Hvilket vindu skal huset ha?

• Mange år betyr gjerne ofte mange endringer. Til slutt er det ikke lett å vite hva som er originalt eller ikke. Det kan av og til være et poeng å ta vare på de ulike stadiene en bygning har gått igjennom. Endringene er jo også en del av historien. Men ofte er nyere endringer så i strid med den estetiske sansen til de fleste, at tilbakeføring blir løsningen. Lurer du på hvilke vinduer huset ditt hadde opprinnelig? Finn ut omtrentlig byggeår, type bygning og se om listen under kan hjelpe deg.

  Barokk og rokokkovindu fra 1750

• Barokken: vindusramme med tre ruter i bredden, tre til fem i høyden.
• Oftest to rammer, hvor en er fast og en kan åpnes.
• Hengsel på midtsprossen, spesielt vanlig i værharde strøk.
• Omramming: ganske svulstig, med vekselvis konvekse og konkave buer. Symetrisk dekor. Mange hadde lemmer.
• Rokokko: Vindusramme med to glass i bredden. 4 eller fler i høyden.
• Utforming ellers som barokkvinduet.
• Omramming: "Krullskrud", akantusornamentikk, asymetri.
• Louis XVI: smårutete som rokokkovinduet, men ofte litt flatere lister. Spinkle sprosser og riflete gerikter.
• I stedet for gjerdete hjørner brukes hjørneklosser.

Empirevindu - fra 1800

• Den vanligste typen i empireperioden har to rammer med tre ruter i høyden.
• Større hus kan ha fire ruter i høyden, eller krysspostvindu med to ruter oppe og to ruter nede.
• Vindustypen er kjent fra ca 1800 på bla Eidsvoldsbygningen (som nå tilbakrføres med rokokkovinduer - se over) men ble vanlig fra ca 1830.
• Forbildene til stilen var antikkens arkitektur, gjerne trekantet eller oval gavl over vinduene og listverk som etterlikner søyler.
• Karmene var ofte grå eller hvite, omrammingene kunne være mørkebrune. Monumentalbygg kunne ha mørkegrønne dører og vinduer - for å likne på antikke forbilder i bronse. Universitetet i Oslo er et eksempel på denne fargesettingen. 

Sveitserstil - fra 1850

• Sveitserstil kjennetegnes av krysspostvindu med to store rammer nede og et liggende eller to mindre rammer oppe.
• To-rams vinduer med to glass i hver ramme ble også brukt i mindre hus.
• Beslag på tidlige sveitserhus var smidd.
• Kanthengsler vanlig fra slutten av 1870-årene.
• Skruer har blitt vanlig som festemiddel. (Men ikke med stjernehode ...)
• Profiler i sprosser, midtpost, gerikter mm ble nesten alltid frest ut på maskin, gjerne solgt som metervare.
• Vindusrammen er tykkere enn tidligere. Alminnelig å dele karmen i en utforingsdel og en karmdel.
• Vinterhager med ruter i farget og sandblåst glass.
• Oftest var karmene malt i en annen farge enn omrammingen. Fargebruken var ment å fremheve ornamentikken og "snekkergleden". 

Jugendstil 1900 - 1920

• Jugendstil har også krysspostvindu med fire eller seks rammer.
• De øverste rammene har gjerne ruteinndeling.
• Ofte buet midtfelt.
• Små gangvinduer med farget glass, gjerne blomstermotiv.
• Blyglassvinduer med motiv fra sagn eller natur.
• Enkelt, flatt, bredt listverk med enkle profiler.
• Gjerne rik dekor på murbygningene inspirert av planter, dyreliv eller dragestil.
• Lyse hus har ofte mørke vinduer. Dyp fargepallett, men også lysegrått og hvitt er brukt. Hvitt og gull, kjennetegner den østeriske jugendstilen, mens den franske/belgiske Art Nouveau er tyngre og mer dramatisk fargesatt.

NB! Nå gjør vi et hopp. Vi skipper nyempire, nybarokk mfl. - det vil si alle stilene man samlet omtaler som nyklassisisme. Og det er nettopp derfor: stilene gjenbruker de gamle klassiske bygningsdetaljene. Ofte mikses stilene sammen slik at man kan gjenkjenne ulike elementer fra ulike stilarter i samme bygning. Se beskrivelsene over. Husk at fargesettingen kan være en annen.

Funksjonalismen 1935 - 1950

• Funksjonalismen preges av store vindusflater uten sprosser.
• To- eller trefagsvinduer som gjerne er plassert helt ut i hjørnet av bygningskroppen.
• Trappevinduer i stående format med rutemønster.
• Runde vinduer!
• Uprofilert listverk, gjærede hjørner.
• Lite eller ingen dekor, bortsett fra Art Deco-stilen (som kan by på grafiske mønstre og stor sans for moderne teknologi og fart: tog, biler, sport mm.)
• Funkis er ikke synonymt med hvitt! Perioden er svært fargeglad, med røde, gule, grønne og blå hus. Gjerne hvitmalte vinduer.

Vanlige tabber når man tilbakefører vinduene - dette må du unngå!

1 Feil format.

Når man skal tilbakeføre vinduene glemmer mange at de vinduene som står i veggen ikke nødvendigvis ikke har målene til de opprinnelige vinduene. Nye t-postvinduer i kvadratisk format er ikke uvanelig. Et sveitservindu skal ha helt andre dimensjoner enn et funkisvindu. Ofte er heller ikke vinduene i første etasje lik i størrelse med dem i annen - og det er meningen! Det kan variere fra noen centimeter (bare for å kompensere for perspektivet) eller mer, for å markere en etasjes viktighet fremfor de andre.

2 Feil stil

Som på bildet over viser, faller mange for fristelsen å lage "koseligere" og "gamlere" stil av huset. Men det er ikke lett å endre husets arkitektur uten å bygge om fullstendig. Endringer kan falle svært uheldig ut. Proporsjoner og detaljering, vinduenes plassering i veggen - mange detaljer er ofte med på å stilbestemme et hus. Bevisste valg er derfor viktig.

3 Nesten likt, bare enklere å pusse - og billigere!

Det er en udiskutabelt sannhet at koplete vinduer med mange ruter tar lengre tid å pusse enn nye du kan svinge rundt. Og de kan jo fås "nesten" like de opprinnelige. Men for huset ditt er det like klart at "nesten" slett ikke holder bestandig. Mange moderne materialer ser også fremmed ut i en eldre bygningskropp. Isolerglass har ikke den ruglete brytningen av lyset, og fargen på glasset er en annen. PVC eldes på en annen måte enn tre, og kan ikke vedlikeholdes men må byttes ut etter en tid. Mange synes det betaler seg å velge kvalitet både i materialer og utførelse når det kommer til vinduene.

Det finnes heldigvis mange dyktige snekkerbedrifter som fortsatt produserer vinduer i kjerneved og som kan sin stil-historie.