Vedlikehold av flistak

Benevnelsene varierer fra sted til sted, flis, stikker, spon og shingel er vanlige benevnelser, det finnes sikkert flere. Leggemåten er vanligvis sideveis oppå hverandre, su-legging, for så å legge i motsatt retning i raden ovenfor. Det kan også legges samme vei over hele taket, avhengig av lokale værforhold. Saget flis legges ofte i forband med en liten spalte mellom hver flis. Saget flis kan både være rett og kileformet i lengderetningen. Flis og spon er produsert i furu, gran, osp og eik avhengig av stedlig tradisjon og vegetasjon. Furuflis er mest sårbar for sprekking ved belastning.

Flis lages på forskjellige måter, de forskjellige flistyper er:

• Håndstukken flis gjenkjennes ved at årringene er tydelig uthevet på overflaten. Det skyldes at den er sprekt fra hverandre med en tykk båndkniv. Vedstrukturen er hel. Stikker er vanligvis radielt kløvet, og blir dermed kileformet i tverretningen.
• Høvlet flis gjenkjennes ved at overflaten er glatt, dette gjelder både fastmontert høvel og hestehøvel. Kvalitet gjenkjennes ved at fibrene er kuttet i en retning.
• Saget flis gjenkjennes ved en mer ru overflate, spor etter sagskur.

Skader og skadeårsaker

Nedre del av taket og den del av taket hvor vinden blåser mest mot, vil normalt få størst fukt, og derved være mest utsatt for skader. Dersom den ene siden får markert mindre sol, vil også det være en årsak til seinere opptørking.

Ytterkantene av taket; rafter, vindskier og mønebord er ofte utsatt. Er det pipe på taket, er dette kanskje det vanskeligste stedet.  Midt på taket kan det også forekomme lekkasjer på grunn av spekte fliser, mose eller bøss. Utvendig kan lekkasjer synes ved at mindre felt buler eller synker. Innvendig blir det vått under flisa og på taksperrer. Er det undertak er det verre å oppdage lekkasjer i tide. Da må kontrollen være nøye oppå taket. Skadestedet er som regel litt høyere opp på taket enn det ser ut til fra undersiden, kanskje en halvmeter til en meter lenger opp. Er det synlig sprekk eller løse fliser må disse kontrolleres nøye. Er det fare for lekkasje, kan flisene skiftes, men det kan også gjøre mer skade enn nytte ved slike utskiftninger. Venter en så lenge med å reparere et skadested at det er lekkasje, må det imidlertid repareres med en gang. Feltet må være så stort at det er sikkert at alle skadete fliser blir byttet ut.

Overflatebehandling

Når taket er børstet rent, kan det smøres på tjærelåg til beskyttelse mot råtesopp. Har flisa ligget på taket i en del år, vil overflaten være så tørr at den vil trekke inn litt av den tyntflytende lågen. Ikke tråkk direkte på flisa. For å utføre arbeider på taket kan det legges opp to stiger, og så en plank oppå stigene for å gå på. Det kan også legges ut bord på taket. Under mønebordet kan det legges zinkbeslag som stikker ca. 5 cm nedover taket. Avrenningen fra beslaget er med på å hindre mose fra taket. I enkelte områder har det vært vanlig å stryke flisa med jernvitrol. Jernvitrolen har også vært blandet i vannet som ble brukt til å koke kubbene i, før produksjon av flisa.

Utbedring

I nesten alle tilfeller av reparasjon/restaurering bør fagfolk kontaktes, slik at huseier kan få veiledning eller arbeidet utført. Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen eller Riksantikvaren kan være behjelpelig med henvisning.

Hovedregelen er at arbeidet skal utføres med tilnærmet samme kvalitet som på materialene som har benyttet før, både når det gjelder utmalming og årringsavstand. Verktøy som blir benyttet bør etterlate samme spor i trevirke som det opprinnelige.  

Først må taket beskyttes mot brekkasje ved tråkking. Ved lekkasje eller brekkasje må en bytte ut de skadde flisene. Flisene løsnes ved at en bruker et tynt flattjern på ca. 60 cm. Og setter dette opp mot spikeren i flisa og slår flattjernet oppover til spikeren er ute. Så kan flisa trekkes frem. Ny flis settes på plass og nå må spikeren i lekta nedenfor der den satt før, men helst litt innunder kanten av flisa over. Ved bytting av større felter tas øverste rekka ut på denne måten og de nedenfor tas med hammer. Så kan en legge ny flis nedentil og spikre øverste rekka om forklart over.  Spikeren som brukes er 17 x 52 mm flisspiker, om dette ikke kan skaffes, kan en bruke 22 x 50 mm blank spiker. En kan ved reparasjon risikere at flisen må stå på skrå.

I utgangspunktet skal sprekte, kløvde eller manglende fliser repareres så fort som mulig. Men fordi en kan knekke og ødelegge mer ved reparasjon, kan det av og til være fordelaktig å vente til en kan bytte ut større deler, eller til det er lekkasje. En må også vurdere levetiden på resten avtaket når en trenger å reparere. Dersom det er jordfylling under flisa, er det nok en fordel å reparere taket så fort en ser mulighet for lekkasje.

Forebyggende tiltak

All vegitasjon i nærheten av taket, både lauvtrær og bartrær, er til skade for flisa. Barnåler og løv legger seg på taket og holder på fuktigheten. Dette er igjen med på dannelse av mose. For å hindre at løv og barnåler skal feste seg, bør taket børstes av hver vår. Det er lettest å børste taket rent når det er tørt, men mose og lav er muligens lettere å børste vekk når den er rå. Er det mulig av hensyn til sammenheng mellom hus og omgivelser, bør vegetasjon som står nært opp til huset fjernes.