Takkonstruksjonen er bygget opp igjen, bindingsverket i gavlen er fjernet og kledningen er fjernet. Taket er vindtettet. Foto: Solvorn Laft og Bygg

Etterisolering av bindingsverksvegg, innblåsing og plater

Erfaring fra Vestlandet - Luster

Hvorfor etterisolere en eldre bindingsverksvegg? 

  • Reduksjon av fyringskostnader
  • Hulrom i eldre bindingsverkkonstruksjon er godt egnet for innblåsing. Hulrommet er ofte ca. 100 mm
  • Innvendige og utvendige flater kan beholdes uendret
Snitt - Tungt Bindingsverk

Tungt bindingsverk. Illustrasjon: Marte Boro, Riksantikvaren

Hva kan man isolere med?

  • Innblåsing med mineralull, trefiber eller celluloseisolasjon
  • Plater eller matter av mineralull, trefiber, lin, hamp, cellulose etc.

Hvordan kan man etterisolere vegg utført som tungt bindingsverk?

I denne erfaringen er det en bindingsverksvegg i gavlen på et laftet hus som ble etterisolert. Takkonstruksjonen er et sperretak

1. Det ble gjort en grundig undersøkelse av bindingsverksveggen før man satte i gang. Den gamle kledningen ble tatt ned og man oppdaget omfattende angrep av borebille. Konstruksjonen var såpass svekket at man var nødt til å erstatte det meste av bindingsverket. Kledningen ble lagret for remontering

Solvorn -Husbukkskade Foto Solvorn Laft Og Bygg

Bygningsdelene var hardt angrepet av borebille. Konstruksjonen var såpass svekket at det var fare for at tak og vegg kunne gi etter. Foto: Solvorn Laft og Bygg.

2. Svekkede deler av bindingsverket ble byttet ut med nye materialer. Bearbeidingen ble gjort i tråd med eldre byggeteknikk.

3. Den nye bindingsverksveggen ble bygget opp av 8" materialer. Den ble brukt store dimensjoner for å få gavlveggen i flukt med tømmerkonstruksjonen i første etasje.

4. På utsiden av bindingsverkskonstruksjonen ble det montert en vindtetting av asfaltsplater. Utenpå asfaltsplatene ble det utlektet med vertikale sløyfer for en liggende og luftet kledning.

5. På grunn av risikoen for høy luftfuktighet ble det montert en dampbrems på innsiden.

6. Hulrommet i bindingsverket ble deretter fylt med celluloseisolasjon.

7. På innvendig side ble det i tillegg foret ut med lekter på 2" utenpå dampbremsen. Dampbremsen ble da inntrukket i veggen. På denne måten minimerer man risikoen for å perforere sjiktet dersom man skal montere skjult elektrisk anlegg eller henge noe opp på veggen.

8. I utforingen ble det lagt inn i plater av trefiberplater. Dersom man bruker en inntrukket dampsperre eller brems bør det være tre ganger så tykk isolasjon på kald side av dampsperren/bremsen som på varm side for å hindre kondens på tettesjiktet.

9. Ettersom veggen ble noe tykkere enn tidligere ble vinduene flyttet lengre ut.

10. Veggen ble deretter kledd på innvendig og utvendig side. 

Illustrasjon Isolert Bindingsverk Christer

Konstruksjonens oppbygning og sjikt. Illustrasjon: Christer Stenby

Ekspertens kommentar

Riksantikvarens veileder "Råd om energisparing i gamle hus"

Eldre yttervegger av bindingsverk er særlig godt egnet for innblåsing av hulromsisolasjon forutsatt at det er papp ut mot panelet. Etterisolering av hulrom i bindingsverksvegger er som regel enkelt og gir stor effekt. Innblåsning av finrevet mineralull, tre- eller cellulosefiber er en skånsom metode med hensyn til bevaring av originale vegger, både innvendige og utvendige flater kan beholdes uendret. Det eneste synlige inngrepet er trespunser i panelet der mineralullen er blåst inn.

Det kan være vanskelig å kartlegge alle hulrom i veggen og sikre at innblåsingen blir effektiv for hele veggen. Dette kan eventuelt sjekkes ved termofotografering.

Ved innblåsning av isolasjon i hulrom slipper man å åpne opp konstruksjonen, men man vil ikke få oversikt over eventuelle skader. Vi anbefaler å åpne konstruksjonene og kontrollere bjelkelagsendene, feltene under vinduene, nedre del av veggen ned mot grunnmuren og andre overganger for å være sikker på at det ikke er skader her som kan utvikle seg når de bygningsfysiske forholdene endres ved etterisolering.

;
;