Vedlikehold av vinduer

Gamle vinduer er i alle deler edelt håndverk. Langt ut i vårt århundre ble det brukt spesialsorterte gode trematerialer i vinduene. Også gammelt vindusglass har egenskaper som ikke så lett kan gjenkjennes. Det gamle glasset er mer variert og levende nytt maskinprodusert glass. 

Hvis vinduet skal byttes, velger de fleste i dag en kopi av den gamle i hovedform, fordi det er riktig å gjøre det med hensyn til husets fasader. Imidlertid vil ofte "kopien" skille seg helt ut fra det gamle vinduet i materialbruk og detaljering. Gamle vinduer er også som regel langt smekrere. Denne artikkelen gir råd om hvordan du skal ta vare på de gamle vinduene slik at de kan fungere godt, samtidig være et vitnesbyrd på godt og vakkert håndverk.

Skader og skadeårsaker

Vinduene er blant de mest utsatte bygningene i et hus. Som spinkle skiller mellom ute- og inneklima skal de kunne holde fuktighets- og temperaturvariasjoner ved slagregn og sollys. Fukt kan over tid føre til råte i treverket og rustne beslag. Sollys og vind sliter på sprosser og rammer slik at kittfalsen blir grunnere. En vindusåpning er et slags "hull i veggen" og dermed kan skjevsetninger i en bygning bli merkbare her ved at rammen kiler seg fast i karmen. 

Det er viktig å skape et bilde av hvordan og hvor fort skadene utvikles. I kystklima vil beslag kunne ruste mange ganger så fort som i et innlandsklima, hvor rusten kan være neglisjerbar. Det er også store variasjoner i klimaprestasjon på ett og samme hus. Alle vinduer trenger vedlikehold, men det er vanligvis store forskjeller i hvor ofte man må male de forskjellige vinduene i en bygning.

Hvis det trenger vann gjennom vinduet, må du prøve å finne ut hvor det kommer inn. Observer vinduet når det regner og blåser. Vedlikeholdet eller reparasjonen blir enklere, sikrere og billigere hvis man vet hvor man skal reparere vinduet. 

Forebyggende tiltak

Kontroller vinduene minst en gang i året. Se over maling, kitt og beslag. Kontroller om trevirket er friskt ved å stikke med syl eller kniv i treverk på utsatte deler, som bunnkarm, nedre del av sidekarmer og rammer, og eventuell midtpost. 

Maling

Kontroller at malingen er intakt på vinduene. Hvis malingen flasser av, sprekker opp, eller er sterkt mattet ned, må vinduene males. Nedre del av ramme og bunnkarm er mest utsatt for fuktighet. 

Vinduene males som utvendig maling, d.v.s. skraping i vedretning, vasking, fortynnet grunning på bart treverk og et sluttstrøk over det hele. Utvendige flater males med linoljemaling. Linoljemaling benyttes selv om vinduet i en periode har vært malt med alkyd. Linoljemaling kan også stort sett brukes på innsiden av vinduene, bortsett fra i fuktige rom hvor det bør males med alkydmaling for å unngå fuktskader på grunn av kondens. Mal helst ikke inn i vinduets sidekant på hengelsiden, for å unngå bend på hengsler og ramme. Maling og kitting bør gjøres i sommerhalvåret, med mindre man kan ta rammer eller hel vinduer ut og utføre arbeidet innendørs. Les mer om maling

Kitting

Undersøk kittfalsene. Det er spesielt viktig at kittet i nedre del av rammen ikke er sprukket opp langs glasset. Ved mindre oppsprekking eller utfall, pirkes løst kitt bort og det kittes på nytt med linoljekitt. Det er viktig at kittet får god heft til treverket, derfor må bart tre i kittfalsen grunnes med fortynnet linoljemaling på forhånd. Hvis det er mye løst kitt eller det stadig samles fuktighet mellom ramme og glass på innsiden fordi glasset ikke er "satt i kitt" (kitt på siden inn mot rammen), må man vurdere å ta glasset ut og sette det inn på nytt. Husk i midlertidig at gammelt glass i seg selv har stor verdi, man må forsøke å få det ut uten at det sprekker.

Glasset sitter nesten alltid fast i rammen med glasstift. Disse må fjernes før man prøver å løsne glasset. Når glasset er ute, må kittfalsen rengjøres og grunnes med fortynnet linoljemaling. Det legges på kittlaget er 1/2-1 mm tykt, glasset festes med stift og det kittes på utsiden.

Når kittet er tørket noe, overmales det med linoljemaling. Mal ett par millimeter ut på glassflaten for å sikre at overgangen glass/kitt blir tett. Se video om kitting, ca. 15 min ut i filmen

Beslag

Hjørnejern og hengsler må sees over. løse skruer strammes til. Hengslene kan smøres med f.eks. vaselin eller tilsvarende fett en gang i blant. Ved alvorlige rustangrep fjernes malingen på beslaget kjemisk eller ved skraping/pussing. Sandblåsing må aldri benyttes. Deretter pusses løs rust bort og til slutt påføres ruststoppende maling. Hvis det er større rustangrep på undersiden, kan beslaget tas av og behandles på samme måte. Eventuelt hulrom mellom ramme og beslag fylles med linoljekitt før beslaget settes på plass for å unngå fuktansamling.

Dersom beslagets skruer eller spiker fester dårlig i ramme eller karm, på grunn av rust eller lokal råte, kan man enten bruke noe større skruer, alternativt kan skrue/spikerhull stemmes ut og spunses, eller bores opp og plugges. Beslagene males til slutt i samme farge som vindusrammen. 

Justering

Hvis vinduet er vanskelig å åpne eller lukke, kan rammen høvles eller pusses noe ned på de stedene hvor den "tar" i karmen. Husk å male over etterpå. Ved større skjevheter mellom karm og ramme, kan man bli nødt til å ta listverket forsiktig av og justere hele karmen med trekiler.  

Skader i treverket

Ved å stikke med syl eller kniv vil man avdekke råteskader i vinduet. Hvis man møter motstand 2 mm inn under overflaten, er tilstanden god. Trenger redskapen dypere inn, er det tegn på råteskade. Stikk ikke i treverket mer enn nødvendig. Som nevnt tidligere er de nedre delene av vinduet mest utsatt. En flink snekker vil kunne skifte hele eller ytre del av bunnkarmen, eller spunse inn nytt tre ved mindre skader. Ved slike reparasjoner, som relativt sett krever mye arbeid og lite materialer, må det brukes trevirke av høykvalitet, dvs. tettvokst, malment furuvirke. 

Utbedring

Ofte skiftes gamle vinduer ut fordi de oppleves som trekkfulle og kalde. Det er i midlertidig enkelt å utbedre vinduene slik at de blir like varme og tette som moderne vindustyper. 

Trekk fra vindustyper kan skyldes luftlekkasje eller såkalt kaldras. Et vindu vil alltid være kaldere enn veggen det sitter i, luften inntil vinduet blir derfor avkjølt og synker, fordi kald luft er tyngre enn varm. Dette kaldraset kan oppleves som trekk. Kaldras oppveies med varmeovn under vinduet. 

Luftlekkasje kan oppstå mellom ramme og karm, mellom karm og tilstøtende vegg eller i verste fall mellom glass og ramme. Kartlegg hvor trekken kommer fra. Trekk mellom karm og vegg kan reduseres ved å forsiktig løsne utvendig eller innvendig listverk rundt vinduet for så å dytte med dyttestry og eventuelt supplere med vindtett papp som stiftes/klebes fast til karm og vegg. Gerikter/listverk må fjernes med største forsiktighet. Bruk enten kiler av eik eller annet hardtre som slås inn ved spikerfestene eller sag over spiker med baufilblad. Les mer om tetting rundt vinduskarmer.

Varme- og lydisoleringsevnen på enkle vinduer kan forbedres vesentlig ved å montere innvendige varevinduer. Det vanligste er å montere varevinduene mot anslag i karmen. Utformingen av eventuelle karmprofiler bør harmonere med det opprinnelige vinduet. Enkeltvindu pluss varevindu vil isolere bedre enn vanlig to-lags isolerglass. Varevinduer kan bestilles hos snekkerfirmaer og hos enkelte vinduleverandører. 

Dersom det trekker mellom karm og ramme monteres tettelister. Ved doble vinduer monteres tettelistene kun på innerste vindu. Det ytre vinduet skal ikke ha tettelistene kun på innerste vindu. Det ytre vinduet skal ikke ha tettelister. Det er mindre fare for kondens hvis det er noe luftlekkasje forbi det ytre vinduet. Tettlister finnes i forskjellige bredder, avhengig av glipen mellom karm og ramme. Dersom det er svært trangt mellom karm og ramme kan man lime fast strimler med filt, som klippes til i passende bredde. Les mer om montering av tettelister.

Her finner du flere tips om varmeisolering av gamle vinduer

Vindusglass

Gammelt håndgjort glass har en ganske ujevn overflate med vakker refleks som i stor grad er med på å gi gamle hus særpreg. Slikt glass ble laget til langt opp i vårt århundre. Også de første maskintrukne vindusglass har til en viss grad dette preget.

Omtrent samtidig med isolerglassrutene (2-3 fast forseglede glass i ramme) kom helt plane glass, og idag produseres kun slikt "float-glass". Dette er glatt som et speil og gir en helt død og jevn refleks som er fullstendig fremmed på gamle hus. Spesielt vil slikt glass i isolerglassruter gi helt "sære" reflekser. Avhengig av temperatur og lufttrykk vil vinduene fungere som konkave og konvekse speil. Bevar derfor både glass og resten av vinduet så langt som overhodet mulig. Må det kopieres - så lag en identisk kopi helt ut. 

Litteratur

Norges byggforskningsinstitutt, Byggforvaltning: 733.161 Eldre vinduer.  Vindusformer og materialer

733.162 Utbedring og reparasjon av eldre vinduer

T. Drange, H.O. Aanensen, J. Brænne: Gamle trehus, Oslo 1993.

Hjemmets vedlikehold. Teknisk forlag a/s 1956.

Gode råd om vinduer i eldre hus. Fortidsminneforeningen, 1986

Byggnadskultur 1-4, 1994. 

Utgitt mars 1996. Fotografisk opptrykk 2010