Ordbok
Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.
Okerfargene
Jordfarger. Er kjent fra oldtiden og finnes i fargespekteret fra dempet gul til mørk rødbrun. De finnes over store deler av Europa og er et meget vanlig malerpigment. De fete pigmentene er transperente og inneholder mye leirjord med aluminiumssilikat, de magre har bedre dekkevne og er rike på kalsiumforbindelser.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Oljemaling
Maling der bindemiddelet hovedsakelig består av tørrende oljer.
Kilde: BoligABC
Ombygging
Istandsetting som innebærer store forandringer i bygningens struktur, overflater og opprinnelig utforming. Ombyggingen innebærer standardheving, men tar ikke hensyn til husets arkitektoniske, historiske antikvariske eller kulturelle verdi.
Kilde: Odda kommune
Omfar
En runde med stokker i en laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Omgang
Et fullt lag av sviller, reimer, laftestokker eller andre horisontale konstruksjoner i (ytter)vegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Omkant
Høydeforskjell mellom to sammenføyde bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Omkverv
Se omfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Omsynssone
Avgrenset område i en reguleringsplan eller kommuneplan der det skal tas spesielle hensyn, angitt i egne retningslinjer eller bestemmelser. Plan- og bygningslovens § 11-8, c gir mulighet til å avsette slike områder med tanke på bl.a. bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø. Erstatter tidligere spesialområde bevaring.
Kilde: Odda kommune
Ondalastokk
Svill i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Oppbygg
Påbygg over hovedtak. Kan ha forskjellig form og formål.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Oppforet tak
Massivt tak med lett tak over og ventilasjonsskikt mellom takene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Oppleggsflate
Flate på takbærer e.l. som overfører krefter til en bærende komponent.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Oppleggslengde
Lengden til en opplegssflate.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Opplenger
Se stekkfisk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Opplett
Takoppbygg med pulttak som går inn til mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Oppmålingsvesenet
Oppmålingsvesenet foretar oppmåling og kartlegging av eiendommer i kommunen.
Kilde: BoligABC
Oppsaling
Oppbygg på horisontale taksperrer for å gi takflaten et fall.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Oppsettende virkning
Dersom en klage gis oppsettende virkning, kan ikke byggearbeidene igangsettes før klagen er avgjort.
Kilde: BoligABC
Oppskalk
Foring på sperre ved takfot for å oppnå en utoverknekk av takflaten, også kalt kinavipp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Oppslagsplan
Tillaget, horisontalt plan på avbindingsplassen for avmerking av konstruksjonsdetaljer i full størrelse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Osp
Løvtre. Tilhører poppelslekten og finnes over den nordlige halvkule. Veden er svært lys, uten skille mellom kjerneved og yteved. Brukt til leketøy, modellbygging etc.
Kilde: Treteknologi
Overbading
Skjøtemetode for grove virkesdimensjoner som møtes i rett eller skjev vinkel og som helt skal felles ned i hverandre. Kan utføres som enkel overbladning, med svalehale, med hake, med skjult trekantblaad og med forsats.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Overgurt
(A) Øverste gjennomgående rekke av staver i en fagverksbærer. (B) Saks, småsperre, i et sperrebind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Overhogg
Øverste del av laftehogg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Overkneppar
Stokk som er kammet ned over beter eller bjelkelak i yttervegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Overlappende kvist
Kvist som helt eller delvis ligger innen samme felt i trelastens lengderetning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Overligger
(A) Ytterste lag bord i et tømmermannspanel. (B) Losholt over en veggåpning. (C.) Bjelke over en søylerekke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Overmalingsprodukt
Glassfiberprodukt, vev eller tapet, som er beregnet på etterbehandling med maling.
Kilde: BoligABC
Overskjefting
Økseeggens øverste ende er nærmere skaftets midtlinje enn den nedre enden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Oversperre
(A) Saks i øverste del av mansardtak. (B) Sperre som bærer åser, understøttet av annen sperrekonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Oversvill
Svill på oversiden av et bjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ombruk
Ombruk er å bruke brukte byggevarer, om igjen. Det kan være til samme formål som det opprinnelig var, til en annen funksjon, med eller uten bearbeiding. Ombruk inkluderer også demontering og flytting av hele bygg, bæresystemer, og lignende. Ombruk inkluderer ikke rehabilitering, destruktiv gjenbruk eller gjenvinning.
Kilde: (Forsvarlig ombruk av byggevarer - DiBK FoU prosjekt 2019)
Ombrukskartlegging
Ombrukskartlegging handler om å analysere og identifisere muligheter for gjenbruk av materialer og produkter i en sirkulær økonomi. Dette innebærer å vurdere hvordan ressurser kan utnyttes på en bærekraftig måte, redusere avfall og fremme gjenbruk. Ombrukskartlegging er et krav i byggteknisk forskrift (TEK17)
Kilde: