La deg inspirere av andres prosjekter

På sørspissen av øya Karmøy ligger Skudeneshavn. Tettstedet ble by under et yrende sildefiske i løpet av 1800-tallet. Den selvvokste bystrukturen fra denne tiden er i dag blant landets best bevarte trehusmiljøer. 

Langs vestkysten av Norge finner vi ennå stående bygninger som er reist etter en eldre tradisjonell byggemåte; ved bruk av grindverk. Dette er en byggeteknikk som er nært beslektet med stavteknikken vi finner igjen i de norske stavkirkene. Den ble ofte brukt når uthus eller naust skulle bygges, og gjenfinnes også ofte i svaler og tilbygg. I fuktige og kjølige klima, som på Vestlandet, byr råte- og insektsskader på store utfordringer for ivaretakelsen av denne type bebyggelse.

Landbrukets kulturlandskap består av mange bygningstyper, og mange av disse har gått ut av bruk. Høyløene, som vi vanligvis finner utafor selve gårdsanlegga, er en bygningstype i mange varianter. Variasjonen avhenger av mange forhold, blant annet på behovet for høy og lagerplass, beliggenhet og materialtilgang. Med et stort spekter av byggemåter, representerer høyløene på mange måter en spesiell bygningstype i landbruket. Det viser seg at skader på høyløene oftest er å finne i konstruksjon og kledning ned mot bakken, og i takkonstruksjon og tekking. Reparasjon av skader må være basert på lokal kunnskap om byggemåte og materialbruk.

Muring med naturstein og leire har lange tradisjoner i Norge. Et viktig fellestrekk er bruken av lokale materialer. Skifer og leire ble hentet så nært byggeplassen som mulig. Etter hvert som nye materialer kom i handelen ble flere ildsteder bygd om eller reparert. Det ble da brukt tradisjonelle og nyere teknikker og materialer. Skader på eldre murverk kan være mange – fra setninger til utvasking av mørtel. Videre kan skader være forårsaket av feil materialbruk. Reparasjon eller nybygg av ildsteder må baseres på kunnskap om lokale variasjoner når det gjelder byggemåte og materialbruk.

Frittliggende jordkjellere finnes i flere områder rundt i Norge. Særlig på vestkysten fra Lindesnes til Sognefjorden.  Disse har stort sett gått ut av tradisjonell bruk, og vedlikeholdet har derfor vært mangelfullt. Skadene kan være flere – fra setninger i murverket til utrasing av vegger og rundt døråpninger. Reparasjon må være basert på kunnskap om lokale variasjoner når det gjelder byggemåte og materialbruk.

Etter første verdenskrig kom jobbetiden, med økonomiske oppgangstider. For første gang ble et bredt lag av befolkningen kjøpedyktige. Varehandelen og produsentene var selvfølgelig om seg og reklamefolkene fikk sitt gjennombrudd som formidlere av kjøpebudskapet.

Istandsetting av steinfjøs krever god planlegging. Skadene kan være forskjellige - fra store gjennomgående sprekker i veggene til mindre skader ved dører og vinduer. Felles for reparasjon av slike bygninger er at man forstår byggemetoden og hvilke forutsetninger som må oppfylles for å holde framtidig vedlikehold på et minimum. 

Det begynte med en annonse i magasinet Norske Hjem. Et hus i en hage. Og en kraftstasjon. Det var den som gjorde utslaget.

– Nei, kirkeklokkene og «fjerdeetasjen» i kirketårnet, som bærer dem, ville nok ikke deiset gjennom etasjene i én raus. Men jammen var det på tide å gjøre noe, for råteskadene var alvorlige, slår byggmester og rådgiver Frank Berg fast. Og nå er det satt inn ny bæring i tårnet på Tjøme kirke. De vil trolig vare i århundrer.

Inger Kristin er en heldig huseier i Gamlebyen i Fredrikstad med mange pågående prosjekter. Som huseier står hun overfor små og store valg, og hun er selv en av dem som lar husets historie bestemme mange av løsningene. Men hva gjør man når prinsippene og smaken rett og slett ikke lar seg forene? Her er Inger Kristins egen lille hverdagshistorie: 

Da Eidsvollsbygningen ble stengt for besøkende høsten 2011, rykket håndverkerne inn for å utføre restaureringsarbeidene. Et omfattende kildearbeid med historisk dokumentasjon sammen med godt håndlag med gamle teknikker har gjenskapt bygningens prakt. Slik ble det.

Kopartaket på Håkonshallen var punktert, og Statsbygg er no i gang med rehabiliteringsarbeida som skal sikre eit umisteleg kulturminne for framtidige generasjonar.

Kopartaket på Håkonshallen i Bergen blei sist skadd under orkanen Dagmar i desember 2011.