Ordbok

Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Kalibrering

Justering/innstilling av måleapparater ved å bruke standarder. Kalibrering skal gjøres regelmessig.
Kilde: BoligABC

Kalk

Kalsiumforbindelser med basisk reaksjon. Kalkmørtler er basert på bindemidler (kalk og hydraulisk kalk) som er svakere enn dagens sementbaserte produkter. 

Kilde:

Kalkmaling

Maling med lesket kalk som bindemiddel. Kalkmalingen består av samme materiale som kalkpussen og kan enten brukes ren («kalkhvitting») eller den kan pigmenteres.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Kalkmørtel

Kalk er et bindemiddel som har vært i bruk i mørtler og maling siden middelalderen. Kalkmørtel består av kalkstein som er brent, tilslag (sand, knust tegl, aske o.l) som tilsettes vann (leskes). Det skilles mellom to hovedtyper kalkmørtler: luftherdende kalk og hydraulisk kalk. Kalkmørtler er bedre tilpasset eldre bygningers opprinnelige konstruksjon og fysikk
Kilde: Fortidsminneforeningen

Kalkpuss

For pussing og overflatebehandling av eldre murbygninger. Kalkpuss har kalk som hovedkomponent og har egenskaper som harmonerer godt med de bakenforliggende teglsteinsveggene.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Kalkutfelling

Dannelse av kalsiumkarbonat på betongens overflate.
Kilde: Eldar Juliebø

Kamlaft

Lafting uten laftehoder, hvor stokkendene kammes over hverandre.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kamming

Skjøtemetode for trekonstruksjoner som skal felles delvis ned i hverandre. Utførelsesmuligheter som for overbladninger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kamning

Se kamming.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kant

Se vankant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kantkrok

Bøyning av kantsiden i lengderetning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kantsider

Trelastens to smale sider
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kappband

Skråstiver i topp av stolpe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Karbonatisering

Oppbygging av kalsiumkarbonat ved kjemisk reaksjon mellom kalkhydrat og karbondioksid (CO2).
Kilde: Eldar Juliebø

Karnapp

Overdekket, men ikke fundamentert utbygg på en fasade.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Karniss

Høvlet profilspor.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kasselerbrunt

Jordfarge. Er kjent fra middelalderen og består av et jordaktig brunkull. Fargen blekes i lys, tørker sakte og har dårlig fargekraft; et typisk laserende pigment. Tross svakhetene er pigment viktig fordi det brukes til ådring, en teknikk som har hatt enorm utbredelse.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Katt

Avstandsmål av lekte som benyttes ved legging av lekter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kile

Trestykke formet som en spiss vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kilelaft

Laftemetode hvor øverste del av stokken er gitt kilefasong som passer tett inn i kilespøor i overliggende stokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kiling

Profilhøvling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Killist

List med trekantet profil.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kilskifte

Saks som går fra mønet og ned på kilsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kilsperre

Se rennesperre
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kinn

Sammenfellingsflate for trekonstruksjoner som møtes i skjev vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kinning

Retthogd flate på stokksidene i laftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kinnslett

Se kinning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kinnsmig

Vinkelen til kinnflatene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kinnunger

Korte laftestokker, ofte med laft bare i en endre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kinnungvegg

Vegg av kinnunger. Kinnungvegg er gjerne satt for å støtte en lang vegg. Kan også være satt opp for å støtte røstet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kipp

Se møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kitt

Tykk pasta laget av fyllstoffer, vanligvis kritt i et bindemiddel, f.eks. linolje. Kitt brukes til å fylle hull og sprekker før maling og til å forsegle glass i vindusrammer.
Kilde: BoligABC

Kitting

Påføring av kitt for å fylle hull og sprekker før maling.
Kilde: BoligABC

Kjaking

Se kinning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kjegletak

Tak hvor takflatene løper sammen i en spiss, og grunnflaten er rund.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kjemsling

(A) Kort tverrbjelke mellom vekselbjelker i utvekslinger. (B) Spikerslag mellom bjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kjernesprekk

Sprekk i trelasten. Kjernesprekk skriver seg fra treet på rot og skyldes ofte indre vekstspenninger i store trær.
Kilde: Treteknologi

Kjernestolper

Hovedstolper i en stavkirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kjøl

Bord som står over og på mønets lengderetning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kjøpmandsbord

Panelbord av førsteklasses kvalitet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klar behandling

Behandling som utføres med klar lakk, olje eller bindemiddeldispersjon (emulsjon).
Kilde: BoligABC

Klassisismen

Arkitektonisk stilretning som er basert på etterligning av antikkens arkitektur.
Kilde: BoligABC

Klauvstæla

Eggstål er laminert inn i verktøyet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klavar

Se strekkfisker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klave

(A) Se storsperre. (B) Et stavs endestykke når det er utformet slik at det griper om andre konstruksjonsdeler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klavedregi

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klavehoggi

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klavesnei

Hus med klave (A) i taket. Typisk for klavesnei er et at beten bærer takskjegget slik som i fotingsrøst, men klavene står midt over stavene og det er så stor avstand mellom dem at klavene må anses som åsbærende sperrer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klemhake

Jernbeslag til å låse sammen grove dimensjoner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kleve

Lite rom ved siden av forstue, vanligvis benyttet til soverom.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kloforbindelse

Tømmerforbindelse der det ene stykket felles skrått ned på et annet over vinkelen mellom to sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klovning

Kløyvd og økset bord av 2 1/2" tykkelse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klype

En klype er to planker som går, en på hver side, fra staven nede ved sylla, om beten og opp til sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klåva

Se strekkfisk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kne

Rotstokk med en rotgrein, tilhogd i rett vinkel. Pga. rotens/stokkens form vil man få en bue innvendig i vinkelen, dvs. et buekne. Brukes til avstivning eller konsoller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Knebukk

Trekantkonstruksjon som forbinder sperrer og loftsbjelkelag. Benyttes der sperrer går ned på en knevegg.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Knestokk

Loddrett stender i knebukk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Knevegg

(A) Yttervegg som går over loftsbjelkelag. Kan være av mur eller tre. (B) Vegg som står over tverrbindingene i huset og som er avstivet med spennesakser med en kort bjelkestubb fra spennesaksa til raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Knubb

Se laftehode.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Knubblaft

Laft med laftehoder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kobber- og blikkslager

Kobber- og blikkslageren lager og monterer takrenner, beslag og ventilasjonsanlegg i bygg.
Kilde: BoligABC

Kobbhus

Lite takoppbygg med vindu, inne på takflaten. Kan ha pulttak, saltak eller krumt tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Koboltblått

Første gang framstilt i 1777 - industrielt fra 1804. Pigmentet er teknisk sett fortreffelig med en skarp, ren blåfarge. Det er lysekte og uoppløselig. Som oljefarge er koboltblått halvlaserende og hurtigtørkende. Modum Blaafarveværk var i sin tid basert på produksjon av koboltblått.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Kolv

Se raftekrok.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kolvsprekk

Se ringsprekk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kombinert ås/sperre-tak

Tak hvor taktroa ligger på sperrer som er båret av åser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kommuneplan

Kommuneplanen er et politisk dokument og et handlingsprogram for en 10-årsperiode for hele kommunenes virksomhet.
Kilde: BoligABC

Komplett behandling

En eller flere delbehandlinger som til sammen gir et underlag en spesiell struktur eller kulør.
Kilde: BoligABC

Komprimering

Sammenpressing av underlag/fundamentering for f. eks. belegningstein for å unngå setninger
Kilde: BoligABC

Komprimering

Bearbeiding (vibrering) av betongen etter at den er støpt ut for å drive ut luftblærer og for å oppnå en god utstøping av betongen i forskalingen.
Kilde: Eldar Juliebø

Konge

Midtstolpe i en hjelm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Konservering

Konservering av et kulturminne betyr at man sikrer det så godt som mulig mot ødeleggelser. Disse ødeleggelsene kan være forårsaket av naturlig nedbrytning aller av menneskelig inngrep. For bygninger brukes vanligvis ordet istandsetting.
Kilde: Riksantikvaren

Konsoll

Framspring på vegg beregnet på å bære en konstruksjonsdel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Konstruksjonssystem

Bærende elementer i et bygg som søyler, dragere, stendere, bjelkelag, eller etasjeskiller og takkonstruksjon.
Kilde: BoligABC

Konstruksjonsvirke

Trelast som er sortert og merket etter styrkeegenskaper.
Kilde: BoligABC

Kontrakile

Se meddra.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Koppband

Kort boks som går på skrå fra takstolpen og opp til remstykket.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kor

(A) Rom i kirke med åpning ut mot skipet. Inneholder alter. (B) Innelukket endedel av en langsval.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Korpen

Se gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Korrundel

Se apsis
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Korsnov

Laftet hjørne hvor stokkene har endestykker som stikker ut fra veggflatene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kortvegg

Korteste yttervegg i hus, vanligsvis gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kove

Lite sengekammer ved siden av forstuen, med dør inn fra stuen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Krabbe

Se meddra.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Krabbelist

List som er meddratt for å passe tett til anlegget. Betegner vanligvis list mellom supanel og hjørnebord/vindusomramming.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Krakk

Veggstubb som er reist oppå et tidligere avsluttet bygning for å få plass til ei kjørebro på det som var sperrelunnder før bygningen ble påbygd.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kritt

Kalciumkarbonat. Kjent fra oldtiden. Kritt har god dekkevne i limfarger, men meget dårlig i olje. Derfor brukes det mest som tilsetning i grunningsmaling og som fyllestoff.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Kroksperregramme

Gramme hvor tak og vegger er ett. Bæringen består av krokvokste sperrer som står på bakken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kromgult

Første gang framstilt i 1809. Et kraftig pigment med mange varianter. Det har god dekkevne til i olje. Svovelforurensing sverter pigmentet. Blandet med pariserblått framkommer kromgrønt.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Krone

Se bete (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kronlist

(A) Se fordakning. (B) Stokk som går fra langvegg til langvegg i høyde med raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kropflakk

Se krossflakk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Krossflakk

To stokker lagt oppå neveren langs takfallet. Stokkene blades sammen på halv ved i toppen med endene rakene et stykke utenfor mønet på hver side.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kryssnov

Se korsnov.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Krysstapp

Brukes i staver i hjørner. Består av en halvtapp som følger langveggen og en halvtapp som følger kortveggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kråka

Se gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kråkunger

Den del av en raustkabbe som er mellom åslaftet og taktroa.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ku

Se mal.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kubbing

Kort plankestykke som felles inn mellom stendere på svillen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kubein

(A) Se brekkjern. (B) Se meddrag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kugge

Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kugging

Innsetting av dømlinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kulturarv

Samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur. Betegnelsen kulturarv blir særlig brukt i samarbeidet mellom kulturminneforvaltningen, arkivverket og museumssektoren, sammen med kommunene og lokale lag og foreninger.
Kilde: Riksantikvaren

Kulturlandskap

Alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen av landskaper, og særlig ofte om jordbrukslandskap.
Kilde: Odda kommune

Kulturlandskap

Alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes ofte når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen av landskapet, og særlig ofte om jordbrukslandskap.
Kilde: Riksantikvaren

Kulturlandskap

Landskap formet av mennesker ved dyrking og bosetning.
Kilde: BoligABC

Kulturmiljø

Et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger.
Kilde: Riksantikvaren

Kulturmiljø

Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng
Kilde: Odda kommune

Kulturminne

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som en del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, hager, gravhauger, helleristninger, båter eller veifar. Disse kan være fra tidligere tider eller fra vår egen tid. Det skilles mellom løse og faste kulturminner.
Kilde: Riksantikvaren

Kulturminne

Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til.
Kilde: Odda kommune

Kulturminnevern

Kulturminnevern handler om å ta vare på vår fysiske kulturarv.
Kilde: Odda kommune

Kulturminnverdier

Verdier som tillegges et kulturminne. Forvaltningen, organisasjoner, eiere, brukere eller andre kan vurdere kulturminnets verdi på ulike måter. Verdivurderingen kan endres over tid. Kulturminneforvaltningen deler gjerne verdiene inn i tre grupper: kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier.
Kilde: Riksantikvaren

Kulturvern

Begrepet favner både materielle (faste og løse kulturminner) og immaterielle kulturminner (stedsnavn, folkemusikk, tradisjoner, sagn m.m.) som bør tas vare på for ettertida.
Kilde: Odda kommune

Kupe

Se jordkoie.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kuppeltak

Tak med rundt eller mangekantet grunnflate, hvor takflatene stiger opp til en felles hvelving.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kuse

Låseplate til forskallingsstag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kuv

Når noe bøyer seg oppover sier vi at det har kuv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvaegjengje tømmer

Tømmer som er blitt forbehandlet før hogst slik at stokken er fyllt med kvae.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvaegått tømmer

Se kvaegjengje tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvaelomme

En åpning mellom to årringer fylt med flytende eller størknet harpiks. Ligger alltid i vårveden. Dannelsen skyldes sannsynligvis frost, vindpåkjenninger e.l. som kan svekke kambialsjiktet.
Kilde: Treteknologi

Kvaelomme

Åpning mellom to årringer, som regel fyllt med kvae.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvalitetskontroll

Frivillige eller tvungne ordninger for kontroll av materialer, bygningsdeler og konstruksjoner (takstoler, limtre osv) som det stilles krav til i forskrifter, kontrakter og avtaler.
Kilde: BoligABC

Kvartstaff

List med tverrsnitt lik en kvart sirkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvartvalm

Valm i øverste fjerdedel av gavlrøstet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvelving

Innvendig skråtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kverk

(A) Innhakk i øksebladet mellom bladet og skaftet, i nedkant, for å gi plass til et godt, avbalansert grep. (B) Innhakk til bark i et laft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kverkenov

Lafteutførelse som har en kverk
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kverv

Se omfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvist

(A) Alle takoppbygg med vindu. (B) Åpent bislag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvistgruppe

To eller flere kvister innen et felt med lengde lik trelastbredden eller høyst 150 mm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvælvkledning

Uisolert reisverk med to lag kledning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvåv

Se gvåv
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kåpekledning

Stående kledning som skrår sterkt ut fra veggen. Ligger inntil veggen ved raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen