Pigmenter i maling

Rødt og jordfarger

Engelskrød og Jernoksyd

• Jernoksydfarge, dempet brunlig rød
• Kjent fra oldtifden
• Fremstilles i dag kunstig
• Finnes i nyanser fra gulbrun (venezianskrødt) til mørk rødviolett (caput mortuum, dodenkopf)
• navn etter opprinnelsessted feks. Falu Röd, Italiensk rød, neapelrødt, indisk rødt, tyrkisk rødt
• Biprodukt ved fremstilling av jern og kobber
• Rimelig rødfarge - brukt i bla komposisjonsmaling

Sinober

• Kjent fra oldtiden
• Kunstig fremstilt i 1687
• Mye brukt av kunstmalere
• God dekkevne men forandres i sollys
• Egner seg til lasurmaling og til dekorasjoner innendørs

Blymønje

• Sterk rødoranmsje
• Kjent fra oldtiden
• Lages ved at bly oksyderes til blyoksyd og deretter blymønje
• Tørker hurtig i linolje og har god dekkevne
• Er rustbeskyttende
• Mest brukt i dekorasjoner, er også brukt som husmaling

Okerfargene

• Jordfarger
• Kjent fra oldtiden
• Fargespekter fra dempet gul til mørk rødbrun
• Meget vanlig pigment, finnes over store deler av Europa
• Fete pigmenter er transparente og inneholder leirjord med aluminiumssilikat
• Magre pigmenter har bedre dekkevne og er rike på kalsiumforbindelser

Sienna

• Jordfarger
• Kjent fra oldtiden
• Rikest forekomst i Italia - derav navnet
• Nær beslektet med okerfargene
• To varianter: rå (lys brun) og brent (rødbrun)
• Mer transparente enn okerfargene og tørker langsommere

Umbra

• Jordfarger
• Kjent fra oldtiden
• Umbra viser til forekomster i Italia
• Tre nyanser: grønn, rå (mørk brunlig) og brent (rødlig)

Kasselerbrunt

• Jordfarge
• Kjent fra middelalderen
• Laget av jordaktig brunkull
• Fargen blekes i lys og har dårlig fargekraft
• Tørker sakte
• Viktig pigment til bruk i ådring på tross av svakhetene

Grønt

Grønn jord

• Jordfarge
• Kjent fra oldtiden
• Grågrønn farge med mange nyanser og inneholder bla glanconite og celladonite
• Mangler mangan og tørker derfor langsomt
• Liten dekkevne, spesielt i olje
• Egner seg til freskoteknikk og lasering

Zinkgrønt

• Blanding av zinkhvitt og pariserblått
• Brukt fra ca 1850
• Tåler svovelforurensning men ikke alkalier (såper)

Blått

Smalt

• Mørk til blekblå
• Kjent fra oldtiden, kunstnerfarge fra 1300
• Lges ved å varme opp en koboltforbindelse med kaliumkarbonat og kvarts til blått glass som knuses
• Smalt har dårlig dekkevne i olje
• Mye brukt som erstatning for dyr ultramarin

Pariserblått

• Kraftig blått pigment med grønnlig skjær
• Fremstilt fra 1704
• Også kalt preusserblått eller berlinerblått
• Meget kostbar

Mineralblått

• Lages ved at pariserblått tilsettes opp til 87 % tungspat
• Rimeligere pigment

Koboltblått

• Skarp, ren blåfarge
• Fremstilt fra 1777, industrielt fra 1804
• Lysekte og er uoppløselig
• Halvlaserende som oljefarge og er hurtigtørkende
• Produsert bla ved Modum Blaafarvaværk

Cølinblått

• Himmelblå kulør
• Fremstilt fra1805, i handelen fra ca 1860
• Meget anvendelig pigment
• Lysekte, har stor dekkevne som oljefarge og tørker hurtig

Ultramarin

• Kraftig blå farge med rødlig tone
• Gammelt pigment tidligere fremstilt av halvedelstenen lapislazuli
• Meget kostbart før det ble kunstig femstilt i 1826

Gult

Zinkgult

• Blek gul farge
• Fremstilt i 1809 og i handelen 1850
• Egner seg godt i olje
• Løselig i vann, er ikke lysekte

Neapelgult

• Kjent fra oldtiden
• God dekkevne
• Giftig
• Forhindrer riss og sprekkdannelser i malingsfilmen

Cadmiumgult

• Fremstilt i 1817
• Som oljefarge er pigmentet dekkende
• Finnes i mange varianter og valører
• Kan ikke blandes med bly- eller kromholdige pigmenter
• Blir giftig sammen med kobberfarger

Kromgult

• Fremstilt i 1809
• Et kraftig pigment i mange varianter
• God dekkevne i olje
• Svovelforurensning sverter pigmentet
• Blandes med pariserblått for å få kromgrønt

Hvitt

Kritt

• Kalciumkarbonat eller kritt er kjent fra oldtiden
• God dekkevne i limfarge, dårlig i olje
• Brukes helst som grunningsmaling og som fyllstoff (sparkel)

Blyhvitt

• Ren, hvit farge med god dekkevne
• Kjent fra oldtiden
• Både fremstilling og produkt er giftig
• Likevel meget populært, vanligste pigment i maling ca 1700-1860
• Svertes av svovel og oksygen, og blir etterhvert lys grå

Zinkhvitt

• Fremstilt ca 1845
• Viktig erstatning for blyhvitt
• Dårlig dekkevne og lang tørketid, og må derfor tilsettes tørkemiddel
• Maling med zinkhvitt blir lett sprø med årene

Titanhvitt

• Fremstilt i 1906
• Best dekkevne av de hvite pigmentene men tørker langsomst
• Vaskes av utvendig
• Ved å tilsette zinkhvitt får man tidohvitt,  en blanding med gode egenskaper men som er på vei ut av markedet

Sort

Bensort

• Kjent fra oldtiden
• Fremstilles av forkullede dyreknokler
• Et godt pigment som er mye brukt
• Anvendbart i alle maleteknikker innendørs

Lampesort/ kjønrøk

• Kjent fra oldtiden
• laget av sot etter brenning av organiske stoffer
• Meget brukbart i alle malerteknikker

Kilde: "Gode råd om farger og stil" Fortidsminneforeningens hefte1989, 2006 s. 9