Drømmen om gammel vedovn

Hva sier reglene?

Det er tydelig at en regel er viktigere enn alt annet: Ovnen skal være rentbrennende. Det vil si at vedforbruket blir redusert og mindre farlige gasser slippes ut. 

Direktoratet for byggekvalitet viser til teknisk forskrift (Tek17): «Lukket ildsted for vedfyring skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot forurensning. Utslipp av partikler fra et slikt ildsted skal ikke overstige verdier gitt i Norsk Standard NS 3059 Lukkede vedfyrte ildsteder - Røykutslipp – Krav" (TEK § 9-10). I 1998 bestemte Norske myndigheter at alle vedovner som produseres må oppfylle visse krav om partikkelutslipp. Dette kravet sier at for hvert kilo brent ved, må ikke ovnen slippe ut mer enn 10 g partikler. 

Nyere ovner er testet for dette, da alle ovner produsert etter 1998 er rentbrennede. På gamle ovner er det mulig å bruke fagfolk til å utføre en test av partikkelutslipp etter Norsk standard. Disse testene er utformet av fagfolk i samarbeid med Standard Norge. I tillegg kan du se at ovnen er rentbrennende ved at det blant annet er laget huller i midten eller øverst i brennkammeret.

Hva er en ikke-rentbrennende ovn?

Ikke-rentbrennende ovner, som åpne peiser, parafinovner og gamle vedovner eldre enn 1998, er sagt å forurense luften og være helsefarlige. Derfor gir Klima- og energifondet støtte til utskifting til nye, rentbrennende ovner, i noen kommuner. Dette må du søke om fra din lokale kommune.

Bergen skroter ovnene

Bergen har tatt dette på alvor. De vedtok i slutten av november 2017 et forbud mot å bruke ildsteder eldre enn 1998. Dette vil gjelde fra 1. januar 2021. Innbyggerne vil kunne få støtte til utskifting til en ny, rentbrennende ovn, som både er fyringsøkonomisk og slipper ut mindre gasser og svevestøv til omgivelsene. Brann- og redningsetaten mener dette vil resultere i mindre brannfare. Hovedpoenget er at mange mener dette vedtaket vil kutte store helsekostnader, i og med at svevestøvet som ovnene produserer er helsefarlig.

Unntaket

Ovner og ildsteder er en viktig del av den norske bygningsarven, og mange er svært glade i de gamle ovnene sine. Derfor ville jeg finne ut om det fantes noen unntak. Er det i det hele tatt mulig å installere den gamle ovnen sin? Hvordan går man frem om man vil sette inn en gammel ovn i stedet for en ny?

Det finnes et unntak. Gamle ovner kan nemlig tillates der det er nødvendig å ta hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning. Fortsatt bruk av verneverdig ildsted og nyinstallering av stilriktig ildsted i verneverdig interiør kan tillates (TEK § 9-10, pkt. 2). 

I følge Riksantikvaren er "antikvariske ovner", ovner som er eldre enn 1940. Disse vedovnene omfattes ikke av loven som sier at ovnene ikke kan reinstalleres. Slike installasjoner godkjennes når de passer inn i husløsningen, altså når interiøret er verneverdig.

Eldre ovner er verdifulle kulturminner

Men hva mener man med et verneverdig interiør? Er det husets alder og stil man ser på, eller må man ha tapet og møbler som er produsert i samme tid som ovnen?

Hva som er verneverdig eller ei bestemmes av kommunen som kan søke råd hos fylkeskommunen. Riksantikvaren er også med på å definere hva som er verneverdig. "Jernovnene representerer noe av det ypperste vi har innenfor norsk industrivirksomhet" skriver Riksantikvaren.

Det er ikke rart nordmenn er så glad i de gamle ovnene sine!

Komme noen vei - Ta kontakt med kommunen!

Om du skal montere et eldre ildsted er den beste løsningen å ta kontakt med din kommune, i og med at reglementet blir etterfulgt forskjellig i de forskjellige kommunene. Hovedregelen er at ildstedet skal være rentbrennende. Du kan faktisk også få ildstedet godkjent om du har et nyere hus bygget i gammel stil.

Hvor forurensende er gamle ovner egentlig?

Vedovner produsert mellom 1940 og frem til 1998 kan beholdes, men man kan ikke installere nye. Ovnene fra denne perioden har vært testet og de holder ikke mål sammenliknet med kravene. Etter 1940 begynte man nemlig å produsere enklere ovner enn før. Tidligere hadde ovnene vært mer forseggjorte med fint håndarbeid og god virkningsgrad. Enkelte er rene kunstverk!

De antikvariske ovnene testes

Er egentlig ovnene fra før 1940 også så ille som man skal ha det til? En ny undersøkelse gjort av SINTEF for Riksantikvaren viser at disse vedovnene er langt bedre enn sitt rykte. I undersøkelsen testet de fire ulike ovner, produsert mellom 1840 og 1940, for utslipp og energieffektivitet. En kasseovn, bjørneovn, sylinderovn og en etasjeovn ble testet. Resultatene viste at ovnene slipper ut mer svevestøv enn nye ovner, men ikke så veldig mye mer. SINTEF mener at flere av de antikvariske ovnstypene vil kunne bli godkjent i henhold til dagens krav, dersom det gjøres fysiske endringer på dem. Overraskende nok var de like effektive varmekilder som de nye! Men riktig fyring er helt vesentlig for mindre utslipp.

Les artikkelen: Antikvariske ovner varmer godt  

Hva sier ovnsentusiasten?

Lovverket er forvirrende for forbrukerne, tror Petter Øijord, miljørådgiver og ovnekspert.

"Dette har ført til at "gamle ovner" har blitt et negativt ladd begrep. For eksempel er det kakkelovner fra 1800-tallet som forurenser like lite som dagens moderne ovner. Det er derfor viktig å skille mellom antikvariske ovner, ovner produsert før 1940, og "gamle" ovner, produsert mellom 1940 og 1998. Ovner produsert i denne epoken er de ovnene man burde bytte ut."

I tillegg mener han at problemet ikke ligger i de forskjellige ovnene, men fyringen som blir utført. 

Les denne artikkelen for å lære å fyre riktig.  

"Ulefoss og Eidsfoss, samt patentovnen Bjørneovn, er rimelige og gode vedovner, så lenge du fyrer riktig, man kan bruke den dag i dag", forteller Øijord. "Disse ovnene er et godt valg om du ønsker deg en gammel vedovn".

I tillegg finnes det flere bedrifter som produserer nye ovner i gammeldags stil som er både godkjent og rentbrennende. Kakkelovner eller svenskeovner er populære både fordi de er effektive varmekilder og fordi de er så vakre. Dette er ovner som både kan monteres i nye og gamle hus, men husk at gulvet ditt må tåle høy vekt.

Hva sier feieren?

Det var spesielt et spørsmål vi satt igjen med etter vi hadde fått svar på hva regelverket er. Hvem er det som påser at alle ovner er lovlig montert. Hvem er kontrollmyndigheten? Feieren står for tilsynet. De skal se til at alt er i orden, og at ovnen er montert riktig. Vi tok en telefon opp til en feier i en mindre kommune.

Dette er feiernes budskap når de er på befaring:

• Alle hus med ovner produsert mellom 1940 og 1998 anbefales å bytte ildsted.
• Dette var først og fremst grunnet brannsikkerhet og selvfølgelig forurensing.
• Hus med ovner produsert før 1940 er ok, men huseier må melde fra om han eller hun bytter ildsted.
• I nyere hus er det lov å montere eldre ildsteder, men man kunne få problemer med å bruke dem. Nyere hus er tettere enn gamle hus og ildstedene må ha tilluft for å fungere optimalt.
• Det er viktig å huske på at selv om ditt hus er verneverdig gjelder brannkravene uansett, og det er derfor viktig å tenke brannsikkerhet først.

Konklusjon

Så, hva skal til for at man kan kjøpe en restaurert jernovn og montere den i eget hjem?

• Først og fremt må ildstedet helst være rentbrennende. Dette kan blant annet se ved at det er laget huller i midten eller øverst i brennkammeret.
• Ovner produsert før 1940 er antikvariske vedovner og tilfredsstiller ikke kravene. Disse ovnene kan derimot benyttes om de passer inn i et hus som har et verneverdig interiør. Dette må du søke om til kommunen du bor i, og argumentere så godt du kan for at huset trenger et verneverdig ildsted. 
• Ovner produsert før 1940 er bedre enn sitt rykte!
• Om det gamle ildstedet ikke blir godkjent kan du bruke det gamle ildstedet som pynt, og heller investere i en nyere vedovn.
• Det er flere produsenter som tilbyr rentbrennende ildsteder med gammelt utseende.