Artikler

Ulike typer skogsdrift gir ulike typer tømmer. For de som ønsker seg trevirke med spesielle kvaliteter kan det være en fordel å bestille dem på rot. Vi har vært med skogeier Per Øyvind Berg for å se på ulike skogsmiljøer og trærne de produserer. 

I Norge og de skandinaviske land har never vært en viktig ressurs. Fortsatt etterspørres never, særlig blant museer og tradisjonshåndverkere. Har du mulighet kan du selv hente never. I denne artikkelen får du råd om hvordan du skal gå frem i bjørkeskogen.

Mange eldre bygningar er prega av store setningsskadar. Veggar kan bule, det kan vera loddavvik i konstruksjon eller store skeive utslag på tak. Det kan vera vanskeleg å finne årsaka til skadane. I denne artikkelen har forfattaren utvikla ei enkel sjekkliste som gir eit bilete av kvifor, og i kva rekkefylgje, konstruksjonen har fått desse skadane. Det kan gjere det enklare å vite kvar ein skal sette inn tiltak i konstruksjonen, for å få bygget tilbake i originalposisjon.

Tømmerhus er kjente og kjære innslag i landskapet. De fleste av oss betrakter dem som de mest typiske norske hus. Ytterveggene har alltid stått ubeskyttet, og under påvirkning av vær og vind har de fått en naturgitt gyldenbrun eller sølvgrå farge. Men fordi treverket står ubeskyttet, er det også mer utsatt for nedbryting enn om huset hadde fått en eller annen form for overflatebehandling.

Godt vedlikehold forebygger skader og dyre reparasjoner. Her er tipsene som sikrer tømmerveggene din. 

Rundtømmer er et sentralt element i takkonstruksjonen på Garnbua i Nevlunghavn. Fordelen er at det er sterkt og krever mindre bearbeiding på byggeplassen. Forutsetningen er at skogeieren vet å plukke ut riktige materialer. Per Øyvind Berg skriver her om hvordan han som skogeier fant de riktige materialene som trenges for å få et sterkt, tett og tradisjonelt tak i Nevlunghavn.

Mange eldre bygninger har tak bygd opp med rundtømmer. Med kun små tilpasninger fra øksa har små og store stokker blitt viktige bygningsdeler. Men hva slags kunnskap og verktøy ble brukt da folk reiste hus med disse materialene?

Materialer av gran var det vanligste byggematerialet over store deler av Norge. Når gamle hus skal settes i stand, kan det være vanskelig å finne trelast som er like tettvokst og har samme preg som det gamle.

Et grantre kan vokse seg til tømmer og trelast på svært ulike måter. De som bygde hus før oss vurderte i større grad egenskapene til hvert enkelt tre. La oss starte med en tur til skogs for å se hvordan grana, vårt viktigste skogstre, blir gode materialer til huset du skal sette i stand.

Eternitt er produktet som skulle vare evig og gullalderen var på 1950- og 60-tallet. I 1979 kom forbudet mot bruk av asbest i byggeprodukter. I dag er antallet bygninger med tak og fasadeplater av eternitt på tilbakegang. I noen bygninger er det et ønske om å bevare eternitten. I denne artikkelen får du tips om hvordan det kan gjøres.     

Ønsket om å ha et varmt og godt hus er ikke noe som kom med TEK 10. I alle år har man brukt mose som tetting ved lafting av hus. Det er uovertruffent, men hvilken mose er "riktig" å bruke? Hvordan varierer tradisjonen fra sted til sted, og fra en tradisjonebærer til en annen? Her rydder Ivar litt opp i forvirringen på det store temaet - husmose!  

Kubbehuset er en raritet i norsk bygningshistorie. Ikke bare fordi få ble bygget, men også fordi teknikken er et brudd med tradisjonelle måter å bygge trehus på. Kubbehusene reises omtrent som et murhus, men råmaterialet er leire og tre med endeveden synlig. Det siste kjente kubbehuset ble reist i Oppdal i 1954, ja inntil 2008 da et nytt ble reist på Toftemo turiststasjon!