Jobb på taket i kraftig regnvær, Nordnes Bergen. Foto: Christel Wigen Grøndahl, Bygg og Bevar

Riksantikvarens klimastrategi

Klimaendringene gjør at vi står i fare for å miste viktige kulturmiljø, både som følge av hyppigere ekstremvær og som følge av råte og kjemisk nedbrytning. Samtidig kan kulturmiljø bidra til reduksjon av klimagassutslipp.

Alle har et ansvar for å nå klimamålene i Parisavtalen. Skal vi klare å begrense klimaendringene, er det avgjørende å senke klimagassutslippene raskt. Kulturmiljøfeltet skal, med verdifull kunnskap og spisskompetanse, bidra i dette viktige arbeidet og vil være en tydelig stemme i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

 

Bevaring er sirkulærøkonomi i praksis

Byggesektoren har en sentral rolle i den sirkulære økonomien, og potensialet for økt sirkularitet i næringen er stort når vi skal omstille til et lavutslippssamfunn. Tiltak som forlenger levetiden til bygg, og dermed sikrer at ressursene i byggene brukes lengst mulig, er viktige tiltak i en sirkulær økonomi.

– Regjeringen har en ambisjon om at vi skal kunne utnytte bedre de bygningene vi allerede har, og at vi sikrer mer gjenbruk av fraflytta eiendom. Tar vi vare på de bygningene vi har framfor å bygge nye, vil det redusere klimagassutslipp samtidig som vi kan bevare viktige kulturhistoriske verdier. Det er en mulighet vi ikke bør la gå fra oss, sier Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Logo RA-gull kopi.jpg
Riksantikvaren

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for Klima- og Miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.

Klikk her for å gå til Riksantikvarens hjemmeside

Kulturmiljøforvaltning står for sirkulærøkonomiske prinsipper, og har gjort det i alle år. Jevnlig vedlikehold, god håndverkkompetanse og bruk av materialer med høy kvalitet gjør at bygninger og kulturmiljø kan brukes lenge.

– Aktørene på kulturmiljøfeltet har kompetanse i rehabilitering og ombruk, og vi ser stadig flere gode eksempler på ny bruk av gamle, og ikke fullt så gamle bygninger. Dette er bra for klimaet, og gir stedene vi bor og jobber identitet og særpreg. Kulturminner, kulturmiljø og landskap gir oss også kunnskap om hvordan ulike klimautfordringer har blitt møtt før. Dette gir et godt grunnlag for å håndtere også dagens klimautfordringer, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Utelys Stavanger 3.JPG

Sårbare kulturmiljø

Klimaendringene gjør at kulturmiljø blir utsatt for hyppigere ekstremværhendelser, som storm, snøskred, løsmasseskred, flom, hetebølger og tørke som kan føre til skogbrann. Stigning i havnivå, kraftigere kysterosjon og økte nivåer for stormflo vil påvirke kulturmiljø i utsatte områder langs kysten og under vann. Høyere fuktighet, kombinert med temperaturstigning, øker risikoen for skade. Det vil også bli en økt risiko for kjemisk nedbrytning av stein og metaller og mekanisk nedbrytning som følge av hyppigere fryse- og tineprosesser.

 

Utfordringer og muligheter

Kulturmiljøene våre er sårbare. Den gode nyheten er at kulturmiljøfeltet både skal bidra til å redusere klimagassutslippene og minimere negative effekter klimaendringene har på kulturmiljø.

Det er allerede igangsatt sikringstiltak på flere av de mest kjente og kjære kulturmiljøene våre. Flere bygninger med kulturhistorisk verdi har blitt istandsatt, rehabilitert eller fått ny bruk, som Hermetikken i Stavanger og det fredete magasinbygget på Kalvskinnet i Trondheim. Powerhouse Kjørbo i Sandvika er verdens første rehabiliterte kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker.