BNL MD

Ordbok

Finn ord og uttrykk brukt i forbindelse med gamle hus og oppussing.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Absorpsjon

Oppsuging. Malingsteknisk benyttes absorpsjon om underlagets evne til å ta opp i seg malematerialer. I fargelæren snakker vi om at sollyset delvis absorberes når det faller på en farget flate. Sollyset inneholder alle farger, og når det f.eks. faller på en rød flate, vil solstrålene absorberes av overflaten med unntak av de røde.De røde strålene vil bli kastet tilbake, og øyet vil dermed oppfatte overflaten som rød.

Kilde: BoligABC

Adel, adelsved

se malme

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Adelfuru

Furu med stor andel malme kalles adelfuru.  

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Adelstokk

Stokk med stor andel malme
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Adhesjon

Malingsteknisk benyttes adhesjon om malematerialers evne til å gi heft til underlaget (hefteevne).
Kilde: BoligABC

Akseleratorer (akselererende tilsetningsstoffer)

Tilsetningsstoffer for å påskynde avbinding og/eller herding av betongen. Se også herdingsakselererende tilsetningsstoffer og størkningsakselererende tilsetningsstoffer.
Kilde: Eldar Juliebø

Alen

Lengden fra lillefingerspissen til albuespissen. 1 norsk alen = 2 fot 00,6275 m. 1 svensk alen = 0,5938 m. 1 dansk alen = 0,6277 m. Tommelalen: lengden fra albue til tommelfingerspissen. Alenfot: 1/2 alen
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Algran

Gran egnet til hustømmer

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Alkove

Lite rom uten vindu, med skråtak og forheng istedenfor dør.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Alminnelig lås

Tømmerbinding. Rett hakeblad med kile og skrått innsnitt som i tillegg får tapper i endene
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Altan

Takterrasse, ikke overbyg oppholdsplass på tak over utbygg på en byning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Amerikansk bindingsverk

Se lett bindingsverk
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Andreaskors

To motstilte skråbånd som er avbundet til et stivt kryss. Benyttes til sideavstiving av konstruksjoner.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Anker, ankerjern, muranker

Armeringsstål eller flattjern som brukes til å forankre bjelker til murte vegger.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ankermål

Del av et anker som er vertikal og murt inne i eller utenpå muren, som mothold for strekk-krefter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ankerstang

Den delen av et anker som er horisontal og festet til bjelken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Anleggsbind

Det hovedbind i et valmtak som ryggsperrene vanligvis ligger an mot.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Anneks

Mindre bygning som hører sammen med hovedbygning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Anslagsplanke

Høydeavstivning på dør i stavbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Approbasjon

Bygningsmyndighetenes godkjenning av byggemelding/ byggetillatelse.Det kan knyttes visse betingelser til byggetillatelsen. Betingelsene kan for eksempel være opparbeidelse av parkeringsplasser, lekeplass og lignende.
Kilde: BoligABC

Apsis

Halvrundt tilbygg på stavkirker (korsformede kirker) som inneholder koret.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Arbeidsbord

Panelbord av simplere kvalitet enn kjøpmannsbord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Area

Luftegrav, for eksempel for vinduer under terrengnivå.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Areasluk

Nedsenket sluk med sandfang.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ark

Takoppbygg med vindu. Arkfasaden er i plan med husfasaden.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Arkade

En overdekket gang som bæres av flere søyler.

Kilde: BoligABC

Arkader

Bueskiver mellom stavene i stavkirker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Arkeologisk kulturminne

Fysiske spor og levninger etter tidligere tiders liv og virksomhet, der utgravning og dokumentasjon utgjør hovedkildene til vår kunnskap om og opplevelse av fortidens samfunn.
Kilde: Riksantikvaren

Arkivolt

Midtstykke over dør med avrunding mot døråpning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Armering

Konstruksjon- eller materialforsterker, gjerne innstøpt i en betongkonstruksjon (armert betong) eller innmurt i murverk (armert murverk). Armeringen setter konstruksjonen bedre i stand til å oppta strekkrefter.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Armering

Stål innstøpt i en betongkonstruksjon til forsterkning av denne. (NS 427.A5)
Kilde: Eldar Juliebø

Armeringsybde

Avstand fra betongoverflaten til senter av armeringsstang. (NS3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Armert betong

Betong med armeringsstål som virker sammen med betongen ved overføring av opptredende laster. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Armert murverk

Murverk utført med armering i fugene.
Kilde: Eldar Juliebø

Ask

Løvtre. Varmekjært treslag som begrenser seg til den sørlige delen av landet. Fargen er lys, men kjerneveden kan ofte være mørkere i forskjellige fargetoner. Brukes til verktøy, sportsutsyrt etc.
Kilde: Treteknologi

Aulestokk

Se raftestokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Autentisitet

Autentisitet brukes om et objekts grad av ekthet og/eller opprinnelighet. Autentisitet må alltid sees i forhold til noe, for eksempel tidsperiode, stilart, materialbruk eller byggemåte.
Kilde: Riksantikvaren

Automatisk fredet kulturminne

Et kulturminne som er fredet direkte etter lov, uten særskilt vedtak. Disse kulturminnene er automatisk fredet: 1 Faste kulturminner fra før 1537. 2 Samiske faste kulturminner eldre enn 100 år. 3 Stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden 1537-1649. 4 Faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946. 5 I tillegg er det bestemmelser for enkelte typer kulturminner (se svalbardmiljøloven). 6 Skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter egne regler i kulturminneloven.
Kilde: Riksantikvaren

Automatisk fredete kulturminner

Kulturminner fra tiden før 1537; samiske kulturminner eldre enn 100 år; erklærte stående byggverk fra perioden 1537-1649; alle kulturminner på Svalbard eldre enn 1945; mer enn hundre år gamle båter,skipsskrog og tilbehør.
Kilde: Odda kommune

Avbinding

Tilkapping og forarbeiding av trekonstruksjoner. Oppslag , kapping,tilhugging og tilpasning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avbindingsplass

Eget sted utenfor bygget hvor avbindingen utføres.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avbore

Gjennombore en tømmerbinding for istetting av dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avfase

Lage en avfasing.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avfasing

Kant som er gjort skrå.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avretting

Justering og tilpasning av en konstruksjon slik at den stemmer med lodd, vater, vinkel og retning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avsatstak

Avart av seteritak, hvor takavsatsen er for lav til å kunne ha vinduer.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avsokling

Avslutning av fas et stykke fra stavenden, slik at man får en sokkelvirkning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avsprengning

A) Avstiving av bjelkelag ved å sette inn kryss av bord på tvers mellom bjelkene. B) Avstiving av bjelke ved å feste skråstivere til bjelkesidene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Avvalmet tak

Tak med kvart-valm. Se valm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bakhon

Se bakhun
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bakhun

Bord med bare en skåret side; ytterste bord som skjæres av stokken.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bakksag

Sag med ryggskinne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Baldakin

hylleformet framspring fra veggen over dør, vindu e.l.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Balkong

Oppholdsplass på husfasade konstruert som et framspring med gulv og lave vegger.
Kilde: BoligABC

Balkong

Oppholdsplass uten overdekning på husfasade, konstruert som utkraget bjelkelag eller konsoll.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Band

Avstivende konstruksjonsdel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Barfrø

Frittsående overbygg på bislag, med mønet vinkelrett på hovedhusets møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Barfrøfjøler

Fjøler i veggen under barfrøet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bark

A) Trestammens ytre beskyttende lag. B) Se bitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Barkbrunt

Gråbrun misfarging som skyldes fargestoffer i barken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Barkenov

Se kverkenov.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Barkflak

Innvokst bark i trevirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Barkringkvist

Tørr kvist, som er helt eller delvis omgitt av innvokst bark.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bartrær

De viktigste bartrærne i Norge er barlind, einer, furu, gran og lerketre. Mens løvtærne har et større mangfold, er bartrærne mest utbredt og utgjør også et mye større kubikkvolum. Når vi snakker om bartrær, er det hovedsakelig gran og furu vi tenker på. Disse to utgjør 79% av landets skogareal. Tilsvarende viktige er de også som råstoffkilde for skogindustrien.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter

Bast

Lyst, mykt vev mellom barken og veden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Battens

2 1/2" plank til plankevegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Battensplanker

Reisverksplanker med løs fjær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Battensvirke

Tømmer med spesielt krav til størrelse og kvalitet (egnet til reisverk).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bebinding

Se avbinding
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bebyggelsesplan

Plan som viser bygningers plassering, tillat byggehøyde for sokkel og gesims, avstand til vei og andre bygninger samt byggets tilpasning til terrenget. Bebyggelsesplan er mer detaljert enn reguleringsplanen.
Kilde: BoligABC

Beis

Gjennomsiktig eller halvt gjennomsiktig oppløsning som er egnet til å farge et underlag uten å skjule det. Noen typer beis kan trenge inn i underlaget.
Kilde: BoligABC

Beitel

Verktøy til å rense vinduskarmer for kitt. Likner mye på stemjern. Brukes sammen med klubbe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Beitski

Innfelt vertikalt trestykke i stokk- eller plankeende mot åpninger, som avstivning.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bekledning

Se tekking
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Belegg

Felles betegnelse for asfalt, forsjellige typer stein, heller, osv som brukes på veier, gater, gårdsplasser osv.
Kilde: BoligABC

Belegningsstein

Betegnelse for ulike typer prefabrikkert betongstein
Kilde: BoligABC

Benkelist

Utvendig, horisontal list under vindu.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bensort

Kjent fra oldtiden og ble framstilt av forkullede knokler av dyr. Pigmentet er godt og er mye brukt. Anvendbart i alle maleteknikker innendørs.

Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Bergkunst

Bilder og symboler som er hugget, slipt eller malt på berg. Bergkunst finner vi i Norge som helleristninger, slipte bergbilder , hulemalerier eller hellemalerier.
Kilde: Riksantikvaren

Bete

A) Bjelke som går mellom langveggene i laftehus i høyde med veggbandet. B) Frittliggende bjelke fra raft til raft. C) Horisontal del av en grind. D) Lavtsittende hanebjelke. E) Tverrbinder som binder huset sammen i stavhus. Beten går mellom to staver. (Et stavpar).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Betehals

Den delen av bete (forklaring E) som er felt ned i staven.
Kilde: teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Betehode

Den delen av beten som stikker utenfor staven på et grindehus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Betong

Betong som byggemateriale er fremstilt gjennom en blanding av bindemiddel (i dag sement), vann og tilslag som f.eks. sand og steingrus. Betong var et vel anvendt byggemateriale under antikken. Men etter Romerrikets fall gikk kunnskapen tapt. I nyere tid har betongen vært i bruk fra 1820-tallet. Omkring 1850 kom oppdagelsen av armert betong. I Norge har vi enkelte betongbygg oppført tidlig på 1900-tallet, da gjerne innen fabrikker og kraftindustrien. Betong som byggemateriale for boliger, forretningsbygg og offentlige bygninger kom i stort mon etter krigen.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Betong

Byggemateriale som er en blanding av sement, sand og vann.
Kilde: BoligABC

Betongelementer

Konstruksjonsdeler som blir støpt enten ved siden av selve bygget eller i spesielle fabrikker. Se også prefabrikkert betongelement.
Kilde: Eldar Juliebø

Bevaringsverdig kulturminne

Se Verneverdig kulturminne
Kilde: Riksantikvaren

Bevaringsverdig og verneverdig

Begrepene brukes om hverandre og betyr det samme, at kulturmiljø eller kulturminne er så verdifulle at de bør bevares / vernes på en eller annen måte. Ofte brukes bevaringsverdig om kulturmiljø eller om kulturminner som bør reguleres til spesialområde bevaring av kommunen, men innebærer ikke i seg selv noen formell vernestatus.
Kilde: Odda kommune

Bile

Bred øks

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindar

Se bete (forklaring E)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindbjelke

Se bete (forklaring E)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindemiddel

Sement, lim osv. Brukes i betong og for feste av heller, belegningsstein osv.
Kilde: BoligABC

Bindemidler

Materialer som under bestemte forhold har evne til å binde andre materialer sammen.
Kilde: Eldar Juliebø

Binder

De ytterste tømmerstokkene i øverste laget i ei soppe. Til binderne blir grima festet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindestolpe

Se strekkfisk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindhake

Formet hake av jern til forsterkning av treforbindelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindingsverk

Veggkonstruksjon hvor bæring og avstiving besørges av en grind eller et skjelett av sviller, reimstykker, stolper, strevere, losholter og spikerslag.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bindingsverk/vegger

Byggemåte for trehus, skjelettet.Ofte forvekslet med reisverk, se også utmurt/innmurt bindingsverk. Bindingsverket består av vertikale stendere og horisontale sviller i topp og bunn, supplert med spikerslag, losholter, utforinger og utlekting.
Kilde: BoligABC

Bislag

Overbygd,
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bite

Se bete (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bitt

Opphøyd fals i bunnen ab et laftehugg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelke

(A) Å bjelke er det samme som å hogge en stokk firkantet ved bruk av bile. (B) Bærende horisontal konstruksjonsdel i bygning.(C) Boks som er understøttet i begge ender og eventuelt andre steder, og som får bøyepåkjenning. (D) Firskåret tømmer over 6". Dimensjoner fra 5"x7" - 12"x12". (E) Stokk som er hugget firkantet eller tlnærmet firkantet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelkeanker

Anker til å feste en bjelke i murverk med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelkefag

Rommet mellom stavene i et utmurt bindingsverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelkehode

Endestykket på en bjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelkelag

Bærekonstruksjon i en etasjeskiller. Kjellerbjelkelag = 1. bjelkelag. 1 etgs. Bjelkelag = 2. bjelkelag. 2. etgs. Bjelkelag = 3. bjelkelag. Loftsbjelkelag = Takbjelkelag. Saksbjelkelag = Hanebjelkelag. Strøbjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelkelag/etasjeskiller

Bjelkelag/etasjeskiller består av trebjelker med gulv på oversiden og himling eller stubbeloft på undersiden.
Kilde: BoligABC

Bjelkeopplegg

Det arealet som en bjelkeende ligger an på mot underlaget. Lengden av opplegget bør være minst lik bjelkehøyden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelketak

Himling med synlige bjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjelkeverk

Se bjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjorlad

Tømmeret i et tømret røst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjønn

Se golvås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjønnrygg

(A) Kraftig sideås i bjønnryggtak. (B) Se takstol (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjønnryggtak

Tak med to sideåser og ingen mønsås. Kombinert sperre/ åstak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bjørk

Løvtre, det vanligste av alle. Vi har to bjørkearter i Norge, lavlandsbjørk og dunbjørk. Anvendes til møbler, tredreing, husholdningsartikler etc.
Kilde: Treteknologi

Blade

Felle trestykker sammen slik at de kommer i samme plan.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bladkvist

Kvist i margsiden, skåret tilnærmet langsetter, som ikke rekker ut til kantsiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bladskjøt

Tømmerbinding. Stykkene blades sammen på halv ved. Utføres med dømlinger. Deles inn i rett eller skrått blad etter vinkelen på endestykkene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bleggøks

Øks beregnet til kiling av stokker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Blindbeitski

Ikke synlig beitski.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Blindgulv

Bord eller plater som er underlag for andre gulvmaterialer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Blinding

Se dømling

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Blindkarm

Innmurt karm til feste av vinduer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Blokk

Hus med over fire etasjer med felles trapp eller heis. Lavblokker er normalt inntil tre etasjer og høyblokker over seks etasjer.
Kilde: BoligABC

Blyhvitt

En ren, hvit farge med god dekkevne, kjent fra oldtiden. Selv om framstillingsmetoden var helsefarlig og det ferdige produktet giftig, fikk pigmentet et stort anvendelsesområdet. Blyhvitt har vært det vanligste pigmentet til maling fra ca 1700 til 1860-årene. Utendørs svertes fargen av svovel og oksygen blir etterhvert lys grå.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Blymønje

Kjent fra oldtiden og er sterk rødorasnje. Fremstilles ved at bly oksideres til blyoksid og deretter blymønolje. I linolje tørker fargen hurtig og har god dekkevne og rustbeskyttende effekt. Fargen ble mest brukt til dekorativt arbeid, men er også funnet som husmaling.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Blæking

Fjerning av brede striper av bark langsetter stammen på furutrær, før treet er hugget, for å få kvaegått tømmer/ malme ut tømmeret.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bløye

Se margsprenge.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bløyge

Se margsprenge.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Blåved

Misfarging på tømmer som skyldes soppangrep.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Boks

Firskåret tømmer fra 3" til 6". Ikke nødvendigvis kvadratisk, men forskjellen på kort- og langside er ikke over 1".
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bolverk

Skiftesverk-konstruksjon benyttet som støttemur eller avsperring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Boløks

Øks med smal egg til å felle trær med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bord

(A) Skurlast med tykkelse fra 1/2" - 1 1/4", og bredde minst 3 1/2". (B) Kløyvd eller teljet virke. Tynnere enn 2" og bredere enn 2 1/2".
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brandestokk

Se raustmora.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brannkvist

Kvist som har vokst motsatt vei av de andre. Grenene har hengt ned under veksten. Bruk av slikt materiale mente man ville medføre at huset brant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bras

Se skråstiver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Breddebånd

Se broddeband.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bredfugepanel

Liggende, pløyet utvendig panel. Profileringen gir en bred fuge mellom bordene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brekkjern

Smidd jernstang med en kløftet ende.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bremtro

Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brent

Begynnende råte oppstått under lagring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brettskuring

Overflatebearbeiding som består av skuring av flaten med brett (manuelt eller med maskin). (NS 3420-L:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Broddband

Skråband som er tappet inn i stav/ bete istedenfor å være felt inn fra siden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brostein

Felles betegnelse for granittstein brukt som dekke til gater, veier og plasser. Etter størrelse delt i storgatestein, smågatestein og knott/mosaikkstein.
Kilde: BoligABC

Bruddheller

Naturstein med plan overflate, brukt som dekke på terrasser og i hageganger. Se skifer.
Kilde: BoligABC

Brukbarhet

Utforming av produkter, byggverk og uteareal som sikrer at den kan nyttes til sitt forutsatte formål og at den gir gode bruksmuligheter for alle, inklusive funksjonshemmede.
Kilde: BoligABC

Brukermedvirkning

Innebærer at de som berøres av en beslutning eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. Brukes mest om medvirkning med tosidige drøftelser mellom tjenesteyter og tjenestemottaker hvor brukere får innflytelse på tjenester som angår dem direkte.
Kilde: BoligABC

Bruksendring

Det at en bygning eller en del av den tas i bruk til et annet formål enn den er godkjent for. Hvis eiendommen er regulert til annet formål enn den bruk det er søkt om, kreves også dispensasjon fra reguleringsplanen/ reguleringsvedtektene.
Kilde: BoligABC

Bruntro

Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brystmora

Se raustmora (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Brystvegg

(A) Vegg med redusert høyde. (B) Gavlvegg eller vegg parallelt med gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Buekne

Avstiving mellom staver eller sperrer. Over en bueprofil i åpningen er det fyllt ut med massivt trevirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bueskive

Ramme av staver og bjelker som er gjort stiv ved innsetting av bueknær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bukkehus

Hus hvor bukken tilsvarer grinda i grindebygg, men med den forskjell at bukkeryggen er felt nedpå staven. Bukkeryggen er oftest dobbel og har oftest ei dobbelraftlægje oppå. Huset har stavar som kan stå uten syll, bukk, dobbel raft og mønsåstak. Noen bukkehus har tømret røst i gavlene og trånnbukker på midten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bukkerygg

Se bete (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bulhus

Hus konstruert av skiftesverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bunnramtre

Se svill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bunnsvill

Svill som ligger under stenderne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Buntet armering

Gruppe av parallelle armeringsstenger av kamstål som er bundet inntil hverandre, og som ved dimensjoneringen regnes som en enhet. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Bust

Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Buttskjøt

Tømmerbinding. Materialer kuttes i rett vinkel og skjøtes ved å legge endeflatene mot hverandre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Byantikvar

Ansvarshavende for kommunens kulturminneforvaltning, som bidrar til at lokale historiske kulturlandskap og egenart ivaretas. Byantikvaren er en rådgiver og har ikke myndighet til å inngi innsigelse; dette er det fylkeskonservator som har
Kilde: Odda kommune

Byggemelding

Melding om bygging gitt på fastlagt skjema, med vedlegg av situasjonskart, tegninger og gjenpart av nabovarsel. Forskrift angir hvilke typer bygg/tiltak som kan meldes, og hvilke som krever søknad.
Kilde: BoligABC

Byggemåte

Et bestemt konstruksjonssystem, eksempel laft, reisverk, bindingsverk eller stolpe dragersystem.
Kilde: BoligABC

Byggesakssystem

Et offentlig system i henhold til plan og bygningsloven. Forholdet mellom den utøvende planprofesjon, bruk og anvendelse av lovverk og retningslinjer ved praktisk saksbehandling og den politiske behandlingen av planer og byggesøknader i en kommune.
Kilde: BoligABC

Byggeskikk

Begrepet brukes som betegnelse for et bestemt grunnpreg eller en bestemt måte, eller skikk, å bygge og utforme hus og husgrupper på, knyttet til et sted eller en region, og som uttrykk for stedet eller regionen. Begrepet brukes ofte om folkelig byggetradisjon. Samtidig er byggeskikken gjerne inspirert av impulser fra arkitektur, og omvendt.
Kilde: Odda kommune

Byggeskikk

En kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk/energi, universell utforming og stedsforming inngår i en helhet.
Kilde: BoligABC

Byggeskikkveileder

En utdypning av de retningslinjene som gjelder i kommunen. Byggeskikkveilederen er ikke juridisk bindende. Den brukes som støttelitteratur for byggesaksbehandlerne i kommunen. Byggeskikkveilederen lages for den enkelte kommune eller av flere nabokommuner i fellesskap.
Kilde: BoligABC

Byggesøknad

Søknad om byggetillatelse gitt på fastlagt skjema, med vedlegg av situasjonskart, nabovarsel, tegninger, søknader om ansvarsrett med mer. Forskrift angir hvilke type bygg/tiltak som krever søknad, og hvilke som bare krever melding.
Kilde: BoligABC

Byggetillatelse

Se approbasjon.
Kilde: BoligABC

Byggherre, tiltakshaver

Byggherre eller tiltakshaver er den som bestiller og betaler bygget, og står som eier overfor myndighetene ved byggesøknad.
Kilde: BoligABC

Byggverk

Bygninger og konstruksjoner (kan bl.a. være veier, sportsarenaer, leskur mv.)
Kilde: BoligABC

Bygningsloven

Plan- og bygningsloven er det juridiske grunnlaget for bygningsrådets arbeid.
Kilde: BoligABC

Bygningsråd

Lovbestemt utvalg for alle bygge- og reguleringssaker.
Kilde: BoligABC

Bygningstømmer

Skårne materialer av 3" tykkelse og 7-8" bredde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bygningsvedtekter

Lokale forskrifter som fastsetter tillegg eller unntak fra bestemmelsene i bygningsloven.
Kilde: BoligABC

Bærekraftig utvikling

En utvikling i dag og nær framtid som ikke ødelegger livsgrunnlaget for kommende generasjoner, kalles bærekraftig utvikling. Miljøvern er basis for en slik utvikling. Samfunnsverdier som levende lokalsamfunn og kultur likeså. Kulturminner og kulturmiljøer spiller en viktig rolle for bærekraftig utvikling.
Kilde: Odda kommune

Bærer

Se drager (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bæresystem

Bygningskonstruksjon for føring av laster ned til fundamentet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bærevegger

Alle ytter- og innervegger som underskjøtter bjelkelag og/eller takkonstruksjon, og som må dimensjoneres for vertikale laster.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bærstela

Eggestålet er lagt utenpå verktøymetallet, for saksesliping.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bøk

Løvtre. Varmekrevende treslag og forekommer som bestand bare et par steder i landet. Lysrødlig og har ingen kjerne. Brukt til bla. Møbler og innredning.
Kilde: Treteknologi

Børatre

Trestokk som bærer kappen over peisen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Bånngjerd

Se underbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Cadmiumgult

Første gang framstilt i 1817. Som oljefarge er pigmentet godt dekkende og finnes i mange varianter og mørkhetsgrader. Det kan ikke blandes med bly- og kromholdige pigmenter og blir giftig sammen med kobberfarger.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Cølinblått

Første gang framstilt i 1805 og kom i handelen ca 1860. Et meget anvendelig pigment med nærmest himmelblå farge. Det er lysekte og har stor anvendelighet. Som oljefarge har det stor dekkevne og tørker hurtig.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Dampsperre

Dampsperren monteres på den varme siden av isolasjonen i yttervegger og tak. Dampsperren skal sikre mot luftlekkasje, og hindre varm fuktig luft å trenge inn gjennom isolasjonen, noe som kan føre til fuktskader.
Kilde: BoligABC

Dass

Utedo.
Kilde:

Deformasjon

Menes avvikelser i trelastens form med hensyn til retthet i lengde- og tverretning. Skiller mellom fire forskjellige: 1) Flatbøy er flatsidenes bøyning i lengderetning. 2) Kantkrok er kantsidens bøyning i lengderetning. 3) Vridd (vindskjevhet) er skrueformet deformasjon. 4) Kuving er krummin i tverretning.
Kilde: Treteknologi

Dekkbeis

Godt dekkende, mager maling som lar treets årringer stå frem som et relieff, og således gir inntrykk av en beiset flate.
Kilde: BoligABC

Dekkbord

Bord som legges på vindskiene parallelt med takflaten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Densitet

Forholdet mellom et materiales masse (vekt) og volum. Som eksempel vil en tung tresort som eik ha høyere densitet enn for eksempel gran. Trehus, Norges Byggforskningsinsstitutt
Kilde: BoligABC

Dimling

Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dispensasjon

Fritak fra i et enkelt tilfelle å følge en lov, et vedtak eller en forskrift. Innen kulturminneforvaltningen innebærer dette: 1 Dispensasjon fra automatisk fredning dvs at det tillates inngrep i eller ved det automatisk fredete kulturminnet. 2 Dispensajon fra vedtaksfredning, dvs at det gjøres unntak fra fredningen for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. 3 Dispensasjon fra vern gjennom pla- og bygningsloven, dvs at kommunene gjør unntak fra planbestemmelser om vern.
Kilde: Riksantikvaren

Dispensasjon

Unntak fra gjeldende regelverk/lovbestemmelse. Kan gis i enkelttilfeller hvis det er særlige grunner til stede.
Kilde: BoligABC

Dobbel saks

To sakser som står over hverandre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dobbelt pløyning

Sammenføyning hvor det benyttes dobbel not og fjær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dobbeltkamming

Tømmerbinding hvor et trestykke blir låst mellom to andre trestykker ved kamming på over- og underside.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dokumentavgift

Avgift til staten når eiendomsretten til fast eiendom blir tinglyst. Den er for tiden 2,5 %
Kilde: BoligABC

Drager

(A) Bjelke, vanlighvis av større dimensjon, som tjener til underlag for andre bjelker. (B) Tømmerstykke som blir foret på en stokk i et lafteverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Drenering

Er det samme som grøfting. Brukes for å lede bort overflødig/uønsket grunn- eller overflatevann.
Kilde: BoligABC

Dreneringsevne

Ulike jordarter har ulik evne til å slippe gjennom vann. Sandjord har god dreneringsevne,myrjord dårlig.
Kilde: BoligABC

Drypplist

Vannrett list under vinduer som samler vannet og lar det dryppe av utenfor vegglivet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dryppnese

Profil på undersiden av drypplist som gjør at vannet drypper av på ønsket sted.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Drøpøl

Se torvhald.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Drøpølskrok

Se torvhaldskrok.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dublongar

Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dumling

Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dybel

Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dæle

(A) Se gvåv. (B) Halvkløyving som er uthulet og brukt til vannrenne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dømling

Vertikal trenagle mellom to stokker i laftevegg.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dørgaupa

Se gaupestokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dørkarm

Ramme som dørbladet festes i.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dørkiste

Se dørkarm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Døroverstykke

Innfelt trestykke over dør i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dørpost

Beitskier som fungerer som dørkarmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dørstokk

Hele stokklengden under døra i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Dørstolpe

Stav som dør festes til.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Eiendomsregister

Påbudt kommunalt register over grunneiendommer i kommunen. Registeret har opplysninger om gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer, areal, bygninger, adresse, eier og henvisning til målebrevprotokoller.
Kilde: BoligABC

Eik

Løvtre. I Europa forekommer to arter, vintereik og sommereik. Eik er tung og tørker langsomt.
Kilde: Treteknologi

Eindrag

Ensidig meddragsnål. Se meddragsnål.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Eksentristet

Dersom stammen har vokst på en slik måte at margen ikke er blitt liggende i midten, sier vi at den er eksentrisk. Ofte er den også mer eller mindre oval. Skyldes ofte at stammen har fått en ensidig trykkbelastning som følge av skjev krone, snøtrykk, skrått terreng etc.
Kilde: Treteknologi

Ekspropriasjon

Tvangsoverdragelse/kjøp av eiendom eller rettigheter mot erstatning, fra privat eier til kommune eller stat.
Kilde: BoligABC

Emisjon

De fleste byggematerialer tilfører romluften kjemiske stoffer gjennom emisjon (avgassing). Emisjoner "drives" eller oppstår på grunn av forskjeller i damptrykk. Når damptrykket til en gass er høyere inne i materialet enn i den omkringliggende luften, avgis gass fra materialet helt til likevekt oppnås.
Kilde: BoligABC

Empirestil

Stilart fra siste fase av nyklassisismen ca. år 1800. Karakteriseres ved en rettlinjet formgivning og diskret dekor. (utales angpir)
Kilde: BoligABC

Engelskrød

Kjent fra oldtiden. En jernoksydfarge med dempet, brunlig rødtone. En av de hyppigste forekommende jordfarger som i dag framstilles kunstig. Jernoksydpigment forekommer også i andre nyanser, fra gulbrun venezianskrødt til mørk rødviolett - caput mortuum eller dodenopf. De forskjellige nyansene fikk ofte betegnelser etter opprinnelsesstedet, som italiensk rødt, nepalrødt, indisk rødt, tyrkisk rødt. Jernoksyd var også et biprodukt ved fremstilling av jern og kobber. De mange små og store jernverkene rundt i distriktene har nok levert rimelig rødfarge til flere huseiere.
Kilde: GGode råd om farger og stil, Jon Brænne

Erosjon

Nedbrytning av en malings- eller lakkfilm, ofte helt ned til underlaget. Årsaken til dette skyldes som regel ytre påkjenninger fra vær og vind.
Kilde: BoligABC

Estetikk

Læren om hvordan vi opplever skjønnhet. I forbindelse med arkitektur og byggeskikk brukes estetikk og estetisk som det vi opplever som vakkert. Selv om det er snakk om en individuell opplevelse, er vi mennesker stort sett enige om hvilke bygninger og bygde miljøer som er vakre og hvilke som er mindre vakre.
Kilde: Odda kommune

Etterspent armering

Spennarmering hvor stålets spennkraft overføres til konstruksjonen ved endeforankringer. Det kan benyttes: 1) Injiserte spennenheter, injisert med en sementbasert mørtel som kan overføre krefter til betongen. 2) Uinjiserte spennenheter, som ikke kan overføre krefter til betongen utenom endeforankringene eller ved retningsendringer. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Fag

Del av vindu som begrenses av karm, post eller losholt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fagarbeider

En håndverker som etter fastsatt teoretisk opplæring og praksis har avlagt og bestått fagprøven i et fag. Se svenn.
Kilde: BoligABC

Fagbrev

Dokument som viser at en person har avlagt og bestått fagprøven. Se fagprøve.
Kilde: BoligABC

Fagprøve

Den praktiske prøven som avlegges for å få fagbrev som anleggsgartner
Kilde: BoligABC

Fagverk

Åpent byggverk satt sammen av staver slik at lastene opptas i byggverket som strekk eller trykk i stavene. Moderne takbind er flate fagverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fagverksbinder

Fagverk hvor overgurter og undergurt danner sperrebind i saltak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fakk

Rommet mellom to stendere eller to bjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Falming

Utilsiktet endring av fargen på en overflate.
Kilde: BoligABC

Fals

(A) Bordkantavskråning som ikke dekker hele bordkantens bredde. (B) Skjøting av materialer på langside eller kortside ved blading.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fargebestandighet

En malings evne til å beholde sin opprinnelige farge under forskjellige påkjenninger.
Kilde: BoligABC

Fargelære

Læren om farger, f eks hvilke farger (blomster og busker) som passer sammen.
Kilde: BoligABC

Farved

Farved ble kløyvet av rundstokk og flatt-telgjet med øks. Farved ble brukt som over/underliggere ved taktekking, sammen med flere lag never og torvtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fasader

Ytterveggene danner husets fasader, husets utseende.
Kilde: BoligABC

Fast kulturminne

Betegnelsen brukes om jord- eller stedfaste kulturminner. Funn av gjenstander inngår som deler av et fast kulturminne så lenge de befinner seg i jorda eller under vann.
Kilde: Riksantikvaren

Faste kulturminner

Med faste kulturminner menes stedbundne, markfaste kulturminner, til forskjell fra løse kulturminner, som er gjenstander
Kilde: Odda kommune

Femtungsrøst

Takfall hvor mønehøyden målt fra raftet er 1/5 av husbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ferdigattest

Dokument fra bygningsmyndighetene om at et byggearbeid er ferdig, og utført i samsvar med gjeldende vedtak/regelverk. Ferdigattesten markerer at bygningsmyndighetenes tilsyn med nybygget er avsluttet, og de ansvarlige foretakene er fritatt for sitt ansvar overfor myndighetene.
Kilde: BoligABC

Ferdigbetong

Betong som leveres i fersk tilstand av en person eller en organisasjon som ikke er brukeren. I NS-EN 206-1 menes med ferdigbetong også: - Betong fremstilt av brukeren utenfor byggeplassen. - Betong fremstilt på byggeplassen, men ikke av brukeren. (NS-EN 201-1)
Kilde: Eldar Juliebø

Fet betong

Betong med høyt sementinnhold.
Kilde: Eldar Juliebø

Fiberarmering

Tråd- eller stangformede armeringsenheter, vanligvis 10 mm til 60 mm lange. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Fiberarmert betong

Betong som med tilsetning av fiberarmering har fått sin bruddenergi (seighet) vesentlig forøket. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Fiberhelling

Avvik i fiberretningen fra lengderetningen, målt på ytesiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Findalslaft

Fyrndarslaft, Oldtidslaft. Laft uten kverk hvor laftehalsen sitter i nederste halvdel av stokken. Laftet kan ha kinning enten i underkant eller i overkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fingrus

Tidligere benevnelse for tilslag med kornstørrelser mindre enn 8 mm. Se naturlig gradert 0/8 mm tilslag.
Kilde: Eldar Juliebø

Finstoff

Den kornstørrelsesfraksjonen av et tilslag som passerer 0,063 mm-sikten. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø

Fint tilslag

Kan komme fra naturlig nedbryting av berg eller grus og/eller fra knusing av stein eller grus eller fra fra bearbeiding av industrielt framstilt tilslag. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø

Firbørsta hus

Hus med fire tverrvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Firhugget bjelke

Bjelke med tilhugget rektangulært tverrsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Firkant

Trelast med tverrsnitstmål større enn 70 x70 mm, og største side opp til ca 1/3 større enn minste side.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Firskåret bjelke

Sagskåret bjelke med rektangulært tverrsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Firskåret laft

Lafting av vegg hvor stokkene har et firkantet, sagskåret tverrsnitt. Kan ha not og fjær, løsfjær eller dømlinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fjellfuru

Seinvokst furu til hustømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fjerdingsrøst

Takfall hvor mønehøyden målt fra raftet er 1/4 av husbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fjorungsrøst

Se fjerdingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fjøl

(A) Se tiler (A). (B) Bredt bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flask

Et bords bred-side.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flatbøy

Bøyning av en plankes flatsider i lengderetningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flatrøsta

Huset er flatrøsts når takvinkelen er mindre enn det som er vanlig på stedet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flatsider

Trelastens to brede sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flekkmaling

Flekking med maling før siste toppstrøk
Kilde: BoligABC

Flekksparkling

Sparkling som utgjør høyst 1/3 av flaten. Sparkling som utgjør over 1/3 av flaten betraktes som helsparkling.
Kilde: BoligABC

Flis

Se flisspon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flisspon

Tekkemateriale av tre. Høvlet av stokken, i motsetning til håndkløyving. 0,5 cm x 7-12 cam x 40 cm. Legges med omlegg sideveis. Kan legges som dobbelt, tredobbelt eller firedobbelt tekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Flygeaske

Fint pulver som hovedsakelig består av runde partikler, og som innehar pozzolane egenskaper, fremstilt ved elektrostatisk eller mekanisk utfelling av støv partikler fra avgassen fra kullfyrte kjeler eller kraftverk. (NS 3086)
Kilde: Eldar Juliebø

Flyndreskje

Murskje som brukes på trange steder der det er vanskelig å komme til med annet murerverktøy. Trelast og treproduksjon, Universitetsforlaget
Kilde: BoligABC

Fløt

Bredden på stikker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Forband

Betegner forholdet mellom de loddrette fugene mellom teglsteinene i en teglsteinsmur. Gjennomløpene vertikale fuger gir et svakt murverk og fugene forskyves derfor i forhold til underliggende stein.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Forbindelsesmidler

Spiker, bolter, treskruer, skruer, spikerplater, tømmerforbindere, lim osv.
Kilde: BoligABC

Forblending

Mur som ikke-bærende veggkledning.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Fordakning

Bord eller vannbrett over inngang eller vindu. Vanlighvis forseggjort og montert på knær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fordelingstømmer

Boks eller bjelker av stor dimensjon som opptar punktlaster og fordeler disse over et større område.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Forhugging

Treskjæring eller annen tilhugging av materiale som gir en dekorativ effekt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Forkrøpping

Profilering rundt et hjørne, for eksempel avslutting av en fordakning ved gjæring inn til veggflate.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fornminne

Kulturminner fra oldtiden og middelalder, før reformasjonen 1537
Kilde: Odda kommune

Forsats

Anleggsflate vinkelrett på trykkretningen i en skråstilt saks-/stavende der denne ligger an mot vertikale eller horisontale konstruksjonsdeler. Kan utføres som enkel eller dobbel forsats.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Forskaling

En forskaling er den formen som benyttes ved støping av betongkonstruksjoner.
Kilde: BoligABC

Forskalingsdør

Labanldør som i tillegg er panelt på to sider, gjerne med panel i froskjellig mønster.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Forskriftsfredet kulturminne eller kulturmiljø

Betegnelsen brukes om vedtaksfredete bygninger eller anlegg, i statlig eie på fredningstidspunktet, og som er fredet ved forskrift. Fredning av kulturmiljøer skjer alltid ved forskrift.
Kilde: Riksantikvaren

Fot

Lengdemål. 1 fot = 12 tommer. 1 engelsk fot er 305 mm. 1 meterfot er 1/3 m. 1 nyfot er 0,3 m. 1 alenfot er 1/2 alen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fotingsrøst

Takkonstruksjon hvor sperren er låst fast i sperrelunnen, dvs at det er en sperrelunn for hver sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fotpanel

Større, sammensatt gulvlist.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fotsag

Se fuss-sag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fotsaks

Saks som står på en sperregrunn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fotsaksrøst

Se fotingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fotstokk

Grunnsvill i stavkirkens yttervegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fransk lås

Alminnelig lås som i tillegg gis styretapper på under og overside. Kan utføres rett eller skrått.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fredet kulturmiljø

Et kulturmiljø som myndighetene tillegger så stor verdi at det må bevares for ettertiden. En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/ endringer må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes ved fredning av kulturmiljøer, er kulturminnrloven og svalbardmiljøloven.
Kilde: Riksantikvaren

Fredet/fredning

Begrepet brukes bare om kulturminner som er fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven.
Kilde: Odda kommune

Frigivning

Automatisk fredede kulturminner kan frigis av Riksantikvaren. Dette gjøres hvis et fornminne ikke vurderes som viktig/unikt, og særlig hvis hensynet til viktige samfunnsinteresser tilsier at det bør fjernes. Fornminner frigis vanligvis gjennom reguleringsplan, og etter høring i Fylkeskommunen.
Kilde: Odda kommune

Fris

Dørfyllings synlig markerte, avsmalende ytterkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Frisbord

Horisontalt overgangsbord mellom gesimskasse og stående panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Frisk kvist

Kvist so, er fast sammenvokst veden omkring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Frisplanke

Gulvbord liggende langsetter alle vegger i et rom. Kan også brukes til å dele store gulv i passende felter mht bordlengder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fuge

Avstand/mellomrom mellom stein lagt som belegg eller i mur.
Kilde: BoligABC

Fuge

Mellomrommet mellom steinene i et murverk. I en teglsteinsmur er disse rette linjer, gjerne horisontale og vertikale. I en natursteinsmur følger de steinenes form.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Fugesand

Fellesbetegnelse på sand eller knust masse brukt til å fylle fugene i steinbelegninger.
Kilde: BoligABC

Fuktighetsinnhold

Vanninnhold uttrykt i prosent av trelastens masse i tørr tilstandFuse. Å kløyve bord på langsFus-sag. Sag til å skjære langs trefibrene. Har en spesiell tanningFuss-sag.Stor gringssag, også kalt fotsag. Navnet skyldes at sagen holdes med begge hender og føres opp og ned mot foten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Fundament

Bærekonstruksjon som overfører lasten fra byggverk til byggegrunnen.
Kilde: BoligABC

Fundamentering

Grunnarbeid for underbygging/underlag for f eks beleggingsstein. Lages av telesikre masser, og er viktig for å få et stabilt underlag for steinbelegninger.
Kilde: BoligABC

Funksjonalismen

En stilretning innen arkitektur som oppsto i 1920 -30 årene. Den brøt med den klassiske påvirkningen på byer og bygninger. Byen skulle være åpen med grønne områder, tilgang til sol, lys, luft og bygningene skulle formes ut fra funksjonelle behov uten bruk av dekorasjoner, som klassiske motiver og lignende.
Kilde: BoligABC

Funksjonskrav

Krav til egenskap ved en gjenstand (produkt, byggverk, uteområde) slik at den kan utføre eller tilfredsstille et gitt formål.
Kilde: BoligABC

Funksjonsnedsettelse

Redusert funksjonsevne som følge av tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner.
Kilde: BoligABC

Furu - Pinus sylvestris

Furua vokser over store deler av landet. Den går høyere til fjells og lenger mot nord enn grana gjør. Den nordligste furubestanden har vi i Passvikområdet på over 70* nord, men i slike områder er det som rimelig kan være, bare minimal tilvekst. Totalt sett er furuas andel av skogarealet ca 30%. Veden: Furu har en rødbrun kjerneved som skiller seg klart fra den lysere yteveden. Etter oppdeling vil gjerne kjernen mørkne ytterliger, og etter lengre tids lyspåvirkning vil bæde kjerne og yte bli temmelig mørk med en gråbrun tone. Furuveden har et noe høyere harpiksinnhold enn hos gran, men likevel finner vi færre kvaelommer i veden. Egenskaper: Furuvirket er gjennomsnitlig va 10% tyngre enn gran og dermed også tilsvarende sterkere, men variasjonene er for begge såpass store at de i praksis regnes som like sterke. Tørkingen av furu byr ikke på problemer forutsatt riktig tørkeskjema. Ved feilaktige forhold vil den imidlertid ha lett for å få blåvedskader. Krympingen er tilnærmet like stor som for gran. Kjerneved av furu har en svært god, naturlig holdbarhet. Yteveden er lite holdbar, holdbarheten kan økes ved trykkimpregnering. Furutømmer bør ikke lagres utover sommeren uten at det gjøres spesielle foranstaltninger. Furu egner seg relativt dårlig, men i Norge har vi tradisjon for bøying av båtbord.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter

Fylkeskonservator

Verneinstans hos fylkeskommunen som gir faglig assistanse til kommuner og tiltakshavere for å sikre hensyn til fredete og verneverdige kulturminner. Fylkeskonservatoren kan inngi innsigelse mot tiltak og sette i gang fredningsprosessen, mens det er Riksantikvaren som fatter vedtak om fredning.
Kilde: Odda kommune

Førspent spennarmering

Spennarmering hvor stålets kraft overføres til konstruksjonen ved heftspenninger alene. (NS 3473:2003)
Kilde: Eldar Juliebø

Føyre

Et tidligere utvendig sår på stammen som har ødelagt kambiet (vekstlaget), og som etter hvert er overvokst. Føye vil omfatte fiberforstyrrelser, innvokst bark, sprekkdannelse, og såret vil være utsatt for soppangrep.
Kilde: Treteknologi

Føyre

Opprinnelig utvendig sår som er overvokst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gamme

Samisk husstype med vegg og tak i ett.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gangjern

Del av hengslet som sitter på dørbladet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gankvist

Særlig steil hornkvist som følge av toppbrudd ol. Ofte med bark og råte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Garlegje

Øverste stokken i veggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Garpe

Den gjenstående del av underhogget på laftet, som passer inn i nakkehogget.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Garpehogg

Se sperrehakk (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Garpenov

Laft (B) som har en garpe i underkant av stokken, som passer til nakkehogget, også kalt garpelaft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gauken

Øverste stokken i bjorladet ( tømmeret i et tømret røst).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gaupestokk

Stokken over døråpningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavl

Yttervegg som ligger på tvers av møneretningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlbind

Sperrebind som ligger på tvers av møneretningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlbrand

Utskåret spir av tre, plassert i overgangen mellom vindkier og møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlrenne

Renne i skjæringen mellom gavl og takflate.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlrøst

Røstet i gavlen, dvs trekanten fra raftet og opp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlspiss

Se gavlrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlutheng

Takets utspring utenfor vegglivet i gavl.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gavlvegg

Veggen i gavlen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Geiringskasse

Se gjæringskasse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Geisfuss

(A) Forskjellige verktøy med v-formet egg, beynttes til å skjære, høvle eller profilere i tre med. (B) Innhakk i nederste enden på skiftesperrer der denne griper om rennesperren. (C.) Kloforbindelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Geite, geiteved

Se yte.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Geitfot

Kort brekkjern.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gerikt (karmlist)

Tysk betegnelse for lister til omramming rundt dører og vinduer.Dekker dyttefugen mellom karm og vegg
Kilde: BoligABC

Gesell

Tidligere betegnelse på håndverkersvenn i laugstiden. Geselle = kamerat.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gesims

Fremspringene, horisontalt fasadeelement som ofte markerer etasjene eller avslutter vegglivet opp mot taket (takgesims). Gesimsen kan også markere overgangen mellom sokkelen og fasadelivet over (sokkelgesims).
Kilde: Fortidsminneforeningen

Gesims

Utstikkende avslutning på en fasade i overgangen mellom vegglivet og takflaten. Se fasader.
Kilde: BoligABC

Gesims

Øvre avslutning av fasade på langvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gesimshøyde

En bygnings høyde målt fra terreng eller angitt med høyde over havets overflate til skjæringslinjen mellom fasade og tak.
Kilde: BoligABC

Gesimskasse

Se raftekasse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gipsmaker

Gipsmakeren lager former og sjablonger, støper i gips og sement og monterer ornamenter og friser i tak og på vegger.
Kilde: BoligABC

Gjæringskasse

Kasse med bunnstykke og to vegger. Veggene har spor for sagblad til styring av sagbladet for nøyaktig vinkelskjæring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Glassull/glassvatt

Isolasjonsmateriale som er framstilt av kvartssand eller glass.
Kilde: BoligABC

Glepp

Se sperrehakk (B)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Glidestøp

En støpemetode hvor forskalingen jekkes opp mens det støpes slik at vi får en kontinuerlig støp uten støpeskjøter.
Kilde: Eldar Juliebø

Golv

Flaten mellom to stavpar i stavhus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Golvlunner

Stokker lagt i sand på grunnen til bæring for gulvplank.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Golvtiler

Golvbord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Golvåser

Kraftig tømmer som bærer gulvbjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gotikk

Stilart fra middelalderen, spissbuestil.
Kilde: BoligABC

Gotisk stil

Betegnelsen brukes om arkitektur fra høymiddelalderen der spissbuen er et viktig kjennetegn. Spissbuen var også ofte et benyttet motiv i sveiserstilen.
Kilde: BoligABC

Gradsperre

Se ryggsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gran - Picea abies

Grann er utbredt i et enormt område som strekker seg over hele den nordlige halvkule, fra Sibir i øst til Canada i vest. Hos oss okser den i det meste av landet så langt nord som til Målselv. På vetslandet har den riktignok ikke vært naturlig utbredt, men er plantet i stort omfang. Gran utgjør 50% av landets skogareal og er uten sammenlikning vårt viktigste skogstre. Veden: Granveden er hvit til blekt gulbrun og har en naturlig glans. Kjerneveden skuller seg ikke fra yteveden. Som andre lyse treslag vil også gran gulne en de når den utsettes for lys og luft, riktignok i mindre grad enn furu. Årringene er ikke så fremtredende som hos furu, men ellers er stukruren temmelig lik. Gran har litt lengre fibrer enn furu. Egenskaper: Granvirket er relativt lett, men under våre klimaforhold hvor det har en relativt langsom vekst, er det likevel et sterkt treslag, velegnet for vanlige byggeformål. Ved dårlige lagringsforhold kan gran få soppangrep, det gjelder både for tømmeret og for trelasten. Det er særlig lagringsråte (brent) den er utsatt for. Den fenger ikke tilnærmelsesvis så raskt blåvedangrep som furu gjør. Da porene tettes til ved tørking, lar gran seg vanskeligere impregnere enn furu. Gran egner seg ikke til bøying.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter

Grat

(A) Utstikkende ujevnhet som er lang i forhold til bredden. (B) Fremspringende kant, takås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gratlist

Lekte beregnet til å holde sammen bord i en plate. I hverrsnitt er den ene siden utformet som en kort svalehale. Denne passer inn i en kontrakiling vinkelrett på hvert bord i platen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gratskifte

Saks som går fra gratsperre og ned i raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gratsperre

Se ryggsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grenging

Sprøytepåføring av en sparkelmasse, slik at det oppnås en ensartet, kornet overflate.
Kilde: BoligABC

Grime

(A) Se grind (A). (B) Et omfar sviller eller reimer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grind

(A) Bære- og avstivningskonstruksjonen i en bindingsverkvegg. Består av sviller, remmer, stolper, strevere og losholter. (B) Ei grind er et stavpar som har stavører stikkende opp over en nedfelt bete og skråbånd. På beten og innenfor stavøra ligger det ei stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grindabygg

Betegnelsen er den bærende konstruksjonen, kalt grind. Den består av to stendere eller stolper forbundet med en bete og er avstivet med skråband. I låver og uthus ble flere grinder reist etter hverandre på tvers av husets lengderetning og bundet sammen med horisontale, langsgående stavleggjer over hver stavrekke. Stavene og stavleggjene ble innbyrdes avstivet med skråband. Sperrene hvilte på stavleggjene.
Kilde: BoligABC

Grindebygg

Se grindhus.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grindehus

Grindehuset er en vestlandsk variant av stavhuset. Karakterisert ved at det er bygd opp av fast sammenbudne grinder. Grindehuset har sperretak. Se grind (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grovt tilslag

Betegnelse for tilslag der D eller større enn eller lik 4 mm og d er større enn eller lik 2 mm. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø

Grunnarbeid

Se fundamentering.
Kilde: BoligABC

Grunning

Første strøk av tynn olje, maling eller seis på et ubehandlet underlag.
Kilde: BoligABC

Grunnmursvill

Svill som ligger oppå grunnmur og er underlagt for bjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grunnstrøk

Første strøk av tynn olje, maling eller seis på et ubehandlet underlag.
Kilde: BoligABC

Grunnsvill

Stokk som ligger oppå underbygg og er underlag for ytterveggene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grus

En blanding av sand og stein fra naturlig forekomst. (NS 427.A5). Kalles ofte sams masse (blanding av sand og singel).
Kilde: Eldar Juliebø

Grøfting

Se drenering.
Kilde: BoligABC

Grønn jord

Jordfarge. Er kjent fra oltiden. Fargen er grågrønn med mange nyanser og inneholder blant annet glanconite og celladonite. Den mangler mangan og tørker langsomt. Grønn jord har liten dekkevne, spesielt i olje, men egner seg til freskoteknikk og lasering.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Grøping

Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grøypekniv

Se medfarkniv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Grøypestolpe

Stolpe med spor for liggende plank.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gulvbjelke

Bjelke i etasjeskiller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gurtebånd

Horistontalt utsmykning på fasaden i høyde med etasjeskiller eller undergurt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gutt

Understøtting for sperre i fotingsrøst. Kan stå i lodd mellom sperre og sperrelunn, eller på skrå og felt ned over sperrelunn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Guttereising

Fotingsrøst med bruk av vekselbjelker, gutter og avkuttete sperrelunner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gvåv

Halvkløyvninger. Mer eller mindre uthulet for å sikre vannavrenning fra taket.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gvåvtak

Tak av halvkløvninger. Halvkløyvningene er ofte laget av stokker med tørråte. Når tørråten gjernes får man innhule halvkløyvninger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Gåsved

Rotstokk med kjerneråte. Gir ekstra godt materiale til flistak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hagagran

Hurtigvokst gran uegnet til hustømmer
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hake

Se bitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hakeblad

Tømmerbinding. Bladskjøt hvor halve bladlengden felles ned i motstykket. Kan forsterkes med dømlinger eller bolter. Kan utføes med rett eller skrått innsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hakelås

Hakeblad utført med tapper og kiler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hals

Den delen av stokken som er igjen når laftet er ferdighogd.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halsing

Utføre et nov (C.)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halv reising

Reising (A) hvor stavene er brutt f.eks. ved etasjeskiller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halv ved

Innskjæring som går inn til halve materialtykkelsen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halvbjelker

Halv helbjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halvkløvning

Tømmerstokk delt i to eller lengden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halvstaff

List med tverrsnitt lik en halv sirkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halvsteinsmur

Angir murens tykkelse. Murstein er lagt murverkets lengderetning og veggtykkelsen er lik tykkelsen på steinens kortside.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Halvstender

Stolpe i bindingsverk, med redusert høyde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halvtapp

Tapp i enden på en stav og som er halvparten så bred som stavene er tykk. Blir brukt i hjørner og ved enden av svillene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halvtømmer

Se plank.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Halv-valm

Valm i øverste halvdel av gavlrøstet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hammer

Til tømrerarbeid brukes en klohammer. Hammerhodet har en slagflate til å slå inn spiker med og en klo til å trekke dem ut med.
Kilde: BoligABC

Hammerband

(A) Flaskelagt planke til erstatning av grime og svill ved etasjeskiller i 1 1/2 etg bygninger av reisverksplank. Avstiver veggen og er opplegg for gulvbjelker. (B) Bjelke på topp av en palisadevegg. Holder sammen stavene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Handebind

Sperre utført med hanebjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hanebjelke

Horisontal avstivende bjelke i en takkonstruksjon.
Kilde: BoligABC

Hanebjelke

Se saksebjelke (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hanebjelkelag

Se saksebjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hankehoggjen

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Harafitte

Unøyaktig tilpassing mellom kinningene i en lafteknute som medfører en liten spalteåpning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Harkedregi

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Harkedri

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Heftelse/servitutt

Betegnelse for at noen har spesielle rettigheter (klausul) til en eiendom.De kan være positive, for eksempel rett til veiatkomst, eller negative, for eksempel forbud mot høy utnyttelsesgrad.
Kilde: BoligABC

Heftgrunn

Malingsstrøk som øker hefteevnen for det etterfølgende strøket.
Kilde: BoligABC

Hel reising

Reising (A) hvor stavene går utbrutt fra grunnmursvill til raft (C.)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Helbjelke

Firskåret bjelke med forhold 5:7 mellom kortside oglangside, og margen midt i stokken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Heltapp

Tapp som går over hele tverrsnittet/enden av den bjelken som er tappet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Heltømmer

Se helbjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hemmelighet

Dass plassert i ende av svalgang i 2 etg., eller montert som kasse på yttervegg over bakkenivå.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hems

Lite loftsrom i enden av et hus. Begrenset av galvvegg og skråhimling, men åpen mot stua.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hengestolpe

Vertikal stople i hengverk som underliggende bjelke henges opp i for lastoverføring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hengesøyle

Se hengestolpe
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hengverk

Bærekonstruksjon hvor belastningene overføres til underlaget som vertikale krefter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hensynssone

Avgrenset område i en reguleringsplan eller kommuneplan der det skal tas spesielle hensyn, angitt i egne retningslinjer eller bestemmelser. Plan- og bygningslovens § 11-8, c gir mulighet til å avsette slike områder med tanke på bl.a. bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø. Erstatter tidligere spesialområde bevaring.
Kilde: Odda kommune

Herding

Et uttrykk for den prosessen som gir fasthetsutvikling i betong.
Kilde: Eldar Juliebø

Hest

(A) Se storsperre. (B) Åsbærende bukk som er bygd opp av to marabein og en stokk som ligger oppå disse. Marabeina står på beten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hevd

Rettighet som aldri er bokført av myndighetene, men som har vært godkjent av alle gjennom en viss årrekke som en uskreven lov, og som derfor blir anerkjent som en lovlig rett.
Kilde: BoligABC

Himling

Se bjelkelag/etasjeskiller.
Kilde: BoligABC

Himling

Underflaten av en etasjeskiller. Bordkledning under et tak eller etasjeskiller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjell

Golv av løse bord på betene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjelm

Se tårntak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjelpematerialer

Materialer som brukes utenom bærekonstruksjonen. (Utfyllende materialer)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjelpesperre

Sperre som understøtter oversperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjelpestoff

Stoff som tilsettes i små mengder for å tilføre produktet visse ønskete egenskaper.
Kilde: BoligABC

Hjemmel

Rettslig grunnlag for en rettighet.Grunnlaget kan være en lov, tinglysning eller hevd.
Kilde: BoligABC

Hjørne

Den kant som dannes av to møtende sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjørnebord

Vertikale bord i liggende panel for å dekke avslutninger i hjørner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hjørnestav

Stav plassert i hjørnet av et bygg
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hogge inn

Avbinde stående konstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hogge på

Avbinde liggende konstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hoggjern

Fellesbetegnelse for stemjern og stikkhjern.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Holdstein

Se laftestein
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hollandsk bjelke

Tømmerstokk som er tilhugget på fire sider i rotenden, men bare på to sider i toppenden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hon

Se bakhun.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Honkedri

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hornkvist

Kvist i margsiden, skåret langsetter, som rekker ut til kantsiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hovedbind

Sperrebind i takkonstruksjon med takstol. Bare etter hvert sperre utføres med hanebjelke og eventuelt knebukk og betegnelse hovedbind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hovedbinder

Se hovedbind
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hovedmast

Stav i stavkirkes indre reising, vanligvis hjørnemast.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hovedmaterialer

Materialer som brukes i bærekonstruksjonen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hovedskip

Rommet mellem de indre stavrekkene i et stavbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hulkil

Overgang mellom gulv og vegg og mellom vegg og tak.
Kilde: BoligABC

Hullist

List med konkav profil.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hulmur

En form for murverk med kanaler og hulrom inni muren, blant annet for drenering og varmeisolasjon.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Humus

Finfordelte, organiske stoffer som ofte finnes i tilslag og vann. (NS 427.A5)
Kilde: Eldar Juliebø

Hun

Se hon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hundrag

(A) Vannrenne på takbord, utført som en høvlet profil. (B) Verktøy til å lage vannrenner med. Stavjern eller høvel med spesiell profil.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Husbrand

Dekorativ forlenging av vindskier ved mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hustyper

Hustyper bestemmes ut fra reguleringsplan, tomtestørrelse og terrengforhold.
Kilde: BoligABC

Hydraulisk kalk

Hydraulisk kalk herder med både luft og vann, har en raskere herdeprosess og gir en sterkere mørtel enn ren luft/hydratkalk. De hydrauliske kalkmørtlene betegnes med NHL og et tall som angir styrken (eks NHL3).
Kilde: Fortidsminneforeningen

Hyven

Overkant av stokker i en laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Hæl

Anleggsflate i bakkant av en tømmerbinding. Benyttes oftest sammen med forsats.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Høvel

Spondannende verktøy for behandling av treflater. Mange spesialutgaver med egne betegnelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Høvellast

Høvlet skurlast.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Høvellast

Trelast med høvlet glatt overflate som er plan eller er formet med forskjellige profiler.
Kilde: BoligABC

Håndlist

Lister som er montert langs trapp, rampe eller vegg for å gi støtte og sikkerhet. Brukes også som ledelinje.
Kilde: BoligABC

Håndsag

Sag med bredt blad som smalner mot fri endre. Kan fås med forskjellige tanninger. Også jkalt bladsag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Håndsten

Novstein eller enkeltstein under langvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Håndteringsevne

Håndtering er relatert til aktiviteter som å bære, flytte og håndtere gjenstander.Det innbefatter handlinger der det brukes bein, føtter, armer, hender rekke, løfte, legge ned, dra, skyve, sparke, gripe, slippe, snu, kaste og ta imot.
Kilde: BoligABC

Illustrasjonsplan

Skisse som legges frem sammen med reguleringsplanen, og som viser hvordan området kan se ut, for eksempel bygningers plassering i terreng, etter at reguleringsplanen er gjennomført. Illustrasjonsplanene er nokså uforpliktende, i motsetning til bebyggelsesplanen.
Kilde: BoligABC

Immateriell kulturarv

Immateriell kulturarv betyr praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap og ferdigheter. For kulturminneforvaltningen er den immaterielle kulturarven knyttet til det vi ikke kan ta på ved et kulturminne. Dette gjelder for eksempel tro, tradisjoner, sagn og hendelser.
Kilde: Riksantikvaren

Impregnering

Innsette et materiale, for eksempel trevirke,med en væske som verner det mot fuktighet, sopp, ild osv. Se trykkimpregnering.
Kilde: BoligABC

Indre reising

Den sentrale delen av en stavkirkes konstruksjon. Hovedskipets bæresystem.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Innerjamsvegg

(A) Stokk som ligger på beten ca. 0,5 b innenfor ytterveggen. Innerjamveggen bærer sperrene. (B) Takkonstruksjon der sperrene hviler på en innerjamvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Inngående hjørnekvist

Hjørnekvist som ligger ved ytesidene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Innsigelse

En formell protest eller innvending mot forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Kan fremmes av blant annet Riksantikvar og av Fylkeskommune; kommunen kan ikke vedta en plan når det foreligger en innsigelse.
Kilde: Odda kommune

Innsigelse

Riksantikvaren, fylkeskommunen og en rekke andre myndigheter kan fremme innsigelse, dvs en protest eller innvending mot forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Så lenge det foreligger en innsigelse, kan kommunen ikke vedta planen endelig.
Kilde: Riksantikvaren

Innskåret takvindu

Stående takvindu som er helt eller delvis innfelt i takflaten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Inntrengning

Inntrengning er et produkts evne til å trenge ned i underlaget (penetrere).
Kilde: BoligABC

Inntrinn

Horisontalt del av trappetrinn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Inntykning

Malingen eller lakken blir tykk mens den står i boksen. Inntykning forårsakes som regel av reaksjon mellom pigment og bindemiddel.
Kilde: BoligABC

Innvendig kledning

Beskyttende og dekorativt sjikt av panel eller plater på vegger og tak.
Kilde: BoligABC

Isolasjonslaft

Firskåret laft med utskrået spor på undersiden inn til margen. Sporet er laget så bredt at det kan fylles med isolasjonsmateriale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Isolering

Bruk av materiale for å hindre at f eks kulde eller varme trenger inn eller ned i undergrunnen. Se telehiv.
Kilde: BoligABC

Istandsetting

Reparasjonsarbeid for å bringe en bygning, del av en bygning eller et annet objekt opp på et ordinært vedlikeholdsnivå, slik at bare løpende vedlikehold vil være nødvendig senere. En antikvarisk istandsetting innebærer at reparasjonen baseres på teknikker tilpasset bygningens eller anleggets egenart.
Kilde: Riksantikvaren

Italiensk tak

Se mansardtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Jakkband

Se koppband
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Jamvegg

Se raftestokk (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Jare

Dype innbuktninger som opptrer i rothalsen hos enkelte trær.
Kilde: Treteknologi

Jernbinder

Jernbinderen kapper, bøyer og legger armeringsstålet på plass i forskalinger for vegger, gulv, søyler, trapper og fundamenter.
Kilde: BoligABC

Jordkoie

Hytte av skåstilte stokker, tekket med jord eller torv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Jugendstil

Dekorativ stilart fra slutten av 1800-tallet med bølgende linjer og planteetterligninger.

Kilde: BoligABC

Jærhus

Byggeskikk på jæren. Hus med skut på en eller begge gavler, svol på bakside og stenvegg på en eller flere sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kalibrering

Justering/innstilling av måleapparater ved å bruke standarder. Kalibrering skal gjøres regelmessig.
Kilde: BoligABC

Kalk

Kalsiumforbindelser med basisk reaksjon. Kalkmørtler er basert på bindemidler (kalk og hydraulisk kalk) som er svakere enn dagens sementbaserte produkter. 

Kilde:

Kalkmaling

Maling med lesket kalk som bindemiddel. Kalkmalingen består av samme materiale som kalkpussen og kan enten brukes ren («kalkhvitting») eller den kan pigmenteres.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Kalkmørtel

Kalk er et bindemiddel som har vært i bruk i mørtler og maling siden middelalderen. Kalkmørtel består av kalkstein som er brent, tilslag (sand, knust tegl, aske o.l) som tilsettes vann (leskes). Det skilles mellom to hovedtyper kalkmørtler: luftherdende kalk og hydraulisk kalk. Kalkmørtler er bedre tilpasset eldre bygningers opprinnelige konstruksjon og fysikk
Kilde: Fortidsminneforeningen

Kalkpuss

For pussing og overflatebehandling av eldre murbygninger. Kalkpuss har kalk som hovedkomponent og har egenskaper som harmonerer godt med de bakenforliggende teglsteinsveggene.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Kalkutfelling

Dannelse av kalsiumkarbonat på betongens overflate.
Kilde: Eldar Juliebø

Kamlaft

Lafting uten laftehoder, hvor stokkendene kammes over hverandre.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kamming

Skjøtemetode for trekonstruksjoner som skal felles delvis ned i hverandre. Utførelsesmuligheter som for overbladninger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kamning

Se kamming.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kant

Se vankant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kantkrok

Bøyning av kantsiden i lengderetning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kantsider

Trelastens to smale sider
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kappband

Skråstiver i topp av stolpe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Karbonatisering

Oppbygging av kalsiumkarbonat ved kjemisk reaksjon mellom kalkhydrat og karbondioksid (CO2).
Kilde: Eldar Juliebø

Karnapp

Overdekket, men ikke fundamentert utbygg på en fasade.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Karniss

Høvlet profilspor.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kasselerbrunt

Jordfarge. Er kjent fra middelalderen og består av et jordaktig brunkull. Fargen blekes i lys, tørker sakte og har dårlig fargekraft; et typisk laserende pigment. Tross svakhetene er pigment viktig fordi det brukes til ådring, en teknikk som har hatt enorm utbredelse.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Katt

Avstandsmål av lekte som benyttes ved legging av lekter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kile

Trestykke formet som en spiss vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kilelaft

Laftemetode hvor øverste del av stokken er gitt kilefasong som passer tett inn i kilespøor i overliggende stokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kiling

Profilhøvling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Killist

List med trekantet profil.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kilskifte

Saks som går fra mønet og ned på kilsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kilsperre

Se rennesperre
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kinn

Sammenfellingsflate for trekonstruksjoner som møtes i skjev vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kinning

Retthogd flate på stokksidene i laftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kinnslett

Se kinning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kinnsmig

Vinkelen til kinnflatene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kinnunger

Korte laftestokker, ofte med laft bare i en endre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kinnungvegg

Vegg av kinnunger. Kinnungvegg er gjerne satt for å støtte en lang vegg. Kan også være satt opp for å støtte røstet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kipp

Se møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kitt

Tykk pasta laget av fyllstoffer, vanligvis kritt i et bindemiddel, f.eks. linolje. Kitt brukes til å fylle hull og sprekker før maling og til å forsegle glass i vindusrammer.
Kilde: BoligABC

Kitting

Påføring av kitt for å fylle hull og sprekker før maling.
Kilde: BoligABC

Kjaking

Se kinning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kjegletak

Tak hvor takflatene løper sammen i en spiss, og grunnflaten er rund.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kjemsling

(A) Kort tverrbjelke mellom vekselbjelker i utvekslinger. (B) Spikerslag mellom bjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kjernesprekk

Sprekk i trelasten. Kjernesprekk skriver seg fra treet på rot og skyldes ofte indre vekstspenninger i store trær.
Kilde: Treteknologi

Kjernestolper

Hovedstolper i en stavkirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kjøl

Bord som står over og på mønets lengderetning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kjøpmandsbord

Panelbord av førsteklasses kvalitet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klar behandling

Behandling som utføres med klar lakk, olje eller bindemiddeldispersjon (emulsjon).
Kilde: BoligABC

Klassisismen

Arkitektonisk stilretning som er basert på etterligning av antikkens arkitektur.
Kilde: BoligABC

Klauvstæla

Eggstål er laminert inn i verktøyet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klavar

Se strekkfisker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klave

(A) Se storsperre. (B) Et stavs endestykke når det er utformet slik at det griper om andre konstruksjonsdeler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klavedregi

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klavehoggi

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klavesnei

Hus med klave (A) i taket. Typisk for klavesnei er et at beten bærer takskjegget slik som i fotingsrøst, men klavene står midt over stavene og det er så stor avstand mellom dem at klavene må anses som åsbærende sperrer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klemhake

Jernbeslag til å låse sammen grove dimensjoner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kleve

Lite rom ved siden av forstue, vanligvis benyttet til soverom.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kloforbindelse

Tømmerforbindelse der det ene stykket felles skrått ned på et annet over vinkelen mellom to sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klovning

Kløyvd og økset bord av 2 1/2" tykkelse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klype

En klype er to planker som går, en på hver side, fra staven nede ved sylla, om beten og opp til sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Klåva

Se strekkfisk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kne

Rotstokk med en rotgrein, tilhogd i rett vinkel. Pga. rotens/stokkens form vil man få en bue innvendig i vinkelen, dvs. et buekne. Brukes til avstivning eller konsoller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Knebukk

Trekantkonstruksjon som forbinder sperrer og loftsbjelkelag. Benyttes der sperrer går ned på en knevegg.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Knestokk

Loddrett stender i knebukk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Knevegg

(A) Yttervegg som går over loftsbjelkelag. Kan være av mur eller tre. (B) Vegg som står over tverrbindingene i huset og som er avstivet med spennesakser med en kort bjelkestubb fra spennesaksa til raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Knubb

Se laftehode.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Knubblaft

Laft med laftehoder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kobber- og blikkslager

Kobber- og blikkslageren lager og monterer takrenner, beslag og ventilasjonsanlegg i bygg.
Kilde: BoligABC

Kobbhus

Lite takoppbygg med vindu, inne på takflaten. Kan ha pulttak, saltak eller krumt tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Koboltblått

Første gang framstilt i 1777 - industrielt fra 1804. Pigmentet er teknisk sett fortreffelig med en skarp, ren blåfarge. Det er lysekte og uoppløselig. Som oljefarge er koboltblått halvlaserende og hurtigtørkende. Modum Blaafarveværk var i sin tid basert på produksjon av koboltblått.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Kolv

Se raftekrok.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kolvsprekk

Se ringsprekk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kombinert ås/sperre-tak

Tak hvor taktroa ligger på sperrer som er båret av åser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kommuneplan

Kommuneplanen er et politisk dokument og et handlingsprogram for en 10-årsperiode for hele kommunenes virksomhet.
Kilde: BoligABC

Komplett behandling

En eller flere delbehandlinger som til sammen gir et underlag en spesiell struktur eller kulør.
Kilde: BoligABC

Komprimering

Sammenpressing av underlag/fundamentering for f. eks. belegningstein for å unngå setninger
Kilde: BoligABC

Komprimering

Bearbeiding (vibrering) av betongen etter at den er støpt ut for å drive ut luftblærer og for å oppnå en god utstøping av betongen i forskalingen.
Kilde: Eldar Juliebø

Konge

Midtstolpe i en hjelm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Konservering

Konservering av et kulturminne betyr at man sikrer det så godt som mulig mot ødeleggelser. Disse ødeleggelsene kan være forårsaket av naturlig nedbrytning aller av menneskelig inngrep. For bygninger brukes vanligvis ordet istandsetting.
Kilde: Riksantikvaren

Konsoll

Framspring på vegg beregnet på å bære en konstruksjonsdel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Konstruksjonssystem

Bærende elementer i et bygg som søyler, dragere, stendere, bjelkelag, eller etasjeskiller og takkonstruksjon.
Kilde: BoligABC

Konstruksjonsvirke

Trelast som er sortert og merket etter styrkeegenskaper.
Kilde: BoligABC

Kontrakile

Se meddra.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Koppband

Kort boks som går på skrå fra takstolpen og opp til remstykket.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kor

(A) Rom i kirke med åpning ut mot skipet. Inneholder alter. (B) Innelukket endedel av en langsval.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Korpen

Se gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Korrundel

Se apsis
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Korsnov

Laftet hjørne hvor stokkene har endestykker som stikker ut fra veggflatene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kortvegg

Korteste yttervegg i hus, vanligsvis gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kove

Lite sengekammer ved siden av forstuen, med dør inn fra stuen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Krabbe

Se meddra.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Krabbelist

List som er meddratt for å passe tett til anlegget. Betegner vanligvis list mellom supanel og hjørnebord/vindusomramming.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Krakk

Veggstubb som er reist oppå et tidligere avsluttet bygning for å få plass til ei kjørebro på det som var sperrelunnder før bygningen ble påbygd.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kritt

Kalciumkarbonat. Kjent fra oldtiden. Kritt har god dekkevne i limfarger, men meget dårlig i olje. Derfor brukes det mest som tilsetning i grunningsmaling og som fyllestoff.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Kroksperregramme

Gramme hvor tak og vegger er ett. Bæringen består av krokvokste sperrer som står på bakken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kromgult

Første gang framstilt i 1809. Et kraftig pigment med mange varianter. Det har god dekkevne til i olje. Svovelforurensing sverter pigmentet. Blandet med pariserblått framkommer kromgrønt.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Krone

Se bete (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kronlist

(A) Se fordakning. (B) Stokk som går fra langvegg til langvegg i høyde med raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kropflakk

Se krossflakk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Krossflakk

To stokker lagt oppå neveren langs takfallet. Stokkene blades sammen på halv ved i toppen med endene rakene et stykke utenfor mønet på hver side.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kryssnov

Se korsnov.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Krysstapp

Brukes i staver i hjørner. Består av en halvtapp som følger langveggen og en halvtapp som følger kortveggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kråka

Se gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kråkunger

Den del av en raustkabbe som er mellom åslaftet og taktroa.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ku

Se mal.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kubbing

Kort plankestykke som felles inn mellom stendere på svillen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kubein

(A) Se brekkjern. (B) Se meddrag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kugge

Se dømling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kugging

Innsetting av dømlinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kulturarv

Samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur. Betegnelsen kulturarv blir særlig brukt i samarbeidet mellom kulturminneforvaltningen, arkivverket og museumssektoren, sammen med kommunene og lokale lag og foreninger.
Kilde: Riksantikvaren

Kulturlandskap

Alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen av landskaper, og særlig ofte om jordbrukslandskap.
Kilde: Odda kommune

Kulturlandskap

Alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes ofte når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen av landskapet, og særlig ofte om jordbrukslandskap.
Kilde: Riksantikvaren

Kulturlandskap

Landskap formet av mennesker ved dyrking og bosetning.
Kilde: BoligABC

Kulturmiljø

Et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Kulturmiljøer kan for eksempel være et byområde, ei setergrend, et fiskevær eller et industriområde med fabrikker og boliger.
Kilde: Riksantikvaren

Kulturmiljø

Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng
Kilde: Odda kommune

Kulturminne

Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som en del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, hager, gravhauger, helleristninger, båter eller veifar. Disse kan være fra tidligere tider eller fra vår egen tid. Det skilles mellom løse og faste kulturminner.
Kilde: Riksantikvaren

Kulturminne

Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til.
Kilde: Odda kommune

Kulturminnevern

Kulturminnevern handler om å ta vare på vår fysiske kulturarv.
Kilde: Odda kommune

Kulturminnverdier

Verdier som tillegges et kulturminne. Forvaltningen, organisasjoner, eiere, brukere eller andre kan vurdere kulturminnets verdi på ulike måter. Verdivurderingen kan endres over tid. Kulturminneforvaltningen deler gjerne verdiene inn i tre grupper: kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier.
Kilde: Riksantikvaren

Kulturvern

Begrepet favner både materielle (faste og løse kulturminner) og immaterielle kulturminner (stedsnavn, folkemusikk, tradisjoner, sagn m.m.) som bør tas vare på for ettertida.
Kilde: Odda kommune

Kupe

Se jordkoie.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kuppeltak

Tak med rundt eller mangekantet grunnflate, hvor takflatene stiger opp til en felles hvelving.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kuse

Låseplate til forskallingsstag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kuv

Når noe bøyer seg oppover sier vi at det har kuv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvaegjengje tømmer

Tømmer som er blitt forbehandlet før hogst slik at stokken er fyllt med kvae.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvaegått tømmer

Se kvaegjengje tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvaelomme

En åpning mellom to årringer fylt med flytende eller størknet harpiks. Ligger alltid i vårveden. Dannelsen skyldes sannsynligvis frost, vindpåkjenninger e.l. som kan svekke kambialsjiktet.
Kilde: Treteknologi

Kvaelomme

Åpning mellom to årringer, som regel fyllt med kvae.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvalitetskontroll

Frivillige eller tvungne ordninger for kontroll av materialer, bygningsdeler og konstruksjoner (takstoler, limtre osv) som det stilles krav til i forskrifter, kontrakter og avtaler.
Kilde: BoligABC

Kvartstaff

List med tverrsnitt lik en kvart sirkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvartvalm

Valm i øverste fjerdedel av gavlrøstet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvelving

Innvendig skråtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kverk

(A) Innhakk i øksebladet mellom bladet og skaftet, i nedkant, for å gi plass til et godt, avbalansert grep. (B) Innhakk til bark i et laft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kverkenov

Lafteutførelse som har en kverk
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kverv

Se omfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvist

(A) Alle takoppbygg med vindu. (B) Åpent bislag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvistgruppe

To eller flere kvister innen et felt med lengde lik trelastbredden eller høyst 150 mm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvælvkledning

Uisolert reisverk med to lag kledning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kvåv

Se gvåv
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Kåpekledning

Stående kledning som skrår sterkt ut fra veggen. Ligger inntil veggen ved raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Labank

Tverrtre som skal holde flere bord sammen i dørblad, lem e.l.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Labankdør

Dørblad av labanker og skråband, panelt med stående panel på en side.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Laft

(A) Stokker eller planker som er lagt horisontalt på hverandre og innbyrdes forbundet slik at de danner en veggflate. Hovedtypene er knubblaft, sinklaft og kamlaft. (B) Hjørneforbindelse mellom tømmerstokker eller planker i laftehus. Laft er betegnelsen på sammenhoggingen av stokkene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Laft

Veggene er oppført av tømmerstokker. Tømmeret legges som horisontale omfar og laftes/felles sammen i hjørnene og ved delevegger og yttervegger. (Se laftehus)
Kilde: BoligABC

Laftehals

Den del som står igjen når laftet (B) er ferdighogd.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Laftehode

Den del av stokken som stikker utenfor hjørnet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Laftehus

Hus hvor veggene er oppført av tømmerstokker eller planker som ligger horisontalt og som felles sammen (laftes) i hushjørnene og i forbindelse med skillevegger og yttervegger.
Kilde: BoligABC

Laftemose

Mose som ble brukt til isoalsjon i laftevegger
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Laftestein

Stor stein brukt til fundament under laft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lafteverk

Veggkonstruksjon med liggende tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lafting

Bygging med liggende tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Laftluk

Se raustmora (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Laftsyning

Paneling av utstikkende laftehoder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Laggtak

Årsak hvor åsene ligger ut i takplanet og er avplanet med dette for å gi underlag til tretak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lakserompe

Se svalehale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lampesort/kjønrøk

Kjent fra oldtiden. Pigmentet består av fint sot etter forbrenning av organiske stoffer og er meget brukbart i alle malerteknikker.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Landskap

Samlebetegnelse på våre utendørs omgivelser, både det naturgitte og det menneskeskapte. Landskapet er formet av samspillet mellom mennesket og naturen. Betegnelsen omfatter alle typer landskap, som for eksempel jordbrukslandskap, industrilandskap, kystlandskap, bylandskap og fjellandskap.
Kilde: Riksantikvaren

Langfasade

Se langvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Langstavline

Stavline som følger møneretningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Langsval

Åpen gang innenfor fasade oppført av bindingsverk med enkel bordkledning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Langsyll

Syll som følger møneretningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Langtapp

Tapp som er så lang at den går gjennom den bjelken den tappes inn i.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Langtro

Den del av taktro som går utenfor langveggene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Langtømmer

(A) Tømmer som egner seg til hustømmer, både lafteverk og reisverk. Det er jamnevokst og slankt, med smale årringer og helst uten grov kvist. (B) Stokker som er valgt ut for å benyttes i bygningens lengderetninger, i gulv, vegger eller tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Langvegg

Vegg som går paralelt med mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Langås

Bord- eller platestykke som binder sammen to bjelkeender.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lappskifer

Takstein i skifer med en rund kant i den ene enden. Den runde kanten monteres nedover
Kilde: Fortidsminneforeningen

Laskeforbindelse

Tømmerbinding som benyttes når skjøten utsettes for strekkpåkjenning. Det benyttes en lask på hver av de to motstående sider av skjøten. Laskene låses til bjelkene med gjennomgående bolter, eller spiker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lasur

Behandling med lasurmaling eller laserende maling. Laserende maling inneholder pigmenter med liten dekkevne eller pigmenter i så små mengder at underlaget sees mer eller mindre tydelig gjennom malingssjiktet.
Kilde: BoligABC

Lateks

Malingstype bestående av en stabil dispersjon av en polymer i vann. Opprinnelig brukt om dispersjon av naturgummi i vann.
Kilde: BoligABC

Lavegg

Grøypstolpekonstruksjon
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Leggbandt

Se losholt (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lekter

Dimensjoner under 3"
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lett bindingsverk

Bindingsverk av forholdsvis spinkle materialer med en stenderavstand på 0,6 m. Utføres uten tømmerbindinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lett tak

Tak som er beregnet på lettere tekkemateriale enn jord og stein.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lettbetong

Betong som har en dentisitet i ovnstørr tilstand på minst 800 kg/m^3, men ikke over 200 kg/m^3. Betongen fremstilles ved bruk av lett tilslag for hele eller deler av den totale mengden tilslag. (NS-EN 206-1)
Kilde: Eldar Juliebø

Lettvegg

(A) Vegg som ikke har grunnmur. (B) Vegg som ikke er del av bygningens bærekonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Leås

Se sideås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Liggetro

Taktro av trevirke, hvor trevirket ligger parallelt med mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Likluke

Luke i vegg ved utgangsdør til å ta lik ut gjennom. Pga. overtro måtte ikke lik tas ut gjennom dør eller vindu.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Linoljemaling

Oljemaling med linolje som bindemiddel. I eksteriøret på mur- og betongbygninger benyttes linoljemaling på vinduer, porter og dører
Kilde: Fortidsminneforeningen

Lise

Hjørebord på liggende panel
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Listeført kulturminne

Et kulturminne som etter en kulturhistorisk vurdering er identifisert som verneverdig og oppført på en liste over objekter som skal forvaltes på en nærmere definert måte. Kirker fra før 1850 og en del utvalgt nyere kirker er for eksempel listeført
Kilde: Odda kommune

Listeført kulturminne

Et kulturminne som etter kulturminnefaglig vurdering er identifisert som verneverdig og oppført på en liste over objekter som skal forvaltes på en nærmere definert måte. Både kulturminner som er formelt vernet (ved lov eller forskrift) og kulturminner uten formelt vern kan være listeførte. Eksempler på listeføring er NB! registeret, Listen over særlig verneværdige kirker, Landsverneplanenes verneklasse 2, Fartøyvernlista og Gul liste fra Byantikvaren i Oslo.
Kilde: Riksantikvaren

Listepanel

Høvlet og pølyd utvendig panel med lister over fugene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Litlemannen

Se gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ljore

Firkantet åpning i tak på årestuer. Kan stenges/åpnes med en utvendig lem.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Loddestokk

Samme som vater. Lengden er vanligvis minst 125 cm, og ofte utført i teak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lodregi

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Loft

Rom mellom øverste etasje og takverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Loftsbjelkelag

Bjelkelag i loftet. Lages vanligvis av sperrelunner eller undergurter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lokal verdi

Verdi som tillegges kulturminner eller kulturmiljøer knyttet til lokal virksomhet og historie. Et kulturminne av lokal verdi kan også bli tillagt regional og/ eller nasjonal verdi.
Kilde: Riksantikvaren

Lokal verdi

Verdi som tillegges kulturminner eller kulturmiljøer knyttet til lokal virksomhet og historie. Et kulturminne av lokal verdi kan også bli tillagt regional og/eller nasjonal verdi.
Kilde: Odda kommune

Lokkbeitel

Kraftig stemjern til å lage tapphull med. Benyttes sammen med klubbe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lokksvill

Øverste svill i en dobbeltkamming ved bjelkeender.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lokstokk

Se stavlægje (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lokum

Se dass.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Losholt

(A) Tverrpost i vindu. (B) Vannrett trestykke som binder sammen stolper i veggkonstruksjoner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Luftkalk

Kalles også hydratkalk. Herder med luft. Dette gir den svakeste typen kalkmørtel. Den kan gjerne lagres, og kalles da «kulekalk».
Kilde: Fortidsminneforeningen

Lus

(A) Se dømling. (B) Kloss eller trepinn som tømmermannen slår inn i en åpning som skriver seg fra feil i arbeidsutførelsen. (C.) Små trestykker som legges inn for å spunse åpninger, f.eks. åpninger mellom underliggere i tømmermannspanel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lusehogst

Forenklet lafteteknikk. Istedenfor meddraging legges det inn lus (C.) for å regulere høyden på endene og korte inn på spennvidden. Benyttes til bygninger hvor man ønsker en viss gjennomlufting.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lyre

Luftavtrekkspipe på tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lyshull

Åpning uten glass for å slippe inn lys. Brukt i stavkirker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lysskasse

Se area.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Lærling

En som får fagopplæring i en bedrift, med lærekontrakt og lærlinglønn under opplæringen.
Kilde: BoligABC

Løsbind

Sperrebind mellom hovedbind
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Løsfunn/løst kulturminne

Løs gjenstand fra før reformasjonen, 1537, samt mynter fra før 1650 og samiske gjenstandersom som er mer enn 100 år. Brukes vanligvis om slike gjenstander som finnes i jorden eller på bakken. Funn utløser meldeplikt. Hvis funnet er av nasjonal interesse har staten rett på eierskapet. Da utbetales finnerlønn
Kilde: Odda kommune

Løssperre

Sperre i løsbind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Løst kulturminne

Betegnelsen brukes om kulturminner som er flyttbare.
Kilde: Riksantikvaren

Løvtrær

De vanligste løvtrærne i Norge er alm, ask, bjørk, eik, hassel, lind, lønn, or, osp, rogn, selje og villeple. Mens løvtærne har et større mangfold, er bartrærne mest utbredt og utgjør også et mye større kubikkvolum. Løvtrevirket som benyttes i treindustrien, er bare for en begrenset del produsert her i Norge. Skogarealet for løvtær er relativt lite, og som følge av harde klimaforhold tvinger kvalitetskravene ofte til en så sterk utsortering at det er vanskelig å oppnå lønnsom produksjon.
Kilde: Treteknologi, Treindustriens utdanningssenter

Lås

Se låsskjøtt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Låsskjøtt

Tømmerbindinger hvor forbindelsen blir tilstrammet og låst med kiler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Låvetømring

Se lusehogst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Magehoggje

Tømmerstokker som er hogd ovale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Magetelgd

Tømmerstokker som er hogd ovale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mal

Flat modell i full målestokk som gir omrisset til en ting som skal lages.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Maler

Maleren maler byggene utvendig og innvendig og utfører dekorative arbeider.
Kilde: BoligABC

Malingssystem

Består vanligvis av ulike produkttyper i et bestemt antall strøk påført i planlagt rekkefølge og filmtykkelse, og med spesifiserte tidsintervaller mellom strøkene.
Kilde: BoligABC

Malme

Harpiksholdig kjerneved

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Malment virke

Trevirke hvor malmen fyller hele tverrsnittet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mansardetasje

Etasjen innenfor den nederste takflaten i et mansardtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mansardsperre

Saks i nederste takflate i mansardtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mansardtak

Utoverknekket tak

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen. Ill: Lars Hammarlin, Svenska Bygnadsvårdforeningen

Marabein

Beina i en hest (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Margside

(A) Den side av bord som vender mot margen. (B) Flatside/ rettside som var vendt mot treets marg.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Margsprenge, margkløyving

Banke inn kiler i overkant av stokk like etter hogst for å få en kontrollert sprekking av stokken.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Markhull

Markhull er hull eller ganger i planker og bord som skyldes larver eller insekter.

Kilde: Treteknologi

Marmor

Lys kalkrik bergart
Kilde: BoligABC

Marmorering

Malemetode. Hensikten er å etterligne utseendet av polert marmor eller andre dekorative steinsorter.

Kilde: BoligABC

Massivtre

Massivtre har sin opprinnelse fra Canada. I begynnelsen av 1970 årene var det stort behov for etablering av nye og rehabilitering av eldre broer og man begynte å ta i bruk prinsippet med tverrspente brodekker. Et tverrspent brodekke er i prinsippet planker på høykant som er lagt inntil hverandre og føyd sammen med gjennomgående stålstag. På 1990 tallet ble denne teknologien tatt i bruk i Norden og det er bygget flere broer etter dette prinsippet. Brodekkene er senere utviklet til bygningselementer som er miljøeffektive og rasjonelle konstruksjonssystemer.
Kilde: BoligABC

Massivvegg

En vegg uten hulrom. Den kan være av tre, betong, murstein, stampet jord, torv, halm og lignende.
Kilde: BoligABC

Mattsliping

Sliping av overflaten på et malings- eller lakksjikt ved hjelp av slipemidler for å oppnå en jevn, matt overflate.
Kilde: BoligABC

Meddra

Fasongskjære et trestykke så det passer nøyaktig til en profil som ikke er rett.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Meddrag

(A) se meddragsnål. (B) Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Meddragshøvel

Se mosefarkniv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Meddragsnål

Verkøty til å overføre en stokks profil det neste stokk i en laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Medfar

Tilpasset fuge mellom to stokker i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Medfarkniv

Se mosefarkniv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Medhugelaft

Laft hvor stokkene hugges sammen etter hele lengden.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Meldeplikt

Kultminneloven pålegger alle som finner ukjente fornminner eller løsfunn å melde fra til fylkeskommunen, evt. politiet. Innlevering av løsfunn eller melding om ukjente fornminner utløser ikke undersøkelsesplikt hvis ikke funnet er gjort under gravearbeid, bygging eller lignende. Det utløser da heller ikke utgravning
Kilde: Odda kommune

Mellomrøst

Røstene inne i huset, dvs. de som står mellom gavlrøstene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mellomstrøk

eller over et tidligere malingsstrøk.Det gir bedret vedheft og danner basis for toppstrøket.
Kilde: BoligABC

Mellomtak

Nedforet himling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mesani

Se knevegg (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mesanibukk

Se knebukk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mesanifot

Sperrefoten pluss tangen i en knebukk
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mesanihøyde

Høyden på en knevegg (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Metamorf bergart

Omdannet bergart. Alltid hardere enn utgangspunktet.
Kilde: BoligABC

Meterfot

Lengdemål for skurlast. 1 meterfot = 1/3 m. Senere erstattet av nyfot = 0,3 m.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Midlertidig fredning

Når et kulturminne trues av inngrep før det er etablert et formelt vern, kan det foretas midlertidig fredning i påvente av at spørsmålet om en eventuell fredning avklares. Fylkeskommunene og Riksantikvaren har myndighet til å foreta midlertidig fredning.
Kilde: Odda kommune

Midtmast

Se konge.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Midtpost

Loddrett, fast stolpe midt i tofags eller flerfags vindu.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Miljøovervåkning

En systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder, som baserere seg på hypoteser om sammenhengen mellom årsak-virkning. Overvåkningen omfatter både påvirkning, effekter og miljøtilstand. Målet er å dokumentere miljøtilstanden og utviklingen av denne.
Kilde: Riksantikvaren

Miljøverdi

Angir om objektet er i en miljømessig sammenheng. Omfatter også kulturminner som står i tematisk eller funksjonell sammenheng med hverandre, eks. bygninger sett i sammenheng med utmark, steingarder, beplantning etc.
Kilde: Odda kommune

Mineralblått

Framkommer ved at pariserblått tilsettes opp til 87% tungspat. Resultatet blir et rimeligere pigment.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Mineralittpuss

En utvendig dekorativ puss som inneholder knuste og finmalte mineraler. Anvendt i Norge fra midten av 1920-tallet.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Moddåfar

Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Modernisme

Den "moderne" kunst og arkitektur som oppsto like etter århundreskiftet 1900 og var dominerende i 1920 - 30 årene.

Kilde: BoligABC

Mollbenk

Kiste av trestokker langs yttervegger. Fyllt med jord og/eller einerkvist som isolasjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Monumentalbygg

Bygg som fremhever seg i landskapet, tettsteder og byer. Det kan være offentlige bygg, kirker, kulturhus, rådhus eller lignende.
Kilde: BoligABC

Mosefarkniv

Skjærestål til å lage medfar med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mosefelle

Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mosegrop

Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mot

Sammenfelling av bord eller stokker etter langsidene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mur

(A) Murvegg. (B) Peis og pipe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Murer

Mureren bygger murhus og peiser og legger fliser på vegger og gulv.
Kilde: BoligABC

Murhammer

Murhammer brukes til å hogge til stein som brukes i murer, peiser osv.
Kilde: BoligABC

Murkost

Murkosten brukes til kostrapping, vanning og rengjøring av verktøy.
Kilde: BoligABC

Murrem

Rem som er lagt på en murkrone eller en murkonsoll til trykkfordeling og feste av bjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Murskje

Murskje brukes til oppføring av murer, peiser og lignende, det vil si å legge mørtel på murstein eller blokker av forskjellig typer.
Kilde: BoligABC

Mushylle

Sviller under bygnig, som er bredere enn stolpene som bærer bygningen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Møne

Skjæring mellom to skrå takflater. Se fasader
Kilde: BoligABC

Møne

Øverste skjæringslinje mellom takflater.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mønedrager

Drager plassert under møne som understøttelse for sperrer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mønehøyde

Høyden til skjæringen mellom to skrå takflater. mønehøyden måles i forhold til gjennomsnittnivået for planert terreng rundt bygningen, hvis ikke annet er bestemt. Se fader.
Kilde: BoligABC

Mønekam

Bord plassert på høykant langs mønet til feste for mønepanner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mønekjøl

Kantstilt, ofte ornamentert, planke eller bord som er festet oppå og langs mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mønekuv

Den kurven som er bygd inn i mønet. Vi regner det ikke som mønekuv når huset skyter rygg pga. setninger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mønestiver

Skråstiver fra gavlvegg og opp på mønedrager.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mønestong

Se mønsås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mønesvill

Svill plassert på topp av takstol under mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Møningshetta

Se gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mønsås

Ås som ligger oppunder mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mønsås/takbjelke

Den øverste bærebjelken som ligger under taket fra gavl til gavl. Se knevegg.
Kilde: BoligABC

Mønsåsgraut

Festlig lag når mønsåsen var reist på nybygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mønsåstak

Tak som bare har en ås, mønsåsen. Det er i prinsippet et kombinert ås/sperre-tak, selv om sperrene av og til ikke er der.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Mørtel

Blanding av bindemidler, sand og vann, samt andre tilslagsmaterialer. Brukes til å binde sammen steinene i et murverk.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Mørtel

I betongteknologien en forkortelse for uttrykket sementmørtel. Innen mur- og pussfaget brukes uttrykket mørtel i langt videre betydning. (NS 427.A5). Se også merknad under betong.
Kilde: Eldar Juliebø

Mørtel

Mørtel består av bindemidler, sand, vann og eventuelle tilsetningsstoffer. Mørtelen brukes ved muring til å binde steinene sammen og til pussing av overflaten.
Kilde: BoligABC

Møsja

Legge mos i mosefaret i laftevegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Måfar

Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Målsbord

Renskårne bord av større dimensjoner. 32 mm x 200-225 mm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Måssåfitte

Innhakk i stokk i åslaftet, for å få en spalte som kan fylles med mose, for tetting.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Måsåfar

Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Nagling

Festing av paneler etc. med treplugger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Nakkehogg

Nedhogg i øverste halvdel av stokken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Nasjonal interesse

Begrepet brukes først og fremst i verdisettingsprosesser i arbeid med plan- og bygningsloven. Det markerer at kulturminneverdier på nasjonalt nivå kan være involvert.
Kilde: Riksantikvaren

Nasjonal interesse/verdi

Begreper som brukes for å markere at kulturminneverdier på nasjonalt nivå kan være involvert
Kilde: Odda kommune

Nasjonal verdi

Verdi som tillegges kulturminner eller kulturmiljøer knyttet til viktige faser og forhold i landets historie. Et kulturminne av nasjonal verdi kan også bli tillagt regional og/ eller lokal verdi.
Kilde: Riksantikvaren

Nat

Sammenfelling av bord utført med fuge mellom.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Naturbetong

En spesiell type armert betong oppfunnet av arkitekt Erling Viksjø, for spesiell overflatevirkning av fasadene (blant annet på regjeringskvartalet i Oslo). Fremstilles ved at forskalingen først fylles med tilslag av småstein og grus, ofte rundslipt elvegrus. Etter at støpen er herdet blir fasadene sandblåst til elvegrusen kommer fram i overflatene.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Naturlandskap

Betegnelsen brukes om landskap med liten grad av menneskeskapt påvirkning. Betegnelsen brukes også når en ønsker å rette fokus mot landskapets geologiske og biologiske innhold.
Kilde: Riksantikvaren

Navar

Tømmermannsbor for større hull.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Neapelgult

Kjent fra oldtiden, er et godt dekkende pigment. Det er giftig. Forhindrer riss og sprekkdannelser i malingsfilmen.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Nedfallsgrat

Drager som går fra et møne ned til et lavereliggerne møne i et vinkeltak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Never

Ytterste delen av bjørkebark.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Nordmørepanel

Variant av tømmermannspanel. Overliggende står kant i kant. Bak fugen er det en stående lekt med vannfure.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Not og fjær

De kantspor et bord er gitt og som skal passe i hverandre for og sikre riktig plassering.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Notbeitski

Se stokkbeitski
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Nov

(A) Utvendig hjørne på hus, uansett veggkonstruksjon. (B) Utvending laftet hjørne på et hus, dvs. hjørne med laftehoder. (C.) Tømmerbinding. Metoder for å hugge sammen kryssende tømmerstokker. Hovedmetoder er knubbsnov, sinknow og kamnov. Etter utførelse og lokalitet betegnes det kamnov, sinknov, korsnov, katthuggunov, rundt hesthuggunov, okshuggunov, hjartnov, kverknov, vagenov, knubbenov, garpenov, kvarkenov, kinnanov, kuntnov, tappnov etc.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Novskolle

Se laftehode.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Novstein

Se laftestein.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Nyfot

0.3. Før kalt meterfot.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Nøtter

Innfelte trestykker mellom to horisontale deler for å avstive veggen horisontalt. Flere stykker felles inn 45 grader, i begge retninger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Nåvtro

Laftevegg som går opp i høyde med overkant raftsperre og er en del av taktro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Okerfargene

Jordfarger. Er kjent fra oldtiden og finnes i fargespekteret fra dempet gul til mørk rødbrun. De finnes over store deler av Europa og er et meget vanlig malerpigment. De fete pigmentene er transperente og inneholder mye leirjord med aluminiumssilikat, de magre har bedre dekkevne og er rike på kalsiumforbindelser.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Oljemaling

Maling der bindemiddelet hovedsakelig består av tørrende oljer.
Kilde: BoligABC

Ombygging

Istandsetting som innebærer store forandringer i bygningens struktur, overflater og opprinnelig utforming. Ombyggingen innebærer standardheving, men tar ikke hensyn til husets arkitektoniske, historiske antikvariske eller kulturelle verdi.
Kilde: Odda kommune

Omfar

En runde med stokker i en laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Omgang

Et fullt lag av sviller, reimer, laftestokker eller andre horisontale konstruksjoner i (ytter)vegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Omkant

Høydeforskjell mellom to sammenføyde bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Omkverv

Se omfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Omsynssone

Avgrenset område i en reguleringsplan eller kommuneplan der det skal tas spesielle hensyn, angitt i egne retningslinjer eller bestemmelser. Plan- og bygningslovens § 11-8, c gir mulighet til å avsette slike områder med tanke på bl.a. bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø. Erstatter tidligere spesialområde bevaring.
Kilde: Odda kommune

Ondalastokk

Svill i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Oppbygg

Påbygg over hovedtak. Kan ha forskjellig form og formål.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Oppforet tak

Massivt tak med lett tak over og ventilasjonsskikt mellom takene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Oppleggsflate

Flate på takbærer e.l. som overfører krefter til en bærende komponent.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Oppleggslengde

Lengden til en opplegssflate.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Opplenger

Se stekkfisk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Opplett

Takoppbygg med pulttak som går inn til mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Oppmålingsvesenet

Oppmålingsvesenet foretar oppmåling og kartlegging av eiendommer i kommunen.
Kilde: BoligABC

Oppsaling

Oppbygg på horisontale taksperrer for å gi takflaten et fall.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Oppsettende virkning

Dersom en klage gis oppsettende virkning, kan ikke byggearbeidene igangsettes før klagen er avgjort.
Kilde: BoligABC

Oppskalk

Foring på sperre ved takfot for å oppnå en utoverknekk av takflaten, også kalt kinavipp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Oppslagsplan

Tillaget, horisontalt plan på avbindingsplassen for avmerking av konstruksjonsdetaljer i full størrelse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Osp

Løvtre. Tilhører poppelslekten og finnes over den nordlige halvkule. Veden er svært lys, uten skille mellom kjerneved og yteved. Brukt til leketøy, modellbygging etc.
Kilde: Treteknologi

Overbading

Skjøtemetode for grove virkesdimensjoner som møtes i rett eller skjev vinkel og som helt skal felles ned i hverandre. Kan utføres som enkel overbladning, med svalehale, med hake, med skjult trekantblaad og med forsats.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Overgurt

(A) Øverste gjennomgående rekke av staver i en fagverksbærer. (B) Saks, småsperre, i et sperrebind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Overhogg

Øverste del av laftehogg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Overkneppar

Stokk som er kammet ned over beter eller bjelkelak i yttervegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Overlappende kvist

Kvist som helt eller delvis ligger innen samme felt i trelastens lengderetning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Overligger

(A) Ytterste lag bord i et tømmermannspanel. (B) Losholt over en veggåpning. (C.) Bjelke over en søylerekke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Overmalingsprodukt

Glassfiberprodukt, vev eller tapet, som er beregnet på etterbehandling med maling.
Kilde: BoligABC

Overskjefting

Økseeggens øverste ende er nærmere skaftets midtlinje enn den nedre enden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Oversperre

(A) Saks i øverste del av mansardtak. (B) Sperre som bærer åser, understøttet av annen sperrekonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Oversvill

Svill på oversiden av et bjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Palisadevegg

Vegg av tettstilte, jordgravne staver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Pall

Se veggbank.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Panel

Kledning utvendig og innvendig på vegger og tak (himling). Se trelast.
Kilde: BoligABC

Panel

Utvendig og innvending veggkledning av tre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Panelfot

Panels nederste ende.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Panelliv

Yttersiden av ferdig panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Parapettak

Tak hvor yttervegger er ført et stykke over takplanet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Pariserblått

Første gang framstilt i 1704, kalles også preusserblått eller berlinerblått og er et kraftig pigment med svakt grønlig skjær. Meget kostbar.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Parkett

Gulvmateriale som er limt sammen av flere lag med nåletre med et slitelag av hardved, ofte eik. Kan også være massiv hardved.
Kilde: BoligABC

Patinere

Å behandle en overflate slik at den ser gammel ut.
Kilde: BoligABC

Pavillontak

Se mansardtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Perlekvist

Frisk eller tørr kvist 7 mm eller mindre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Permabilitet

Vanngjennomtrengelighet
Kilde: BoligABC

Permeabilitet

Et uttrykk for hvor lett vann (eventuelt andre typer væsker eller stoffer) kan trenge inn i eller gjennom betongen.
Kilde: Eldar Juliebø

Pigment

Finkornet, uløselig pulver som brukes i maling for å gi bl.a. god dekkevne og farge.
Kilde: BoligABC

Pilhøyde

En sides største avvik fra en rett linje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven gjelder for byggeprosjekter og har bestemmelser som omfatter planlegging, kontroll og godkjenning av byggevirksomhet.Den har en plandel og en bygningsdel.
Kilde: BoligABC

Planbestemmelse

Til en kommuneplan eller reguleringsplan kan det lages konkrete bestemmelser som sier noe om hvordan bygg skal plasseres og formes. Sier noe om et steds ønskede utvikling. Se kommuneplan og reguleringsplan.
Kilde: BoligABC

Plank

(A) Stokk som er kløyvd og hugget til dimensjoner over 1 3/4" tykkelse og 2 1/2" bredde. Minste plank er 2"3". (B) Skurlast med tykkelser 1 1/2"-4" og bredde fra 4"-9". (C.) Skurlast med tykkelse 38 mm - 100 mm, og bredde minst to ganger tykkelsen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Planke

Se halvbjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Planke

Trelast med tykkelsesmål 38 millimeter eller større og bredde 75 millimeter eller større. Se trelast.
Kilde: BoligABC

Plankehus

Se hus av reisverk (C.)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Plankelaft

Lafting hvor materialene er planker med not og fjær. Kalles også sagskåret laft.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Plannov

Laftet hjørne hvor stokkene ikke har endestykker som stikker ut fra veggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ploghøvel

Høvel til å høvle not og fjær med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Pløyning

Se not og fjær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Portlandsement

Hydraulisk bindemiddel som er fremstilt ved at portlandklinker og gips males sammen til et fint pulver.
Kilde: Eldar Juliebø

Post

(A) Loddrett stole som går fra overkarm til underkarm i vindu som har to eller flere rammr i bredda. (B) Vannrett stolpe som går fra sidekarm til sidekarm i vundu som har to eller flere rammer i høyda. (C.) Se dørstople. (D) Underkarm i vindu.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Pozzolant materiale

Materiale med evne til å danne en hydraulisk blanding sammen med lesket kalk eller med kalsiumhydroksid som dannes ved portlandsementenes hydratiseringsreaksjoner. (NS 3420:1999)
Kilde: Eldar Juliebø

Preparering

Forbehandling i form av grunning, oljing, maling, seising eller limdrenking for å binde løstsittende partikler til underlaget, redusere limforbruket ved oppsetting av tapet, vev eller papir, for å gi bedre feste, eller for å gi underlaget ensartet farge.
Kilde: BoligABC

Priming

Se grunning.
Kilde: BoligABC

Profilet

Se oppslagsplanet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Pukk

Knust stein med kornstørrelse 20 - 80 millimeter.
Kilde: BoligABC

Pukk

Stein fremstilt ved knusning.
Kilde: Eldar Juliebø

Pulpitur

Galleri (i kirkebygg)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Pulttak

Se takform/taktyper.
Kilde: BoligABC

Pulttak

Tak med takflate kun til en side.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen. Ill: Lars Hammarlin, Svenska bygnadsvårdforeningen

Puss

Beskyttende lag av mørtel/pussmørtel påført vegger, gulv og himling, og utvendige fasader, som oftest på murverk eller betong.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Pute

(A) Underste bjelken i en bygning som settes opp på kar eller stolper. (B) Se sadeltre. (C.) Bjelke, vanligvis horisontal, for kraftoverføring mot støttevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Pyramidehjelm

Lav hjelm med firkantet grunnplan.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Pølsefuger

Dekorative fuger med en buet form som står litt ut fra murverket.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Raft

(A) Den nederste delen av taket på et hus. (B) Skjæringslinja mellom takflate og langvegg. (C.) Omrpdet der langveggen møter taket. (D) Se stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftal

Se stavlægje (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftar

Se raftesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rafte

(A) Se raftesperre. (B) Spikerslag for liggetro på åstak. Går fra takfoten og over åsene til mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftekasse

Sperreender innkledt med bord i forkant og underkant. Vanligvis horisontal innkledning i underkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftekrok

Trekrok som understøtter torvvola nederst på torvtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftelag

Festlig lag før man starter på takkonstruksjonen. Tømrerne måtte ha en liten dram "for å sikre at taket ble tett og holdbart".
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rafteleie

Øverste stokk i lafteveggs langside.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rafteline

Raftestokk som ligger på en stavline.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rafteluk

(A) Den beten som ligger i gavlen. (B) Stokk som ligger over binderen i klavesnei med senket kjørebru.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftesperre

Liten saks som ligger fra nederste ås, over rafteletet og ut for å gi bæring for takskjegget.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftestokk

(A) Se rafteleie. (B) Stokk som ligger over beten og midt over staven.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftslægje

Se stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raftunger

Se raftesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ram

(A) Taket over koven. (B) Loftsgavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ramme

(A) Toppsvill. Horisontal planke med tapphull for stendere. (B) Underbygg til stabbur.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rammerverk

Bæresystem av sviller, staver og rem eller stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rammestokk

Nederste stokk i laftevegg som hviler på en ramme.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ramverk

Konstruksjon av stolper og remmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rang knepping

Det er rang knepping når tverrlina, og ikke langlina, ligg på staven.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rapte

Se raftesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raustbærar

Se bete (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raustkabbar

Stokker mellom raustmora og gauken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Raustmora

(A) Øverste hele stokk på kortvegg i laftehus, før gavltrekanten begynner. (B) Se bete (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ravslægje

Se stavlægje (A)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Regional verdi

Verdi som tillegges kulturminner eller kulturmiljøer knyttet til regional virksomhet og historie. Et kulturminne av lokal verdi kan også bli tillagt regional og/eller nasjonal verdi.
Kilde: Odda kommune

Regional verdi

Verdi som tillegges kulturminner eller kulturmiljøer knyttet til regional virksomhet og historie. Et kulturminne av regional verdi kan også bli tillagt nasjonal og/ eller lokal verdi.
Kilde: Riksantikvaren

Regulering til bevaring

Bygninger, bygningsmiljøer, fornminneområder og andre arealer kan vernes gjennom plan- og bygningsloven, ved å bruke reguleringsformålet "spesialområde bevaring”. Spesialområde bevaring er nå erstattet med hensynssoner.
Kilde: Odda kommune

Reguleringsplan

Arealplan med et kart som viser nåtidig eller fremtidig bruk av et område og har egne bestemmelser. Planen viser også hensynssoner.
Kilde: Odda kommune

Reguleringsplan

Detaljplan hjemlet i bygningsloven. En reguleringsplan består av et kart som blant annet viser til hvilke formål grunnen innenfor et begrenset område skal brukes til, og hvordan eventuell bebyggelse skal utformes.
Kilde: BoligABC

Rehabilitering

Istandsetting som innebærer at bygningene får en annen funksjon, benyttes til et annet formål eller får en vesentlig standardheving i forhold til tidligere. Rehabilitering kan innebære inngrep i bygningens struktur og opprinnelige utforming. Rehabilitering bør brukes når vi tar hensyn til den historiske, arkitektoniske eller kulturelle verdien bygningen har. En rehabilitering gir økt status for bygningen.
Kilde: Odda kommune

Rei

Rettholt benyttet ved spontekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reim

Se rem.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reimstykke

(A) Bjelker lagt på tvers av bjelkelag ved yttervegger for bæring av sperrer der sperrefoten ikke treffer en bjelke. (B) Horisantal draher som ligger på og binder sammen stolper i en takstol.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reisetro

Taktro av trevirke hvor trevirket ligger med takfallet, dvs. på tvers av møneretninga.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reising

(A) Fellesbetegnelse på den stående delen av et hus, opp til raftet i et reisverk (A). (B) Det å reise et reisverkhus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reist plank

Se reisverk (C.)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reistømring

Bygging med stående tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reisverk

(A) Alle typer reiste konstruksjoner, både stavverk og stenderverk. (B) Veggkonstruksjon av stolper, sviller og reimer, utfyllt med stående plank, ramverk. (C.) Tettstilt stående plank som bærekonstruksjon.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reisverk

En eldre byggemåte for trehus der veggene besto av vertikalt, tettstilte planker.
Kilde: BoligABC

Reisverkkonstruksjon

Omfatter stavbygg, bindingsverk, skiftesverk og plankehus.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rekonstruksjon

En rekonstruksjon er i hovedsak en kopi av det opprinnelige kulturminnet
Kilde: Odda kommune

Reler

Se halvbjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rem

Vannrett, solid trestokk eller svill som ligger på toppen av og binder sammen og avstiver stolper i en vegg av bindingsverk eller reisverk. Remma er underlag for bjelkelag eller takkonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rennesperre

Skråstilt drager som går fra innvending hjørne til møne i vinkeltak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Reparasjon

Istandsetting av bygningens struktur eller overflater, eller uforutsett skade eller forsømt vedlikehold. Ved reparasjon tas det ofte hensyn til tidligere utforming, funksjon og bruk. Vedlikehold og reparasjon innebærer ikke vesentlig standard heving
Kilde: Odda kommune

Representativitet

At ett eller et utvalg kulturminner er representativt, betyr at det er typisk eller karakteristisk for en større gruppe kulturminner. Begrepet brukes ved sammenlikning med andre kulturminner.
Kilde: Riksantikvaren

Representativitet

Et representativt kulturminne er typisk eller karakteristisk for en større gruppe kulturminner.
Kilde: Odda kommune

Restaurering

Vedlikehold eller reparasjon av en bygning/anlegg som gjøres med vekt på historisk og/eller arkitektonisk verdi og utføres med kulturminnefaglig anerkjente metoder og materialer. Kan også inkludere hel eller delvis tilbakeføring
Kilde: Odda kommune

Rettholt

Verktøy for å kontrollere og merke linjer som skal være loddrette eller vannrette. Brukes ofte til stein og murerarbeider.
Kilde: BoligABC

Ribord

Kantstilte bord under bjelkelag, felt inn i stendere på innersiden av veggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Riksantikvaren

Direktoratet for kulturminneforvaltning og faglig rådgiver for Klima- og miljøverndepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken. Riksantikvaren kan, som høyeste nasjonale myndighet innen kulturminnevern, fatte fredningsvedtak og skal arbeide for å fremme god forvaltning av mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og landskap.
Kilde: Odda kommune

Ringhoggi

Tømmerstokk som er hogd overalt med jamm tykkelse over hele lengden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ringsprekk

Sprekk i trelasten. Ringsprekk skriver seg fra treet på rot, men kan være vanskelig å oppdage før virket er begynt å tørke. Sprekken følger en årring og kan strekke seg over større eller mindre lengde.
Kilde: Treteknologi

Ringsprekk

Sprekk som følger årringene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ringtelgd

Se ringhoggi.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ringtro

Taktro som ligger på raftesperrer. Trevirket ligger på tvers av takfallet, med møneretningen. Fra raftet og opp er det reistro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ringved

Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ringvåddå

Se ringtro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Risser

Redskap til å risse inn merker eller spor i skifer.
Kilde: BoligABC

Rode

(A) Gammelt lengdemål - 3,13 m. (B) Gammelt flatemål - 9,843 m^2
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rotstokk

Tømmerstokk som er tatt fra rotenden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rotterumpe

(A) Kon rundfil. (B) Stikksag med langt, smalt blad.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rubank

Langhøvel til å planhøvle flater med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rundmaterialer

Se stokker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rupanel

Panel som ikke er høvlet, men har not og fjær.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Russenever

Never innført fra Russland.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ryddestokkar

Se bjelka tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ryggsperre

Skråstilt drager som går utvendig hjørne til mønet i et valmtak eller vinkeltak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rynker/rynkedannelse

Det kan oppstå rynker hvis en påfører for tykke lag med maling eller olje om gangen.
Kilde: BoligABC

Hogge til et råemne, dvs, bjelke tømmer, skante bord etc.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røjehogging

Kanthogging av bjelke. Meningen er å bryte ut flisa; røje en flis i hele stokkens lengde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rør

Den (de) rødde siden (E.) av et emne. Se rø.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røst

(A) Gavltrekanten i et hus med saltak. (B) Se takfall. (C.) Sperreverk i salttak. (D) Rommet under takryggen. (E.) Den takbærende konstruksjonsen i sperretak og den åsbærende konstruksjonen i pstak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røstbukk

Se rotsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røste

(A) Måle ut, eller regne ut takvinkelen. (B) Bygge opp røstet (C.).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røstekabbar

Se raustkabbar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røsting

(A) Betegner takfallet. (B) Betegner takkonstruksjonen. (C.) Betegner alt arbeide med takkonstruksjonen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røya tømmer

Se bjelka tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røytestokk

Stokk som ligger mellom torvvola og torva.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røytesvill

Underste stokk i laftevegg, ikke tømret fast.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Røytesydd

Se røytesvill
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Råbygg

Et byggs bærende konstruksjon uten bekledning og overflatebehandling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Råmetre

Svill som ligger direkte på bakken med spor for stående panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Råte

Nedbryting av trelast som skyldes sopp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Råtekvist

Kvist som er helt eller delvis angrepet av råte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sadeltak

Tak hvor to takflater møtes i en vinkel og danner et møne.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sadeltre

Bjelkestykke på toppen av stolpe og skråstivere, under bærer, med samme dimensjoner som b'rer. Virker som forsterkning mellom stolpe og bjelkebærende drager.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sager

Den mest vanlige typen er bladsaga, også kalt håndsag. Buesaga blir brukt til fuktige og store materialdimensjoner. Baufila er en fintannet sag som brukes til metall.
Kilde: BoligABC

Sagtak

Tak som består av flere sidestilte sadeltak. Takflatene til den ene siden er gitt en brattere helning enn den andre, og har oftest innsatt glassruter for å øke lydmengden i underliggende haller.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sagtanning

Antall, form og størrelse på tenner i sagblad.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saks

Den ene skråstilte bjelken i en sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saksebjelke

(A) Dobbelt hanebjelke utført som tang. (B) Horisontal bjelke som binder sammen skasene i et sperrebind. (C.) Undergurt for oversperre i mansardtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saksebjelkelag

Bjelkelag av saksebjelker (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saksenei

Se sveitserrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saksesliping

Ensidig sliping av egg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saksesperre

Sperre med doble sakser. Saksene på samme side kan ha ulikt fall, men felles fotpunkt ved raftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saltak

Takform med møne og takflater til to sider. Takflatene kan være rette, knekte eller buete.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen. Ill: Lars Hammarlin, Svenska bygnadsvårdforeningen

Saltenstavline

Stavkonstruksjon med kombinasjonen staver med skråbånd, stavline og sperretak eller kombinert sperre-/åstak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Saltutslag

Belegg forårsakes av salter som kommer ut fra det indre av et materiale, særlig murstein, og avsettes på overflaten.
Kilde: BoligABC

Samhald

Se bete (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sammenføyning

Det å skjøte eller felle sammen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sand

Tidligere benevnelse for tilslag med kornstørrelser mindre enn 4 mm. Se fint tilslag.
Kilde: Eldar Juliebø

Sanering

En fornyelse av eldre bebyggelse med sikte på at ny bebyggelse kan fylle tidens krav.
Kilde: BoligABC

Sanghus

Se kor (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sedimentering

Også kalt bunnsetting. Prosess som finner sted når pigmentene i en maling under lagring synker til bunns og danner et mer eller mindre fast lag.
Kilde: BoligABC

SEFRAK

står for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner.
Kilde: Odda kommune

SEFRAK-bygning

Betegnelsen brukes om bygninger som ble registrert i regi av SEFRAK (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner) i årene 1975-1995. Registreringene omfatter i prinsippet alle bygninger bygget før 1900, men enkelte områder ble grensen satt noe lenger fram i tid, for eksempel i Finnmark alle bygninger før 1945. Det eneste kriteriet for registrering var antatt alder på bygningen.
Kilde: Riksantikvaren

SEFRAK-registeret

Alle bygninger i Norge oppført før 1900 er registret i et landsdekkende register, SEFRAK-registret. I noen tilfeller omfatter dette registret bygninger fra de første tiår av 1900-tallet også, gjerne helt fram til 1920 eller 1940. Registreringene er foretatt i perioden 1975-1995.
Kilde: Odda kommune

Seis

Pigmentert eller upigmentert lakk for forsegling av bl.a. puss, som skal binde av løse partikler i overflaten, jevne ut suget i underlaget samt sikre god heft og forankring til etterfølgende malingsstrøk.
Kilde: BoligABC

Seising

Behandling med tyntflytende bindemiddelløsning som kan trenge inn i et sugende, porøst underlag og binde løstsittende partikler.
Kilde: BoligABC

Sekslafta hus

Laftet hus hvor langvegger og kortvegger krysser hverandre på seks steder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sement

Fremstilles av brent kalkstein og leire og anvendes som bindemiddel i betong og mørtel. Sement er et sterkere bindemiddel enn kalk, og derav mindre føyelig for bevegelse i en bygningskonstruksjon. Sement ble mye benyttet i Romerriket, men forsvant under middelalderen. Tidlig på 1800-tallet ble kunnskapen om sement gjenoppdaget og videreutviklet. Den første sementproduksjonen i Norge startet opp på 1890-tallet. I løpet av 1900-tallets to første tiår ble flere sementfabrikker etablert. I norsk arkitektur finner vi sement fra omkring 1910. Først i fabrikkbygninger, kornsiloer og i bygninger tilknyttet kraftproduksjon, blant annet i trafostasjoner. Fra 1920-tallet gjorde sementen sitt inntog i husbygging, forretningsgårder og andre offentlige bygninger.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Sementlim (-pasta)

Blanding av sement og vann.
Kilde: Eldar Juliebø

Sementmørtel

En blanding av sement, vann, sand og eventuelle tilsetninger.
Kilde: Eldar Juliebø

Sideskip

Rom mellom yttervegg og stavrekke i stavbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sideås

Ås plassert mellom raftet og mønsåsen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sienna

Jordfarger. Er kjent fra oldtiden. Navnet viser til en av de rikeste forekomstene i Italia. Den er nær beslektet med okerfargene og finnes i to hovedvarianter; rå (lys brun) og brent (rødlig). Siennafargene er mer transperente enn okerfargene og tørker noe langsommere.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Sigemon

Fri plass over beitskier og dømlinger som gir mulighet og siging.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sigerom

Sigemon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sikling

Tynn, skarpkantet stålplate til finpussing av overflater.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sikring

Sikring innebærer alle tiltak for å beskytte kulturminner og kulturmiljøer mot skade og tap. Sikring kan blant annet dekke istandsetting, vedlikehold og skjøtsel, dokumentasjon og juridiske tiltak. Sikring kan også skje ved arkeologisk utgravning for å ta vare på kulturminnets kunnskapsverdi.
Kilde: Riksantikvaren

Sikringssone

Med sikringssone forstås et område rundt et automatisk fredet kulturminne. Sikringssonen skal regnes fra kulturminnets synlige eller kjente ytterkant, så langt det er nødvendig å verne det mot tiltak. Inntil det er fattet særskilt vedtak er fem meters sikringssone rundt et automatisk fredet kulturminne lov-bestemt
Kilde: Odda kommune

Sikt

Et redskap til å skille kornede materialer i kornstørrelser større og mindre enn siktens åpninger. Det skilles mellom maskesikt, rundhullsikt og stavsikt. (NS 427.A5). Se også platesikt og trådsikt.
Kilde: Eldar Juliebø

Silikatmaling

Er en mineralsk diffusjonsåpen maling. Malingen herder sammen med pussen og det er derfor mindre fare for avskalling som man ser ved moderne malingstyper. Silikatmaling er et alternativ til kalkmaling, men gir ikke det samme spillet i overflaten som kalkmaling.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Simse

(A) Felle to trestykker sammen med en vinkelrett fals. (B) Høvle med en simshøvel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Simshøvel

Høvel til å høve rettfals med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Singel

Knust stein med kornstørrelse 4 - 8 millimeter.
Kilde: BoligABC

Singel

Stein fra naturlig forekomst. (NS 427.A5)
Kilde: Eldar Juliebø

Sinklaft

Laft uten laftehoder, hvor stokkendene sinkes i hverandre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sinober

Kjent fra oldtiden og ble kunstig fremstilt i 1687. Pigmentene ble brukt av kunstmalere, men også til dekorativ maling innendørs. Det har god dekkevne, men omdannes og forandres i direkte sollys. I skygge er holdbarheten god. Sinober ble oftest brukt som lasurmaling og dekor.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Sitak

Takflate fom går utenfor takets bæring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sjingel

Tekkmateriale av tre. Skjæres på sirkelsag. 40 x 10 cm. Tykkelse 1 cm i en ende, 0,25 cm i den andre. Legges kant i kant og som tredobbel tekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skant

(A) Tilhugget kant på tømmerstokk. (B) Målestav til å måle høyden på et tre på rot. (C.) Sjablon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skante

(A) Hogge til etter skant (C.). (B) Hogge til en tømmerstokk på to sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skantling

Saget trevirke, 50 mm tykt og 100-150 mm bredt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skarpkantet

Trelast som har skarpe, fasede eller avrundede hjørner.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skarpkantet bjelke

Bjelke uten vankant (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skarøks

Øks med eggen på tvers.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skaveldrag

Forløper til høver. Spesiell skrape.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skifer

Bergart med naturlig spalteflater.
Kilde: BoligABC

Skifer/ skifertekking

Taktekking med skiferheller. Fra gammelt av var skiferhellene lite bearbeidet. Med tiden ble de mer tilhugget og tilpasset, og gjerne lagt i mønster
Kilde: Fortidsminneforeningen

Skiftesperre

Sperre som ligger fra mønet og ned på rennesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skiftesverk

Veggkonstruksjons av staver med spor for innfelling av liggende plank i mellomrommet mellom stavene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skilleromsvegg

Se lettvegg (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skinning

Se kinning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skip

Rom mellom yttervegg og stavrekke, eller mellom stavrekker, i stavbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skipsfunn

Betegnelsen brukes om mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og alt annet som har vært om bord. Skipsfunn er vernet etter egne regler i kulturminneloven.
Kilde: Riksantikvaren

Skipsspiker

Kon spiker med kvadratisk tverrsnitt. 125-300 mm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjelterverk

Lafteverk hvor bare nederste og øverste omfar er laftet. Mellom er det reisverk for å spare materialer. Kan ha mange ulike utførelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjeve

Spiss eller stump vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjevningsvinkel

Stillbar vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjevt røste

Tak hvor mønet ikke er sentrert på bygget, men allikevel sentrert mellom lafteveggene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjøre

Fin mørkfarget sprekk som følger fiberretningen, og som vanligvis finnes nær ytesiden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjøre

Sprekk i trelasten. Skjøre er sprekk som er oppstått i barket tømmer før skur. Den begrenser seg til yteveden og vil altså i planken ligge nær vankanten.
Kilde: Treteknologi

Skjørt

Overgangen mellom hjelm og underbygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skjøtsel

Regelmessige vedlikeholdstiltak, for å ivareta et kulturminne og/ eller et kulturmiljø. Vedlikehold av eventuelle skilt, stier og ramper inngår også i skjøtselsbegrepet.
Kilde: Riksantikvaren

Skjøve

Se skaveldrag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skoftunger

Se raftesperrer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skorbite

Se som raftluk (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skorde

Se sverte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skore

Skråstøtte som brukes for å forhindre velting av noe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skorstein

Se mur (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skott

Bislag eller skur med tynne vegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skottrenne

Renne langs en takflate som går inntil en husvegg, beregnet på å drenere vekk vann.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skramme

Se blade.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skruv

Oppbygning over port, portal eller altertalve.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skråband

Bord eller firkant som er satt på skrå mellom to konstruksjonsdeler for å avstive konstruksjonen. Går fra overligende tømmer til stav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skråjern

Hoggjern med skrå egg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skråspenn

Se strever (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skråstrever

Trestykke som er satt opp for å ta opp trykk- eller strekk-krefter og/eller stive av en hjørnekonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skrått innsnitt

Tømmerbinding. Benyttes ved blading. Bladets ende avskjæres i spiss vinkel slik at spissen felles inn i motstykket og hindrer bladet i å bli løftet opp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skukk

Rom over hanebjelker i uthus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skunk

Kort bjelkestykke som felles inn mellom to bjelker, svill og rem for å tette etasjeskillers ende.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skurelist

Liten list nederst på fotpanel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skurflate

Sagd flate, uberørt av høvel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skurlast

Saget, uhøvlet tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skut

Tilbygg med pulttakk langs gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skårbit

Se raustmora (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Skåreved

Materialer som er skåret på sag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slagbjelke

Bjelke fra gavl til gavl i høyde med raftet. Se raft (C.).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slind

(A) Tverrbjelke fra langvegg til langvegg i laftet hus. (B) Bjelke mellom gavlvegger eller gavlvegg og innvending skillevegg. (C.) Flatside på tillhugget stokk. (D) Stokk med tilhugget flatside. (E.) Gjenstående barkstripe på tilhugget bjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slinder

Bjelker som går langs langveggen i høyde med veggbandet. Stiver av tverrveggene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slindre

Se tverrbjelke (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slipestikke

Stikke til å holde knivblad o.l. når en sliper.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slirejern

Jern med slirespor, brukt på strekkfisker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slirespor

Avlangt hull. Benyttes i strekkfisker for at de gjennomgående boltene skal kunne gli nedover sammen med tømmeret når lafteveggen synker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Slisstap

Tømmerbinding. Tapp i full bredde med 1/3 av tykkelsen som felles inn i motstykket. Benyttes ofte i sammenfelling av sakser i mønet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Smalt

Kjent fra oldtiden og brukt som kunstnerfarge fra 1300-tallet. Mørk til blek blå, alt etter pigmentets kornstørrelse. Ved å varme opp en kolbotforbindelse med kaliumkarbonat og kvarts, framkom et blått glass som knustes under avkjøling. Det mørkeblå bunnfallet ble knust og revet. Smalt har dårlig dekkevne i olje, men ble mye brukt som erstatning for kostabr ultramarin.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Smaløs

Øks med smal egg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Smig

Spiss eller stumo vinkel mellom to flater, f.eks. vinkel mellom vinduskarm og skrå vindusåpning i murvegg; vindussmig.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Småsperre

Sperre som ikke er åsbærende.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Snedband

Se skråband.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Snei

(A) Betegner alle vinkler utenom rett vinkel. (B) Se røsting (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sokkel

Kjeller eller 1 etg som ligger delvis over jorden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sokkelgesims

Gesims som er øverste avslutning på sokkeletasje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sokkelmur

Den delen av grunnmuren som er over jorden, vanligvis trukket lenger fram enn vegglivet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sokking

Fjerning av barkring nær trerota for å stoppe næringstransporten. Treet tørket på rot.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Soks

Se klype.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Soppe

Tømmer stablet i flere krysslagte lag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Soppgran

Gran uegnet til hustømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sparkling

Påføring av sparkelmasse for å fylle hull og sprekker i underlaget før maling.
Kilde: BoligABC

Speilskjæring

Grovdeling av tømmerstokker hvor alle snitt går gjennom kjernen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spenn

(A) Avstand mellom oppleggsflater. (B) Se strever (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spennarmert betong

Armert betong der armeringen ved oppspenning er gitt en tøyning i forhold til betongen, der de krefter som svarer til denne tøyningen i armeringen, blir overført til konstruksjonen. (NS 3465 og NS 3473:2003). Alt: Betong hvor man gjennom oppspenning av armering har innført trykkspenninger, med den hensikt å motvirke betongens spenninger på grunn av ytre last, svinn, krypning etc.
Kilde: Eldar Juliebø

Spennbjelke

Horisontal bjelke som tar opp strekkrefter ved foten av et hengverk, dvs. en sperrekonstruksjon hvor sperrene er felt ned i endene på bjelken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spennil

Vidjesurring rundt øksehodet benyttes ved sprett-telging.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spennkloss

Kloss felt inn mellom to bjelker for å ta opp strekkrefter mellom de.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spennreim

En bjelke som blir satt inn mellom hvert hengestolpepar i et hengverk på det punkt der hengverkstiveren blir tappet inn i hengestolpen. Spennreima tar opp sidetrykk fra stiveren på stolpen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spennsaks

Felles benevning på sperrer som står ned på en sperrelund.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperre

(A) Takkonstruksjon av to sakser som er låst sammen. (B) Konstruksjonsdel i takkonstruksjon. Sperren ligger i takfallet på tvers av møtet og bærer takhuden. Går fra møne til raft.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrebind

Sperre (A) som står ned på en sperrelunnd og er felt ned i denne.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrebukk

Se storsperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrefot

Nederste delen av en sperre når den står ned på en bete eller sperrelunn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrehakk

(A) Innskjæring i underkant av saks for saling over svill eller stavlægje. (B) Innskjæring i stavlægje for sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrehode

Sperreende, både øvre og nedre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperreklamp

Se sperrepute.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrekloss

Kloss oppå perre eller fagverksbind til underlag for åser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrelunn

Den beten sperren står på i fotingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrepute

Kort stokk oppå tverrlina som sperren står ned på.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperrestokk

Se stavlægje (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperresåle

Anleggsflaten mellom sperrefot og sperrelunn/bete.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperretak

Tak hvor bærekonstruksjonen er bjelker (sperrer) som følger takfallet på tvers av mønet. Taktroaligger direkte på sperrene.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperretå

Den ytterste delen av sperrefoten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperreverk

Karakteristisk er kombinasjonen syll, stav, storsperre og åstak. Som regel har sperreverket dobbel raft, (stavline og raftstokk), men små hus kan ha enkel raft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sperreverkshus

Hus som er bygd i sperreverk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spesialområde bevaring

Begrep fra den tidligere plan- og bygningsloven, som ble opphevet i 2009. Et formål i reguleringsplan for områder og enkeltobjekter som skulle bevares. Det var ofte knyttet egne bestemmelser til dette formålet. Områder regulert til spesialområde bevaring etter den gamle loven beholder denne statusen inntil de evt. omreguleres. Spesialområde bevaring er nå erstattet med hensynssoner
Kilde: Odda kommune

Spikerslag

Horisontal konstruksjonsdel som bærer kledning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spire

Rundtømmer som er 6" eller mindre i toppenden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spissbub

Betegnelse fra laugstiden på håndverk som næring uten å være tilsluttet mesterlauget.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Splint

Se geite, yte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Splinthogge

Hogge vekk splinten i en tømmerstokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spon

Tekkemateriale av tre. Sjingel med spesiell fasong av estetiske årsaker. Stavkirketekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spongran

Gran som egner seg til å lage spon av.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sponkniv

Eggstål med to håndtak til å lage spon med.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sponski

Emne til å lage spon av. 1/4 av en granstokk av ønsket sponlengde, hvor margen er fjernet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spontak

(A) Tak tekket med stive skiver av tre. (B) Bordstykker av gran eller furu, en alen lang og en halv alen bred.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Spord

Se svalehale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sporkatt

Se bitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sprengband

De skråstilte stavene i hengverk og sprengverk som tar opp trykkrefter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sprengstol

Ekstra understøttelse av åser ved lange spenn (A). Består av kronstokk som undergurt og sakser som felles ned i kronstrokk, med tapp og forsats. Saksene blades sammen i toppen slik at endene lager et kryss som mønsåsen legges i.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sprenverk

Sperre (A) hvor de horisontale krefter tas opp av vegg eller fundament.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sprett-telging

Økseteknikk for å oppnå en spesiell overflate.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sprøys

Se sverte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sprøytebetong

Betong som med spesialutstyr blir sprøytet på en flate (NS 3420:1999). Se også betongsprøyting.
Kilde: Eldar Juliebø

Spækket vegg

Vegg påspikret halm og leireklint. Rappet vegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Staff

Profil i list med konvekst tverrsnitt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Staffet tapp

Se halvtapp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stafflaft

Firskåret laft hvor kantene på stokken er gitt en staff.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Staffpanel

Panelbord som er høvlet og pløyd og har en liten halvstaff ved fjæra.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stav

Loddrett takbærende konstruksjonsdel. Rundstokk eller tilhogd/sagd bjelke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavbeitski

T-formet beitski.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavbygging

Bygging med reist virke, i motsetning til lafting.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavgamme

Kvadratisk eller rektangulært gamme, med jordgravne staver som bærer taket.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavleiet

Horisontalt anlegg for sperrer på topp av langvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavline

Langtømmer som ligger på stavene og under betene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavlinehus

(A) Hus som har stavline. (B) Stavhus med kombinert ps-/sperretak. (C.) Se sperreverkshus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavlægje

(A) Øverste veggstokk på langvegger i laftehus. (B) Langtømmer som ligger inntil stavøra oppå betene i et grindhus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavpar

To staver som står rett overfor hverandre i et stavhus. De to stavene i ei grind er ett stavpar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavvegg

Ikke-bærende veggkonstruksjon. Består av tiler felt inn mellom bærende staver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavverk

Fellesnavn på alle byggemetoder med reist virke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stavøra

Den delen av staven som beten er felt ned i, og som stikker opp over beten.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stein

Tidligere benevnelse for tilslag med kornstørrelser større enn 4 mm. Se grovt tilslag.
Kilde: Eldar Juliebø

Stemjern

Verktøy med eggstål på 5-35 mm bredde. Brukes vanligvis sammen med klubbe.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stender

Vertikal, lastbærende og kledningsbærende stav eller stokk av mindre dimensjon. Avstand mellom stendere er 12 ganger stenderbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stenderverk

(A): Se ramverk. (B): Konstruksjon med bare stendere og ingen staver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikkband

Bord eller firkant som er satt på skrå mellom to konstruksjonsdeler for å avstive konstruksjonen. Går fra underliggende tømmer til stav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikkbjelke

Sperrelunn som er kuttet og fastlåst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikker

Taktekkingsmateriale som er kuttet og fastlåst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikkjern

Smekkert hoggjern som er bestemt for bruk med håndkraft. Har vanligvis fasede sider.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikksperre

(A) Se raftesperre. (B) Den ene saksen i en storsperre. (C.) Se kilskifte.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikksperrebjelke

Den beten (B) stikksperren (B) står på.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stikkspon

Til taktekking. Håndkløyvd spon, ca. 40 cm lengde. Tykkelse ca. 0,5 cm. Varierende bredde. Legges som tredobbelt tekking og med omlegg sideveis.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stillas

Konstruksjon som brukes ved oppføring og vedlikehold av bygg.
Kilde: BoligABC

Stjerne

System av horisontale, kryssende bjelker i en hjelm.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stokkbeitski

Beitski hvor stokkene er felt inn i spor i beitskia.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stokkverk

En etasje i laftebygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stolpe

Se stav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stolpebeitski

Se stokkbeitski.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stolpehus

Byggemetode hvor veggen består av jordgravde, kløyvde stokker med flatsiden inn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stolpeverk

Bærekonstruksjon av hovedsakelig vertikale stolper.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stoppstykke

Se skunk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Storsperre

Åsbærende sperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Straffet tapp

Se halvtapp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strekkfisk

Loddrett stokker parallelt på begge sider av en laftevegg, med gjennomgående bolter. Fungerer som avstivning av lange eller høye vegger.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strekkstokk

Se kronstrokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strever

(A) Skråstilt stav eller stolpe som opptar trykkrefter og virker som velte- eller bøyesikring. (B) Bord eller firkant som er satt på skrå mellom to konstruksjonsdeler for å avstive konstruksjonen. Går fra liggende tømmer til tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strykprofil

Dekorativ profil laget med profiljern. (Høvel).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strø

Spikerslag for spontak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strøbjelkelag

Bjelkelag av små dimensjoner som ikke er selvbærende, men lagt oppå et undergulv e.l.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strøbord

Bord på et underlag til spikerfeste for et tettere bordlag, f.eks. mellom åser og liggetro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Strødd åstak

Åstak utført med strøbord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stubbegulv

Gulv som legges mellom gulvbjelkene for å bære isolasjonsmaterialet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stubbeloft

Det rom som dannes mellom to gulvbjelker, avgrenset av gulvbord og stubbegulv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stubbreising

Huset har stubbreising når det er reist en liten vegg oppå den opprinnelige veggen, for å øke etasjehøyden ved om ombygging.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stuking

Se vigging.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stukkatur/ stukkarbeid

Dekorative arkitektoniske elementer/bygningsdekor støpt i gips, stukk eller betong. Stukkaturen kan ha form som rosetter, masker, gavlmotiver eller profilerte gesimsbånd/trekninger.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Stuttspon

De nederste, avkortede spon på et spontak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Støpt takstein

Samlebetegnelse på materialer lagt på taket for å gjøre det tett. Fra gammelt av ble det benyttet skifer, never og torv. På mur- og betongbygninger anvendes gjerne skifer- eller teglstein.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Støpul

Frittstående klokketårn.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Støt

Tømmerbinding. Endestykker bruttskjøtes mot hverandre, eller ende mot sidestrykke. Deles inn i rett eller skrått støt etter vinkelen mellom stykkene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Støtteplanke

Se veggeband (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Stålbrett

Brukes til å legge på tynnpuss og finpuss på murvegger.
Kilde: BoligABC

Su

(A) Sammenfelling av bord eller stokker etter langsidene. (B) Kantene på medfaret.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sule

Stav som bærer takkonstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sulurompe

Se svalehale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Supanel

Liggende panel. Panelbord overlapper hverandre, slik at bordene blir liggende i en spiss vinkel til veggflaten. Kan være falset eller ufalset, med eller uten profilering.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sutak

(A) Taktekking med bord som legges på tvers av sperrene eller åsene og har omlegg. (B) Undertak av plater med omlegg, eller bord med omlegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svai

Se snei (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svaiet tak

Konkav takflate
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sval

Overdekket åpen/lukket gang langs utsiden av yttervegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svalehale

Tømmerbinding. Sammenblading hvor bladbredden gjøres kileformet. Kan også utføres med forsats. Benyttes til mindre konstruksjonsdetaljer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svalerumping

Tillaging av svalehaleforbindelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svalgang

Åpen gang innenfor fremtrukket fasade oppført av bindingsverk og kledd med enkel bordkledning eller eldre stavkonstruksjon. Svalgangen går ofte langs hele langveggen og har ofte et lite avlukke i hver ende.
Kilde: BoligABC

Svank

Nedbøyning av åser pga. laster.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svarving

Dreiing av stolper.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sveifing

Bueskjæring av stokke-ender.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sveiserstil

En stil som oppsto omkring 1850 og var dominerende frem til 1900.
Kilde: BoligABC

Sveitserrøst

Takkonstruksjon der taklastene blir tatt opp av tettstilte sperrer og lastene ført ned til grunn gjennom takstoler og bærevegger.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svenn

En håndverker som etter fastsatt teoretisk opplæring og praksis har avlagt og bestått fagprøven (svenneprøven) i et fag. Se fagprøve.
Kilde: BoligABC

Svenneprøve

Se fagprøve.
Kilde: BoligABC

Sverte

Skråstilte bord/planker til midlertidig avstivning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svill

(A) Solid trestokk som er underlag for andre trekonstruksjoner. (B) Nederste stokk i laftevegg. (C.) Alt liggende tømmer som har en bærefunksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svillegang

Et omfar sviller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svillstokk

Se syllstokk (C.).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svilltoppkrans

Reim på toppen av hovedsøylene i en stavkirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Svol

Rom mllom indre konstruksjon og ytre vegger i jærhus. Plassert på byggets bakside med egn inngang.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sy

Å kle med bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sydd

Svill i laftevegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sying

Liggende panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Syldstokk

Se syllstokk (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Syll

Se svill (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Syllplanke

Se grunnsvill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Syllstokk

(A) Horisontal stokk med spor for nedre feste av vertikale panelbord. (B) Første omfar i laftevegg. (C.) De innvendige stavers fotstokker i stavkirker. (D) Den enkelte stokk i en svill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Syning

Se bordkledning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Synketid

Den tid det tar før en laftekonstruksjon har stabilisert seg mht. høydereduksjon pga. tørking og sammentrykking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Synkningsgrad

Betegner hvor mye en laftevegg beregnes å synke, vanligvis 3 cm pr. m vegghøyde for medhugglaft, 2 cm pr. m for plankelaft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Synkningsmon

Fri plass over vertikale konstruksjonsdeler, som tillater at resten av bygget kan få synke fritt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Sære

Skjære (rispe) i barken i toppen av et tre for å minske krona. Reduserer næringsopptak og øker andel malme.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Seteritak

Saltak eller valmtak som er avbrutt langs mønet av en loddrett avsats med vinduer.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Søyfe

Løs fjær benyttes i firskåret laft.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Søyle

Se stav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ta skjeven

Bestemme vinkel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tak

Utvending, overdekkende element på bygning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takark

Ark uten sidevegger, bare fasade og takflater.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takavsats

Lav vegg langs mønet, når takflatene har ulike høyder.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takbinder

Konstruksjon av sperrer som står tvers over bygningen og bærer bordtak eller åser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takbjelke

Bjelke som er synlig under himlingen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takbjelkelag

Se loftsbjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takbærer

Sperrebind eller fagverksbind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takfall

Takets heningsgrad.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takform/Taktyper

Takform er avhengig av hvordan loftsrommet skal brukes, bærekonstruksjon og husets utseende.
Kilde: BoligABC

Takhølkiste

Se takhølstut.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takhølstut

Røykrør av tre i røykovnstuer. (Nedforet, isolert tak)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takkvist

Alle typer takoppbygg med vindu, uten sidevegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takreis

Takkonstruksjon med knebukk hvor tengene er byttet ut med gjennomgående strekkfisk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takrestar

Taktro som underlag for stein eller spon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takrygg

Se møne.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takrytter

Oppbygg på tvers av mønet. Inneholder ofte mindre klokker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takskjegg

(A) Den del av taket som stikker utenfor langveggen. (B) Takflatens endekant utenfor langvegger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takspon

Se spon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takstol

(A) Konstruksjon i husets lengderetning mellom møne og yttervegg, eller i mønet som understøtter saksene. Utført som stavrekke med reimstykke oppå. Ofte utført med puter og koppband under reimstykket. (B) Se fagverksbind.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takstol

En takstol er en selvbærende konstruksjon.Det benyttes spikerplater i sammenføyning av de enkelte delene.Takstolen overfører kreftene fra takflaten til ytterveggene.
Kilde: BoligABC

Takstolstolpe

Stav i takkonstruksjon. Vanligvis står stavene med 2,5 - 4,5 m avstand.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takstolsvill

Se reimstykke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Taktekker

Taktekkeren legger forskjellige typer takbelegg som papp, skifer, takstein osv. på hus og andre bygninger.
Kilde: BoligABC

Taktekking

(A) Den del av takkonstruksjonen som tetter. I torvtak f.eks. er never tekking. (B) Den del av takkonstruksjonen som blir båret. Dvs. både tetting og værhud.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Taktro

Undertak av bord eller plater.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takutheng

Se takutstikk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takutstikk

Den delen av taket som stikker utenfor gavlveggen.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takverk

Konstruksjon av sperrebind, takstoler, åser e.l. som bærer bordtak og taktekking.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takvinkel

Se røsting (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Takås

Fellesnavn på alle åser i tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tang

Konstruksjon av to parallelle bjelker som griper om to eller flere konstruksjonsdeler og låser disse.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tapp

Tilformet ende på et trestykke som med sin endeved skal gripe inn i et annet trestykkes langved. Mange forskjellige utførelser: rett tap, skrå tapp, hjørnetaoo, slisstapp. Brysttapp og tapper med enkel eller dobbel forsats. Tappen kan også utføres med tilbaketrukket forsats.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tapphull

Uthugget hull som er tilpasset en tapp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tapplaft

Sinkraft, med tapp for å bedre tettingen i laftet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

T-beitski

Se stavbeitski.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Teglpanner/ taktegl

Takstein i tegl, ubehandlet eller glasert.

Kilde: Fortidsminneforeningen

Teglstein

Murstein av brent leire. Tekniske egenskaper avhenger av brenningsgrad. Teglstein benyttes i ulike typer murverk, som vegger og murte pilarer, himlinger og hvelv. Teglsteinsfasader er som oftest pusset. I enkelte tilfeller benyttes upusset teglsteinen som fasadestein. Teglstein som fasadestein er brent på høyere varme og har høyere kvalitet enn vanlig teglstein, som bør pusses.

Kilde: Fortidsminneforeningen

Tekking

Permanent tildekking av konstruksjon for å beskytte mot værpåkjenninger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Telehiv

Frost i jord og fyllmasser fører til at grunnen hever seg. Fører til skade på veier, murer, plasser og bygg.
Kilde: BoligABC

Telgt tømmer

Se bjelka tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Telttak

Tak med flere enn to takflater hvor takflatene løper sammen i en spiss.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tennar

Hard, brun eller rødlig ved, oftest mørkere enn normal ved (ikke kjerneved).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Terazzobelegg

Betongbelegg eller støpt plastbelegg der det anvendes knuste, dekorative materialer som tilslagsmateriale istedenfor sand, og der effekten av disse fremkommer ved sliping av belegget.
Kilde: BoligABC

Terrasse

Planert avsats foran fasade.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Terrasseblokk

Blokk der hver etasje på én eller begge sider er trukket noe inn i forhold til den etasjen som ligger under. Blokktypen ble opprinnelig utviklet for bygging i bratt terreng. Se hustyper.
Kilde: BoligABC

Terrazzo

Består av en blanding av farget eller vanlig sement med marmorkorn. Legges ut i forskjellige tykkelser, eventuelt som fliser, og slipes. Brukes mye som gulvbelegg i trapper og våte rom.
Kilde: Eldar Juliebø

Tile

Gulv av sammenføyde bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tiler

(A) Utfyllende veggplanker mellom bærende konstruksjoner. (B) Stående panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tilfarer

Se strøbjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tilfår

Gulv av bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tili

Se tile.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tilslag

(1) Kornet, mineralsk materiale som er egnet til bruk i betong. Tilslag kan være naturlig, kunstig eller av resirkulert byggemateriale. (NS-EN 206-1). (2) Granulært materiale som brukes i byggearbeider. Tilslag kan være naturlig, industrielt framstilt eller resirkulert. (NS-EN 12620)
Kilde: Eldar Juliebø

Tilslag

Forteller om blandingsforholdet mellom sand og bindemiddelene kalk og sand/betong eller sement.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Tilsyn

Myndighetene skal i henhold til plan- og bygningsloven føre tilsyn i byggesaker. Kan være dokumenttilsyn, byggeplasstilsyn eller systemtilsyn.
Kilde: BoligABC

Tiltakshaver

Betegnelse på byggherre, som også har juridisk og økonomisk ansvar. Se byggherre.
Kilde: BoligABC

Tiltakshaver

Den som har det overordnete juridiske ansvar for gjennomføring av tiltak.
Kilde: Odda kommune

Tiltakshaver

En tiltakshaver er den som har det overordnete juridiske ansvar for gjennomføring av tiltak.
Kilde: Riksantikvaren

Titanhvitt

Framstilt første gang i 1916. Pigmentet dekker best av de hvite pigmentene, men tørker langsomt. Utvendig vil fargen vaskes av. Ved å blande zinkhvitt og titanhvitt framkommer tidohvitt - en god farge som er i ferd med å forsvinne fra markedet.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Tomme

Lengdemål. 1824-1875: 26,1 mm - norsk tomme. 1875-DD: 25,4 mm - engelsk tomme. Finnes flere variasjoner i lengde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tomtestokk

Se syllestokk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Toppbrudd

Se vre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Toppstiver

Kort boks som går fra takstolpen til saksebjelken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Toppstiver

Korte, skrå avstivere i forbindelsen mellom stolpe og drager.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Toppsvill

(A) Kraftig svill som ligger oppå stenderne. Hører sammen med sveitserrøst/tungt bindingsverk. (B) Svill som ligger oppå stenderne når stenderne ikke er i fase med sperrene, som i fotingsrøst.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Torvhald

Se torvol.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Torvkjøl

Tekking av never og torv langs mønet på tak tettet med heller.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Torvol

Stokk som ligger nederst på takfoten for å holde på torven.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tre

Treets hovedbestanddeler er cellulose, hemicellulose og lignin. Disse gir form, styrke og stabilitet. I tillegg består treet av stoffer som gir det naturlig beskyttelse mot insekter og sopp.
Kilde: BoligABC

Treduk

Tynne lister sammenvevd med jerntråd. Benyttes til underlag for puss.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Treforbindelser

Se tømmerbindinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tregger

Slinder plassert inni i rommet. Bæring for hjell ets. I fjøs.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trekkjern

Se meddragsnål.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trekninger

Stukkatur i horisontale bånd som gesimsbånd og gerikter rundt vinduer og portåpninger.
Kilde: Fortidsminneforeningen

Trekonstruksjon

To eller flere bjelker, boks, planker eller bord innbyrdes forbundet med tømmerbindinger eller andre forbindelser for å kunne motstå påvirkning fra ytre krefter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Treungsrøst

Takfall der mønehøyden målt fra raftet er 1/3 av husbredden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trev

Gulv på tverrbjelker over husdyrrom.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Triforiekors

Andreaskors benyttet i triforiehøyden i stavkirker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Triforium

Partiet over arkader i stavkirker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trimpelvegg

Se knevegg (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tro

Se taktro.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Troe

Et bord troar seg når det tørker slik at margsiden buler ut. Bordet får en langsgående bul.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trondrygg

Kort stolpe oppå beter.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Troski

Bord til taktro under never-/farvedkonstruksjonen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trykkfasthet

Fasthet mot trykkrefter. Den største trykkraft per flateenhet som betongen kan tåle før den bryter sammen. Trykkfastheten er bruddlasten dividert med trykkflaten, og angis i Mpa (megapascal) = N/mm^2.
Kilde: Eldar Juliebø

Trykkimpregnering

Trykkimpregnering er kjemisk beskyttelse av trevirke mot sopp- og insektskader.Hele den gjennomtrengelige delen av trevirket, for eksempel yteveden i en furuplanke, blir impregnert.Det er bare furu av bartreslagene som lar seg trykkimpregnere 100 %. Cellene i granvirke er så tette at trykkimpregneringsvæsken ikke trenger igjennom. Se impregneringsklasser.
Kilde: BoligABC

Trædd tømmer

Se ringhoggi tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trånn

Se sperrebukk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Trånnbukk

Se hest (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tunger

Se raftesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tungt tak

Tak som er tekt med torv eller stein.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrband

Se losholt (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrbete

Se krone.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrbind

Se bete (E.)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrbjelke

(A) Bete som bæring for åsstav. (B) Horisontal del i en knebukk. Kan ofte være laget som en tang.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrline

Bete inne i huset.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrplanke

Planke oppunder stavlægje.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrpost

Se losholt (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrstavline

Stavline i gavl.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrsvill

Liggende tverrtømmer inne i huset eller i gavl
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrsyll

Syll i gavl.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrtre

Se losholt (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrtømmring

Laftevegg parallell med gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tverrvegg

Vegg parallell med gavlvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Typologi

Læren om hus- og bygningstyper.
Kilde: BoligABC

Tyri

Furuvirke gjennomtrukket med harpiks.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømmer

Felt og barket tre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømmer

Kappet og kvistet del av en trestamme, beregnet som råstoff til industri.
Kilde: BoligABC

Tømmerbindinger

Sammenføyningsmetoder til konstruksjonsdeler av tre. Kan grupperes i skjøt etter lengde, bredde, høyde og skjøt under forskjellige vinkler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømmerforbindelser

Se tømmerbindinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømmerkasse

Tømret rom inne i annen bygning. Bare tømret til bygningsens raftehøyde.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømmermannspanel

Stående utvendig panel av upløyde bord som over-/under-liggere.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømra røst

Røst som er laftet opp.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømring

(A) Se lafting. (B) Arbeid med grove konstruksjoner av trevirke.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tømtestein

Se laftestein.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tørkesprekk

Langsgående sprekk som tilnærmet følger fiberretningen
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tørkesprekker

Sprekk i trelasten. Tørkesprekker kalles sprekker som oppstår i planker og bord under tørking som følge av ulik krymping i forskjellige retninger.
Kilde: Treteknologi

Tørr kvist

Død kvist som ikke er fast sammenvokst med veden omkring.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tørrmur

Mur som er laget uten bindemiddel.Ofte av naturstein eller betongelementer. Se steingjerde.
Kilde: BoligABC

Den del av (hane)-bjelken som går utenfor sperrends anlegg på bjelken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Tårntak

Telt- eller kjegletak som er meget bratt og høyt.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Uderskjefting

Økseeggens nedre ende er nærmere skaftets midtlinje enn den øvre eggenden.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ufs

Se takskjegg (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ultramarin

Kraftig blåfarge med rødlig tone. Et gammelt pigment, tidligere framstilt ved bearbeiding av halvedelsteinen lapislazuli. Pigmentet var meget kostbart inntil det fra 1826 ble framstilt kunstig.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Umbra

Jordfarger. Er kjent fra oldtiden. Også umbra hentyder til en av de mest kjente forekomstene i Italia. Den finnes i tre hovednyanser; grønn, rå (mørk brunlig) og brent (rødlig). Umbra er nær beslektet med oker, men inneholder mer mangan, slik at den tørker hurtigere. Pigmentet brukes mye som brekkfarge, det vil si som tilsetning som endrer basisfargens karakter.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Underbygg

Fundament under bygning.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Underbygging

Utskrivning av de nederste stokkene i en laftet bygning. (Huset løftrs opp og bygges på nedover)
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Undergurt

Se sperrelunn
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Underhogg

Nederste del av laftehugget.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Underhøvling

Klaring på baksiden mellom sammenføyde bord.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Undersperre

(A) Sperre som understøtter oversperre. (B) Saks i nedre del av mansadtak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Understokk

Nederste stokk i laftebyggets kortvegg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Undersvill

Svill i underkant av bjelkelag.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Undersøkelsesplikt

Kulturminneloven pålegger tiltakshavere som skal i gang med større private tiltak å undersøke om det finnes ukjente fornminner i området. Dette gjøres ved at Fylkeskommunen varsles og kommer og undersøker området, for eksempel gjennom prøvestikk og prøvegravning. Kravet slår vanligvis inn ved utarbeidelse av privat reguleringsplan.
Kilde: Odda kommune

Undertak (sutak)

Materiale som underlag for taktekking.
Kilde: BoligABC

Universell utforming

Innen kulturminneforvaltningen innebærer universell utforming at kulturminnet gjøres tilgjengelig for flest mulig. Dette innebærer tilrettelegging for besøk og/ eller formidling av kulturminnets kunnskaps- og opplevelsesverdi på annen måte.
Kilde: Riksantikvaren

Ups

Se takskjegg (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Utgravning

Hvis et fornminne har høy forskningsmessig verdi eller det skal frigis, blir det utgravd. Dette gjøres av Arkeologisk museum, som også registrerer og oppbevarer det de finner. Gjennom utgravningen blir fornminnet vanligvis fjernet. I noen tilfeller blir det rekonstruert; dette gjelder særlig gravhauger
Kilde: Odda kommune

Utgående hjørnekvist

Hjørnekvist som ligger ved margsidehjørnene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Utladning

Lengden på takets utspring over langveggene.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Utmurt/innmurt bindingsverk

Byggemåte fra middelalderen og renessansen hvor feltene i bindingsverket er fylt med for eksempel murstein.
Kilde: BoligABC

Utnov

Se laftehode.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Utofs

Se takskjegg (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Utskudsbord

Bord av dårlig kvalitet
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Utsparring

Åpning som tas i vegg eller etasjeskiller for gjennomføringer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Utstukket vindu

Vindu i den bratteste del av et mansardtak. Vinduet er ikke innskåret i takflaten. Øverste takflate fortsetter som tak over vinduet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Uttoke

Fllesbetegnelse for takskjegg og utstikk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Utveksling

Belastningsoverføring fra brutte bjelker til hele sidebjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Utvendig kledning

Beskyttende sjikt av bord eller plater. På steder med mye slagregn bør kledningen utføres som to trinns tetting med utlekting.
Kilde: BoligABC

Vagenov

Enkleste form for lafting
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vagle

Bete mellom to eller flere åsstaver.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Valm

Takflate som har fall mot kortveggen på hus med valmet tak.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Valmtak

Takkonstruksjon med takfall til fire sider.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen. Ill: Lars Hammarlin, Svenska bygnadsvårdforeningen

Vange

Side, sidestykke eller sideparti.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vankant

(A) Stokkens runde ytterside når den sitter igjen på en bjelkekant. (B) Den del av overflaten som ikke er berørt av sagblader eller høvel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vannbord

(A) Skråstilte bord over og under vinduer. (B) Skråttstilt bord mellom panelfot og grunnmur.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vannbrett

(A) Planke mellom panelfot og grunnmur. (B) Se vannbord (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vannfure

Dreneringsspor for vann, på bordkant.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vanngjennomgang

En malings (beis) evne til å slippe vann (i væskeform) gjennom malingsfilmen (beisfilmen).
Kilde: BoligABC

Vanngått tømmer

Tømmer som er fløtet eller lagret en tid i vann.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Varmeisolasjon

Varmeisolerende materialer reduserer varmestrømmen gjennom en konstruksjon, for eksempel vegger, gulv og tak. Se reisverk.
Kilde: BoligABC

Varmepumpe

System for oppvarming, ventilering og kjøling av boliger. Varmepumpen fungerer som et klimaanlegg. I den kalde årstiden bidrar den til varmt og behagelig inneklima. I den varme årstiden bidrar den til å kjøle ned inneluften.
Kilde: BoligABC

Varsvill

Se røytesvill
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vaskelist

Se skurelist
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vedlikehold

Rutinemessig arbeid for å hindre forfall på grunn av jevn og normal slitasje.
Kilde: Riksantikvaren

Vedtaksfredet kulturminne

Et vedtaksfredet kulturminne fredes i dag gjennom vedtak etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven. Vedtaksfredninger etter kulturminneloven kan omfatte alle typer kulturminner yngre enn 1537, stående byggverk yngre enn 1649, kulturmiljøer og fartøy. Vedtaksfredninger etter svalbardmiljøloven kan omfatte kulturminner yngre enn 1945.
Kilde: Riksantikvaren

Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer

Vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljøer er fredet ved enkeltvedtak, fordi de har kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Vedtak fattes av Riksantikvaren.
Kilde: Odda kommune

Vegg

(A) Den vertikale delen av en bygningskonstruksjon som er mellom underbygget og taket. (B) Den enkelte stokk i et laftet hus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggbandsvill

Langsgående toppsvill.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggbenk

Fast oppbygning langs vegg, sitte/liggeplass.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vegge

Forme huset med veggene. Vegge inn: huset blir smalere ettersom veggen stiger. Vegge ut: huset blir bredere ettersom veggen stiger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggeband

(A) Vannrett planke under etasjeskiller på innsiden av veggen. Erstatter reima ved etasjeskiller når det benyttes gjennomgående reisverkspanel i 1 1/2 etg. Bygning. (B) Øverste stokken på langveggen. (C.) Samme som hammerband (B).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggebandstokk

Øverste stokken på langveggen i laftebygg.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggemot

Se medfar.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggliv

Ytterste flate i en treveggs konstruktive del. Se paneliv.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggtømmer

(A) Tømmer som egner seg til lafting. (B) Det tømmeret som er i veggen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veggverk

Alt som hører til veggene i et hus.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vekselbjelker

Bjelker som festes mellom sidebjelker i en veksling. Gir feste for stikkbjelker.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vekselpanel

Panel av pløyde bord i to tykkelser. Over bord er 1/4" tykkere enn underbord. Kan ha forskjellige staffer eller avfasinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veksling

Avbinding av bjelker eller sperrer rundt en åpning eller konstruksjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Veranda

Et rom som er åpent eller lukket med glass, utenfor fasaden. Hviler på fundament eller pilarer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Verdensarv

Kulturarv og/ eller naturarv som er innskrevet på UNESCOs verdenarvliste. Verdenarvstedene utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av lannegrensene.
Kilde: Riksantikvaren

Verdiskapning

Verdiskapning i en bred sammenheng betegner hvordan kulturarven kan aktiveres som ressurs i arbeidet med å skape både økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige verdier.
Kilde: Riksantikvaren

Vernet

Når et kulturminne er vernet, har det en formell, juridisk vernestatus og kan ikke uten videre rives eller endres. Et vernet kulturminne kan enten være regulert til Spesialområde bevaring eller hensynssone i en kommunal reguleringsplan eller fredet etter kulturminneloven
Kilde: Odda kommune

Vernet kulturminne

Et kulturminne som er vernet ved lov eller andre virkemidler. De viktigste lovene er kulturminneloven, plan- og bygningsloven, kirkeloven, svalbardmiljøloven og naturmangfoldloven. Andre virkemidler for vern er statlige verneplaner, kirkerundskrivet, avtaler, listeføring, tilskuddsordninger med mer.
Kilde: Riksantikvaren

Verneverdig kulturminne

Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturminnefaglig vurdering og er identifisert som verneverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre. De mest verneverdige kulturminnene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner ved hjelp av pla- og bygningsloven. En annen måte å markere at det kulturminne er verneverdig på, er listeføring. Se: listeført kulturminne. Eksempler på slike lister er Byantikvarens i Oslos Gule liste og listen over bevaringsverdige norske kirker. De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminnelovenen eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.
Kilde: Riksantikvaren

Verneverdig/bevaringsverdig

At noe er verneverdig betyr at det er verdt å verne/verd å ta vare på fordi det har kulturhistorisk, arkitektonisk eller en annen type verdi. At noe er verneverdig innebærer ikke at det har en juridisk vernestatus.
Kilde: Odda kommune

Vestlandspanel

Liggende panel. Supanel eller not/fjær-panel.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vigging

Bøying av sagtenner slik at sagsporet blir bredere enn sagbladtykkelsen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Villkvarv

Laftet underbygg
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vindavstiver

Se skråbånd.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vindsier

Bord som dekker takflatens ende lags gavler.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vindskjevhet

Skrueformet deformasjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vindusbenk

Bunnen i en vindusåpning. Sålebenk.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vinkel

Til tømrerarbeid brukes faste og stillbare vinkler. Faste vinkler brukes til å merke opp og kontrollere ved kapping av planker og bord i 90 grader. Stillbare vinkler brukes både til å merke og til å måle opp stumpe og spisse vinkler.
Kilde: BoligABC

Vinkelrøst

Vinkelen mellom saksene er 90 grader, dvs. takvinkelen er 45 grader.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vinkelsperre

Se rennesperre.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vre

En større eller mindre grad av tverrved i forbindelse med større kvister eller oftest toppbrudd. En vre er en alvorlig fiberforstyrrelse som fører til betydelig svekkelse i trevirket.
Kilde: Treteknologi

Vre

Tverrved oppstått etter toppbrekk eller andre vekstforstyrrelser.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vridning

Tørket tømmerstokks vridning i lengderetningen mot toppen. Legg høyre håndflate på stokken med fingrene mot toppenden. Vridning i samme retning som lillefinger, er rettvridd tømmer. Andre veien er vrangt tømmer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Vulst

Fortykkelse på søylefot.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Værgrått

Misfarging som skyldes vær og vind
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Våpenhus

Lite rom innenfor inngangen til kirker, brukt til å henge fra seg våpen i.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Yte, yteved

Veden mellom malmen og barken.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Yteside

Flatside som var vendt mot barken.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Zinkgrønt

Brukt fra ca 1850. fargen er en blanding av pariserblått og zinkhvitt. Den tåler svolvelforurensing, men ikke alkalier.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Zinkgult

Har en blek gul farge. Det ble første framstilt i 1809 og kom i handelen ca 1850. Pigmentet virker godt i oljeteknikk. Det er løselig i vann, og ikke lysekte.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Zinkhvitt

Framstilt i større kvanta fra ca 1850 og kom i handelen fem år senere. En viktig erstatning for blyhvitt. Dekkevnen er dårlig og tørketiden lang. Derfor tilsettes malingen tørkemiddel. Malingslag med zinkhvitt blir lett sprø med årene.
Kilde: Gode råd om farger og stil, Jon Brænne

Øksing

Tilpassing ved bruk av øks.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ådring

Malemetode for imitering av tresorters overflate. En lasur påføres flaten og gis et egnet mønster ved bruk av kam, pensel eller fille.

Kilde: BoligABC

Åk

Se svalehale
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Åke inn

Felle inn et trestykke med svalehale.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Åladstokk

Se stavlægje (A).
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ålesundspanel

Liggende panel med rett skrådd eller konkav fuge. Kan være falset eller pløyet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Årringbredde

Gjennomsnittlig bredde av de årringer som ligger lenger enn 25 mm fra margen.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Ås

(A) Bjelke som hovedbæring for taktro, lagt i bygningens lengderetning. (B) Bjelke som sekundærbærer for taktro, lagt i bygningens lengderetning. Blir båret av sperrer.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Åsing

Se åsling.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Åsingsbord

Tykke bord benyttes i sperretak. Tjener som åslinger.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Åskloss

Kloss festet på sperre som understøttelse for ås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Åsling

Ås med liten dimensjon.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Åsstav

Stav som står på trånnbukk eller bukkerygg og understøtter en ås.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Åsstrever

Stang som står på skrå fra beten og opp til mønsåen i ei stavline for å støtte røstet.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Åsstøtte

Se åsstav.
Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Åstak

(A) Tak med få sperrebind som bærer mange horisontale bjelker (åser) som igjen bærer taktro og tekking. Sperrebind kan være erstattet med laftekonstruksjoner. (B) Tak hvor troa ligger på åser og/ eller rafter.

Kilde: Teknologisk Institutt. Tore Hauge, Littlemannen og Skoftungen

Rapping med leire

Rapping er en viktig del av den norske tradisjonen for bruk av leire. I løpet av første halvdel av 1800-tallet utviklet det seg til å bli en vanlig teknikk for overflatebehandling av tømmer, både ute og inne.
Rapping med leire kunne heve komforten i en glissen tømmerbygning, og i byene kunne den bidra til at trebygninger oppfylte brannkrav til tross for murtvang. I visse tider var det knyttet høyere status til det å bo i murbygninger, og rapping utvendig kunne gi en bygning et ønsket murpreg.
Innvendig ble også himlinger rappet. Pussflater gav rom for mer dekor, samtidig gav det flater som var enklere å holde rene.
Med rapping forstår vi leire, ofte iblandet halm o.l, bygd opp sjikt for sjikt ved at det ble kastet på som en vanlig puss. Det var vanlig å starte med å fylle ut meddraget i tømmeret med påkast. Deretter fulgte en vanlig tynt grunnslag, etter fulgt av flere påslag for å bygge opp ønsket tykkelse.
Rapping er gjort på forbehandlet tømmer, enten ved at det er skavhogd eller ved at det er slått på skråstilte smale lekter. Medraget i tømmeret er ofte foret ut for at rappingen ikke skal bli uforholdsmessig mye tykkere der.
Man finner også eksempler der det er rappet på vekselpanel.

Inne varierer bruken av maling på rapping . I tillegg til kalkmaling forekommer både linoljemaling og limfarge.

Rapping er gjort på forbehandlet tømmer, enten ved at det er skavhogd eller ved at det er slått på skråstilte smale lekter. 

Kilde:

proprietær

Proprietær er en betegnelse som tidligere ble brukt om eier av en større landeiendom (som ikke var stor nok til å kalles gods) som var utgått fra borgerstanden og levde flottere enn vanlige bønder.

Kilde: Store Norske leksikon