Konstruksjoner i tre

Bli bedre kjent med de ulike bygningskonstruksjonene, samt egenskapene, skadebildene og mulighetene de gir. Denne artikkelen tar for seg laftehuset.

Bli bedre kjent med de ulike bygningskonstruksjonene og egenskapene, skadebildene og mulighetene de gir. Denne artikkelen tar for seg reisverkshuset.

Bli bedre kjent med de ulike bygningskonstruksjonene og egenskapene, skadebildene og mulighetene de gir. Denne artikkelen tar for seg tungt bindingsverk.

I grindbyggede hus bærer et skjelett av tømmerstokker vegger av tynne bord. Konstruksjonsmåten er materialbesparende og egnet til å konstruere store åpne rom.

I kyststrøkene på Vestlandet holdt konstruksjonen seg lenger enn i landet forøvrig. Det kan skyldes manglende tilgang på trevirke. Derfor ser vi ofte gjenbruk av eldre grinder og stavleier i nyere bygninger. 

Langs vestkysten av Norge finner vi ennå stående bygninger som er reist etter en eldre tradisjonell byggemåte; ved bruk av grindverk. Dette er en byggeteknikk som er nært beslektet med stavteknikken vi finner igjen i de norske stavkirkene. Den ble ofte brukt når uthus eller naust skulle bygges, og gjenfinnes også ofte i svaler og tilbygg. I fuktige og kjølige klima, som på Vestlandet, byr råte- og insektsskader på store utfordringer for ivaretakelsen av denne type bebyggelse.

Kubbehuset er en raritet i norsk bygningshistorie. Ikke bare fordi få ble bygget, men også fordi teknikken er et brudd med tradisjonelle måter å bygge trehus på. Kubbehusene reises omtrent som et murhus, men råmaterialet er leire og tre med endeveden synlig. Det siste kjente kubbehuset ble reist i Oppdal i 1954, ja inntil 2008 da et nytt ble reist på Toftemo turiststasjon! 

Bare 28 stavkirker er i dag bevart i Norge, av det som trolig var over 1000. Disse mektige gamle byggverkene, selve symbolet på norsk byggeskikk, ser ut til å ha en stor appell og vekker fortsatt gjenklang selv hos moderne nordmenn. Om det er en fornyet interesse for den gamle og tradisjonsrike bygningskonstruksjonen eller nostalgi vites ikke. 

Det har blitt laftet i Norge i over 1000 år. Ingen annen konstruksjon har dominert byggeskikken i samme grad. Frem til 1900-tallet var laftet praktisk talt enerådende. Det laftes fortsatt, men i mindre utstrekning og med annet verktøy. Heldigvis finnes det tradisjonsbærere som fortsatt holder det historiske faget ved hevd og folk som ønsker å lære det.

Laftede hus med kledning kan ha rundtømmer i veggen. Men ofte finner vi lafte-plank. Da er stokkene skåret rette. Denne typen konstruksjon er vanlig inni mange typer hus. 

Landbrukets kulturlandskap består av mange bygningstyper, og mange av disse har gått ut av bruk. Høyløene, som vi vanligvis finner utafor selve gårdsanlegga, er en bygningstype i mange varianter. Variasjonen avhenger av mange forhold, blant annet på behovet for høy og lagerplass, beliggenhet og materialtilgang. Med et stort spekter av byggemåter, representerer høyløene på mange måter en spesiell bygningstype i landbruket. Det viser seg at skader på høyløene oftest er å finne i konstruksjon og kledning ned mot bakken, og i takkonstruksjon og tekking. Reparasjon av skader må være basert på lokal kunnskap om byggemåte og materialbruk.

For deg som trodde at trevare kom i 2 typer, hvit og grønn: Her er et lynkurs i kvalitetsbegreper og bruksområder. Denne artikkelen gir en kort innføring i behandling av originalt materiale, treslag, fiberretning og årringsbredde, kjerneved og ulik bearbeiding

Audun Eken (42) har ingenting til overs for glatthøvla laftestokker fra fabrikk. Når han bygger hus skal det gjøres med bare nevene. Og øks.

På den idylliske øya Veierland har Per Louis Bjelke skapt en lekeplass for voksne tømrere med øks. Gjennom kurs og egeninnsats skal en laftet høylåve gjenreises. Dermed bevarer de også et 500 år gammelt kulturminne.