#

Fra Hamningberg til Kirkenes

gjennom en smeltedigel av kulturarv

Varangerhalvøya byr på det meste! Vilt vær, fantastisk natur og spennende kulturminner på veien. Veien ut er spektakulær i seg selv, men både Vadsø og Vardø har mye å by på. 

Starter du i Hamningberg har du mye å glede deg til. Her får du oppleve et fiskevær helt på spissen av halvøya med følelsen av å ha naturen og været rett på kroppen. Husene er fra 1800-tallet og lokale ildsjeler har restaurert og vedlikeholdt slik at det fremstår som et autentisk miljø, også i dag! 

Vardø har også mye spennende å by på. Verdt å nevne her er Nordpolen kro som er satt i stand med midler fra Kulturminnefondet. Rusler du rundt i byen ser du også fantastisk street art på mange av bygningene. 

Når du kjører på Varangerhalvøya er det verdt å se etter de karakterisktiske Varangerhusene, og ta et besøk i Toumainengården for å lære mer om denne særegne byggeskikken. 

Tana museum er en liten omvei, men verdt et besøk for å lære mer om den elvesamiske kulturen før du avslutter i Kirkenes og kan se på etterkrigsarkitektur rett ved den Russiske grensen. 

Kulturminner og opplevelser på veien

Hamningberg Kirkenes

Har du lyst på en litt annerledes opplevelse, så anbefales det å ta turen til det fraflyttede fiskeværet Hamningberg. Veien ut er i seg selv en opplevelse med store steiner som brer seg ut i landskapet som et slags månelandskap. 

Hamningberg ligger ytterst på Varangerhalvøya i Finnmark. Stedet er spesielt i Finnmark med sin intakte bebyggelse med hus fra 1800-tallet. Da fiskeværet var bebodd, var det stor aktivitet her med fiskebruk som hadde drift hele året. 

Hamningberg ble bestemt fraflyttet i 1965, men i dag har en rekke eiere restaurert husene og bruker det som feriested. 

Hør podkastepisode fra Hamningberg! 

Foto: Frank Bothe/CC BY-SA, Kulturminnefondet.

Nordpol kro i Vardø er Nord-Norges eldste serveringsstad, og bygga har i tillegg fungert som hotell. Bygget er den einaste i Finnmark kor det er drive herberge og bevertning i over 100 år. I dag drives Nordpol kro som serveringsstad med konsertscene. I puben, som er i engelsk stil, er det eit lite museum med gjenstandar og bilete frå Vardø si historie. Bygget overlevde krigen og ligg som eit sentralt kulturminne i Vardø.

Les mer om Nordpolen Kro på deres hjemmesider!

Tuomainengården er en kvengård som ligger i Slettengata 21, like ved Esbensengården i Ytrebyen. Opprinnelig het gården Vinikkagården etter Johan Petter Vinikka som bygde huset i 1851. Han utvandret fra Tornedalen i Sverige i 1845 og slo seg ned i Ytre kvenby.

Innvandringen fra Finland og Tornedalen i Sverige var stor til Vadsø på 1800-tallet, og de som kom ble kalt kvener i Norge. I det gamle Vadsø var bosettingen til kvener og nordmenn delt mellom Ytre kvenby/Ulkupää, Indre kvenby/Sisäpää og Nordmannsbyen, eller Midtbyen.

Før århundreskiftet pantsatte Vinikka gården til kjøpmann H. F. Esbensen, som leide ut husrom der til byens mange nye innvandrere. I 1918 ble huset kjøpt av Karoline og Karl Tuomainen. Familien Tuomainen drev med fiske og småbruk. De hadde både sauer, kyr, okse og hest på gården. Gården var i familiens eie til 1980-tallet da den ble testamentert til kommunen.

Varangerhus

Huset ble opprinnelig bygget som et Varangerhus, en hustype som kombinerer bolig og fjøs under samme tak, bundet sammen av en indre midtgang. Hustypen er karakteristisk for Varanger, og vitner om påvirkning fra Kvitsjøen og Karelen og tilpasning til klima og miljø. I en omfattende ombygging på 1950-tallet ble imidlertid adgangen mellom bolig og fjøs stengt av.

Badstu

Badstua var viktig for innvandrerbefolkningen i Vadsø. Den første badstua på gården var ei røykbadstu. Frem til 1932 var den en av de offentlige badstuene i Ytrebyen. Her møttes naboer til felles bad hver uke. I 1938 ble badstua ombygd til verksted med en liten feltsmie for hjemmebruk. Gården var da uten badstu noen år, inntil familien sluttet med kyr. Da ble det tidligere fjøset ombygd til badstu. Denne vedfyrte badstua er fremdeles i bruk av «Tuomainenbadets venner», som bader annenhver torsdag.

Bakerovnen

Bakerovnen i Tuomainengården ble også benyttet av nabolaget i Ytrebyen. Hit kom folk for å steke brød mot betaling. Betalingen kunne være i form av ved, for brensel var dyrebart i trefattige Vadsø. Brødene som folk hadde med, ble satt til heving på treplater oppunder taket i bakeriet. I tillegg til brød bakte de blant annet kuumavesileibä(varmtvannsbrød), jälkiarinaleibä (ildstedsbrød), puolivahva (kvenkake) og kalakukko(fiskebrød). Til jul ble det bakt mange kilo hvetebrød.

Fra 1938 til 1947 ble det gamle bakeriet leid ut til kommersiell bakeridrift. Deler av uthuset ble bygd om til et utsalg for brød og kaker. I dag er dette museumsbutikk om sommeren.

Den gamle bakerovnen er rekonstruert og brukes i museumsdriften. Ved arrangementer på gården har museet brukt bakerovnen til å steke både brød, boller, wienerbrød, laks, lam og pizza. Hver jul kommer barnehagebarn og baker pepperkaker i Tuomainengården.

Hør mer om museet, kvensk byggeskikk og varangerhus i podkasten Om hus og folk!

Kilde: Varanger museum.

Deanu Musea/Tana Museum ligger i Polmak i Tana kommune i Finnmark. Kommunen kjøpte Polmak gjestgiveri i 1987, og Deanu Musea/Tana Museum fikk lokaler i bygningen som før også var Polmak fjellstue.

Utstillinga på Deanu Musea/Tana Museum formidler den elvesamiske kulturen i Tanadalen. Gjenstander av samisk, finsk, russisk og norsk opprinnelse i museets samling vitner om at Tanadalen har vært og stadig er en møteplass for ulike etniske grupper.

Gjennom utstillinga ønsker museet å skildre det tradisjonelle laksefiske, og hvordan jordbruket var sterkt knytta til dette.

I utemuseet ligger fem tradisjonelle bygninger. Et stabbur og utedo samt stall kombinert med vaskerom hørte med til Polmak fjellstue. Masjokhuset, Hormastabburet og Laksefiskehytta er alle flyttet hit. Laksefiskehytta ble bygd rundt 1870 for de engelske lakselordene som kom til Tana for utøve sin sport.

Masjokhuset vitner om den finske tilstedeværelsen, og finsk byggeskikk i Tanadalen. Hormastabburet er en skjelterskjå, og et samisk tradisjonelt byggverk.

Vi har også en samling elvebåter og to basker som er utstilt i båthallen. Blant elvebåtene har vi ferga som ble brukt som skoleskyss for elever som skulle til sameskolen på andre sida av Tanaelva helt fram til midten av 1990-tallet.

Kulturen i Tana utspringer av er særpreget næringsgrunnlag knytta tett til fiske, utmarks- og jordbruk. Det er dette vi kaller elvesamisk kultur.

Gjennom utstillinga vil vi nyansere bildet av samisk kultur og øke oppmerksomheten omkring mangfoldet i det samiske samfunnet.

Hør mer om museet og den elvesamiske kulturarven her! 

Kilde: Tana Museum

Vardøhus Festning har en unik beliggenhet på en øy i Barentshavet. Festningen ligger i Vardø, som er Vest-Europas eneste by i arktisk klimasone. Festningen er åpen for publikum og har et særegent museum.

Nåværende Vardøhus festning er både verdens nordligste og samtidig Norges østligste festning. Festningen ble bygget i perioden 1734 til 1738. Bortsett fra noen mindre forandringer fremstår den i dag slik den var i 1738. Den er formet som en åttekantet stjerne med lave, steinkledde jordvoller etter sentral-europeiske forbilder. Innenfor murene er det ni særpregede
bygninger samlet i en tunform. Utover på 1900-tallet mistet festningen sin militære verdi, men ble likevel opprettholdt som operativt anlegg til rundt 1950.

Dagens festning er den tredje i rekken av festninger i Vardø

Den første ble bygget rundt år 1300 av kong Haakon V Magnusson. Festningen ble bygget for å markere norsk herredømme og for å sikre at skatteinntektenefra innbyggerne i Finnmark tilfalt den norske kongen. Rundt år 1450 ble et nytt slottsanlegg bygget. Disse to første festningene er det i dag ingen synlige rester av over bakken. Vardøhus festning er i sin form et unikt stykke kultur- og militærhistorie.

Kilde: Forsvarsbygg.

Overnatting med historie

 

 

Er du interessert i fulger, eller vil bare ha en litt annerledes opplevelse? Da er dette overnattingsstedet for deg. 

Ekkerøy utenfor Vadsø leier ut verneverdige og historiske hus med sjel på en helt spesiell plass! 

Verdt å sjekke ut når man er på tur i Finnmark!

 

 

Lyst på en litt annerledes overnatting i Kirkenes? På Snowhotels Kirkenes kan du leie deg en hytte inspirert av tradisjonelle gammer som du finner i villmarken. 

Her er det flust av opplevelser og aktiviteter både sommer og vinter. 

 

 

Kongsfjord ligger litt utenfor ruten som er foreslått, men verdt et besøk dersom du har tid. 

Her kan du overnatte i gamle hus som står igjen fra tiden da Veines var fiskevær. De eldste bygningene er fra slutten av 1800-tallet og ble spart fra tyskernes branner mot slutten av 2. verdenskrig. 

Vel verdt omveien å ta en tur til denne perlen!