Brannsikring av eldre bebyggelse

En husbrann er for mange deres verste mareritt. Men om ulykken først skulle ramme – hvordan skal du sørge for at minst mulig skade på interiør og gjenstander? Konservator Nina Kjølsen Jernæs jobber med beredskap i kirker, og har råd som private boligeiere kan dra nytte av.

Hvert år går mange fredete og verneverdige bygninger tapt på grunn av brann. Bygningene er uerstattelige, enten ved sin egenverdi, eller fordi de er en viktig del av et større og helhetlig bygningsmiljø. I samarbeid med brannvesen og kulturminneforvaltning har eier/bruker ansvar for å sikre disse verdiene mot brann. Alle som eier en bygning plikter å verne den mot brann. Tiltak i fredete og verneverdige bygninger krever spesiell omtanke.

Tre har blitt brukt til husbygging siden steinalderen, men i Europa ble trehusbebyggelsen i stor grad erstattet med mur fra 1200- og 1300 tallet. Ikke før norgeshistoriens største brannkatastrofe, brannen i Ålesund, innførte man generell murtvang her hjemme. Hvorfor ventet Norge helt til 1904, på tross av at byene brant ned gang på gang?

Trehus brenner. Det har vi ikke minst sett gjennom mange ødeleggende branner de siste årene. Særlig dramatisk blir brannene når de utvikles i tett trehusbebyggelse. Slike branner har vi blant annet sett i Trondheim, Bergen og ikke minst i Lærdal. 

Du har kanskje nettopp kjøpt drømmehuset. Et vakkert gammelt hus med mange flotte original-detaljer. Dørhåndtak, listverk, gulv med patina, opprinnelige vinduer. Selvfølgelig skal dette bevares. Men hva med de gamle rare ledningene som snor seg rundt små porselensknotter oppunder taket? Eller den tykke aluminiumsbelagte ledningen som ender opp i en gammel bakelittbryter? Den må vel byttes ut snarest… eller?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i samarbeid med Riksantikvaren gitt ut en veileder om Bybrannsikring. Dette arbeidet omfatter en registrering av nesten 200 områder med verneverdig og tett trehusbebyggelse i Norge. Områdene oppfyller følgende kriterier:

Hver fjerde brann i norske hjem skyldes feil på det elektriske anlegget. I mange tilfeller er årsaken eldre elektriske anlegg som ikke er dimensjonert for dagens strømforbruk. 

Når det brenner teller sekundene. God merking av rømningsveier er viktig. Og påbudt! Sjekk hvordan det skal gjøres i denne veiledningen fra Riksantikvaren.

De nordiske trebyene var allerede på 1800-tallet en anakronisme, da resten av Europa for lengst hadde innført murtvang. Hvordan har vi greid å beholde trehusmiljøene våre gjennom endret byggeskikk og forsøksvis innføring av murtvang, nedgangstider og forvitring, bybranner, bombing og verdenskriger, byggeboomer og saneringsplaner?