#

Gulv - tregulv og parkett

Gulvet er en viktig del av interiøret. Det utgjør en stor flate og det anbefales å velge et gulv som står i stil med boligens tidsepoke. Skipsgulv høres kanskje flott ut, men det vil være malplassert i et ærverdig 1800-talls interiør. Det samme vil parkettgulv i en husmannsstue være.

Gulvet er en viktig del av interiøret. Det utgjør en stor flate og det anbefales å velge et gulv som står i stil med boligens tidsepoke. Skipsgulv høres kanskje flott ut, men det vil være malplassert i et ærverdig 1800-talls interiør. Det samme vil parkettgulv i en husmannsstue være.

I de gamle årestuene hadde man hardpakkede jordgulv. Slike gulv ble utbedret ved at man tilsatte hår fra storfe i leira og stampet gulvet.

Noen ganger ble halve tømmerstokker og flere lag never lagt under jordgulvet.

- Kanskje la man noen store heller enkelte steder. Skifer og andre steinheller kunne også bli brukt som gulvmateriale, men jord og tregulv var nok mest vanlig. Teglgulv lagt i fiskebens-mønster kan ses i gamle middelalder-kirker, spesielt i England. Det har ikke vært vanlig i bolighus her, men man kan finne det i bryggerhus og kjellere. I stavkirkene finner vi ofte tregulv, forteller sier konservator Jan Petter Brennsund ved Norsk Folkemuseum.

Jan Petter Brennsund viser fram gammel linoleum Foto Norske Hjem

Jan Petter Brennsund, Objektkonservator ved Norsk Folkemuseum. Foto: Norske Hjem.

kari-marte-og-tor-harald_shv.jpg
Norske Hjem

I magasinet Norske Hjem kan du lese om levende hjem med en historie, byggeskikk og arkitektur – alt fra husmannsplasser til herregårder.

 Alt som gjør gamle hus så spennende!

Etter flere års erfaring med restaurering av egne hus savnet Kari-Marte og Tor Harald Frøyset et norsk interiørblad med fokus kun på eldre boliger.

Så da laget de et riktig godt et! 

Les mer om Norske Hjem

Velger man tradisjonelle gulv i tråd med husets stilart vil interiøret få en harmonisk helhet.

Et gulv skal også tåle mye tråkk og slitasje, og de aller fleste setter pris på at det er enkelt å holde rent og ser pent ut, selv etter mange års bruk.

Tregulv

Lyse tregulv, gjerne i furu, hørte til ballsaler og finere stuer. Her fra Hafslund Hovedgård i Østfold. Foto: Norske Hjem
Lyse tregulv, gjerne i furu, hørte til ballsaler og finere stuer. Her fra Hafslund Hovedgård i Østfold. Foto: Norske Hjem

Vi har alltid hatt god tilgang på trevirke i Norge. Både furu og gran har lange tradisjoner i bruk som gulvmateriale. Furu er litt hardere, tåler mer og var førstevalget til finere rom som ballsal og stuer.

Et tregulv er behagelig å gå på og er slitesterkt.

Ubehandlede eller såpebehandlede gulv lagrer også varme og vil føles lune å gå barbent på. En fordel med slike gulv er at mindre hakk og merker kan «repareres» ved å fuktes med vann. Da vil treverket svelle og skadene minimeres.

- Det praktiske vedlikeholdet har alltid stått i fokus. Gulvet skulle kunne feies og holdes rent. Tradisjonelt sett har såpe eller linoljebehandling vært vanlig. Ubehandlet tregulv er noe mer utfordrende å holde rent, sier konservatoren.

- Dersom du vasker gulvet med linsåpe, husk å benytte kaldt vann slik at treverket beholder lysheten, med varmt vann vil gulvet gråne. Grønnsåpe-vann kan være litt varmere. Som regel vil bredden på gulvbordene stå i stil med boligens alder. Jo eldre dess bredere gulvbord. Utover 1900-tallet la man gjerne smale gulvbord, gjerne av gran, som underlag for andre gulvbelegg, som for eksempel linoleum.

Nytt gulv i gammelt hus fra 1700-tallet. Her er det valgt tidsriktig; fallende bredde på gulvbordene. Foto: Norske Hjem
Nytt gulv i gammelt hus fra 1700-tallet. Her er det valgt tidsriktig; fallende bredde på gulvbordene. Foto: Norske Hjem

Kubbegulv 

- Kubbegulv har også vært brukt i Norge, men det har nok gått litt av moten med årene. I hallen på Slottet i Oslo ligger det et originalt kubbegulv. Det er satt sammen av 15-20 cm lange eikekubber satt på høykant, tett i tett.

Det gir et utrolig slitesterkt, røft og stabilt gulv. Kubbegulv var vanlig i gamle verksted-bygninger. Det er et optimalt gulv for dem som er glad i stabil luftfuktighet, forteller Brennsund.

Eksempel på kubbegulv. Et meget slitesterkt gulv, gjerne brukt i industrihaller og andre steder hvor det var behov for gulv som tålte mye slitasje. Foto. Norske Hjem
Eksempel på kubbegulv. Et meget slitesterkt gulv, gjerne brukt i industrihaller og andre steder hvor det var behov for gulv som tålte mye slitasje. Foto. Norske Hjem

Ubehandlede gulv var det mest utbredte her i landet fram til klassisismens inntog tidlig på 1800-tallet. Først på midten av 1800-tallet ble det mer vanlig å male gulvene, i alle sosiale lag.

Finere hjem kunne ha malte gulv allerede fra 1600-tallet, da fortrinns-vis i stuene. I begynnelsen var det farger som oker og rødt som dominerte.

Male, olje eller lakke?

På 1700-tallet ble gulv også malt i sjakk-mønster, gjerne svart og hvitt. Det finnes også eksempler på sjakkbrettmønstrede gulv malt i marmor-imitasjon fra sent 1600-/tidlig 1700-tallet i Norge.

Denne trenden avtok rundt år 1800, men ensartede marmorerte gulv holdt stand fram til  siste halvdel av 1800-tallet.

Sjakkrutet gulv anno 1790-årene, malt i svart og hvitt. Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum. Foto: Norske Hjem
Sjakkrutet gulv anno 1790-årene, malt i svart og hvitt. Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum. Foto: Norske Hjem

Rundt århundreskiftet 1700/1800 var ensfargede gulv i sort, mørke grått og grønnsort populært. Utover 1800-tallet gikk fargeskalaen over i lyse- eller mellomgrå toner. 

 

På Hovelsrud gård; kopi av malt gulv med sjablongdekor, fra midten av 1800-tallet. Foto: Norske Hjem
På Hovelsrud gård; kopi av malt gulv med sjablongdekor, fra midten av 1800-tallet. Foto: Norske Hjem
Eksempel på ådret gulv. Norsk Folkemuseum Bygdøy. Foto: Norske Hjem
Eksempel på ådret gulv. Norsk Folkemuseum Bygdøy. Foto: Norske Hjem

Etter hvert malte man gjerne gulvet i ulike farger, for eksempel med et mørkere felt midt på, som en imitasjon av et teppe. Også sjablong- og strekdekor ble brukt.

Med historismen i siste halvdel av 1800-tallet ble også ådrede gulv som imiterte eik og furu populære, samt farger som grågrønt, grått eller gul oker.

Modum _DSC2160

Teppemaling i brunt og grått. Foto: Norske hjem

I jugendstilen og nyklassisismen rundt forrige århundreskifte ble lysere farger mer ettertraktet. Samtidig hadde man også dragestil og bybarokk som favoriserte mørkere farger.

Med «funkisstilen» kom klarere og sterkere gulvfarger på banen, gjerne i spreke kombinasjoner og med en blank overflate.

 Oljebehandling av gulv ble benyttet fra slutten av 1800-tallet og framover.

- Tregulv ble gjerne behandlet med kokt linolje. Ofte vil slike gulv framstå med blærer og noen ganger få en klebrig overflate på runn av at det er påført olje i flere la. Det er svært viktig å tilsette et tørkemiddel (sikkativ) dersom man velger å behandle tregulv med kokt linolje. Gjør prøver før du går løs på et helt gulv. Oljede gulv vil gulne, og etter flere år med slik behandling fremståsom mørkebrune, forteller Brennsund.

 

Oljede gulv kan boble, som her. Foto: Norske Hjem
Oljede gulv kan boble, som her. Foto: Norske Hjem

Gulvlakk (alkydbasert) kom også på banen sist på 1800-tallet og ble først og fremst benyttet som overflatbehandling til parkett.

Husk at malte og lakkede gulv vil oppleves som kaldere å gå på, enn såpe- og ubehandlede gulv.

Parkett

Parkettgulv har lang tradisjon i europeiske slott og herregårder. Det sies å ha sitt opphav fra Speilsalen i Versailles, hvor det finnes parkettgulv fra 1684. Mindre biter av harde treslag ble satt sammen til geometriske mønster og danner de fotteste snekkerarbeider. Parkett var dyrt og krevde en del vedlikehold. Først på siste halvdel av 1800-tallet ble det mer vanlig blant overklassen i Norge.

 

OSCARSHALL Foto Jan Haug Det kongelige hoff

Lystslottet Oscarshall ble gjenåpnet for publikum sommeren 2009 etter omfattende rehabilitering. Her kan du se noen av landets flotteste parkettgulv. Foto: Jan Haug, Det Kongelige Hoff.

I Christian Holsts beskrivelse av Oscarshall fra 1862 kan man lese at gulvet i salongen er  «(…) i Alm, Eeg, Older og Birk rigt parqueterede Gulv er af Snedkermester Abrahamson(…)» Det kongelige sovekammer er beskrevet med gulv i parkett av gran og eik. (Older er et annet navn for or. Red anm.)

Parkett _IMG_3593

Parkett utføres i en rekke ulike treslag og mønster. Foto: Norske hjem

Parkettgulv ble vanligvis behandlet med oljelakk og deretter bonet. Det er vanlig å benytte harde edeltresorter, eik er en klassiker.

Ask og bøk er også godt egnet. Tradisjonelt hadde man massive parkettgulv med staver av et trestykke som limes til undergulvet.

I dag er det vanligste lamellparkett der tre sjikt limes sammen, men det er mulig å få kjøpt heltreparkett, enten som massivt, ulimt tre eller der to til tre massive staver er limt sammen. Toppsjiktet er av edeltre, som for eksempel eik, mellomsjiktet er av gran/furu/trefibeplate og undersiktet er av nåletre.

En moderne lamellparkett er mer stabil enn den tradisjonelle massivparketten, men har til sammenligning begrenset levetid. Et parkettgulv med 3,6 mm slitesjikt kan slipes 3-5 ganger i følge produsentene. 

Med et parkett-gulv i heltre er ikke dette noe problem. Denne type gulv har lang levetid og er slitesterke. Det anbefales ikke å kombinere heltreparkett med gulvvarme.

Artikkelen er en del i en serie om ulike gulv, som vi har laget ut i fra en artikkel som først ble publisert i Norske Hjem 2-2015