Skjelterverk
Skjelterverk er en gammel konstruksjonstype som har vært utbredt i Nord-Norge. Utgangspunktet er en rammekonstruksjon hvor rommet mellom stavene er fylt av plank. Teknikken er materialbesparende og luftig og har ofte blitt brukt i naust, løer og enkle uthus.
Hva er skjelterverk?
Skjelterverket er en gammel konstruksjonstype som kan minne om system som finnes i stavkirker, samt loft og stabbur fra middelalderen. Utgangspunktet er en rammekonstruksjon hvor stavene står på bunnsviller, og bærer en toppsvill. Som veggfyll mellom stavene benyttes stående plank også kalt veggtiler, som ikke er bærende. Ofte er gavlrøstet, den øverste trekanten i gavlen, laftet. Fordelen med dette er at det tynger ned bygget og bidrar til stabilitet i vindutsatte området.
Resultatet er en luftig og materialbesparende konstruksjon utviklet for å tåle vær og vind.
– Tilgangen på materialer har hatt mye å si for utbredelsen av skjelterverk. Når man ikke hadde store stokker til vanlig lafting, ble dette løsningen.
Bildene i denne artikkelen er tatt i forbindelse med et kurs arrangert av Håndlag, Fortidsminneforeningen.
Håndlag
Fortidsminneforeningens satsning på unge håndverkere.
Historisk sett ble håndverkskunnskapen overført fra foreldre til barn. Man begynte også i tidlig alder. Denne dynamikken har så å si forsvunnet i vårt moderne samfunn. Gjennom Håndlag vil Fortidsminneforeningen implementere kompetanseoverføringen på bakkenivå.
Avdeling Bygningsvern arrangerer flere kurs gjennom året. Deltakerne er byggfagelever på videregående, lærlinger eller unge håndverkere som vil lære mer om tradisjonshåndverk. Formidlerne på kursene er håndplukkede håndverkere og tradisjonsbærere i sitt fag. Håndlag er støttet av Sparebankstiftelsen DNB.
Skjelterverk var boplassen under fiskesesongen og til oppbevaring av båtene og redskap til fisking.
- Jan Kleine, håndverker og driftsmedarbeider, Perspektivet Museum.
Materialbruk
Skjelterverk har vært utbredt i områder hvor tilgangen på tømmer, særlig laftetømmer har vært begrenset. Ettersom veggtilene ikke er bærende og konstruksjonen ikke særlig tett, har det vært ressursmessig effektivt å kunne benytte andre dimensjoner og treslag. Plankene i veggen har ofte vært sagde bord eller halvkløyvinger av unge trær. Gjerne treslag som bjørk, or og selje som er lett tilgjengelig i Nord-Norge.
Til tross for at konstruksjonstypen er vanligst i de nordlige delene av landet, finnes det eksempler på skjelternaust lengre sør også. Blant annet i Trøndelag, Numedal og Telemark.
Skjelterverk i bruk
Skjelterverk ble brukt i bygninger som skulle være tørre og luftige, samtidig skulle konstruksjonen tåle store klimapåkjenninger. Ofte er naust, løer, stabbur og forrådshus bygget som skjelterverk. I Nord-Norge betegnes mange bygninger av denne typen også som skjå. Det er en betegnelse for et lett og luftig bygg, som ofte har funksjon som et lagerbygg. Som lett bygning er skjåen ikke laftet, men er stavbygget. Skjelterskjå er derfor en vanlig betegnelse for disse uthusene.
Skjelterverket er en svært rasjonell konstruksjon som svarer på et behov og en ressurssituasjon. Det finnes stor variasjon i utforming, særlig på veggfyllet og det er viktig å ta vare på dette mangfoldet.
Det finnes få igjen av disse bygningene, og det gjør bevaringen viktig. Teknikken er både materialbesparende og gjør bygningene luftige – egenskaper som er verdifulle å ta vare på. Tradisjonelt håndverk som skjelterverk har fortsatt relevans. Det gir grunnkunnskap i tømring, og prinsippene brukes fortsatt i moderne tømreryrke.
Tradisjonelt håndverk som skjelterverk gir grunnkunnskap i tømring. Prinsippene ligger fortsatt til grunn for moderne bygging, sier Jan Kleine, håndverker og driftsmedarbeider, Perspektivet Museum. Foto: Marlen L Hagen, Bygg og Bevar
Tømrer Ask Synnevåg, stipendiat i Fortidsminneforeningen 2025, holdt kurs om skjelternaust for byggfagelever fra Kvaløya vgs. Foto: Marlen L. Hagen, Bygg og Bevar.
Kilde:
Beresystem i eldre norske hjem, Jon Bojer Godal, Steinar Moldal, Trond Oaøann og Embret Sandbakken.
Jan Kleine, håndverker og driftsmedarbeider, Perspektivet Museum