Utbedring av skader etter isolering av laftet hus
Eierne av et tømmerhus fra 1850-tallet hadde et kaldt hus med fuktskader. De ønsket å etterisolere for å få bedre bokomfort og lavere strømregninger. Samtidig ville de bevare husets utseende med originale vinduer, kledning og tilnærmet samme proposjoner mellom vegg og takutstikk, samt vegg og grunnmur. Men først måtte omfattende skader utbedres.
Husets historie
Huset har halvannen etasje og en relativt liten grunnflate, noe som er fordelaktig når bygget skal energieffektiviseres. Huset har kald kjeller omgitt av en nærmere 2 meter bred kistemur. Første etasje i huset er laftet og kledd med liggende panel. I andre etasje er gavlene bygget i bindingsverk. Huset har et sperretak.
Husets yttervegger var tidligere isolert med innblåst mineralull. Tiltaket medførte at luftingen mellom kledning og isolasjon ikke ble tilstrekkelig, noe som resulterte i fuktskader og malingsavflassing.
Husets tilstand
Deler av Vestlandet er sterkt plaget av borebiller og husbukk. Det er insekter som trives i et fuktig klima. Larvene kan gjøre sterk skade på treverk. Borebillene er avhengig av en relativ fuktighet på 65 % for å formere seg. Over tid vil disse insektene kunne medføre at treverket blir pulverisert. Dette kan på sikt true bæreevnen i konstruksjonen.
Hele takkonstruksjonen på huset var angrepet og taket sto i fare for å bryte sammen, det samme var tilfelle med bindingsverksveggene i gavlene og bjelkene i etasjeskillet over kjelleren. Det var med andre ord nødvendig med store utbedringer av huset før det var snakk om energieffektiviseringstiltak.
Det var enkelte råteskader og malingsavflassing på kledningen ettersom luftingen mellom isolasjon og kledning ikke var tilstrekkelig.
Fire tiltak
Det ble utført fire tiltak for å bedre bokomforten og redusere energibruken i huset. Byggmesteren ønsket å gjøre tiltak som i liten grad påvirket husets utseende og den byggtekniske virkemåten.
Flere originale vinduer kunne bevares. Noen måtte byttes ut og nye ble laget som kopier.
For å bedre vinduenes varmeisolasjonsevne ble det besluttet at man skulle monteres varevinduer. Modellen som ble valgt er laget av herdet glass og har ingen treramme. Glassplaten sørger for at alle profiler og detaljer i vinduene blir godt synlig.
Ytterveggene ble isolert på utvendig side. De var tidligere lektet ut såpass mye at etterisoleringen kun kom til å medføre en endring i veggens tykkelse på ca. 3 cm. Takutstikk og grunnmur ble derfor ikke bygget ut tilsvarende.
Husets vegger er laftet, mens gavlene har en bindingsverkskonstruksjon. Den nye utlektingen ble kledd med asfaltplater, deretter ble det blåst inn celluloseisolasjon.
På grunn av omfattende insektsangrep måtte hele sperretaket bygges opp på nytt. Da benyttet man muligheten til å etterisolere takflatene.
Det ble blåst inn celluloseisolasjon mellom sperrene og hanebjelkene.
Etasjeskillet mot den kalde kjelleren ble etterisolert. De gamle gulvbjelkene var råteskadet og måtte byttes ut.
Det ble blåst inn celluloseisolasjon.
Valg av materialer
Det ble benyttet celluloseisolasjon i huset. Den ble blåst inn bak asfaltplater som sørger for vindtetting. Det ble opprettet et luftesjikt mellom kledning og vindtetting på ca 20 mm. Den gamle kledningen ble ettermontert, hvor utskiftning var nødvendig ble nye høvlede kledningbord med tilsvarende kvalitet montert.
På gavlveggene og i de skrå takflatene ble det montert en inntrukken dampbrems. På varm side av dampbremsen er det ca 5 cm isolasjon. En inntrukken dampbrems gjør det enklere å montere et skjult elektrisk anlegg uten risiko for å lage hull på tettesjiktet.
Viktig å tenke på
En forutsetning før man setter i gang med etterisoleringstiltak i et gammelt hus, er at man har gjennomført en god tilstandsvurdering. Finner man skader må disse utbedres og årsaken kartlegges før man går videre i arbeidet. Dersom man skal etterisolere huset med innblåsing av isolasjonsmaterialet er det særdeles viktig å foreta en grundig inspeksjon. Siden man som regel ikke åpner hele veggen, må andre undersøkelser gjøres for å fastslå veggens oppbygning og eventuelle skader. Mange spesialfirmaer som arbeider med innblåsing bruker små kameraer for å foreta de nødvendige kontrollene.
I dette tilfelle måtte man rive ned takkonstruksjonen og bindingsverksveggen og den gamle kledningen. Da fikk man også god anledning til å kontrollere tilstanden på lafteveggen.
Etterisolering av yttervegger medfører gjerne kostnader knyttet til utflytting av vinduer, takutspring og i noen tilfeller grunnmur. Kledningen vil bli kaldere. Derfor er det viktig med god lufting. Ellers risikerer man malingsavflassing og i verste fall råteskader. Før man velger et slikt tiltak bør man derfor først erfare om mindre tiltak kan være tilstrekkelig. Det kan være utbedring av eksisterende vinduer, tetting mot ufrivillige luftlekkasjer, isolering av etasjeskillet mot kaldt loft eller kald kjeller.
