En jomfru på linolje

Svigers stilte hytta til disposisjon. Verandavinduet fra tidlig 50-tall måtte kittes og males. Det så ikke godt ut. Alt ville bli en forbedring. Og utemøblementet var nesten klart for dynga - kunne det reddes?

Jeg måtte likevel kun ha det beste når det kom til valg av produkter. Så jeg dro til Molo og kjøpte kitt og maling. Det var dyrere enn forventet, men hjelpsomme Lotte hos Molo kunne berolige meg med at malingen var veldig drøy. Da jeg løftet opp boksen kunne jeg tro henne, for den veide 3 ganger det jeg er vant til. Med 3 liter, pensler, linsåpe, sinktilsetting og kitt var posene så tunge at jeg måtte ta taxi hjem. Ikke rart bygningsvern er dyrt!

Kitt, kniv og pepper

Med skrapet, pusset og vasket vindu sto det klart for kitting. Jeg var glad jeg hadde kittkniv, det gjorde jobben lettere. Linoljekittet var lett å jobbe med. Fuglene er også glad i kitt - så et gammelt kjærringråd er å tilsette pepper i kittet. Så det gjorde jeg selvfølgelig. Man kan male rett etter kitting. Og bruker man ikke alt, kan begeret settes i fryseren, så holder den seg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vinduet så veldig bra ut synes jeg, selv om det ble en del fettete fingermerker. Rutene var enkelte steder så uklare at det var vanskelig å se gjennom. Det viste seg å være lett å vaske av med eddikvann, når malingen hadde tørket - helgen etter. Ingen grunn til å frykte for å ta dette vedlikeholdet selv! 

Første gang

Så skulle jeg male med linoljemaling for første gang. Malingen ble tilsatt sink for å motvirke svartsoppgroing. Alt skulle tilsettes. Da ble pøsen litt for full! Malingen var lett å påføre. Ingen sterk eller ubehagelig lukt. Linoljemaling lukter som en frisk tran, uten fisken. Den var lett å stryke ut og dekket godt. Når vinduet var ferdig gikk jeg i gang på utemøblementet. Sofa, bord og to stoler. Da første strøk var ferdig hadde jeg fortsatt over halve literen igjen i boksen og sendte en tanke til Lotte: Så hadde du rett, gitt! 

Svigermor titter ut på tunet: "Så flott det blir", smiler hun.

"Det er samme maling som de har brukt i Versaille", sier jeg.

"Er det godt nok for Versaille, er det godt nok for oss", slår svigermor fast, på vei inn igjen for å ta oppvasken.

Treg tørk

Rengjøring av pensler bare med linsåpe er grisete. Og jeg synes ikke det ble rent nok. Hadde man hatt rennende vann, kanskje? Jeg må innrømme at jeg jukset med litt White Spirit. Men jeg satte penselen godt inn med såpe etterpå for å fette opp busten. Helgen etter viste det seg at det hadde holdt, penselen var fortsatt god å male med.

Malingen på utemøblementet hadde ikke tørket helt inne i sprekker, under, inni - etter en uke. Linoljemaling må påføres tynt og jobbes inn i trevirket. Tørken er treg, så når overflaten herder for raskt i varmt vær kan malingen snerke hvis den legges for tykt på. Overflaten blir mattere enn man er vant til med alkydmaling. Penselstrøkene synes, derfor må nok den som maler også være litt flinkere for å få et pent resultat.

1 liter rakk rundt

Og hvordan resultatet ble? Det virket som om linoljemalingen herdet det halvråtne trevirket i møblementet. Overflaten ble mattere enn vi er vant til, men pen når man vender seg til det.  Vinduet ble veldig bra, det virket ikke så matt som bordflaten. Malingen festet godt både på metallet og kittet.

Om jeg kan anbefale å male med linolje maling? Ja, visst.

Ettersom jeg fortsatt hadde mer igjen av literen min etter 2 strøk - så jeg ga det hvite på boddørene og gelenderet 2 strøk også. Så den holdt langt, denne ene literen med tilsatt sink.

Ikke verst, eller?

Og så hadde jeg to liter maling igjen. Men man går jo aldri tom for noe å male på!