Vedlikehold av trehus

Døm ikke panelet ut i fra utseende! Panelet er en vesentlig del av husets identitet, og kan fortelle mye om husets alder og historie. Som regel er panelet i en bedre tilstand enn det ser ut til. Lær deg triksene for å ta vare på det.

Godt vedlikehold forebygger skader og dyre reparasjoner. Her er tipsene som sikrer tømmerveggene din. 

Hvordan kledningsbord spikres har noe å si for både varighet og utseende. Frem til 1850-tallet festet man ofte kledningen med treplugger. I årene som fulgte ble jernspikeren enerådende. I dag er det mange som bruker spikerpistol når kledningen skal opp. 

Tømmerhus er kjente og kjære innslag i landskapet. De fleste av oss betrakter dem som de mest typiske norske hus. Ytterveggene har alltid stått ubeskyttet, og under påvirkning av vær og vind har de fått en naturgitt gyldenbrun eller sølvgrå farge. Men fordi treverket står ubeskyttet, er det også mer utsatt for nedbryting enn om huset hadde fått en eller annen form for overflatebehandling.

Mot slutten av 1800-tallet vokste byene i Norge. Bylivet var ofte preget av trangboddhet, osende fabrikkpiper og møkkete rennesteiner. For mange ble idealet en bolig i mer landlige omgivelser. 

Å flytte et gammelt hus kan høres ut som et håpløst prosjekt for de fleste, men har man først forelsket seg i et hus, som kanskje ellers er dødsdømt, er det utrolig hva man kan få til. Skal man ha det som egen bolig er min erfaring at man kan komme veldig godt ut av det økonomisk. Husk at verneverdige hus kun bør flyttes dersom det ikke er andre muligheter for bevaring. I mitt tilfelle var det ikke noe annet alternativ.

Da jobben med å ta ned og flytte tømmerkjernen var utført og alle bygningsdeler fraktet til den nye plassen, var det bare å sette i gang med gjenoppføringen. Når det gjelder arbeidet med å flytte hus består store deler av jobben i å planlegge, administrere og organisere arbeidene.

Mange eldre bygningar er prega av store setningsskadar. Veggar kan bule, det kan vera loddavvik i konstruksjon eller store skeive utslag på tak. Det kan vera vanskeleg å finne årsaka til skadane. I denne artikkelen har forfattaren utvikla ei enkel sjekkliste som gir eit bilete av kvifor, og i kva rekkefylgje, konstruksjonen har fått desse skadane. Det kan gjere det enklare å vite kvar ein skal sette inn tiltak i konstruksjonen, for å få bygget tilbake i originalposisjon.

De fleste vet at det er viktig å holde vann borte fra bygningen, men hvordan gjør vi det best? Drenering kan være et godt tiltak dersom bygningen har fukt på innsiden av grunnmuren, men feil utført kan det føre til store skader på murgården. Det samme gjelder overvannshåndtering.

Materialer av gran var det vanligste byggematerialet over store deler av Norge. Når gamle hus skal settes i stand, kan det være vanskelig å finne trelast som er like tettvokst og har samme preg som det gamle.

Dette er kanskje et triks mange kjenner til, men jeg har ikke hørt om det før. Å få listene av i mange biter er ikke noe problem, men man vil jo som regel ha dem av slik at de kan brukes igjen.

På Tretten i Gudbrandsdalen står kråkeslottet snart like staselig som i byggeåret 1900. Der stort sett nyere reparasjoner og oppussing som er årsak til de største skadene!

Hvorfor snakker så mange om forskjellen på hus bygd før og etter 1950? Ikke minst om håndverkeren. For å finne svar har vi reist noen tiår tilbake for å se hva som skjedde da 44 stortingsrepresentanter dro til Ekeberg for å se på et lite gult hus. Også har vi sett litt på Husbanken, akkordlønn og byggeregler. Vi tar det siste først og begynner helt tilbake i 1818.

Hygroskopiske overflatematerialer med stor fuktkapasitet, slik som ubehandlet treverk – kan fungere som et energireservoar. Hvor effektivt avhenger av evnen til å holde på fuktigheten, lede fuktigheten og hvordan dette harmonerer med bruken av rommet.

Kledningen er husets klær og Nordby skole i Ås kommune trenger en ny drakt. På et hus med aner fra 1750 bør kledningen fremstilles på gamlemåten.  Da kan man også benytte sjansen til å kurse håndverkere i gamle metoder og teknikker. Ingen byggevarehandel her – det går rett fra skog til vegg!

Når man pusser opp er det ofte mye som skal kastes. Noe av bygningsavfallet kan være svært giftig å håndtere feil, både når du river og som avfall.

Mange har opplevd å klø seg i hodet ved funn av gammel isolasjon eller papp i eldre hus. Når konstruksjoner i vegger og gulv avdekkes dukker det ofte opp materialer som kan være vanskelig å identifisere. Her er en oversikt som kan hjelpe deg å finne ut av hva du har oppdaget.

Mange gamle hus etterisoleres for å oppnå bedre bokormfort og lavere energiforbruk. Mange små tiltak kan gjøres uten at det får konsekvenser for husets utseende, mens noen store inngrep kan endre hele husets karakter. Trå derfor varsomt når det isoleres eller byttes vinduer.

Bygningene er en viktig del av vår kulturarv. Bygningene tas best vare på ved normal bruk kombinert med et jevnt tilsyn og vedlikehold. Faren er ofte større for at man gjør for mye - enn for lite med dem - i en istandsettingsprosess. I beste mening. Men av og til får det uopprettelige konsekvenser.  Gamle hus er ikke en fornybar ressurs!

Store eller små, tre eller mur, gamle eller nye spiller ingen rolle. Alle hus fungerer etter bygningsfysiske lover. Disse lovene beskriver hvordan varme, luft og fukt oppfører seg i hus, og fremfor alt i huset klimaskall. Husets klimaskall? Ja, det er tak, vegger og gulv, det som omslutter bygningen og beskytter den bærende konstruksjonen mot ytre påvirkninger.

Her er han, klippspikaren. Kanskje ukjent for mange av dykk? Men den som har halde på med gamle hus, har nok sannsynlegvis møtt på denne karen.

På oppdrag fra Håndkraft i Karmøy var jeg med som instruktør på restaureringa av grindkonstruksjonen på badehuset. Bygget var opprinnelig ei løe som ble ombygd til badehus for fiskere i begynnelsen av 1900-tallet.

Det er påstått at det i Norge finnes 1000 ulike typer laft. Eller er det bare 1000 ulike navn på klart færre varianter?