Moderne arkitektur 1940 - 1990

Hvis funksjonalismen kan oppfattes som streng og moralsk motivert i sine valg, er postmodernismen den tøysete opprøreren. Det blir et ideal å leke med tidligere epokers særegenheter og sette dem sammen på nye måter.  Arkitekturhistorien siteres, lånes fra eller kopieres, ofte med humor. Perioden kan ses på som en ny-historisme med ironisk distanse.

Hovedideene fra den funksjonalistiske retningen holder seg og utvikler seg etter krigen. Mange bygninger fra etterkrigsperioden er planlagt organisk "innenfra og ut". Det er romdisposisjonen som bestemmer formen, i stedet for kravet til symmetri og enhetlige bygningsvolumer som preget mange tidligere stil-arter.

Etter krigen var behovet for boliger stort over hele landet. I de nordligste fylkene var ødeleggelsene spesielt store. Tilgangen på materialer var dårlig, malervarer til vedlikehold var nesten umulig å få tak i. Malinger fra perioden var derfor ofte egne blandinger tilsatt tran, spillolje og pigment. Gjenreisingen av Norge er preget av økonomiske hus, både visuelt og materialmessig.

Kommer vi til å angre på de ombyggingene som nå gjøres på 50- og 60-talls arkitekturen? Vil generasjonene etter oss riste på hodet og fortvile? Det er ikke godt å vite, men valgene gjør vi nå:

Aften skriver på lederplass 16. november om Byantikvarens Gule liste. Redaktøren innleder med å si at man heldigvis har en aktiv politikk for å ta vare på bygg av arkitektonisk og kulturell verdi i Oslo. Da refererer redaktøren til bygårder med stukkatur og gamle villaer og at noe av årsaken til at disse har en høy markedsverdiverdi er at omgivelsene har en form for vern. - Tidstypisk 50-tallsbebyggelse med originale fasadetaljer vil bli minst like ettertraktet om 30 år som velbevart funkisarkitektur er i dag, skriver Janne Wilberg.

Hvorfor snakker så mange om forskjellen på hus bygd før og etter 1950? Ikke minst om håndverkeren. For å finne svar har vi reist noen tiår tilbake for å se hva som skjedde da 44 stortingsrepresentanter dro til Ekeberg for å se på et lite gult hus. Også har vi sett litt på Husbanken, akkordlønn og byggeregler. Vi tar det siste først og begynner helt tilbake i 1818.

Da andre verdenskrig var slutt lå tjuetotusen norske boliger i ruiner.  Den sosiale boligpolitikken sørget for at nye boliger ble bygget og mot at staten tok en del av kostnadene skulle arbeiderfamilier med vanlig inntekt få råd til egen bolig. Resultatet ble en husmors drøm.