Ulike malingstyper

Vi begynner forfra, ved å besvare de grunnleggende spørsmålene.

Malingsskolen gir deg all informasjon om hva maling er, hvordan du skal male for å få et godt resultat og ellers nyttig informasjon om overflatebehandling av ulike materialer.

Vi deler malermester Ole Andreas Klaveness beste tips!

"Det er ingen sak å male – fordi folk tror de er malere." For å male, det er noe vi alle gjør, det er å pensle farge på en vegg eller? Vi møtte malermester Ole Andreas Klaveness og fikk inblikk et fag som er langt fra en enkel sak.  

"Tette plastmalinger skader huset ditt" kan vi lese når bygningsvernere uttaler seg om valg av maling til gamle hus. Men går du i fargehandelen og spør etter "plastmaling" vet de ikke hva du mener. Sjansene for at du går hjem med nettopp et produkt du ikke ønsket deg er stor. 

Male huset for en billig penge? Og så slipper du å male igjen på minst 20 år. I Norge har kompmaling nesten gått i glemmeboken. I Sverige derimot lever tradisjonen med slamfärg i beste velgående.

Koke "verdens beste og billigste" maling selv? Her får du oppskriftene på de ulike typene komposisjonsmaling eller slamfärg som den heter i Sverige. Oppskriftene er samlet av Vidar Røhme. Se også i litteraturlisten for mer kunnskap om denne tradisjonsrike malingstypen. Oppskriftene er alle med rugmel. Hvetemel egner seg bedre. Malingen egner seg til uhøvlet materiale og påføres når underlaget er vått.

Du har kanskje ikke hørt om limfarge? Det er ikke så rart.Det er en relativt ukjent type maling i moderne hjem. Men limfarge har vært brukt i flere hundre år. Ingrediensene er lett tilgjengelige; kritt, vann og lim.

Kalking av murte og pussede overflater er en gammel overflatebehandling som setter spesielle krav til materialer og utførelsesmåte for at resultatet skal bli vellykket. I denne artikkelen kan du lære mer om kalkblandingens sammensetning og påføringsteknikken

Med maling setter vi farge på huset og beskytter samtidig treverket. Linoljemaling kan anvendes på både nye og gamle hus med like bra resultat. Vi vet at linoljemalingen – teknisk sett – fungerer svært godt når den er riktig sammensatt og brukes på en korrekt måte.

Svertesopp er ikke farlig. Det er bare ikke særlig pent. Relativt nymalte flater kan angripes hvis ikke malingen er tilsatt soppmiddel som for eksempel sink. Riksantikvarens informasjonsblad om svertesopp tar for seg problematikken når man maler med linolje. Slik unngår du svertesopp.

Hva skal man male huset med? Det er det store spørsmålet mange stiller seg. Og spesielt hvis bygningene er eldre og trolig har vært malt med mye ukjent opp i gjennom tiden. Hva velger du da? Til våre mest verdifulle bygninger anbefales linoljemaling. Både inne og ute. Og det er det mange grunner til.

Tjære og tjæreprodukter har lang tradisjon på norske husvegger. Til å begynne med var tjære forbeholdt kirkene og de mer standsmessige byggene. I dag er det igjen en sterk trend å tjære tømmerhytter. Både på gammelmåten med varm tjære, og ulike tjærebeiser. Begge metoder gir blankt tømmer og duft av nasjonalromantikk.

Alle har hørt om tjæring av kirker og Magnus Lagabøters landslov. Få tar likevel teksten så bokstavelig som gutta på Norsk Folkemuseum. "Men siden skulle Bøndene tiære Deres Kirke vel vær 3 vinter" står det – og det er ikke tilfeldig at det står vinter.

Og så har de benyttet noen gamle knep.

Tjære er en tykk og mørk væske som produseres ved tørrdestillasjon av organisk materiale som tre, kull eller torvmose. I Norge ble milebrent tjære produsert allerede i middelalderen, sannsynligvis også tidligere. Det dominerende råstoffet har vært finfordelt tyri, fra stubber og røtter av furu. 

Helgeland museum og Norsk institutt for kulturminneforskning ved malerikonservator Tone Olstad i samarbeid med Vel Bevart! arrangerte nylig en tranmalingsworkshop på Vega.