Med en kjeller rigget for flo og hengekøyer klare for overnattingsgjester, er laftehuset på Kvitsøy, bygget tidlig på 1830-tallet, blitt et fritidssted i fred og fordragelighet.

Førsteinntrykket var ikke det beste - det var ikke snakk om å kjøpe! I dag er det gamle huset ved fjorden familiens ferieparadis. 

Å møte et kulturminne – et hus, ei bu, en låve, en seter, en herskapsvilla – er å møte en historie. Eller rettere sagt, det er som oftest å møte flere historier. For de er gjerne gamle, kulturminnene- der det sitter generasjoner av liv i veggene. Det er disse historiene du får i sesong 2 som er ute nå!  

De er store, røde og selve symbolet på at man er utenfor byen. Enhetslåven samlet landbrukets behov innenfor fire vegger og rasjonaliserte driften på både småbruk og storgårder. Mye av byggeteknikken, og historiene låvene rommer er særegent. I denne artikkelen kan du lese om enhetslåvens utvikling, samt utfordringer og muligheter med å ha en gammel rød låve.

Småbrukets låver er ofte mer originale enn låvene vi finner på de større gårder. Småbrukerne la i mindre grad om driften på en måte som krevde ombygging og spesialiserte funksjoner. Om driften tok slutt kunne låvene brukes til lager eller hobbyvirksomhet. 

Den innfrir alt vi kan forvente, låven på Våle prestegård i Vestfold. Den er stor, den er gammel, den har låvebru, fjøs og stall, for å nevne noe. Den har rommet alle funksjoner som i sin tid var nødvendig på en storgård

På kanten av "stupet" i Øwregata 4 i Ålesund står et hus som virkelig har fått "nytt" liv! Takket være Peder og Hanne Ryste har jugendstilen igjen blitt rendyrket i det staselige Mittet-huset. 

For oss som liker gamle hus nytter det nesten ikke hvor fint og flott det kan være med et nytt hus. For det er noe med husets sjel, levd liv og at huset kommer med en historie, slik det gjorde i Bennetters gate på Byhaugen i Stavanger.

Ved å hente frem de opprinnelige fargene og materialene i fasadene til Villa Christoffersen, ønsket eierne å løfte frem arkitekturen i et funkishus hvor formspråket med årene hadde blitt kamuflert bak lag med grå og hvit maling. Samtidig hadde de et ønske om å formidle kunnskap om funksjonalismens fargesetting, og å inspirere til økt bruk av farger i Drammens villabebyggelse. Funkisvillaen fra 1937 har en rik og ekspressiv fargepalett, som man ikke lenger ser mange eksempler på i dag.

Visste du at Oslo har en egen fargeveileder? Den skal inspirere innbyggerne til å velge farger med utgangspunkt i områder og byens historie.

Da Bente Husebø fant ut hvordan bygget hun nettopp hadde åpnet blomsterbutikk i egentlig hadde sett ut, oppstod et umiddelbart ønske om å få overta og gjenskape bygget. Etter mer enn 35 år var ønsket oppfylt og et fullstendig tilbakeført hus ferdig.

Fra 1960-tallet kommer det mye bra, blant annet tanken om atriumhus.