Hva: Prosjekt som har fått tilskudd

Istandsetting av steinfjøs krever god planlegging. Skadene kan være forskjellige - fra store gjennomgående sprekker i veggene til mindre skader ved dører og vinduer. Felles for reparasjon av slike bygninger er at man forstår byggemetoden og hvilke forutsetninger som må oppfylles for å holde framtidig vedlikehold på et minimum. 

Tretak har begrenset levetid avhengig av materialkvalitet og overflatebehandling. Tekking av tak med trematerialer krever god kunnskap om materialkvalitet, tilvirking av takstikker og tekkemønster. God planlegging av alle arbeidsoperasjoner er forutsetning for et godt resultat. Felles for tekking av hus med stikker er at man forstår tekkemetoden og hvilke forutsetninger som må oppfylles for å holde framtidig vedlikehold på et minimum.

Karstugu, eller ei drengestue, er en del av bygningsmiljøet Fokstugu Fjellstue. Karstugua sto til forfall i flere år, men i forbindelse med Verdiskapingsprogrammets satsing på Pilegrimsleden, ble bygningen satt i stand.

Bygningen som er satt i stand var en del av gamle Horten gård, og ble opprinnelig brukt som uthus. I 1819 ble gården og dens grunn kjøpt opp av staten, fordi det her skulle anlegges ny hovedstasjon for Marinen – det anlegget som i 1855 fikk navnet Karljohansvern. Siden da ble bygget brukt som kaserne og befalsforlegning. 

Frittliggende jordkjellere finnes i flere områder rundt i Norge. Særlig på vestkysten fra Lindesnes til Sognefjorden.  Disse har stort sett gått ut av tradisjonell bruk, og vedlikeholdet har derfor vært mangelfullt. Skadene kan være flere – fra setninger i murverket til utrasing av vegger og rundt døråpninger. Reparasjon må være basert på kunnskap om lokale variasjoner når det gjelder byggemåte og materialbruk.

Muring med naturstein og leire har lange tradisjoner i Norge. Et viktig fellestrekk er bruken av lokale materialer. Skifer og leire ble hentet så nært byggeplassen som mulig. Etter hvert som nye materialer kom i handelen ble flere ildsteder bygd om eller reparert. Det ble da brukt tradisjonelle og nyere teknikker og materialer. Skader på eldre murverk kan være mange – fra setninger til utvasking av mørtel. Videre kan skader være forårsaket av feil materialbruk. Reparasjon eller nybygg av ildsteder må baseres på kunnskap om lokale variasjoner når det gjelder byggemåte og materialbruk.

Landbrukets kulturlandskap består av mange bygningstyper, og mange av disse har gått ut av bruk. Høyløene, som vi vanligvis finner utafor selve gårdsanlegga, er en bygningstype i mange varianter. Variasjonen avhenger av mange forhold, blant annet på behovet for høy og lagerplass, beliggenhet og materialtilgang. Med et stort spekter av byggemåter, representerer høyløene på mange måter en spesiell bygningstype i landbruket. Det viser seg at skader på høyløene oftest er å finne i konstruksjon og kledning ned mot bakken, og i takkonstruksjon og tekking. Reparasjon av skader må være basert på lokal kunnskap om byggemåte og materialbruk.

Løer finnes i et utall variasjoner rundt omkring i landet. Løer er lagringshus, og ble bygget for oppbevaring av forskjellige typer fôr eller korn. De er utformet forskjellig avhengig av område og lokale tradisjoner. Et fellestrekk er gjerne at byggematerialene er hentet i løas nærhet eller består av gjenbruksmaterialer fra andre gårdsbygninger.

Langs vestkysten av Norge finner vi ennå stående bygninger som er reist etter en eldre tradisjonell byggemåte; ved bruk av grindverk. Dette er en byggeteknikk som er nært beslektet med stavteknikken vi finner igjen i de norske stavkirkene. Den ble ofte brukt når uthus eller naust skulle bygges, og gjenfinnes også ofte i svaler og tilbygg. I fuktige og kjølige klima, som på Vestlandet, byr råte- og insektsskader på store utfordringer for ivaretakelsen av denne type bebyggelse.