#

Eternitt på tak og vegg

Eternitt er produktet som skulle vare evig og gullalderen var på 1950- og 60-tallet. I 1979 kom forbudet mot bruk av asbest i byggeprodukter. I dag er antallet bygninger med tak og fasadeplater av eternitt på tilbakegang. I noen bygninger er det et ønske om å bevare eternitten. I denne artikkelen får du tips om hvordan det kan gjøres.     

Norsk Eternit Fabrik på Bjerkås i Akershus startet produksjon av eternitt i 1942. Fabrikken, som var eneste norske produsent av eternitt, lå bare noen hundre meter unna Christiania Portland Cementfabrik på Slemmestad. Norsk Eternit Fabrikk brukte over 300 tonn sement per døgn, og dette ble blåst over i rør fra sementfabrikken.

Til å begynne med ble eternitten laget med cellulosefibre, fordi krigen hindret tilgangen på asbest. Fra 1945 ble det brukt asbest som armering i eternitten, og dette regnes som den første skikkelige produksjon av eternitt. Rundt 1950 fikk eternitten sitt gjennombrudd i Norge. 

eternitt_kvaloysletta.jpg

Eternitt holder seg godt uavhengig av vær og temperatur, og da det ble lansert var det regnet som nærmest evigvarende. Selve ordet eternitt er avledet fra det engelske ordet eternity (evighet). foto: Ingun A. Mæhlum

Asbest

Asbeststøv viste seg å være sterkt kreftfremkallende, og på grunn av helsefaren ble all omsetning og bruk av eternitt forbudt. Produksjonen i Norge ble lagt ned i 1978. I en del europeiske land som Danmark og Sveits ble produksjonen lagt om til asbestfrie plater, og varenavnet Eternitt ble videreført uten problemer. I Norge og Sverige derimot fikk ordet eternitt et så negativt stempel at senere produkter av fibersement har fått andre navn.

Det er viktig å merke seg at asbest er et helseproblem, og ikke et miljøproblem. Strukturen i asbest fibrene skaper luftveisproblemer. Asbestfibre forekommer som et naturlig mineral og skaper ingen avrenning eller forurensing.

eternitt_rjukan1.jpg

Bolighus på Rjukan. Foto: Ingun A. Mæhlum

Hvilke skader er vanlige på tak- og fasadeplater?

Eternitt holder seg godt uavhengig av vær og temperatur, og da det ble lansert var det regnet som nærmest evigvarende. Men produktet er utsatt for de samme påkjenninger som andre bygningsmaterialer, og før eller senere vil det være behov for utskifting og vedlikehold. Skadetypene varierer avhengig av hva slags type produkt det gjelder, og tak er mer utsatt enn veggkledning. Generelt er følgende skader typiske for eternitt:

  • Kalken i sementen brytes ned av salter og syrer, og overflaten blir porøs. Dette gir grobunn for mose og alger, som fører til ytterligere nedbrytning.
  • Frostsprengning, særlig i forbindelse med vekst av mose.
  • Brudd som følge av vind, snø eller spenninger i bygningen. - Brudd/knusing som følge av mekanisk påvirkning (slag, tråkk og lignende)
eternitt_lofoten.jpg

Bolighus med gule eternittplater i Lofoten. Foto: Ingun A. Mæhlum.

Generelle råd om vedlikehold

Det er viktig å se nøye over takene minst en gang i året, fortrinnsvis om våren etter snøsmelting. Skader må umiddelbart repareres. Det bør tilrettelegges for at feiing, og annet nødvendig arbeid på taket, kan gjennomføres uten at det er nødvendig å tråkke direkte på eternittplatene. Dette kan løses f eks ved å montere tak - stige.

Fjerning av løv, mose og annet belegg vil også kunne øke levetiden på eternittplatene.

Mange steder har det vært vanlig å male eternitten. Dette beskytter overflaten mot slitasje, og har vært mest vanlig på fasadeplater. Mye tyder på at linoljemaling har bedre festeevne og holdbarhet enn andre malingstyper, men det har gjennom tidene vært anbefalt flere typer maling til eternitt, og det er vanskelig å lage faste retningslinjer for dette. Det er også mulig å overflatebehandle eternitten med en olje, for eksempel linolje og terpentin. Denne metoden vil både beskytte platene og forsterke den opprinnelige fargen. 

Asbestplater-som-taktekking.-Foto:-Bygg-og-Bevar
Logo RA-gull kopi.jpg
Riksantikvaren

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Klima- og Miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.

Klikk her for å gå til Riksantikvarens hjemmeside

Viktige årstall i eternittens historie

1890 – åra: Østerrikeren Ludwig Hatschek fant opp asbest - sement.

1901: Hatschek fikk patent på sitt produkt og kalte det eternitt (latin: aeternitas = evighet)

1907: Det startes produksjon av eternitt i Sverige.

1930 – åra: Eternittens gjennombrudd i Sverige.

1942: Norsk Eternit Fabrikk startes på Bjerkås.

1945: Første produksjon av asbestholdig eternitt ved Norsk Eternit Fabrikk.

1950 – åra: Eternittens gjennombrudd i Norge.

1952: Eternitt kom i fire farger, som bølgeplater og skifer.

1978: Produksjon av eternitt med asbest ble stoppet etter påbud

1980: Lagrene av asbestholdig eternitt i Norge var utsolgt.

Reklame for ”Super-eternit” fra arkitekturtidsskriftet Byggekunst i 1963..JPG
Forside fra "Byggmesteren" 1966. Norsk Eternit fabrikk startet fabrikasjonen av eternitt i 1942.
Forside fra "Byggmesteren" 1966. Norsk Eternit fabrikk startet fabrikasjonen av eternitt i 1942.

Ta godt vare på de originale materialene

Det anbefales at minst mulig av de originale materialene skiftes ut. Eternitt i sin originale form blir ikke produsert mer og platene er derfor ”uerstattelige”, uavhengig av om de oppfattes som stygge. Ødelagte eternittplater kan byttes ut med brukte plater fra samme anlegg, eller liknende asbestfrie erstatningsprodukter. Pass på at nye plater er like tykke som de gamle. Nye plater bør festes på samme måte som opprinnelig.

Dersom det er behov for å demontere all eternitten, kan en vurdere å legge en diffusjonsåpen duk for undertak. Denne festes med sløyfer før det lektes for tilbakelegging/erstatning av eternitt. Det bør ikke velges et kartong- eller trefiberbasert undertak, da disse kan bli utette ved langvarig fuktpåkjenning.

 

langeland bedehus.jpg

Også bedehusene finnes kledd i eternitt. Her fra bedehus på Langeland. Foto: Ingun A. Mæhlum

Lover og regler om asbestholdig eternitt

  • I følge § 2.22 i Produktforskriften er det: ” forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette asbestfibre eller produkter som tilsiktet er tilsatt asbestfibre” Produktforskriften er en EU-regel, og ser ikke ut til å ha noen åpning for unntak.
  • Forskrift om asbest er en egen forskrift som regulerer arbeid med asbestholdige produkter. Der står det blant annet at ”Bruk og annen håndtering av asbest og asbestholdig materiale er forbudt.”
  • I § 7 i Forskrift om Asbest åpnes det for unntak ved reparasjon og vedlikehold av asbestholdig materiale, men det er usikkert om dette er et unntak som kan benyttes i forhold til reparasjon av eternittkledning eller -tak på fredete bygninger. Ved reparasjon av eternitt på fredede og verneverdige anlegg anbefaler Riksantikvaren følgende:

- Alt arbeid som gjelder eternitt må omsøkes. Dersom eier vil gjøre arbeidet selv omfattes dette trolig ikke av lovverket, men man bør likevel ringe det lokale arbeidstilsynet for å undersøke hvordan de forholder seg til dette. Man bør uansett beskytte seg i henhold til forskriftene av hensyn til egen helse.

- Arbeid med eternitt bør gjøres av kyndige folk. Et firma som skal arbeide med eternitt må ha en godkjenning. I tillegg skal de melde om hver enkelt jobb, og det er viktig at det blir informert dersom eternitten skal legges tilbake.

- Det er antakelig mulig å få tillatelse til å flytte og gjenbruke eternitt innenfor samme bygning eller samme tun, på grunnlag av Kulturminneloven. Det har også betydning i sammenhengen at asbest er et helseproblem, og ikke et miljøproblem.

- Flytting av eternitt mellom eiendommer er ikke å anbefale. Dette vil gi omsetning, noe som er forbudt i følge Produktforskriften.

rost.jpg

Bolighus på Røst. Foto: Ingun A. Mæhlum. 

Erstatningsprodukter

Firmaet Cembrit AS (tidl. Norsal AS) importerer i dag produkter i asbestfri fibersement. Et utvalg av disse er laget som erstatningsprodukter som er omtrent identiske med de eldre eternittproduktene i form og størrelse. Disse skal kunne brukes ved utskifting av ødelagt eternitt.

Dette gjelder følgende produkter som produseres under navnet Cembonit:

Skifer: 4 mm tykk: ✓ Diagonal: 40 x 40 cm. ✓ Rektangel: 30 x 60 cm (variant med knekte hjørner kan bestilles spesielt.) -

Bølgeplater: 6 mm tykke: ✓ B5: 1020 x 1220 mm, (tidligere P8) ✓ B7: 1090 x 610 mm, (tidligere Manjani P7, men nå kun i 2 fots lengde) ✓ B9: 1025 x 1220 mm, (tidligere P6) Plane fasadeplater Frontex, 8 mm og 10 mm tykkelser, kan bestilles etter spesialmål.

Til plater med bølget kant anbefales å bruke Cembrit 400 x 600 x 4 mm som skjæres til. Ved utskifting er det for øvrig viktig at nye plater har omtrent samme tykkelse som de opprinnelige.

Det finnes også i dag en del tilbehørsmateriell, for eksempel mønepanner. (Vinkelmønepanner tilsvarer trolig også vindskibeslag.) Det finnes dessuten en del spesielle beslag og festemidler, for eksempel for utskifting av enkelte takskiferplater. De beskrevne produktene kan kjøpes hos de fleste norske byggevarekjeder.

Denne artikkelen er hentet fra Riksantikvarens inforark: 3.6.3. Vedlikehold av eternitt på fredete og verneverdige bygninger Utgitt juni 2009