Detalj av interiøret i Røsos kirke, 1784. Foto: CEWG

Dekorasjonsteknikker

Marmorering, grisaille og trompe l`oeil

Helt siden hulemaleriene i Lascaux i Frankrike, har vi dekorert våre omgivelser. Formålet har vært ulikt begrunnet.

Magiske tegn, bibelske historier, blott til lyst eller etterlikning av mer verdifulle materialer enn det man faktisk har benyttet. Etterlikningene var ofte så dyktig gjort at de ble verdsatt kanskje enda høyere enn om det var ekte vare.  Vi presenterer noen av dem her.

Marmorering

Å male marmor på treverk og lister er selvsagt billigere enn å bruke ekte stein. Men når man maler kan man også selv styre fargebruk og effekter noe som gir denne dekorasjonsteknikken et selvstendig formspråk. marmorering er mye brukt i kirker, og fikk en oppblomstring under barokken. Men teknikken er kjent fra Pompeii. Når det males brukes to eller flere farger som legges i linjer av varierende tykkelse og kraft for å etterlikne fargespillet i den naturlige steinen, og helst overgå den i skjønnhet..

I dag fremstilles marmorimitasjoner gjerne i plastmaterialer, som for eksempel i baderomsplater. Mange huseiere kommer likevel bort i teknikken, som kan være brukt på brannmur, i trappeoppganger og på søyler eller listverk.

Grisaille

Av gris, "grå" på fransk. Teknikken betegner maleri kun utført i gråtoner. Grisaille er kjent fra middelalderen. Måten å male på kunne brukes som underlag eller skisser til fresker eller som selvstendig teknikk. I Italia er chiaroscuro "lys-mørke", en betegnelse på det samme - spesielt kjent fra Da Vincis arbeider. I taket i det sixtinske kapell finnes grisaillepartier, samt i Hampton Court. Gjennom å bygge opp motivet i maleriet ved hjelp av lys og skygge kunne man oppnå en tredimensjonal virkning.

Mer om Grisaille

Mer om chiaroscuro

Trompe l`oeil

Det vanskelige navnet er fransk og betyr "å narre øyet". Og det er nettopp det man ønsker å oppnå. Naturalistiske veggmalerier som ser ut som en praktfullt skue over naturen utenfor, eller dekorasjoner malt slik at de ser ut som tredimensjonale relieffer kommer inn under dette begrepet. 

Teknikken kjenner vi  fra Pompeii, den italienske byen sør for Napoli som ble begravet i askeregn i år 79. Byen ble gjenoppdaget på 1700-tallet og bidro til en fornyet interesse for antikkens arkitektur og dekorasjonskunst.

I renessansen er perspektivet gjenstand for studier og stor interesse. I veggmalerier benyttes perspektivet i komposisjonen til å skape illusjon av storslagne landskap eller uendelige "tak" hvor man  kan se helt opp til englene.

I dag har fototapetet overtatt for landskapspanoramaet, litt humoristisk sagt. Men vi kan finne klare slektskap i grafitti-kunsten.

Mer om trompe l`oeil

 

Dekorerte dører. Foto: Else "Sprossa" Rønnevig
Dekorerte dører. Foto: Else "Sprossa" Rønnevig

Dekorasjonsglede og rosemaling

Å male på veggen, eller i taket, har vært en billig måte å imitere tekstiler og tapeter - etter forbilder fra utlandet. Vi finner malte veggtepper i Erkebispegården i Trondheim, og i den enkleste stue kan vi se dekorasjonsgleden utfolde seg i taket eller på dørspeilene. Motivet tar gjerne utgangspungt i den klassiske akantusen. Fargebruken er frodig; klar rød, oker, blå og grønn.  

Motivene kan forestille blomstermønster eller formidle historier som fra dette taket (bildet) som viser fanden som sitter på øl-tønna og spiller fele.

Etter 1750 utvikler rosemalingen seg til en friere kunstnerisk utrykksform. Enkelte gamle tømmerstuer kan vise en utrolig frodig dekorasjonsglede; i tak, på bjelker, på vegger og interiør forøvrig. Rosemaling er noe vi forbinder med bondekulturen. Kunsten ble utøvet av lokale malere som dro fra gård til gård.