Ødehus vi har truffet
Vi har vært på mange reiser gjennom årene i Bygg og Bevar. Vi har fått glede av å se mange flotte restaurerte hus. Men på veien har vi ofte passert byggene som skjebnen ikke har fart like godt med. Her er en liten samling med forlatte hus vi har sett på vår vei.
Knubbehuset
I Østfold renner Glomma ut i havet etter 600 kilometer gjennom landet. Det ble også et endestopp for tømmeret som ble fløtet fra det skogrike innlandet. Rike sagbrukseiere eksporterte skurlast til skogfattige land i Europe. Avkappet fra brukene havnet hos sagbruksarbeiderne som bygde knubbehus av dem. Her står ett, som til og med har løftet litt på sløret til sitt indre for å la oss studere veggkonstruksjonen. En meget fjern slektning av knubbehuset, er kubbehuset.
Bølgeblikk
Bølgeblikken kom til verden i 1840-årene. Til Norge begynte importen først på slutten av samme århundre. Frem til i dag har bølgeblikken opplevd den spennende reisen fra å være utskjelt til å bli kultforklart. Den har reddet så mange gamle hus at takken fra bygningsvernet er aksept! I dag finnes plater med ulike profiler, men det er sinusprofilen som er klassisk.
Dette sjøhuset står i Solvorn i Luster kommune og er utrolig nok ikke spist opp av husbukk.
Det gamle verkstedet
Verkstedet er ikke lenger blant oss.. Ellers finner vi spor som er inne i tiden, kanskje litt forut for sin tid. Andre etasje har empirevinduer, mens det i første etasje er gamle rokokko vinduer, gjenbruk og sirkulær økonomi. På taket er det klassisk enkeltkrummet teglstein. Der er ingen kunst å fastslå hvor spikerslagene er, etter avrenningen å bedømme. Her er det ikke benyttet galvanisert spiker. Bildet er fra Hankø i Østfold.
Kronbladhuset
Før ferdighuskatalogen kunne driftige karer bygge hus basert på egne ideer og visjoner, på godt og vondt. En selvbygger i de svenske skoger gjorde nettopp det. Kronblader over vinduer og dører sikret huset en plass blant særegenhetene i den svenske floraen. I dag står det tomt, selv om det ser ut til at noen engang har forsøkt å male litt på lektepanelen i første etasje. Det ble med det forsøket.
Nedfallet
Gjest Baardsens siste brekk slo vi engang fast. Men ingen innbruddstyv har plassert en stige ved vinduet, det er bare en vindusramme som har valgt å falle pent og pyntelig ned. Den værslitte veggen er fortsatt litt rød, sikkert komposisjonsmaling. Vi tar med to bilder fra dette laftede huset som holder stand i Spydeberg i Østfold.
I grenseland
I Rømskog kommune, på grensen til Sverige ligger dette lille huset. En imponerende ansamling av mose på taket vitner om et skyggefullt sted. Huset som har gjemt seg inne i barskogen holder seg godt. Til og med de tynne sprossene i vinduet har klart seg, og kledningen ser ikke så ille ut den heller. Med en utkraging på pipa ser det nesten litt veslevoksent ut.
Laftet bygning med råteskader og svikt i fundamentet. Et tungt tak bidrar dessuten til kraftig nedbøying. Foto: Bygg og Bevar
Også på Ringebu!
Skifertekking er tungt, også på Ringebu. For å bære det som ikke er en byrde, men et aktivum, trenger man en sterk rygg og gode bein. Her har beina sviktet. Hellingen i terrenget har bare gjort vondt verre. Kanskje ble det noe galt ved byggingen? Mest sannsynlig oppga man vedlikeholdet for mange tiår siden. Syllstokk og grunnmur sank sammen.
Lupinenes invasjon
Lupiner er fint, men et uhyre i store mengder. Sånn som dette så det ikke ut da småbruket hadde sine glansdager. Litt nedenfor ligger en gammel driftsbygning for fall. Fordelen er at man kan se hva den har i seg. Mange ganger har vi ønsket oss røntgenbriller når vi passerer røde låver i bedre stand.
Fabrikken ved Alnaelva
Tidligere var fabrikkpiper et symbol på modernitet og fremgang. I dag tilhører industriens utropstegn fortiden. Nordiske Destillationsværker A/S er ikke lenger i drift. Men bygningen fra 1906 som ligger ved Alnaelva, den mindre kjente lillebroren til Akerselva, holder fortsatt stand. Kombinasjonen av granittblokker og teglstein er standhaftig og gir ikke opp med det første.
Butikken på Possåsen
Den gamle butikken på Possåsen i Hedmark har stengt for godt. Her må de ha solgt kaffe, sjokolade og tobakk – klassiske kolonialvarer. Men også byggryn, hermetikk og en og annen frukt til beboerne på Finnskogen. Markedet for poteter og ved var ikke så godt.
Moderne markiser og persienner
Butikken er stengt og Haldenserne må andre steder for å kjøpe markiser og moderne persienner. Trehus med murgavl sier at kåken vil være et byhus på linje med de store bygårdene i Oslo. Steinen på taket er såkalt patentsteinen. Den ble patentert av den kommende statsministeren i Norge Gunnar Knudsen i 1895. Mange kaller i dag den flate steinen for fredrikstadstein. Årsaken er at Fredrikstad-firmaet P. B. Andersen & Sønner produserte den såkalte "Fredrikstadpressa", som kunne masseprodusere den flate taksteinen.
