Etterisolering av tak i trehus fra 1860 årene
Erfaring fra Vestlandet - Luster
Innblåsing av celluloseisolasjon i et sperretak med kombinert undertak og vindsperre
Hvorfor etterisolere taket?
- I mange eldre hus skjer den største delen av varmetapet gjennom takkonstruksjonen
- Minsker snøsmelting og isdannelse på taket
- Isolering mellom sperrene påvirker i liten grad utseende på huset
Hva kan man isolere med?
- Innblåsing av mineralull, trefiber eller celluloseisolasjon
- Rull eller plater av trefiber, lin, hamp eller mineralull
Et sperretak er bygget opp av såkalte sperrebind. Figuren viser et sperrebind. Sperrebindet består av to sperrer og en loftsbjelke. Sperrene er festet til bjelkene ved en fast forbindelse. I figuren over har sperrebindet også en hanebjelke. Illustrasjon: Christer Stenby
Hvordan kan det gjøres?
Dampåpne undertak tilfredsstiller kravene til både undertak og vindsperrer. Ved bruk av denne løsningen trenger man derfor bare ett luftesjikt i motsetning til løsninger med to luftespalter. Opplektet tekning gir krysslufting. Med 30 mm høye sløyfer blir det vanligvis tilstrekkelig lufting.
1. Taket i dette eksemplet hadde ikke isolasjon fra før. Det var derfor godt egnet for innblåsing. Forutsetningen var imidlertid at man var nødt til å legge et nytt dampåpent undertak.
2. Taktekkingen ble først fjernet. I dette tilfellet var det skifertekking form av store skiferplater. Disse måtte fjernes med kran og ble lagret for gjenbruk.
3. Gamle lekter og sløyfer ble fjernet fra taket. Dersom det finnes undertakspapp må denne også fjernes.
4. Det ble gjort en omfattende tilstandskontroll av taket. Ved denne ble det oppdaget alvorlige angrep av husbukk i sperrebindene. Konstruksjonen var såpass svekket at nye måtte produseres.
5. Da takkonstruksjonen bygget opp igjen ble det montert 18 mm tykke plater som kombinert undertak og vindsperre. Platene hadde not og fjær som sikrer god lufttetting. Det er viktig at produktene som brukes er dampåpne.
6. Deretter ble sløyfer og lekter montert. Skifertekkingen ble remontert på taket. Sløyfene og lektene sørger for en luftespalte mellom undertaket og taktekkingen.
7. På innsiden ble det montert en dampbrems for å forhindre varm og fuktig luft i isolasjonssjiktet. God lufttetthet hindrer luftlekkasjer og fuktskader. Deretter ble det blåst inn isolasjon i hulrommet.
Oppbygningen av taket. Illustrasjon: Christer Stenby
Ekspertens kommentar
Riksantikvaren, "Råd om energisparing i gamle hus"
Når man etterisolerer vil temperaturen i taket endres. De delene av taket som blir liggende utenfor isolasjonssjiktet blir kaldere. Dette kan føre til økende fukt, særlig hvis varm og fuktig luft trenger inn fra romsiden. Tretak over oppvarmet rom må luftes for å hindre at snø smelter og danner istapper ved takutstikket og for å tørke opp fukt.
For å sikre god utluftning må luftespalten ha åpning mot det fri både ved raft og møne. Stor høydeforskjell mellom åpningene gir god luftsirkulasjon også i vindstille perioder. På svært vindutsatte steder kan det være nødvendig å justere luftespalten for å unngå inndrev av snø.
For å sikre god uttørking av taket, samt unngå at isolasjonen havner mellom to tette sjikt er det viktig at det benyttes dampåpne materialer mellom isolasjonen og luftespalten.
Alt arbeid kan også gjøres fra undersiden. Da må det etableres en luftespalte fra undersiden av taktroen med åpninger i raft (ordbok) og møne (ordbok). Den gamle taktekkingen kan ligge, men tiltaket kan være vanskelig å utføre.
Dersom man velger å legge isolasjonen på utsiden gjøres konstruksjonen synlig fra undersiden. Men husets eksteriør endres fordi taket blir tykkere.
