Mange freda og verneverdige bygninger fra tida 1700-, 1800-, og første del av 1900-tallet har tømmer eller trelast fra trær som hadde vokst fram i skygge og begrenset lystilgang. Materialene ble tettvokste med smale åringer. Kledningen er gjerne den delen av bygningen der tømreren la aller mest vekt på denne egenskapen. Tettvokst gran har god holdbarhet mot fuktskader, noe som spesielt er viktig på ytterveggen, som i kledningsbord, vannbrett og listverk rundt vinduer. 

Kvalitetstegn og treslag

For huseiere som står foran en restaurering er det flere ting å tenke på. Om det ikke er mulig å bruke gamle materialer på nytt, bør målet være å få tak i nye trematerialer som er mest mulig lik de gamle. Det betyr samme treslag, samme dimensjoner, samme overflate og samme kvalitet.

Kvistbildet kan være en egenskap å legge vekt på, også for interiør til eldre bygninger. Selv om endeflatene på golvbord og panel sjelden er synlige, og overflatene er malt, vil kvistene som regel være mulig å se under malingslagene. Gamle idealer for trelast var ofte tett vekst og relativt få kvister som heller ikke var store i diameter. Dette idealet gir ei treoverflate som er roligere enn med mye av den moderne trelasta, enten den males, lakkes eller holdes naturlig. Gran er noe vanskeligere å høvle enn furu, men gir fine overflater med riktig utstyr. Alle typer maling hefter bedre på gran enn furu. Velger en å holde overflater naturlige, vil gran også gulne og mørkne med tida. Men granmaterialene blir ikke like mørke som furuas kvister og kjerneved.

Hvordan skaffe tettvokste materialer i dag?

Etter at tømmeret er fraktet ut fra skogen, blir det blandet med annet tømmer gjennom den videre ferden til sagbruk, der også tørking og høvling foregår. Tømmer fra et sted der alle trær var nokså like og kanskje hadde tettvokst trevirke, blir blandet med trelast fra andre voksesteder.

Et utgangspunkt for å se etter tettvokst tømmer, er geografi og naturforhold: Generelt øker mulighetene for tettvokst grantømmer med større avstand til kyst, større høyde over havet og voksesteder uten leire eller annen næringsrik jord.

Dagens salg av grantrelast

Trelastmarkedet er preget av hva noen få store sagbrukskonsern som produserer trelast industrielt. Ser en til de naturlige forutsetningene for at gran blir tettvokst, kan det være verdt å se etter trelast fra konsern som har avdelinger i innlandet og skaffer det meste av tømmeret i sine nærområder. Men tømmeret kan i noen tilfeller bli fraktet langt, og ha både bedre og dårligere egenskaper enn det lokale.

Trelastutsalg selger hele pakker, eller plank og bord enkeltvis. Ved pakkesalg bør du helst sjekke endeflatene på plank eller bord. Der får du oversikt på årringer og vekst.  Sammenlikner en flere trelastpakker, kan en få et inntrykk av hvem som har mest av tettvokste bord.

Ved kjøp av hele pakker må en regne med å få med en del som ikke stemmer med dine ønsker til kvalitet. Men kjøp av hele pakker er rasjonelt, om det stemmer noenlunde med mengden du trenger. Og å få sortere ut enkeltbord i stort omfang i utsalget, får du neppe lov til. Derimot er det verdt å spørre etter pakker med de kvalitetene du ønsker.

Trelast kan søkes i markedet

Små sagbruk har ofte personlige eiere med sterk tilknytning både til tidligere tiders trelastfag og til skogbruket. Ofte kalles dette bygdesagbruk, og mange er organisert i Norsk Bygdesagforening, www.sag.no . Bevisstheten på hva en kan regne som tettvokst gran er god i mange av disse trebedriftene. De har ofte nære forhold til det lokale skogbruket, og kan etterspørre egnet tømmer om du bestiller i tide. Mange legger også opp innkjøp og foredling slik at de prioriterer å skaffe tømmer som er hogd om vinteren, noe som historisk var en selvfølge sammen med naturlig tørking.

Spesialisert sortering

Takstolprodusenter http://www.takstol.com/index.php har til vanlig ikke salg av trelast videre til private kunder. Men de kan være verdt å kontakte, fordi disse industribedriftene nesten utelukkende bruker konstruksjonslast av den strengeste styrkeklassen, C 30 eller T3. En effekt av styrkekravet som disse bedriftene stiller, er at mye trelast med breie årringer og store kvister er sortert vekk. Et standardkrav til årringbredde er for eksempel 4 mm. Jeg har selv hatt mulighet til å kjøpe noe slik trelast for å supplere gamle takbord med bredder over 20 cm og 5/4 tom tykkelse. Ved å håndhøvle plank i 35 mm tykkelse fra en takstolbedrift ble det en vellykket løsning. Takstolprodusentene bruker bare justert trelast i 35 eller 48 mm tykkelse. 

Skruing og spikring

Er du vant til å skru og spikre vanlig trelast, kan en skikkelig tettvokst gran gi noen overraskelser. For det første hvor hardt det er sammenliknet med furu eller vanlig trelast av gran. Med hammer og spiker merker enn dette veldig tydelig. Mot enden på klednings- eller panelbord kan det være lurt å stuke spikeren eller forbore med litt tynnere bor enn spikerdiameteren, for å hindre sprekker.

Sortering må til

Ved kjøp av trelast må en regne med å sortere om en skal sitte igjen i med tettvokste materialer. Dette gjelder særlig ved kjøp av hele pakker i vanlig handel. Sortering etter historiske kvalitetsmål på trelast i eldre hus, krever innsats.

Et typisk bruksområde for tettvokst gran er kledning. Da har en muligheter til å sortere de mest tettvokste bordene til de delene av huset som er mest værutsatt, som til sørvegg, under og rundt vinduer, og andre deler av huset. Et inngangsparti kan derimot ha større takutstikk som beskytter kledningen ekstra, eller en vegg har ekstra høyde fra bakken, slik at vegetasjon og fuktsamling ikke blir noe problem.

Det er slett ingen selvfølge at tømrere har klar forståelse av denne typen sortering. Tid er også penger, som kjent. Kan det være at du som byggherre bør ta denne oppgava?

Vilje og mangel på tid til sortering er noe av grunnen til at tettvokste materialer er vanskelig å finne i moderne sagbruksindustri. Tettvokst gran er en kvalitet som er verdt å betale for, enten det er skogeieren, sagbruket eller andre som har lagt krefter i å finne det!

Kilder: