Den gamle garnbua i Nevlunghavn

Bryggerhus, låver og andre uthus som setre, naust, eller vognskjul er ofte gode kilder for å se hvordan tak ble bygd i andre tidsperioder. I låver er ofte fjøs- og stallrom bygget opp av rundtømmer. I låven var kravet til isolasjon og utseende lite. Ved å plukke ut rette stokker med lik avsmaling, fikk man tilstrekkelig tetting uten videre bearbeiding.

Åser og sperrer

Det er den bærende delen av taket som er utgangspunktet for denne artikkelen. Åser som går parallelt med mønet, og som bærer et bordtak under stein, spon eller torv. Et slikt åstak er typisk for store deler av landet. Ofte er åsene understøttet av sperrer. I sin aller enkleste form kan stokkene være uten noen flate sider, men innen samlenavnet rundtømmer som jeg legger til grunn her, er sidene telgjet noe inn slik at også tilpasningene blir sterke.

Garnbua i Nevlunghavn

Garnbua, eller barkebua i Nevlunghavn har flere eiere og Arne Richard Jacobsen er en av dem. Bua har heldigvis fått overleve til tross for at boliger og fritidshus kniver om plassen i et av de fineste trehusmiljøene på Vestfoldkysten. Arne Richard Jacobsen har ett av tre rom i bua sammen med andre slektninger. Det er en arv etter faren, bestefaren og oldefaren.

Det finnes foto av bua fra 1906. Etter hva eierne har funnet ut, er den oppført på midten av 1800-tallet, men kan også være noe eldre. Bua har tre rom og her foregikk barkinga av fiskegarn i store holker. Etter at barkinga tok slutt, har bua blitt lager for garn, hummerteiner og annet som trengs for fiske og båt.

I guttedagene var Arne Richard Jacobsen selv med på å farge garn her, men da ble det barket i en kum utafor bua. - Det skulle vært artig, du, om veggane her kunne fortelle alt dem har hørt, sier han ved mitt besøk. Nå er han i god gang med å legge nye åser på bua, sammen med den erfarne snekkeren og håndverkeren Eddie Andersen.

To mann og fire tommer

-De gamle åsene var plank fra sag i 2 x 4 tommer. Det er typiske spor etter oppgangssag på dem. Men vi vet ut fra foto at taket ble skiftet en gang rundt 1910. Etter litt vurdering mener vi at det opprinnelige taket i garnbua like gjerne kunne hatt åser av rundtømmer. Oppå har det vært reint bordtak. Da det ble skiftet til saget virke i åsene, har det trolig vært mest praktisk å holde dimensjonen på omtrent samme tjukkelse som før.

Takteglen, som vi nå har tatt ned, har også kommet seinere, gjerne sammen med de andre endringene av taket, sier Eddie Andersen.

Han hentet rundtømmeret, og fikk kappet det så det best mulig passet for taket på garnbua. Så ble tømmeret barka og lagret for tørk gjennom sommeren, før den første delen av taket ble skiftet utpå seinvinteren.

En i hver ende

-Åssen ligger`n der nå? Eddie Andersen spør og kikker over til Arne Richard Jacobsen. Mens Eddie har plass ute i gavlen og tilpasser til siste sperre i bua, står Arne på stillaset og tar sine hogg for å tilpasse til neste sperre i bygget.

- Nja, det kunne vært en millimeter tel å ta her, svarer han, og griper etter bila mens de snur stokken opp igjen. Mens stokken hviler på sperra, finhogger han med forsiktige hogg for å ta tynne fliser ut av anleggsflata på stokken. De er nøye på å få anleggsflater som har samme vinkel og minst mulig glipper mot sperrene I tillegg skal ferdig høyde over sperrene vær lik. I rotenden på stokken kan det bli en del telging, for å få dimensjonen de ønsker. I toppen blir det mindre, og det er ofte nok å bruke høvelen. 

Tjærebredd

-Sperrene har vi tjærebredd. Tjæra sverter av litt når vi glir stokken mot sperra. Så snur vi stokken opp, og hogger av litt mer der tjæra sitter for å få så tett anlegg som mulig mellom åser og sperrer. På de korteste lengdene og der stokken passer godt på diameter, blir den bare telgjet plan i kanskje et par tommer på hver side.

- Det er viktig at dette blir nøye. Vi bruker spiker slik som i det gamle taket, og gode tilpasninger gir et sterkt tak. Ved å bruke rundtømmer på denne måten sparer vi mye unødig tilhogging. I forhold til større firkantet trelast fra sag, har de små stokkene stor styrke. Som rundtømmer er fibrene på yttersida i behold, mens mye telging eller flater fra sag svekker stokken ganske mye, sier Eddie Andersen.

Godt verktøy

-Det er både praktisk og trivelig å jobbe på denne måten, sier Arne Richard Jacobsen. De har begge skaffet seg gode økser, retter sagt biler, for tømrerarbeidet. Arne Richard har ei svensk Gränsforsbile, mens Eddie Andersen er fornøyd med ei litt annen ei, smidd på Røros. Skarpt verktøy er som alltid viktig for en god dag med tre og tømmer.

Dette er del en av to artikler om arbeidene og materialvalgene på Garnbua i Nevlunghavn. I del to kan du lese om hvordan artikkelforfatter og skogeier Per Øyvind Berg valgte ut materialer til nettopp dette prosjektet og hvorfor.