Ordbok
Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.
Kalibrering
Justering/innstilling av måleapparater ved å bruke standarder. Kalibrering skal gjøres regelmessig.
Kilde: BoligABC
Kalk
Kalsiumforbindelser med basisk reaksjon. Kalkmørtler er basert på bindemidler (kalk og hydraulisk kalk) som er svakere enn dagens sementbaserte produkter.
Kilde:
Kalkmaling
Maling med lesket kalk som bindemiddel. Kalkmalingen består av samme materiale som kalkpussen og kan enten brukes ren («kalkhvitting») eller den kan pigmenteres.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Kalkmørtel
Kalk er et bindemiddel som har vært i bruk i mørtler og maling siden middelalderen. Kalkmørtel består av kalkstein som er brent, tilslag (sand, knust tegl, aske o.l) som tilsettes vann (leskes). Det skilles mellom to hovedtyper kalkmørtler: luftherdende kalk og hydraulisk kalk. Kalkmørtler er bedre tilpasset eldre bygningers opprinnelige konstruksjon og fysikk
Kilde: Fortidsminneforeningen
Kalkpuss
For pussing og overflatebehandling av eldre murbygninger. Kalkpuss har kalk som hovedkomponent og har egenskaper som harmonerer godt med de bakenforliggende teglsteinsveggene.
Kilde: Fortidsminneforeningen
Kalkutfelling
Dannelse av kalsiumkarbonat på betongens overflate.
Kilde: Eldar Juliebø
Kamlaft
Lafting uten laftehoder, hvor stokkendene kammes over hverandre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kamming
Skjøtemetode for trekonstruksjoner som skal felles delvis ned i hverandre. Utførelsesmuligheter som for overbladninger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kamning
Se kamming.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kant
Se vankant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kantkrok
Bøyning av kantsiden i lengderetning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kantsider
Trelastens to smale sider
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kappband
Skråstiver i topp av stolpe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Karbonatisering
Oppbygging av kalsiumkarbonat ved kjemisk reaksjon mellom kalkhydrat og karbondioksid (CO2).
Kilde: Eldar Juliebø
Karnapp
Overdekket, men ikke fundamentert utbygg på en fasade.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Karniss
Høvlet profilspor.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kasselerbrunt
Jordfarge. Er kjent fra middelalderen og består av et jordaktig brunkull. Fargen blekes i lys, tørker sakte og har dårlig fargekraft; et typisk laserende pigment. Tross svakhetene er pigment viktig fordi det brukes til ådring, en teknikk som har hatt enorm utbredelse.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Katt
Avstandsmål av lekte som benyttes ved legging av lekter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kile
Trestykke formet som en spiss vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kilelaft
Laftemetode hvor øverste del av stokken er gitt kilefasong som passer tett inn i kilespøor i overliggende stokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kiling
Profilhøvling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Killist
List med trekantet profil.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kilskifte
Saks som går fra mønet og ned på kilsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kilsperre
Se rennesperre
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kinn
Sammenfellingsflate for trekonstruksjoner som møtes i skjev vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kinning
Retthogd flate på stokksidene i laftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kinnslett
Se kinning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kinnsmig
Vinkelen til kinnflatene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kinnunger
Korte laftestokker, ofte med laft bare i en endre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kinnungvegg
Vegg av kinnunger. Kinnungvegg er gjerne satt for å støtte en lang vegg. Kan også være satt opp for å støtte røstet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kipp
Se møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kitt
Tykk pasta laget av fyllstoffer, vanligvis kritt i et bindemiddel, f.eks. linolje. Kitt brukes til å fylle hull og sprekker før maling og til å forsegle glass i vindusrammer.
Kilde: BoligABC
Kitting
Påføring av kitt for å fylle hull og sprekker før maling.
Kilde: BoligABC
Kjaking
Se kinning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kjegletak
Tak hvor takflatene løper sammen i en spiss, og grunnflaten er rund.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kjemsling
(A) Kort tverrbjelke mellom vekselbjelker i utvekslinger. (B) Spikerslag mellom bjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kjernesprekk
Sprekk i trelasten. Kjernesprekk skriver seg fra treet på rot og skyldes ofte indre vekstspenninger i store trær.
Kilde: Treteknologi
Kjernestolper
Hovedstolper i en stavkirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kjøl
Bord som står over og på mønets lengderetning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kjøpmandsbord
Panelbord av førsteklasses kvalitet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Klar behandling
Behandling som utføres med klar lakk, olje eller bindemiddeldispersjon (emulsjon).
Kilde: BoligABC
Klassisismen
Arkitektonisk stilretning som er basert på etterligning av antikkens arkitektur.
Kilde: BoligABC
Klauvstæla
Eggstål er laminert inn i verktøyet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Klavar
Se strekkfisker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Klave
(A) Se storsperre. (B) Et stavs endestykke når det er utformet slik at det griper om andre konstruksjonsdeler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Klavedregi
Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Klavehoggi
Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Klavesnei
Hus med klave (A) i taket. Typisk for klavesnei er et at beten bærer takskjegget slik som i fotingsrøst, men klavene står midt over stavene og det er så stor avstand mellom dem at klavene må anses som åsbærende sperrer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Klemhake
Jernbeslag til å låse sammen grove dimensjoner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kleve
Lite rom ved siden av forstue, vanligvis benyttet til soverom.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kloforbindelse
Tømmerforbindelse der det ene stykket felles skrått ned på et annet over vinkelen mellom to sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Klovning
Kløyvd og økset bord av 2 1/2" tykkelse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Klype
En klype er to planker som går, en på hver side, fra staven nede ved sylla, om beten og opp til sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Klåva
Se strekkfisk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kne
Rotstokk med en rotgrein, tilhogd i rett vinkel. Pga. rotens/stokkens form vil man få en bue innvendig i vinkelen, dvs. et buekne. Brukes til avstivning eller konsoller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Knebukk
Trekantkonstruksjon som forbinder sperrer og loftsbjelkelag. Benyttes der sperrer går ned på en knevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Knestokk
Loddrett stender i knebukk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Knevegg
(A) Yttervegg som går over loftsbjelkelag. Kan være av mur eller tre. (B) Vegg som står over tverrbindingene i huset og som er avstivet med spennesakser med en kort bjelkestubb fra spennesaksa til raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Knubb
Se laftehode.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Knubblaft
Laft med laftehoder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kobber- og blikkslager
Kobber- og blikkslageren lager og monterer takrenner, beslag og ventilasjonsanlegg i bygg.
Kilde: BoligABC
Kobbhus
Lite takoppbygg med vindu, inne på takflaten. Kan ha pulttak, saltak eller krumt tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Koboltblått
Første gang framstilt i 1777 - industrielt fra 1804. Pigmentet er teknisk sett fortreffelig med en skarp, ren blåfarge. Det er lysekte og uoppløselig. Som oljefarge er koboltblått halvlaserende og hurtigtørkende. Modum Blaafarveværk var i sin tid basert på produksjon av koboltblått.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Kolv
Se raftekrok.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kolvsprekk
Se ringsprekk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kombinert ås/sperre-tak
Tak hvor taktroa ligger på sperrer som er båret av åser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kommuneplan
Kommuneplanen er et politisk dokument og et handlingsprogram for en 10-årsperiode for hele kommunenes virksomhet.
Kilde: BoligABC
Komplett behandling
En eller flere delbehandlinger som til sammen gir et underlag en spesiell struktur eller kulør.
Kilde: BoligABC
Komprimering
Sammenpressing av underlag/fundamentering for f. eks. belegningstein for å unngå setninger
Kilde: BoligABC
Komprimering
Bearbeiding (vibrering) av betongen etter at den er støpt ut for å drive ut luftblærer og for å oppnå en god utstøping av betongen i forskalingen.
Kilde: Eldar Juliebø
Konge
Midtstolpe i en hjelm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Konservering
Konservering av et kulturminne betyr at man sikrer det så godt som mulig mot ødeleggelser. Disse ødeleggelsene kan være forårsaket av naturlig nedbrytning aller av menneskelig inngrep. For bygninger brukes vanligvis ordet istandsetting.
Kilde: Riksantikvaren
Konsoll
Framspring på vegg beregnet på å bære en konstruksjonsdel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Konstruksjonssystem
Bærende elementer i et bygg som søyler, dragere, stendere, bjelkelag, eller etasjeskiller og takkonstruksjon.
Kilde: BoligABC
Konstruksjonsvirke
Trelast som er sortert og merket etter styrkeegenskaper.
Kilde: BoligABC
Kontrakile
Se meddra.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Koppband
Kort boks som går på skrå fra takstolpen og opp til remstykket.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kor
(A) Rom i kirke med åpning ut mot skipet. Inneholder alter. (B) Innelukket endedel av en langsval.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Korpen
Se gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Korrundel
Se apsis
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Korsnov
Laftet hjørne hvor stokkene har endestykker som stikker ut fra veggflatene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kortvegg
Korteste yttervegg i hus, vanligsvis gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kove
Lite sengekammer ved siden av forstuen, med dør inn fra stuen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Krabbe
Se meddra.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Krabbelist
List som er meddratt for å passe tett til anlegget. Betegner vanligvis list mellom supanel og hjørnebord/vindusomramming.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Krakk
Veggstubb som er reist oppå et tidligere avsluttet bygning for å få plass til ei kjørebro på det som var sperrelunnder før bygningen ble påbygd.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kritt
Kalciumkarbonat. Kjent fra oldtiden. Kritt har god dekkevne i limfarger, men meget dårlig i olje. Derfor brukes det mest som tilsetning i grunningsmaling og som fyllestoff.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Kroksperregramme
Gramme hvor tak og vegger er ett. Bæringen består av krokvokste sperrer som står på bakken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kromgult
Første gang framstilt i 1809. Et kraftig pigment med mange varianter. Det har god dekkevne til i olje. Svovelforurensing sverter pigmentet. Blandet med pariserblått framkommer kromgrønt.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne
Krone
Se bete (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kronlist
(A) Se fordakning. (B) Stokk som går fra langvegg til langvegg i høyde med raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kropflakk
Se krossflakk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Krossflakk
To stokker lagt oppå neveren langs takfallet. Stokkene blades sammen på halv ved i toppen med endene rakene et stykke utenfor mønet på hver side.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kryssnov
Se korsnov.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Krysstapp
Brukes i staver i hjørner. Består av en halvtapp som følger langveggen og en halvtapp som følger kortveggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kråka
Se gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kråkunger
Den del av en raustkabbe som er mellom åslaftet og taktroa.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Ku
Se mal.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kubbing
Kort plankestykke som felles inn mellom stendere på svillen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kubein
(A) Se brekkjern. (B) Se meddrag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kugge
Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kugging
Innsetting av dømlinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kulturarv
Samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur. Betegnelsen kulturarv blir særlig brukt i samarbeidet mellom kulturminneforvaltningen, arkivverket og museumssektoren, sammen med kommunene og lokale lag og foreninger.
Kilde: Riksantikvaren
Kulturlandskap
Alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen av landskaper, og særlig ofte om jordbrukslandskap.
Kilde: Odda kommune
Kulturlandskap
Alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes ofte når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen av landskapet, og særlig ofte om jordbrukslandskap.
Kilde: Riksantikvaren
Kulturlandskap
Landskap formet av mennesker ved dyrking og bosetning.
Kilde: BoligABC
Kulturmiljø
Et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger.
Kilde: Riksantikvaren
Kulturmiljø
Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng
Kilde: Odda kommune
Kulturminne
Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som en del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, hager, gravhauger, helleristninger, båter eller veifar. Disse kan være fra tidligere tider eller fra vår egen tid. Det skilles mellom løse og faste kulturminner.
Kilde: Riksantikvaren
Kulturminne
Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til.
Kilde: Odda kommune
Kulturminnevern
Kulturminnevern handler om å ta vare på vår fysiske kulturarv.
Kilde: Odda kommune
Kulturminnverdier
Verdier som tillegges et kulturminne. Forvaltningen, organisasjoner, eiere, brukere eller andre kan vurdere kulturminnets verdi på ulike måter. Verdivurderingen kan endres over tid. Kulturminneforvaltningen deler gjerne verdiene inn i tre grupper: kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier.
Kilde: Riksantikvaren
Kulturvern
Begrepet favner både materielle (faste og løse kulturminner) og immaterielle kulturminner (stedsnavn, folkemusikk, tradisjoner, sagn m.m.) som bør tas vare på for ettertida.
Kilde: Odda kommune
Kupe
Se jordkoie.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kuppeltak
Tak med rundt eller mangekantet grunnflate, hvor takflatene stiger opp til en felles hvelving.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kuse
Låseplate til forskallingsstag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kuv
Når noe bøyer seg oppover sier vi at det har kuv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kvaegjengje tømmer
Tømmer som er blitt forbehandlet før hogst slik at stokken er fyllt med kvae.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kvaegått tømmer
Se kvaegjengje tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kvaelomme
En åpning mellom to årringer fylt med flytende eller størknet harpiks. Ligger alltid i vårveden. Dannelsen skyldes sannsynligvis frost, vindpåkjenninger e.l. som kan svekke kambialsjiktet.
Kilde: Treteknologi
Kvaelomme
Åpning mellom to årringer, som regel fyllt med kvae.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kvalitetskontroll
Frivillige eller tvungne ordninger for kontroll av materialer, bygningsdeler og konstruksjoner (takstoler, limtre osv) som det stilles krav til i forskrifter, kontrakter og avtaler.
Kilde: BoligABC
Kvartstaff
List med tverrsnitt lik en kvart sirkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kvartvalm
Valm i øverste fjerdedel av gavlrøstet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kvelving
Innvendig skråtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kverk
(A) Innhakk i øksebladet mellom bladet og skaftet, i nedkant, for å gi plass til et godt, avbalansert grep. (B) Innhakk til bark i et laft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kverkenov
Lafteutførelse som har en kverk
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kverv
Se omfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kvist
(A) Alle takoppbygg med vindu. (B) Åpent bislag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kvistgruppe
To eller flere kvister innen et felt med lengde lik trelastbredden eller høyst 150 mm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kvælvkledning
Uisolert reisverk med to lag kledning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kvåv
Se gvåv
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
Kåpekledning
Stående kledning som skrår sterkt ut fra veggen. Ligger inntil veggen ved raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen
KC-mørtel
Blanding av kalk og sement i en mørtel. Etterfølgende tall indikerer blandingsforholdet i vekt, f.eks. KC 50/50.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder. Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Kalkstein
Kalsiumkarbonat, CaCO3. Kalkstein ble dannet i varme tropehav for rundt 330 mill. år siden, og er i Norge brukt som råstoff til mørtel siden tidlig middelalder.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder. Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Kalkbrenning
Ved brenning av rå kalkstein (kalsiumkarbonat, CaCO3) i kalkovn forbrenner karbondioksid og kalksteinen reduseres til kalsiumoksid (CO) eller leskbar kalkstein.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder. Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Kalkmuring
Muring med kalkmørtel. Murerarbeidene skal foregå under temperaturer høyere enn +5ºC og avsluttes senest to måneder før første frost kan forventes. Frost hindrer karbonatisering av nytilført kalkmørtel.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder: Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Kalkovn
I middelalderen ble kalksteinen brent i murte kalkovner. Brenningen foregikk med ved eller kull ved ideelt ca. 900–1200ºC. Det er i Norge kjent én kalkovn fra middelalderen, ved Værnes kirke i Stjørdal, som hadde en diameter på 3– 4m. Det finnes også rester etter bondeovner og tidlige industriovner fra senere tid. I dag fremstilles brent kalk industrielt, men det gjøres forsøk med å brenne kalk på gammelt vis.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder: Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Kalkutslag
Overskudd av kalk som felles ut av mørtelen. Kommer av vedvarende utvasking. Kan gjerne ses som harde, hvite, glassaktige hinner på murlivet.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder: Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
kalkvann
«Murerens superlim». Kan forsterke og gi nytt liv til gammel kalkmørtel. Kan bestå av rundt 1 kg kalk til 8 liter vann. La blandingen stå til bunnfelling i ett døgn, og det er det klare vannet som brukes. Deigen kan brukes igjen til samme formål.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder: Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Karbonatisering - kalk
Herding av kalkmørtel (kalsiumhydroksid, Ca(OH)2) ved opptak av karbondioksid (CO2) fra luften. Under karbonatiseringsprosessen, eller herdingen, avgis karbondioksid igjen, og vi står tilbake med kalk med samme kjemiske sammensetning som den opprinnelige kalksteinen: kalsiumkarbonat, CaCO3.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder: Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Kistemur
Murverk bestående av en ytre og en indre murvange (se: Vange) fylt med en uregelmessig blanding av stein og mørtel, i blant tørr sand (se: Murkjerne). Byggetradisjonen går tilbake til Det romerske keiserriket (et par hundre år f.Kr.).
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder: Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Kompaktmur
Mur uten murkjerne. Steinene i murlivet kan være gjennomgående.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder: Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Kulekalk
Langtidslagret våtlesket kalk. Tradisjonelt ble den lagret frostfritt i en kuleformet grop i bakken (derav navnet), fôret med tre eller stein. Kan lagres slik i mange år. Brukes gjerne til finere kalkarbeider.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder: Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.
Kvaderstein
Bygningsstein med minst fem fint tilhogde plane, vinkelrette flater (den siste grove siden ville binde inn i kjernen). Kvadere kunne settes sammen med svært tynne fuger. Bare få bygninger fra middelalderen er helt bygd av kvader, siden de var kostbare. Vanlig bruk var i hjørner og rundt dør- og vindusåpninger.
Kilde: Hovedorganisasjonen KA. Skadeveileder: Identifisering av bygningsskader på middelalderkirker i stein.