Artikler byggeskikk og arkitektur

Flekkefjord kommune og byens innbyggere forvalter store kulturhistoriske verdier. Den godt bevarte trehusbyen. Flekkefjord - den vestligste av de hvite sørlandsbyene - representerer en kulturarv av nasjonal betydning. Sørlandsbyene har blant annet det til felles at de ikke er spesielt store, og heller ikke spesielt gamle. Til gjengjeld er de tettbygde og vendt mot havnen og havet. Flekkefjord fikk bystatus først i 1842.

Ved overgangen til 1800-tallet måtte barokken vike for interessen for antikken og de klassiske idealene. Byggeskikken på Sørlandet fra begynnelsen av 1800-tallet ble sterkt preget av disse stilidealene. 

"Mange har etter hvert innsett at landets karakteristiske trehusbebyggelse er en enestående ressurs som bør tas vare på. I en liten by som Drøbak er det svært lett å registrere de endringer som skjer.

Bygg og Bevar og Norsk lokalhistorisk institutt har inngått et samarbeid om håndverks - og bygningshistorie på lokalhistoriewiki.

Gotikken etterfølger den romanske perioden. Historisk har kirken nå befestet sin makt i Europa. Og kanskje nettopp derfor blir den romanske fremstillingen av Kristus som den dømmende keiser, myket opp. Det gis rom for formidling av sorg, savn og lidelse. Den åndelige arkitekturen viser ingeniørkunst av høy klasse. Buehvelvet heves mot himmelen og portalene får den karakteristiske spissede formen som vi forbinder med gotikken.

Etter krigen var behovet for boliger stort over hele landet. I de nordligste fylkene var ødeleggelsene spesielt store. Tilgangen på materialer var dårlig, malervarer til vedlikehold var nesten umulig å få tak i. Malinger fra perioden var derfor ofte egne blandinger tilsatt tran, spillolje og pigment. Gjenreisingen av Norge er preget av økonomiske hus, både visuelt og materialmessig.

Hvis funksjonalismen kan oppfattes som streng og moralsk motivert i sine valg, er postmodernismen den tøysete opprøreren. Det blir et ideal å leke med tidligere epokers særegenheter og sette dem sammen på nye måter.  Arkitekturhistorien siteres, lånes fra eller kopieres, ofte med humor. Perioden kan ses på som en ny-historisme med ironisk distanse.

Hovedideene fra den funksjonalistiske retningen holder seg og utvikler seg etter krigen. Mange bygninger fra etterkrigsperioden er planlagt organisk "innenfra og ut". Det er romdisposisjonen som bestemmer formen, i stedet for kravet til symmetri og enhetlige bygningsvolumer som preget mange tidligere stil-arter.

Funksjonalismen oppstår delvis som et sosialt og "bolighygienisk" prosjekt, og delvis som en reaksjon på andre stilers lån av elementer fra tidligere perioder. Man vil nå bygge rimelige boliger med rasjonelle løsninger og gode bokvaliteter.

Spesielt villaarkitekturen har klare referanser til empire og klassisisme. Perioden omtales ofte som "Det nye Norge". 

Sveitserstilen ble svært populær i Norge. Stilen oppsto i Tyskland med klare referanser til sveitsiske alpehus. Perioden inntraff samtidig med nasjonalromantikken i Norge. Stilen kjennetegnes av utsmykning og detaljer. Dragestilen er en norsk variant av sveitserstilen. Her er detaljene og ornamentene inspirert av stavkirkene og funn fra vikingtiden.

Det er vel ingen stilperiode som har vært så utskjelt som historismen. Historismen bruker alle de tidligere historiske stilperiodene som materiale, og i begrepet «historisme» finner vi etterlikninger av gotikk, barokk og orienten. Mangfoldet og dekorasjonsgleden er så variert at noen mener man ikke kan snakke om én stil men en stilforvirring.