruksjonen i pstak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Røstbukk
Se rotsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Røste
(A) Måle ut, eller regne ut takvinkelen. (B) Bygge opp røstet (C.).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Røstekabbar
Se raustkabbar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Røsting
(A) Betegner takfallet. (B) Betegner takkonstruksjonen. (C.) Betegner alt arbeide med takkonstruksjonen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Røya tømmer
Se bjelka tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Røytestokk
Stokk som ligger mellom torvvola og torva.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Røytesvill
Underste stokk i laftevegg, ikke tømret fast.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Røytesydd
Se røytesvill
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Råbygg
Et byggs bærende konstruksjon uten bekledning og overflatebehandling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Råmetre
Svill som ligger direkte på bakken med spor for stående panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Råte
Nedbryting av trelast som skyldes sopp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Råtekvist
Kvist som er helt eller delvis angrepet av råte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen