Noen få av vindusrammene er byttet, men det tok faktisk en del år før jeg oppdaget akkurat det. En liten forskjell på profilen og på hjørnejernene var bevisene.

De første årene jeg bodde her var det kun enkelt glass over det hele. Kameratene fleipet med at fuglene fløy inn gjennom de luftige vinduene for å spise brødsmuler av kjøkkenbenken. En mente til og med å ha sett en hønsehauk der, som tok småfugl.

Trekkfullt

Etter noen år fant jeg noen løse innervinduer i ett uthus. De har enkelt glass og passer dårlig, men har vært ut og inn de siste årene. Fleipingen tok slutt, men utlånstøflene er flittig i bruk når noen kommer innom. De siste årene har jeg vurdert å skaffe skikkelige innervinduer. Jeg satte inn varmepumpe i fjor, det satte litt fart i vurderingene. Pumpa er bra, men bidrar til å sirkulere lufta i huset mer enn før. Fint med den varme lufta, men den kalde trekken fra vinduene ble også bedre fordelt i huset. Spesielt den delen som havnet under kjøkkenbordet var lite kjærkommen.

Bytte ut vinduene- ikke en god løsning

Å skifte ut vinduene fra 1899 var helt uaktuelt for meg. De gamle er av en kvalitet som ingen nyproduserte kan matche, dessuten ville det ført til mye arbeid med listverk og foringer. Det føles litt snodig å snakke om ”kulturhistorisk verdi”, men det er helt klart at huset har det, og at vinduene bør tas vare på. Dessuten gir det meg en god følelse å ta vare på dem.

Trinn en ble å søke penger for å sette vinduene i stand

De er 180 cm høye, 20 stykker. I tillegg fire litt mindre, alle krysspost med fire glass. Ingen ting hadde blitt gjort med dem på minst femti år, endel var veldig dårlige. Noen krevde mye jobb, andre litt mindre, så vi satte opp et gradert kostnadsoverslag. Snittprisen ble på 18000,-

Søknaden gikk til Kulturminnefondet, som støttet prosjektet med nær 50 %. Snittprisen for istandsetting ble altså kr 9000,- pr vindu, fratrukket det vi fikk i støtte.

Istandsetting "etter boka"

Alt ble gjort etter boka: der hvor det var nødvendig ble glassene tatt ut, råttent treverk skiftet med nytt i godt malmet furu, glassene ble kittet inn med linoljekitt, hjørnejernene fikk en runde med oppvarming i linolje, og alt fikk tre strøk linoljemaling.

Energiglass

For tre år siden fikk tre rom innervinduer etter modell av de gamle, men med enkelt lag energiglass. Dette fungerer ok, men det krever litt å få dem helt tette når de settes inn. 

Høsten 2010 hadde fortsatt dagligstua bare enkle vinduer, kjøkkenet og kammerset hadde de løse gamle innervinduene. Et spørsmål under frokosten fra husets seksåring satte fart også i antikvaren: “Pappa kan vi spise frokost et annet sted, jeg fryser?” To dager etterpå var vindushåndverkeren i hus og diskusjonen om løsninger i gang. Jeg har grublet på dette en 15 års tid, så det var godt å få luftet ideene. Som ofte ble det en brytning mellom praktisk funksjon og estetikk. At vi ikke skulle endre noe på de gamle vinduene var vi enige om.

Nye innervinduer, med energiglass i dem også

Løsningen ble en hel ramme, som festes inn i den originale karmen. I ramma hengslet vi inn to hele vinduer med isolerglass. Med det valget følger aluminiumslister med på kjøpet, og isolerglassene er tunge.

Snekkeren krevde 7 cm karm, jeg mente 3 burde holde. Vi endte på drøyt 4. Akkurat bredden på karmen er kritisk, både for inntrykket og ikke minst for lysinnslippet. Varm vårsol er gull verdt, så lysåpning er viktig for meg. Samtidig blir det liksom ikke helt våren før jeg setter bort innervinduene, så det å kunne demontere alt er også en forutsetning.

15 kg isoleringseffekt

Det å sette bort blir litt mer av et løft når valget er isolerglass. Hver av de to vindusfagene veier 15 kg. Samtidig blir isoleringseffekten veldig god. Noen u-verdi har jeg ikke målt selv, men målinger fra foretatt ved Raadvad Danmark tilsier verdier rundt 1,0. Dette bekreftes av nyere målinger utført av SINTEF. Isolasjonsmessig konkurrerer de med andre ord med helt nye vinduer. Erfaringene jeg har med dem så langt tilsier at dette ikke kan være helt galt - de fungerer overraskende bra.

Vindusåpningene hadde ikke lenger helt rette diagonaler. Vi målte opp skjevhetene ved hjelp av en løs plate, og tilpasset målene på rammen som vinduene skal inn i.

Kostnadsmessig ble det heller ikke så galt. Med måltaking og tilpasning av karm kom de på kr 6000,- pr stk. De ble levert umalt, det ville kostet en tusenlapp til for å få dem ferdig malt.

Lønner det seg å reparere og lage varevinduer fremfor å kjøpe nye?

For sammenlikningens skyld tok jeg en titt på hva det ville kostet å skifte.  Vinduene er 180 cm høye og 90 cm brede, med krysspost. Eksempelvis koster et krysspost standard trevindu med u-verdi 1.2 fra produsenten Lyssand 15.914,- kroner. Da er kun formen og fargen i nærheten av riktig, det er ikke lagt noe i å få detaljer som likner originalen. Arbeidet med å ta av listverk, demontere originalvinduene, montere inn nye, foring og belisting ville en lokal håndverker ha 5000,- pr vindu for. Regnestykket for bevaring ble med andre ord hyggelig:

Restaurering og nye innervinduer

Istandsetting:        18.000,-
Nye innervinduer:     6.000,-
Fratrekk tilskudd:     9.000,-
Total kostnad         15.000,- pr vindu.

Kostnadene for maling er ikke med – denne vurderer jeg opp mot malerjobben som ville blitt med foringer og lister på de nye vinduene. Løsningen gir meg også muligheten til å la være å energioppgradere de rommene i huset som står kalde om vinteren. De er lagerrom og ”finstuer”, skal jeg ha selskap er det en grei jobb på fyre opp etasjeovnen en dag eller to.

Vindusutskifting

Nye vinduer:             16.000,-
Montering:                  5.000,-
Totalkostnad            21.000,- pr vindu.

Jeg sparte 6000,- pr vindu på å bevare de gamle. 

Regnestykket ville blitt annerledes dersom jeg ikke hadde fått tilskuddet fra Kulturminnefondet.

Det viser for det første at tilskuddet har en funksjon. Dessuten er jeg sikker på at kostnadene knyttet til utskifting ville blitt større, slik at alternativet med nye vinduer ville blitt dyrere uansett.

Enkle innervinduer - et enda billigere alternativ

Ett tredje alternativ ville vært å få laget enkle innervinduer med energiglass tilsvarende de jeg har tre av. Disse fungerer godt, og kostet 2000,- pr vindu.

For mitt hus ble istandsetting av vinduene, kombinert med nye innervinduer, ikke bare det beste kulturhistoriske valget, det ble også det billigste.

Ser vi på ressursbruken og avfallet som ville fulgt med nye vinduer, så har jeg faktisk også gjort det beste miljøvalget.