Interiører i gammel stil

«FÅ det vekk, få opp plater i stedet, myyye bedre.»

Det er i alle fall det man hører, spesielt når det er et slikt syn som møter en. Dessverre gjelder dette også erfarne forsikringsfolk, såkalte skadeservicefirma, til og med gamle malere som burde vite bedre!! 

Tapeter er et viktig element i eldre interiører. Som i stilhistorien ellers varierer ulike tema og dekorasjonselementer i popularitet. Tapetene forteller også om en utvikling i produksjonsmetoder. Kvaliteten på tapeter avhenger av hva de er laget av. De varierer i slitestyrke, bruksområde og hvordan de henges opp. Det er nå mulig å skaffe opptrykk av gamle norske mønstre.

Mosen "tyter" ut og det er sprekker over alt! Hvordan får man lafteveggen malingsklar og fin? Hva skal man fuge med?

Hvordan reparerer man himlingen i et gammelt hus? Sparkler eller setter opp gipsplater? Slett ikke! Jobben bør gis til en murer som kan gamle teknikker. Murmester Nils Kristian Høien Nielsen viser hvordan det gjøres

Gamle norske tapetkataloger er sjelden vare. De er i all hovedsak gått tapt. Derfor er det vanskelig å få full oversikt over tapetproduksjonen. Disse prøvene er derfor et viktig bidrag for å kartlegge norske tapet laget rett før andre verdenskrig.

Som en av få håndverkere som fremdeles driver med lerretstak (duk, flytende tak, strie og papir), så hender det ikke så sjelden at oppdragene innebærer en lang kjøretur. Evt flytur. Og denne gang var det en svært tålmodig familie innerst i Sognefjorden, som ville fikse opp "bestestovo" i huset, som endelig fikk besøk.

Hus har en større dimensjon enn antall kvadratmetere, sier ByggvernLosen Fredrik Jensen. Med bakgrunn som håndverker og med tre år med studier i bygningsvern fra den svenske middelalderøya Gotland er han en ridder for gamle hus. Tro ikke det er noe alderdommelig over Fredrik - han har sansen for å leve moderne liv i gamle hus. Og er det ikke nettopp da vi trenger en som kan veilede i restaureringsprosjektet? Når vi skal bygge moderne komfort i gamle bygninger. Når noe skal forandres.

Det første møtet, og de første famlende stegene på vegen til å bli kjent med et hus. Hva er det som er positivt med huset? Hvilke historier forteller det. Og ikke minst er det viktig å spørre seg hva ved huset som er bærer av kvaliteten og historien. Her er 4 øvelser i hvordan å tilnærme seg et hus:

I årenes løp har nok mange glassverandaer forsvunnet på grunn av folks trang etter å modernisere og forenkle.  For noen blir vedlikehold av små-rutet glass og snirklete detaljer et ork som overskygger gleden over synet av vakker dekor i hverdagen. Men det finnes også mange bevarte og fantastisk vakre verandaer rundt om i Norges land. I denne artikkelen viser vi deg et utvalgt knippe verandaer – til pryd for øyet.

Inger Kristin er en heldig huseier i Gamlebyen i Fredrikstad med mange pågående prosjekter. Som huseier står hun overfor små og store valg, og hun er selv en av dem som lar husets historie bestemme mange av løsningene. Men hva gjør man når prinsippene og smaken rett og slett ikke lar seg forene? Her er Inger Kristins egen lille hverdagshistorie: 

Else Rønnevig har et hjerte som banker for gamle hus. Entusiasten fikk trusselbrev og ble mobbet med tilnavnet "Sprossa", da hun i 1985 gikk i gang med restaureringsprosjektet Villa Snøringsmoen i Lillesand.

Hun gjorde like godt kallenavnet til en merkevare. For slikt stopper ikke en med så mange prosjekter og ideer som Rønnevig! I 19 år samlet hun biter og rester av gamle tapeter i Norge. Dette resulterte i en kulturhistorisk tapetkolleksjon, hvor hun har trykket opp gamle norske mønstre.

Mot slutten av 1800-tallet vokste byene i Norge. Bylivet var ofte preget av trangboddhet, osende fabrikkpiper og møkkete rennesteiner. For mange ble idealet en bolig i mer landlige omgivelser.

For noen år siden flyttet jeg tilbake til hjembyen Fredrikstad. Som historiker var det naturlig å finne et gammelt hus i Gamlebyen. Byen som ble anlagt i 1567, er i dag enestående. Den er en bevart festningsby, med bygningsmiljøer fra 1700- og 1800-tallet, innefor 1600-tallets voller og vollgraver. Gamlebyen unik og det krever varsomhet å bo i et hus her. Men det også veldig spennende.

Jeg stod foran den vesle døren inn til krypkjelleren på eldhuset på gården til min bestemor og bestefar. Jeg visste at der inne på de gamle hyllene i kjelleren stod det flust med gamle Norgesglass og kanskje skjulte det seg andre herligheter der. Men jeg visste også at den rå og kalde kjelleren huset store sorte edderkopper.

Det er mange som lurer på hvordan kjøkkenet har vært innredet opp gjennom tidene. Når ble det egentlig vanlig med overskap? Når overtok strøm for vedfyrte komfyrer og hadde man kjøleskap på 1930-tallet? Magasinet norske Hjem har tatt en prat med konservator Birte Sandvik ved Norsk Folkemuseum om utviklingen på kjøkkenfronten gjennom de siste 150 år.