Befaring før oppussing sparer kroner
Å kjøpe bolig er den største investeringen mange av oss noen gang kommer til å gjøre. Få har penger nok i banken, så lånet blir fort skremmende stort. Det siste man trenger er unødvendige utgifter.
For en som ikke er bygningskyndig selv kan det være en risikosport å satse alle pengene sine på et oppussingsobjekt, uten å få hjelp til å vurdere skader og omfanget av arbeidet som må til.
Likevel er det det mange gjør.
Først når alvoret og arbeidsmengden blir klart - ropes det om hjelp. Da er gode råd ofte dyre.
Grundig sjekk
Familien Holst/ Kobro ville ha oversikt over hva som virkelig måtte gjøres. Derfor kostet de på seg en befaring med fagmann og sparte mange tusen kroner!
- Når man setter i gang ligger det bare en takst til grunn, sier Marius Holst, ny eier av et rekkehus fra 1956 på Røa i Oslo. - Man vet ikke nøyaktig hva man bør og ikke bør gjøre.
Holst tror det er lurt å bruke litt tid å sortere ut hva som er nødvendig å gjøre, hva som kan gjøres og hva man ønsker men kanskje kan vente med.
- Man må bo seg litt inn. Bli kjent med huset, tror den nyslåtte eieren.
Hva er egentlig et "oppussingsobjekt"?
- Vi var klar over at huset var et oppussingsobjekt, forteller Holst. - Men hva er egentlig det? Betyr det at kjøkkenet er utidsmessig og stygt og at veggene trenger et strøk, eller må tak, vinduer og kledningen av? Hvordan står det til med isolasjonen i hus fra denne perioden?
- Vi fant ut at det var best å få en proff til å se på mulighetene.
Byggmester med lang erfaring
Familien Holst/ Kobro satte tømrermester og bygningskonsulent Frank Berg på saken. Berg har vært så mange år i bransjen at han kunne ha satt opp dette huset i 56!
Spørsmålene huseierne har til Berg er mange. Noe er det tydelig at det må gjøres noe med.
På taket ligger ikke taksteinen på plass alle steder og vannet har fått veier å gå som ikke er ønskelig. Men hvor mye jobb er det egentlig med dette taket?
Vinduene ser ikke helt gode ut. Noen av dem er originale fra da huset ble bygget men på stuesiden er de byttet en gang på 80-tallet. Bør man skifte alle sammen?
Mens huseierne ser etter ytre tegn på slitasje er tømrermester Frank Berg er opptatt av det inni veggen, om huset er isolert.
- Fra midten av 50-tallet begynte man å isolere med mineralull, forteller Berg.
- Det kan være vi er heldig, men vi må gjøre en test for å finne ut hva som er i veggen.
Berg borer et hull i ytterkledningen og sjekker om det finnes isolasjon i veggen.
- Bingo! Berg smiler fornøyd. - Her er det bare å la kledningen stå!
Hva med loftet?
Innvendig, i bjelkelaget mellom 2. etg og loftet er det derimot rom for tiltak.
- Det er ingen isolasjon mot loftet så der kunne det lønne seg å sprøyte inn fiber. På loftsgulvet er det lagt sponplater og disse må det bores luftehull i. Under slike ser vi ofte store fuktskader og mugg, advarer Berg.
At loftskonstruksjoner kan være kompliserte saker, er noe også Tor Ole Larsen, fagkonsulent i Byggmesterforbundet, understreker på det sterkeste. Han anbefaler å ta kontakt med en fagperson, slik at arbeidet utføres på riktig måte.
Taket har vært utsatt for vannlekkasjer over tid, og det er tydelige råteskader på gesimsen og også trolig deler av taksperrenes åpne utstikk. Undertaket er av rupanel og deler av dette må skiftes før det legges ny takpapp.
- Med ny underpapp kan trolig teglsteinen omlegges, sier Berg.
- Og så bør det en blikenslager opp her å legge skottrenne langs vindskien på det nye tilbygget, understreker han. Der er arbeidet ikke vært fagmessig gjort og det er tydelige tegn på at det vil gå galt etter hvert hvis det blir stående som i dag.
Gode nyheter for vinduene
En gladnyhet derimot har Berg å komme med angående vinduene. Han er litt skeptisk til kvaliteten på 80-tallsvinduene, men helt klar på at 50-tallerne er i ypperlig stand.
- Vi trodde i hvert fall vi måtte bytte vinduene, sier en lettet Holst. - Dette sparte oss for mye penger. Disse vinduene er jo ikke bare i topp stand, de er doble så de er ganske enegieffektive også.
- Utgifter blir det alltid, og vi vil jo gjerne bevare så mye som mulig. Men vi er glade for å kunne spare oss for både ytterkledning, teglstein, og vinduer når det som står er brukbart mulig å vedlikeholde. Vi ble veldig lettet over at det var isolasjon i veggen. Bokomfort er viktig, spesielt når man har barn, avslutter Holst.
Familien er glad for at det nå kan bli mer fokus på kjøkkenet som de ønsker å pusse opp. Når de har bodd seg litt inn, kjent litt på det, og bestemt seg for hvordan det skal bli …
