Ordbok

Samisk husstype med vegg og tak i ett.

Del av hengslet som sitter på dørbladet.

Særlig steil hornkvist som følge av toppbrudd ol. Ofte med bark og råte.

Øverste stokken i veggen.

Den gjenstående del av underhogget på laftet, som passer inn i nakkehogget.

Se sperrehakk (A)

Laft (B) som har en garpe i underkant av stokken, som passer til nakkehogget, også kalt garpelaft.

Øverste stokken i bjorladet ( tømmeret i et tømret røst).

Stokken over døråpningen.

Yttervegg som ligger på tvers av møneretningen.

Sperrebind som ligger på tvers av møneretningen.

Utskåret spir av tre, plassert i overgangen mellom vindkier og møne.

Renne i skjæringen mellom gavl og takflate.

Røstet i gavlen, dvs trekanten fra raftet og opp.

Se gavlrøst.

Takets utspring utenfor vegglivet i gavl.

Veggen i gavlen.

Se gjæringskasse.

(A) Forskjellige verktøy med v-formet egg, beynttes til å skjære, høvle eller profilere i tre med. (B) Innhakk i nederste enden på skiftesperrer der denne griper om rennesperren. (C.) Kloforbindelser.

Kort brekkjern.

Tysk betegnelse for lister til omramming rundt dører og vinduer.Dekker dyttefugen mellom karm og vegg

Tidligere betegnelse på håndverkersvenn i laugstiden. Geselle = kamerat.

Fremspringene, horisontalt fasadeelement som ofte markerer etasjene eller avslutter vegglivet opp mot taket (takgesims). Gesimsen kan også markere overgangen mellom sokkelen og fasadelivet over (sokkelgesims).

Utstikkende avslutning på en fasade i overgangen mellom vegglivet og takflaten. Se fasader.

Øvre avslutning av fasade på langvegg.

En bygnings høyde målt fra terreng eller angitt med høyde over havets overflate til skjæringslinjen mellom fasade og tak.

Se raftekasse.

Gipsmakeren lager former og sjablonger, støper i gips og sement og monterer ornamenter og friser i tak og på vegger.

Kasse med bunnstykke og to vegger. Veggene har spor for sagblad til styring av sagbladet for nøyaktig vinkelskjæring.

Isolasjonsmateriale som er framstilt av kvartssand eller glass.

Se sperrehakk (B)

En støpemetode hvor forskalingen jekkes opp mens det støpes slik at vi får en kontinuerlig støp uten støpeskjøter.

Flaten mellom to stavpar i stavhus.

Stokker lagt i sand på grunnen til bæring for gulvplank.

Golvbord.

Kraftig tømmer som bærer gulvbjelker.

Stilart fra middelalderen, spissbuestil.

Betegnelsen brukes om arkitektur fra høymiddelalderen der spissbuen er et viktig kjennetegn. Spissbuen var også ofte et benyttet motiv i sveiserstilen.

Se ryggsperre.

Grann er utbredt i et enormt område som strekker seg over hele den nordlige halvkule, fra Sibir i øst til Canada i vest. Hos oss okser den i det meste av landet så langt nord som til Målselv. På vetslandet har den riktignok ikke vært naturlig utbredt, men er plantet i stort omfang. Gran utgjør 50% av landets skogareal og er uten sammenlikning vårt viktigste skogstre. Veden: Granveden er hvit til blekt gulbrun og har en naturlig glans. Kjerneveden skuller seg ikke fra yteveden. Som andre lyse treslag vil også gran gulne en de når den utsettes for lys og luft, riktignok i mindre grad enn furu. Årringene er ikke så fremtredende som hos furu, men ellers er stukruren temmelig lik. Gran har litt lengre fibrer enn furu. Egenskaper: Granvirket er relativt lett, men under våre klimaforhold hvor det har en relativt langsom vekst, er det likevel et sterkt treslag, velegnet for vanlige byggeformål. Ved dårlige lagringsforhold kan gran få soppangrep, det gjelder både for tømmeret og for trelasten. Det er særlig lagringsråte (brent) den er utsatt for. Den fenger ikke tilnærmelsesvis så raskt blåvedangrep som furu gjør. Da porene tettes til ved tørking, lar gran seg vanskeligere impregnere enn furu. Gran egner seg ikke til bøying.

(A) Utstikkende ujevnhet som er lang i forhold til bredden. (B) Fremspringende kant, takås.

Lekte beregnet til å holde sammen bord i en plate. I hverrsnitt er den ene siden utformet som en kort svalehale. Denne passer inn i en kontrakiling vinkelrett på hvert bord i platen.

Saks som går fra gratsperre og ned i raftet.

Se ryggsperre.

Sprøytepåføring av en sparkelmasse, slik at det oppnås en ensartet, kornet overflate.

(A) Se grind (A). (B) Et omfar sviller eller reimer.

(A) Bære- og avstivningskonstruksjonen i en bindingsverkvegg. Består av sviller, remmer, stolper, strevere og losholter. (B) Ei grind er et stavpar som har stavører stikkende opp over en nedfelt bete og skråbånd. På beten og innenfor stavøra ligger det ei stavlægje.

Betegnelsen er den bærende konstruksjonen, kalt grind. Den består av to stendere eller stolper forbundet med en bete og er avstivet med skråband. I låver og uthus ble flere grinder reist etter hverandre på tvers av husets lengderetning og bundet sammen med horisontale, langsgående stavleggjer over hver stavrekke. Stavene og stavleggjene ble innbyrdes avstivet med skråband. Sperrene hvilte på stavleggjene.

Grindehuset er en vestlandsk variant av stavhuset. Karakterisert ved at det er bygd opp av fast sammenbudne grinder. Grindehuset har sperretak. Se grind (B).

Betegnelse for tilslag der D eller større enn eller lik 4 mm og d er større enn eller lik 2 mm. (NS-EN 12620)

Se fundamentering.

Første strøk av tynn olje, maling eller seis på et ubehandlet underlag.

Svill som ligger oppå grunnmur og er underlagt for bjelkelag.

Første strøk av tynn olje, maling eller seis på et ubehandlet underlag.

Stokk som ligger oppå underbygg og er underlag for ytterveggene.

En blanding av sand og stein fra naturlig forekomst. (NS 427.A5). Kalles ofte sams masse (blanding av sand og singel).

Se drenering.

Jordfarge. Er kjent fra oltiden. Fargen er grågrønn med mange nyanser og inneholder blant annet glanconite og celladonite. Den mangler mangan og tørker langsomt. Grønn jord har liten dekkevne, spesielt i olje, men egner seg til freskoteknikk og lasering.

Se medfar.

Se medfarkniv.

Stolpe med spor for liggende plank.

Bjelke i etasjeskiller.

Horistontalt utsmykning på fasaden i høyde med etasjeskiller eller undergurt.

Understøtting for sperre i fotingsrøst. Kan stå i lodd mellom sperre og sperrelunn, eller på skrå og felt ned over sperrelunn.

Fotingsrøst med bruk av vekselbjelker, gutter og avkuttete sperrelunner.

Halvkløyvninger. Mer eller mindre uthulet for å sikre vannavrenning fra taket.

Tak av halvkløvninger. Halvkløyvningene er ofte laget av stokker med tørråte. Når tørråten gjernes får man innhule halvkløyvninger.

Rotstokk med kjerneråte. Gir ekstra godt materiale til flistak.