Ordbok

Del av vindu som begrenses av karm, post eller losholt.

En håndverker som etter fastsatt teoretisk opplæring og praksis har avlagt og bestått fagprøven i et fag. Se svenn.

Dokument som viser at en person har avlagt og bestått fagprøven. Se fagprøve.

Den praktiske prøven som avlegges for å få fagbrev som anleggsgartner

Åpent byggverk satt sammen av staver slik at lastene opptas i byggverket som strekk eller trykk i stavene. Moderne takbind er flate fagverk.

Fagverk hvor overgurter og undergurt danner sperrebind i saltak.

Rommet mellom to stendere eller to bjelker.

Utilsiktet endring av fargen på en overflate.

(A) Bordkantavskråning som ikke dekker hele bordkantens bredde. (B) Skjøting av materialer på langside eller kortside ved blading.

En malings evne til å beholde sin opprinnelige farge under forskjellige påkjenninger.

Læren om farger, f eks hvilke farger (blomster og busker) som passer sammen.

Farved ble kløyvet av rundstokk og flatt-telgjet med øks. Farved ble brukt som over/underliggere ved taktekking, sammen med flere lag never og torvtak.

Ytterveggene danner husets fasader, husets utseende.

Betegnelsen brukes om jord- eller stedfaste kulturminner. Funn av gjenstander inngår som deler av et fast kulturminne så lenge de befinner seg i jorda eller under vann.

Med faste kulturminner menes stedbundne, markfaste kulturminner, til forskjell fra løse kulturminner, som er gjenstander

Takfall hvor mønehøyden målt fra raftet er 1/5 av husbredden.

Dokument fra bygningsmyndighetene om at et byggearbeid er ferdig, og utført i samsvar med gjeldende vedtak/regelverk. Ferdigattesten markerer at bygningsmyndighetenes tilsyn med nybygget er avsluttet, og de ansvarlige foretakene er fritatt for sitt ansvar overfor myndighetene.

Betong som leveres i fersk tilstand av en person eller en organisasjon som ikke er brukeren. I NS-EN 206-1 menes med ferdigbetong også: - Betong fremstilt av brukeren utenfor byggeplassen. - Betong fremstilt på byggeplassen, men ikke av brukeren. (NS-EN 201-1)

Betong med høyt sementinnhold.

Tråd- eller stangformede armeringsenheter, vanligvis 10 mm til 60 mm lange. (NS 3473:2003)

Betong som med tilsetning av fiberarmering har fått sin bruddenergi (seighet) vesentlig forøket. (NS 3473:2003)

Avvik i fiberretningen fra lengderetningen, målt på ytesiden.

Fyrndarslaft, Oldtidslaft. Laft uten kverk hvor laftehalsen sitter i nederste halvdel av stokken. Laftet kan ha kinning enten i underkant eller i overkant.

Tidligere benevnelse for tilslag med kornstørrelser mindre enn 8 mm. Se naturlig gradert 0/8 mm tilslag.

Den kornstørrelsesfraksjonen av et tilslag som passerer 0,063 mm-sikten. (NS-EN 12620)

Kan komme fra naturlig nedbryting av berg eller grus og/eller fra knusing av stein eller grus eller fra fra bearbeiding av industrielt framstilt tilslag. (NS-EN 12620)

Hus med fire tverrvegger.

Bjelke med tilhugget rektangulært tverrsnitt.

Trelast med tverrsnitstmål større enn 70 x70 mm, og største side opp til ca 1/3 større enn minste side.

Sagskåret bjelke med rektangulært tverrsnitt.

Lafting av vegg hvor stokkene har et firkantet, sagskåret tverrsnitt. Kan ha not og fjær, løsfjær eller dømlinger.

Seinvokst furu til hustømmer.

Takfall hvor mønehøyden målt fra raftet er 1/4 av husbredden.

Se fjerdingsrøst.

(A) Se tiler (A). (B) Bredt bord.

Et bords bred-side.

Bøyning av en plankes flatsider i lengderetningen.

Huset er flatrøsts når takvinkelen er mindre enn det som er vanlig på stedet.

Trelastens to brede sider.

Flekking med maling før siste toppstrøk

Sparkling som utgjør høyst 1/3 av flaten. Sparkling som utgjør over 1/3 av flaten betraktes som helsparkling.

Se flisspon.

Tekkemateriale av tre. Høvlet av stokken, i motsetning til håndkløyving. 0,5 cm x 7-12 cam x 40 cm. Legges med omlegg sideveis. Kan legges som dobbelt, tredobbelt eller firedobbelt tekking.

Fint pulver som hovedsakelig består av runde partikler, og som innehar pozzolane egenskaper, fremstilt ved elektrostatisk eller mekanisk utfelling av støv partikler fra avgassen fra kullfyrte kjeler eller kraftverk. (NS 3086)

Murskje som brukes på trange steder der det er vanskelig å komme til med annet murerverktøy. Trelast og treproduksjon, Universitetsforlaget

Bredden på stikker.

Betegner forholdet mellom de loddrette fugene mellom teglsteinene i en teglsteinsmur. Gjennomløpene vertikale fuger gir et svakt murverk og fugene forskyves derfor i forhold til underliggende stein.

Spiker, bolter, treskruer, skruer, spikerplater, tømmerforbindere, lim osv.

Mur som ikke-bærende veggkledning.

Bord eller vannbrett over inngang eller vindu. Vanlighvis forseggjort og montert på knær.

Boks eller bjelker av stor dimensjon som opptar punktlaster og fordeler disse over et større område.

Treskjæring eller annen tilhugging av materiale som gir en dekorativ effekt.

Profilering rundt et hjørne, for eksempel avslutting av en fordakning ved gjæring inn til veggflate.

Kulturminner fra oldtiden og middelalder, før reformasjonen 1537

Anleggsflate vinkelrett på trykkretningen i en skråstilt saks-/stavende der denne ligger an mot vertikale eller horisontale konstruksjonsdeler. Kan utføres som enkel eller dobbel forsats.

En forskaling er den formen som benyttes ved støping av betongkonstruksjoner.

Labanldør som i tillegg er panelt på to sider, gjerne med panel i froskjellig mønster.

Betegnelsen brukes om vedtaksfredete bygninger eller anlegg, i statlig eie på fredningstidspunktet, og som er fredet ved forskrift. Fredning av kulturmiljøer skjer alltid ved forskrift.

Lengdemål. 1 fot = 12 tommer. 1 engelsk fot er 305 mm. 1 meterfot er 1/3 m. 1 nyfot er 0,3 m. 1 alenfot er 1/2 alen.

Takkonstruksjon hvor sperren er låst fast i sperrelunnen, dvs at det er en sperrelunn for hver sperre.

Større, sammensatt gulvlist.

Se fuss-sag.

Saks som står på en sperregrunn.

Se fotingsrøst.

Grunnsvill i stavkirkens yttervegger.

Alminnelig lås som i tillegg gis styretapper på under og overside. Kan utføres rett eller skrått.

Et kulturmiljø som myndighetene tillegger så stor verdi at det må bevares for ettertiden. En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/ endringer må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes ved fredning av kulturmiljøer, er kulturminnrloven og svalbardmiljøloven.

Begrepet brukes bare om kulturminner som er fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven.

Automatisk fredede kulturminner kan frigis av Riksantikvaren. Dette gjøres hvis et fornminne ikke vurderes som viktig/unikt, og særlig hvis hensynet til viktige samfunnsinteresser tilsier at det bør fjernes. Fornminner frigis vanligvis gjennom reguleringsplan, og etter høring i Fylkeskommunen.

Dørfyllings synlig markerte, avsmalende ytterkant.

Horisontalt overgangsbord mellom gesimskasse og stående panel.

Kvist so, er fast sammenvokst veden omkring.

Gulvbord liggende langsetter alle vegger i et rom. Kan også brukes til å dele store gulv i passende felter mht bordlengder.

Avstand/mellomrom mellom stein lagt som belegg eller i mur.

Mellomrommet mellom steinene i et murverk. I en teglsteinsmur er disse rette linjer, gjerne horisontale og vertikale. I en natursteinsmur følger de steinenes form.

Fellesbetegnelse på sand eller knust masse brukt til å fylle fugene i steinbelegninger.

Vanninnhold uttrykt i prosent av trelastens masse i tørr tilstandFuse. Å kløyve bord på langsFus-sag. Sag til å skjære langs trefibrene. Har en spesiell tanningFuss-sag.Stor gringssag, også kalt fotsag. Navnet skyldes at sagen holdes med begge hender og føres opp og ned mot foten.

Bærekonstruksjon som overfører lasten fra byggverk til byggegrunnen.

Grunnarbeid for underbygging/underlag for f eks beleggingsstein. Lages av telesikre masser, og er viktig for å få et stabilt underlag for steinbelegninger.

En stilretning innen arkitektur som oppsto i 1920 -30 årene. Den brøt med den klassiske påvirkningen på byer og bygninger. Byen skulle være åpen med grønne områder, tilgang til sol, lys, luft og bygningene skulle formes ut fra funksjonelle behov uten bruk av dekorasjoner, som klassiske motiver og lignende.

Krav til egenskap ved en gjenstand (produkt, byggverk, uteområde) slik at den kan utføre eller tilfredsstille et gitt formål.

Redusert funksjonsevne som følge av tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner.

Furua vokser over store deler av landet. Den går høyere til fjells og lenger mot nord enn grana gjør. Den nordligste furubestanden har vi i Passvikområdet på over 70* nord, men i slike områder er det som rimelig kan være, bare minimal tilvekst. Totalt sett er furuas andel av skogarealet ca 30%. Veden: Furu har en rødbrun kjerneved som skiller seg klart fra den lysere yteveden. Etter oppdeling vil gjerne kjernen mørkne ytterliger, og etter lengre tids lyspåvirkning vil bæde kjerne og yte bli temmelig mørk med en gråbrun tone. Furuveden har et noe høyere harpiksinnhold enn hos gran, men likevel finner vi færre kvaelommer i veden. Egenskaper: Furuvirket er gjennomsnitlig va 10% tyngre enn gran og dermed også tilsvarende sterkere, men variasjonene er for begge såpass store at de i praksis regnes som like sterke. Tørkingen av furu byr ikke på problemer forutsatt riktig tørkeskjema. Ved feilaktige forhold vil den imidlertid ha lett for å få blåvedskader. Krympingen er tilnærmet like stor som for gran. Kjerneved av furu har en svært god, naturlig holdbarhet. Yteveden er lite holdbar, holdbarheten kan økes ved trykkimpregnering. Furutømmer bør ikke lagres utover sommeren uten at det gjøres spesielle foranstaltninger. Furu egner seg relativt dårlig, men i Norge har vi tradisjon for bøying av båtbord.

Verneinstans hos fylkeskommunen som gir faglig assistanse til kommuner og tiltakshavere for å sikre hensyn til fredete og verneverdige kulturminner. Fylkeskonservatoren kan inngi innsigelse mot tiltak og sette i gang fredningsprosessen, mens det er Riksantikvaren som fatter vedtak om fredning.

Spennarmering hvor stålets kraft overføres til konstruksjonen ved heftspenninger alene. (NS 3473:2003)

Et tidligere utvendig sår på stammen som har ødelagt kambiet (vekstlaget), og som etter hvert er overvokst. Føye vil omfatte fiberforstyrrelser, innvokst bark, sprekkdannelse, og såret vil være utsatt for soppangrep.

Opprinnelig utvendig sår som er overvokst.