Ordbok
Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.
Fag
Del av vindu som begrenses av karm, post eller losholt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fagarbeider
En håndverker som etter fastsatt teoretisk opplæring og praksis har avlagt og bestått fagprøven i et fag. Se svenn.
Kilde: BoligABC
Fagbrev
Dokument som viser at en person har avlagt og bestått fagprøven. Se fagprøve.
Kilde: BoligABC
Fagprøve
Den praktiske prøven som avlegges for å få fagbrev som anleggsgartner
Kilde: BoligABC
Fagverk
Åpent byggverk satt sammen av staver slik at lastene opptas i byggverket som strekk eller trykk i stavene. Moderne takbind er flate fagverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fagverksbinder
Fagverk hvor overgurter og undergurt danner sperrebind i saltak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fakk
Rommet mellom to stendere eller to bjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Falming
Utilsiktet endring av fargen på en overflate.
Kilde: BoligABC
Fals
(A) Bordkantavskråning som ikke dekker hele bordkantens bredde. (B) Skjøting av materialer på langside eller kortside ved blading.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fargebestandighet
En malings evne til å beholde sin opprinnelige farge under forskjellige påkjenninger.
Kilde: BoligABC
Fargelære
Læren om farger, f eks hvilke farger (blomster og busker) som passer sammen.
Kilde: BoligABC
Farved
Farved ble kløyvet av rundstokk og flatt-telgjet med øks. Farved ble brukt som over/underliggere ved taktekking, sammen med flere lag never og torvtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fasader
Ytterveggene danner husets fasader, husets utseende.
Kilde: BoligABC
Fast kulturminne
Betegnelsen brukes om jord- eller stedfaste kulturminner. Funn av gjenstander inngår som deler av et fast kulturminne så lenge de befinner seg i jorda eller under vann.
Kilde: Riksantikvaren
Faste kulturminner
Med faste kulturminner menes stedbundne, markfaste kulturminner, til forskjell fra løse kulturminner, som er gjenstander
Kilde: Odda kommune
Femtungsrøst
Takfall hvor mønehøyden målt fra raftet er 1/5 av husbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ferdigattest
Dokument fra bygningsmyndighetene om at et byggearbeid er ferdig, og utført i samsvar med gjeldende vedtak/regelverk. Ferdigattesten markerer at bygningsmyndighetenes tilsyn med nybygget er avsluttet, og de ansvarlige foretakene er fritatt for sitt ansvar overfor myndighetene.
Kilde: BoligABC
Ferdigbetong
Betong som leveres i fersk tilstand av en person eller en organisasjon som ikke er brukeren. I NS-EN 206-1 menes med ferdigbetong også: - Betong fremstilt av brukeren utenfor byggeplassen. - Betong fremstilt på byggeplassen, men ikke av brukeren. (NS-EN 201-1)
Kilde: Eldar Juliebø
Fet betong
Betong med høyt sementinnhold.
Kilde: Eldar Juliebø
Fiberarmering
Tråd- eller stangformede armeringsenheter, vanligvis 10 mm til 60 mm lange. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Fiberarmert betong
Betong som med tilsetning av fiberarmering har fått sin bruddenergi (seighet) vesentlig forøket. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Fiberhelling
Avvik i fiberretningen fra lengderetningen, målt på ytesiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Findalslaft
Fyrndarslaft, Oldtidslaft. Laft uten kverk hvor laftehalsen sitter i nederste halvdel av stokken. Laftet kan ha kinning enten i underkant eller i overkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fingrus
Tidligere benevnelse for tilslag med kornstørrelser mindre enn 8 mm. Se naturlig gradert 0/8 mm tilslag.
Kilde: Eldar Juliebø
Finstoff
Den kornstørrelsesfraksjonen av et tilslag som passerer 0,063 mm-sikten. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø
Fint tilslag
Kan komme fra naturlig nedbryting av berg eller grus og/eller fra knusing av stein eller grus eller fra fra bearbeiding av industrielt framstilt tilslag. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø
Firbørsta hus
Hus med fire tverrvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Firhugget bjelke
Bjelke med tilhugget rektangulært tverrsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Firkant
Trelast med tverrsnitstmål større enn 70 x70 mm, og største side opp til ca 1/3 større enn minste side.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Firskåret bjelke
Sagskåret bjelke med rektangulært tverrsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Firskåret laft
Lafting av vegg hvor stokkene har et firkantet, sagskåret tverrsnitt. Kan ha not og fjær, løsfjær eller dømlinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fjellfuru
Seinvokst furu til hustømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fjerdingsrøst
Takfall hvor mønehøyden målt fra raftet er 1/4 av husbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fjorungsrøst
Se fjerdingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fjøl
(A) Se tiler (A). (B) Bredt bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flask
Et bords bred-side.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flatbøy
Bøyning av en plankes flatsider i lengderetningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flatrøsta
Huset er flatrøsts når takvinkelen er mindre enn det som er vanlig på stedet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flatsider
Trelastens to brede sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flekkmaling
Flekking med maling før siste toppstrøk
Kilde: BoligABC
Flekksparkling
Sparkling som utgjør høyst 1/3 av flaten. Sparkling som utgjør over 1/3 av flaten betraktes som helsparkling.
Kilde: BoligABC
Flis
Se flisspon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flisspon
Tekkemateriale av tre. Høvlet av stokken, i motsetning til håndkløyving. 0,5 cm x 7-12 cam x 40 cm. Legges med omlegg sideveis. Kan legges som dobbelt, tredobbelt eller firedobbelt tekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flygeaske
Fint pulver som hovedsakelig består av runde partikler, og som innehar pozzolane egenskaper, fremstilt ved elektrostatisk eller mekanisk utfelling av støv partikler fra avgassen fra kullfyrte kjeler eller kraftverk. (NS 3086)
Kilde: Eldar Juliebø
Flyndreskje
Murskje som brukes på trange steder der det er vanskelig å komme til med annet murerverktøy. Trelast og treproduksjon, Universitetsforlaget
Kilde: BoligABC
Fløt
Bredden på stikker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Forband
Betegner forholdet mellom de loddrette fugene mellom teglsteinene i en teglsteinsmur. Gjennomløpene vertikale fuger gir et svakt murverk og fugene forskyves derfor i forhold til underliggende stein.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Forbindelsesmidler
Spiker, bolter, treskruer, skruer, spikerplater, tømmerforbindere, lim osv.
Kilde: BoligABC
Forblending
Mur som ikke-bærende veggkledning.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Fordakning
Bord eller vannbrett over inngang eller vindu. Vanlighvis forseggjort og montert på knær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fordelingstømmer
Boks eller bjelker av stor dimensjon som opptar punktlaster og fordeler disse over et større område.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Forhugging
Treskjæring eller annen tilhugging av materiale som gir en dekorativ effekt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Forkrøpping
Profilering rundt et hjørne, for eksempel avslutting av en fordakning ved gjæring inn til veggflate.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fornminne
Kulturminner fra oldtiden og middelalder, før reformasjonen 1537
Kilde: Odda kommune
Forsats
Anleggsflate vinkelrett på trykkretningen i en skråstilt saks-/stavende der denne ligger an mot vertikale eller horisontale konstruksjonsdeler. Kan utføres som enkel eller dobbel forsats.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Forskaling
En forskaling er den formen som benyttes ved støping av betongkonstruksjoner.
Kilde: BoligABC
Forskalingsdør
Labanldør som i tillegg er panelt på to sider, gjerne med panel i froskjellig mønster.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Forskriftsfredet kulturminne eller kulturmiljø
Betegnelsen brukes om vedtaksfredete bygninger eller anlegg, i statlig eie på fredningstidspunktet, og som er fredet ved forskrift. Fredning av kulturmiljøer skjer alltid ved forskrift.
Kilde: Riksantikvaren
Fot
Lengdemål. 1 fot = 12 tommer. 1 engelsk fot er 305 mm. 1 meterfot er 1/3 m. 1 nyfot er 0,3 m. 1 alenfot er 1/2 alen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fotingsrøst
Takkonstruksjon hvor sperren er låst fast i sperrelunnen, dvs at det er en sperrelunn for hver sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fotpanel
Større, sammensatt gulvlist.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fotsag
Se fuss-sag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fotsaks
Saks som står på en sperregrunn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fotsaksrøst
Se fotingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fotstokk
Grunnsvill i stavkirkens yttervegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fransk lås
Alminnelig lås som i tillegg gis styretapper på under og overside. Kan utføres rett eller skrått.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fredet kulturmiljø
Et kulturmiljø som myndighetene tillegger så stor verdi at det må bevares for ettertiden. En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/ endringer må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes ved fredning av kulturmiljøer, er kulturminnrloven og svalbardmiljøloven.
Kilde: Riksantikvaren
Fredet/fredning
Begrepet brukes bare om kulturminner som er fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven.
Kilde: Odda kommune
Frigivning
Automatisk fredede kulturminner kan frigis av Riksantikvaren. Dette gjøres hvis et fornminne ikke vurderes som viktig/unikt, og særlig hvis hensynet til viktige samfunnsinteresser tilsier at det bør fjernes. Fornminner frigis vanligvis gjennom reguleringsplan, og etter høring i Fylkeskommunen.
Kilde: Odda kommune
Fris
Dørfyllings synlig markerte, avsmalende ytterkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Frisbord
Horisontalt overgangsbord mellom gesimskasse og stående panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Frisk kvist
Kvist so, er fast sammenvokst veden omkring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Frisplanke
Gulvbord liggende langsetter alle vegger i et rom. Kan også brukes til å dele store gulv i passende felter mht bordlengder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fuge
Avstand/mellomrom mellom stein lagt som belegg eller i mur.
Kilde: BoligABC
Fuge
Mellomrommet mellom steinene i et murverk. I en teglsteinsmur er disse rette linjer, gjerne horisontale og vertikale. I en natursteinsmur følger de steinenes form.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Fugesand
Fellesbetegnelse på sand eller knust masse brukt til å fylle fugene i steinbelegninger.
Kilde: BoligABC
Fuktighetsinnhold
Vanninnhold uttrykt i prosent av trelastens masse i tørr tilstandFuse. Å kløyve bord på langsFus-sag. Sag til å skjære langs trefibrene. Har en spesiell tanningFuss-sag.Stor gringssag, også kalt fotsag. Navnet skyldes at sagen holdes med begge hender og føres opp og ned mot foten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Fundament
Bærekonstruksjon som overfører lasten fra byggverk til byggegrunnen.
Kilde: BoligABC
Fundamentering
Grunnarbeid for underbygging/underlag for f eks beleggingsstein. Lages av telesikre masser, og er viktig for å få et stabilt underlag for steinbelegninger.
Kilde: BoligABC
Funksjonalismen
En stilretning innen arkitektur som oppsto i 1920 -30 årene. Den brøt med den klassiske påvirkningen på byer og bygninger. Byen skulle være åpen med grønne områder, tilgang til sol, lys, luft og bygningene skulle formes ut fra funksjonelle behov uten bruk av dekorasjoner, som klassiske motiver og lignende.
Kilde: BoligABC
Funksjonskrav
Krav til egenskap ved en gjenstand (produkt, byggverk, uteområde) slik at den kan utføre eller tilfredsstille et gitt formål.
Kilde: BoligABC
Funksjonsnedsettelse
Redusert funksjonsevne som følge av tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner.
Kilde: BoligABC
Furu - Pinus sylvestris
Furua vokser over store deler av landet. Den går høyere til fjells og lenger mot nord enn grana gjør. Den nordligste furubestanden har vi i Passvikområdet på over 70* nord, men i slike områder er det som rimelig kan være, bare minimal tilvekst. Totalt sett er furuas andel av skogarealet ca 30%. Veden: Furu har en rødbrun kjerneved som skiller seg klart fra den lysere yteveden. Etter oppdeling vil gjerne kjernen mørkne ytterliger, og etter lengre tids lyspåvirkning vil bæde kjerne og yte bli temmelig mørk med en gråbrun tone. Furuveden har et noe høyere harpiksinnhold enn hos gran, men likevel finner vi færre kvaelommer i veden. Egenskaper: Furuvirket er gjennomsnitlig va 10% tyngre enn gran og dermed også tilsvarende sterkere, men variasjonene er for begge såpass store at de i praksis regnes som like sterke. Tørkingen av furu byr ikke på problemer forutsatt riktig tørkeskjema. Ved feilaktige forhold vil den imidlertid ha lett for å få blåvedskader. Krympingen er tilnærmet like stor som for gran. Kjerneved av furu har en svært god, naturlig holdbarhet. Yteveden er lite holdbar, holdbarheten kan økes ved trykkimpregnering. Furutømmer bør ikke lagres utover sommeren uten at det gjøres spesielle foranstaltninger. Furu egner seg relativt dårlig, men i Norge har vi tradisjon for bøying av båtbord.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter
Fylkeskonservator
Verneinstans hos fylkeskommunen som gir faglig assistanse til kommuner og tiltakshavere for å sikre hensyn til fredete og verneverdige kulturminner. Fylkeskonservatoren kan inngi innsigelse mot tiltak og sette i gang fredningsprosessen, mens det er Riksantikvaren som fatter vedtak om fredning.
Kilde: Odda kommune
Førspent spennarmering
Spennarmering hvor stålets kraft overføres til konstruksjonen ved heftspenninger alene. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø
Føyre
Et tidligere utvendig sår på stammen som har ødelagt kambiet (vekstlaget), og som etter hvert er overvokst. Føye vil omfatte fiberforstyrrelser, innvokst bark, sprekkdannelse, og såret vil være utsatt for soppangrep.
Kilde: Treteknologi
Føyre
Opprinnelig utvendig sår som er overvokst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Flasken, naturstein
En huggen bygningsstein ligger på flasken når den i en mur er lagt tilsvarende sin naturlige, vannrette liggeretning (på kløveflaten, kløyven). Dette gjør steinen mer motstandsdyktig for nedbrytning.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder. Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Forsterket kalkmørtel
Luftherdende kalkmørtel blandet med en hydraulisk herdende kalkmørtel (= hybrid kalkmørtel, blandingsmørtel).
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder. Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Fuge - bygningsstein
Åpent rom mellom bygningsstein som fylles med mørtel. Ved omspekking skal fugen være ren for løst materiale, minimum dobbelt så dyp som den er bred, og avsluttes vinkelrett inne i fugen før tilføring av ny mørtel (se: Spekking).
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder. Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Fundament - middelalderkirker
Den underste delen av en bygning, partiet under bakke- eller gulvnivå som murene hviler på. I middelalderen ble det bl.a. fundamentert med pæler (se: Pælefundamentering), flåter (se: Treflåter) eller stein når det ikke var fast fjell eller stabil morenegrus. Under Nidarosdomen har det vært ulike måter å fundamentere med stein på.
Fundamenteringssteinen er ikke murt (mørtelen ville ikke kunne herde nede i bakken) men lagt regelmessig eller slengt tilfeldig i en fundamentsgrøft. Lagene ble avrettet med grus og småstein, og iblant avsluttet øverst med flate heller.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder. Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Flattrekker
Skrujern kategoriseres etter mønsteret på enden av jernet, samt størrelsen. Det finnes en rekke ulike varianter som benyttes på skruer, blant annet Phillips, torx, pozidriv, Robertson, Hex, Tri-Wing og sporskrue. Flatt eller også kalt rett benyttes på en sporskrue. Sporskruen har da en rett forsenking i skruehode.
Kilde: