Vinduene kan utgjøre så lite som 5–10 % av husets totale ytterflate. Varmetapet står imidlertid ikke i forhold til det lille arealet. Varmetapet gjennom et vindu kan være opp mot 10 ganger større enn gjennom ytterveggen. Når det gjelder varmetapets eksakte størrelse strides derimot de lærde. Det viktigste er tross alt å vite at gamle vinduer kan utbedres. Her sammenfattes noen tiltak. 

God kvalitet

Gamle vinduer har en kvalitet man sjelden finner i nye vinduer. Til tross for en slitt overflate er som regel trevirket i karm- og rammeprofiler i god stand. Med en istandsettelse vil vinduene holde "koken" i nye 100 år. Se SINTEF-rapport om hvordan

Selv om gamle vinduer gir bygningen karakter og som oftest har god kvalitet oppleves de for mange som trekkfulle og kalde. Krav til bokomfort og energisparing medfører at mange ønsker forbedring av varmeisolasjonsevnen. Flere tiltak er mulige, fra enkle og billige "gjør det selv" tiltak, til store inngrep som fordrer hjelp av erfarne fagfolk. Les mer om lønnsomheten med varevinduer.

Varevinduet – en enkel løsning

Vinduer kan få økt isolasjonsverdi ved å montere innvendige varevinduer. Dette kan gjøres på flere måter:

1. Varevinduet kan monteres direkte på den eksisterende vindusrammen,
2. eller det kan monteres i en egen karm,
3. eller lages av herdet glass uten ramme

Bedre U-verdier med varevinduer

Formålet med denne metoden er blant annet å frembringe et luftrom. Varmeisolasjon skapes i prinsippet ved at man lager en eller flere lag med stillestående luft. Avstanden mellom glassflatene er derfor vesentlige for isolasjonsevnen. Blir den for stor, vil luften sirkulere og varmetapet bli større. Er mellom rommet for lite vil isolasjonsevnen reduseres.

Et koplet vindu med 1 + 1 glass, kan oppnå en U-verdi på ca.1,56. Dersom man bytter ut det indre glasset med isolerglass 1 + 2, vil man kunne oppnå en U-verdi på ca.0,97. (For type glass og ulike tiltak se SINTEF Rapport "Energieffektive bevaringsverdige vinduer")

Unngå kondens

Dersom man utstyrer et vindu med vareramme kan det oppstå kondens på innsiden av det ytre glasset. Dette opptrer særlig dersom fuktig luft trenger inn fra romsiden eller hvis hulrommet mellom glassene ikke er tilstrekkelig luftet. Det kan bores et hull gjennom ytre ramme for å skape tilstrekkelig ventilasjon. Kondens kan også være et tegn på at luftfuktigheten inne er for høy i forhold til luftskiftet.

Tett mot varm side

For å hindre at varm og fuktig inneluft trenger inn mellom glassene og skaper kondens, monteres en anslagslist/dekklist med tetningslister i vinduskarmen. Siden rammens tykkelse øker kan det være nødvendig å flytte eller forlenge hakene. Dette kan by på problemer dersom midtposten har mye profilering. Det er en fordel om den nye rammen er så tynn som mulig.

På noen vinduer kan det være vanskelig å montere en anslagslist/dekklist. Dette gjelder særlig på krysspostvinduer (som har losholt). Grunnen er at profileringen kommer i veien.

Losholt er navnet på det horisontale dele som brukes når vinduet har mer enn én ramme i høyden. 

Post er navnet på det vertikale dele som benyttes når vinduet har mer enn én ramme i bredden.

Dersom man har dette problemet kan man montere en tetningslist mellom den gamle og nye rammen. For å få noe ventilasjon mellom glassene kan man bore hull gjennom ytre bunnramme.

Koplete vinduer

Fordelen med å montere varevinduet på den eksisterende rammen, et koplet vindu,  er at vinduet fortsetter å være utadslående. Det kommer derfor ikke i konflikt med gardiner og gjenstander i rommet. Varevinduet bidrar imidlertid til ekstra vekt og belastning på hengslene. Man kan også montere et isolerglass i den innerste rammen, men dette vil øke vekten og belastningen på hengslene så mye at det anbefales å tenke godt over helheten før man lager en slik løsning. Dette er derfor en løsning man ser på nye vinduer, hvor det ytterste glasset kan være en kopi av de originale vinduene.

Varevinduer med egen karm

Bruk av varevinduer med egen karm (lektekarm) eller montert direkte på den eksisterende karmen, er en god og velprøvd løsning. I boken "Gamle vinduer" skriver Håkon Gøthesen at Christian 4. hadde doble vinduer på sitt slott i København allerede på 1600-tallet. Her var innervinduene imidlertid utstyrt med oljet papir fremfor glass. Først på 1800-tallet finnes spredt bruk av metoden i Norge. Rundt første verdenskrig begynte det å dukke opp fabrikkproduserte vinduer med komplette inner- og ytterrammer. 

Ved montering av et varevindu i løs karm kan den innerste rammen utstyres med et energiglass. Dette glasset har et tynt usynlig belegg med tinnoksyd på den ene siden. Belegget forhindrer blant annet at varmestråling slipper ut av rommet. Les mer om hvordan varevinduer lages.

Denne løsningen kan utføres ved at man fester den nye rammen i den eksisterende vinduskarmen eller at varevinduet utstyres med en egen karm. Karmen på varevinduer kalles ofte for lettkarm eller lektekarm. Den har som oftest en midtpost som rammene har anslag mot. Karmen er spinkel og passer eksakt i vindusutforingen. Mellom varevinduets ramme og karm monteres en tetningslist. 

Fordelen med løsningen med løs karm, er at varevinduet kan utstyres med et isolerglass. På grunn av isolerglassets tyngde vil imidlertid rammens dimensjoner måtte økes noe. Ulempene ved denne løsningen er at vinduskarmen blir smalere. Vinduene blir innadslående, noe mange ikke ønsker. Om sommeren, når det er mest aktuelt med lufting, er det mange som velger å ta ut varevinduene.

Varevindu uten ramme

Det finnes også en løsning hvor man monterer et varevindu uten ramme av herdet glass. 

Isolerglass i gamle rammer

I noen tilfeller er det mulig å montere isolerglass i gamle rammer. For å få plass til isolerglasset er det nødvendig å gjøre falsen dypere, noe som krever at rammen er tykk nok. Dette gjøres enklest med en fres. Den økte vekten som isolerglasset medfører påfører ekstra belastning på hengslene. 

Tetting av gamle vinduer

En enkel og rimelig måte å forbedre trekkfulle vinduer på er å montere tetningslister. Tetningslistene har to formål. Det ene er å motvirke trekk utenfra, det andre er å hindre den varme og fuktige innelufta i å trenge ut i mellomrommet mellom glassene.  Det vanligste er å montere tetningslister kun på innervinduet, mens yttervinduet godt kan være utett. På denne måten vil noe kaldluft sirkulere mellom glassene og forhindre duggdannelse. 

Slik tetter du vinduet

Ved montering av tetningslister er det viktig å rengjøre først, gjerne med rødsprit. Støv og smuss må bort for å få god heft. Listen kan limes på med silikonlim eller evt. stiftes fast. Listen som velges bør dimensjoneres riktig. En fuge på ca. 4 mm bør ha en tettelist på mellom 5-6 mm. Det er viktig å utføre arbeidet nøyaktig, særlig i hjørnene. Lange lister må ikke strammes rundt hjørnene, men legges i en ekstra bøy. De må dessuten være gjennomgående over hengsler o.l. Dersom listen legges ubrutt rundt hele rammen bør skjøten ligge i øvre del av vinduet.

Tetningslistene bør ikke overmales. Man kan bruke tetningslister av ulike materialer, EPDM-gummi regnes for å være et godt materiale.

Et godt alternativ for gamle hus er tetningslister av ull eller lin. 

Dersom man skal utbedre varmeisolasjonsevnen bør man også tenke på tettetiltak rundt karm og vegg. Husmose var vanlig i forbindelse med laftede bygninger mens hampfibre og linstry fikk gjennomslag på 1800-tallet. Man kan også benytte mineralull. For ekstra sikkerhet kan man stifte fast en strimmel med vindsperre mellom karm og panel. 

Noen råd på veien

Vi har spurt Fagkonsulent i Byggmesterforbundet Jens-Morten Søreide og Generalsekretær i Fortidsminneforeningen Ola Fjeldheim om deres tips når det gjelder vinduer i gamle hus.

- Gamle eller nye vinduer i et gammelt hus?

Jens-Morten Søreide: Hva er gammelt hus? Om vi snakker om hus bygget før eller etter 2 lags glass kom, og da to lags glass som det typiske husmorvindu, kan disse byttes uten å ha stor betydning for husets preg og estetikk. Men også her er det greit og kun bytte glasset, spesielt dersom det er punktert og dugger.

Derimot er det ikke like enkelt og erstatte de virkelig gamle vinduene, her bør en gjøre det som er mulig for og bevare det originale preget, og da også de originale vinduene. Gamle vinduer produsert før 1950 er som regel produsert av materialer med svært god kvalitet.

Ola Fjeldheim: Dersom huset har vinduer fra før 1950 bør disse få være med videre. Dette er det valget som tar best vare på huset, og det er det beste klima- og miljøvalget. 

- Riktig rekkefølge på tiltak er viktig ved energieffektivisering av gamle hus. Når kommer turen til vinduene – først eller sist?

Jens-Morten Søreide: Om de gamle vinduene er av god kvalitet og har fått godt vedlikehold, er det ikke vinduene som bør prioriteres i første omgang, Tak, gulv og vegger har det største arealet, og er dermed også det største potensialet for energieffektivisering.

Det er noen steder kommet påstand om at vinduer kan utgjøre opp til 40 % av varmetapet, men dette tilbakevist i flere tester og forsøk, blant annet av SINTEF. Det er kun i helt ekstreme tilfeller varmetapet på gamle vindu er så alvorlig, det gjennomsnittlige tallet etter tester på gamle bygg viser ca. 15 % varmetap gjennom vinduer.

Ola Fjeldheim: Tiltak på vinduene kommer høyt opp på lista, men ikke på topp. Det mest effektive, lønnsomme og klimalønnsomme er først å se på brukerrutinene i huset, deretter å tette luftlekkasjer. Etter det er det vinduenes tur.

- Dersom man ønsker å beholde de gamle vinduene - hvilke tiltak anbefaler du for forbedring av varmeisolasjonevnen?

Jens-Morten Søreide: Montere nytt varevindu med god tetting, og gjerne to lag i vareglasset innenfor det originale glasset er en forholdsvis billig og enkel løsning. Dette vil heller ikke forringe det utvendige preget av bygget, mens det øker komfort og energieffektiviteten betraktelig.

Ola Fjeldheim: Det mest kostnads- og klimaeffektive er innervinduer med ettlags energiglass. Har du innervinduer kan du skifte glassene og montere tetningslister, om ikke bør du få laget innervinduer med energiglass og tettelister. Om du ønsker å dra på litt mer kan du montere innervinduer med tolags termoglass. Utskifting av vinduene vil nesten alltid være ulønnsomt og være et langt dårligere klimatiltak.